Jeg skal ikke utdype øyeblikket jeg fant henne i går kveld.
La oss bare si det involverer tre meksikanske dvergkreps.

Takk for alt, BK.

Av en eller annen grunn har jeg ikke oppdaget denne tråden før nå. Jeg er ganske nyregistrert på forumet her, men har lest litt nå og da i mange år. Har drevet med akvarie en stund, og nettopp oppgradert til rio 240. Tar gjerne imot innredningstips. Ser at jeg har plantet anubias'ene i sanda, og at de er bedre egnet på en rot/stein.

Men denne tråden er din, og i den forbindelsen vil jeg si at jeg aldri har sett en morsommere og mer innlevelsesrik tråd. Dette er et bankers abonnement, og jeg gleder meg til å følge deg videre.

Ps: Er den nåværende kona di den same dama som du flytta fra for noen år siden? Shit, jeg hadde vondt av deg når jeg leste den biten...

Takker for den rosende omtalen, Møresild.
Skrivinga er en konsekvens av at jeg simpelthen ikke hadde/har tid til å sette igang de store akvarieprosjektene, så for at tråden skal være marginalt interessant måtte jeg finne en egen vinkel. I tillegg har jeg lenge drømt om å skrive bok, så når sjansen byr seg til å utfolde seg litt så griper jeg begjærlig den.
Da er det ekstra hyggelig at skribleriene blir satt pris på.

Nei, det er ikke samme dama. Det forholdet hadde skjært seg uansett, ser jeg i retrospekt, så hun gjorde meg nesten en tjeneste med spilloppene.
Kona er alt hu forrige ikke er - en salig blanding av fantastisk og perfekt.

Hehe det er bra, blir en tur i dyrebutikken på meg snart. Målte KH til 2 bare, og da blir CO2 lav, så må nok til med litt gjødsel eller noe.

I en akvarie-geeks verden er det få ting som er så kule som når akvatiske vesener jokker.
Og det har dvergkrepsen gjort.
Har ikke sjekket kjønn, men det er nå bekreftet at det er minst en hann og en hunn i karet. Resten kan hende er transkjønnet, men vi diskriminerer ikke, gjør vi vel?

Skal se om jeg får knipset et bilde eller to ved neste anledning. Regner med hun er som de fleste vordende i disse tider - alt må dokumenteres på sosiale nettverk.

Nå er det også kun få dager til Brigittae'ene kommer.

Jeg trenger flere akvarier...

Noen ganger får man seg en overraskelse.

Som når tenåringen kommer hjem og sier hun er gravid. Eller når kona kommer hjem og sier hun også er gravid - og du er steril.
Eller når bikkja graver i hagen og finner Jimmy Hoffa.
Eller når en akevittinfusert svigermor lemper en klam, leverflekket hånd på innsiden av låret ditt på julaften.

Eller når man skal ned i kjelleren å vaske klær og oppdager at cory'ene har "egget" ned hele karet.

Viktor

... Eller når man skal ned i kjelleren å vaske klær og oppdager at cory'ene har "egget" ned hele karet. :)

Så gøy. Hvilke coryer er det? Skal du plukke ut egene for oppdrett, eller lar du de være i karet og håper på det beste?

Ja, det er morsomt.

Cory'ene er Aeneus.
Jeg har ikke så mye tid til å leke meg med akvariene som jeg skulle ønske, så jeg velger alltid arter jeg vet "ordner seg selv".

De går i 220 litern som hvis den skulle hatt et navn, ville hett "Gjengrodd".
Det er så hektisk på jobb og i hverdagen for tiden at jeg krysser fingrene og håper det dukker opp noen yngel. Med litt flaks kan det stikke seg unna et par i villnisset.

Har også observert krepseyngel og den ene hua bærer rogn igjen.

Nei, "Gjengrodd" var ikke gjengrodd nok ennå for at eggene skulle overleve.
Ikke at jeg hadde så store forhåpninger heller, for Aeneus er ganske ramme på å ete sine egne egg. Personlig liker jeg egg best med bacon, men har avstått fra å fore fiskene med dette.
Mistenker at krepsen dog ville satt pris på det.

Som de observante stalkere dere er, så vet dere sikkert at jeg bor på en øy ute i havgapet. Og er omgitt av den verneverdige biotopen kystlynghei.
Vel, i disse biotoper finnes det en for nordmenn kjent lyngvekst - røsslyngen (Calluna vulgaris).

Når røsslyngen visner og har vært utsatt for til dels brutal vind, får den et flott og herjet uttrykk, i tillegg til at de største lyngkvastene vokser seg ganske fine i størrelse.
Jeg har tatt med meg noen grå og værbitte eksemplarer hjem og etter en kjapp rens, introdusert dem i akvariene.

Konklusjonen nå etter ca 3 måneders tilværelse i akvariet er at:
1. de holder overraskende godt tross den spinkle størrelsen på greinene. Ingen tegn til råte.
2. de ser forbasket bra ut med sine snirklete og krokete stammer og greiner.
3. de er latterlig mye billigere enn "spiderwood" og annet importert treverk.

Tusen takk for tips

Himmel og helvete!

220 litern har fått seg en "re-vamp" i det siste.
Jeg kjøpte meg nytt filter (Eheim Prof 250) og filtrerer nå over torv. PH har krøpet seg pent under 7-tallet og er stabilt på ca 6,3.
Planter er trimmet og reorganisert, den såkalte "hardscapet" er også forandret, og karet har nå surklet og gått en treukers tid. Filtergugga er såklart gjenbruk fra det gamle.

Kongstanken var å kjøpe meg ciklider igjen, for jeg regnet karet som veletablert nok til at jeg kunne anskaffe meg sommerfugler.
Hvilket jeg også gjorde.
Og det gikk kjempefint de fire første dagene.
Jeg fikk til og med lurt de til å spise allerede første dagen, med en blanding av mikro-orm (mest for å trigge jaktinstinkter) og tubifex.

Det viser seg dog at sommerfuglciklider ikke liker temperaturer ned mot 13-tallet. Kolben min hadde konka...
Jeg gjorde et forsøk på å berge de med å bytte ut kolben, men selv om temperaturen gikk seg opp mot normale høyder, så stod ikke livene til å berge.

Brukt og loppis er jo i vinden som aldri før her oppe i A/S VindOgRegn.

Noe min frue (og de felles konti vi disponerer) har merket seg. Og vanligvis kommer hun slentrende på sine meget vakre bein med et eller annet keramikkræl - typ vaser og krukker og andre objekter av heller tvilsom historikk og like tvilsom bruksverdi.
Det handler ofte om bortkomne medlemmer av Fred Flint-familien, den mindre kjente halvbroren Stavanger Flint eksempelvis.
Ellers dukker det også opp en og annen geografileksjon. Porsgrunn, Hadeland, Gustavsberg, Mogadishu og jeg vet ikke hva.

Men - noen ganger smeller'a til og finner ting også jeg kan relatere meg til. Sånn som en nesten ubrukt Fluval Edge, Fluval Chi, x antall kilo med ADA-soil, tre varmekolber, innerfilter og filtermedier!
Og prisen ligger på nivå med Extra Joker Nord. Altså null millioner, null hundre og null tusen, null hundre og litt.

Chi'en blir prøvd som yngelkar i første omgang.
Filteret på Chi'en er direkte talentløst, og hvordan Fluval får seg til å promotere Chi som "perfect for gold fish" er meg en gåte - men som "Strømøyveien Opvækst- og Dannelses-center for de Aquatisk Beboende" tror jeg det skal fungere greit. Hvert fall i liten skala.
Jeg vurderte om Edge'n kanskje kunne fungere som yngelkar, men hølet i toppen er så lite at å skifte vann hver dag og annet vedlikehold så jeg på som en begynnende sinnslidelse, så jeg droppa den tanken.

Edge'n blir i stedet lett 'scapa' og skal få besøk av noen fargesterke innvånere av eksoskeletal overbevisning (reker altså).

Så nedturen fra forrige post er blitt snudd til nyvunnen optimisme og iver. Huzzah!

oppdaga denne tråden nå og har nå altså brukt hele formiddagen på å lese alle innleggene dine Kan jo skrive bok av dette "en fiske-eiers bekjennelser"

Håper virkelig du kommer til å fortsette å holde liv i den

Haha, bra skrevet Enig med siste taler!

Har noen av dere gjort noe liknende?

Var på tur hjem fra Trondheim, og måtte fylle drivstoff på Orkanger.
Der har de en Buddy Dyrebutikk og Veterinær, og sedvanen tro kunne jeg ikke dy meg for å innom.
Der sprang jeg meg på en arbeidskollega som var på utkikk etter å fylle opp "bøtta" si. Han er mer som en novise å regne i akvariefaget, og mens vi stod der - jeg, han og ekspeditøren i butikken - kuppa jeg likegodt hele greia og la ut om hvilke arter som passet i karet hans, hvilke planter han hadde best sjans til å lykkes med osv...

Usikker på om den av oss som var timebetalt for å stå der satte like stor pris på foredraget.

Akvariehobbyen - hva skal vi si?
Jeg har helt siden jeg vandra i bleie og dreit i plaskebassenget vært meget opptatt og interessert i det alt av dyr og dyreliv (dette inkluderer også insekter, araknoider, bakterier, bergensere og sengemidd).

Men HOBBYEN - den med store bokstaver - den sluker for tiden veldig mye av mitt rike, indre sjelsliv. Og det er faen meg aldri kjedelig. Om jeg er hjemme, blant venner eller på jobb, så er det noen trinser som ustanselig kverner rundt hobbyen.
Fremtidige prosjekter planlegges i vidløftige sveip, internett saumfares etter rasende gode tilbud og hendene er våte opp til skuldrene dagstøtt.
Og jeg elsker hvert sekund.

Jeg har også fått meg et par nye bestevenner. Laetacara dorsigera (rød kurvciklide).
Jeg har hatt ciklider før, av ymse slag, og felles for dem alle er at de har vært høyt elsket.
Så også disse. Derfor var det noe undrende jeg leste at de ikke er like vanlige i hobbyen lenger.
Som nesten alle de andre ciklidene er disse spennende, vakre, kvikke og tilsynelatende ganske så smarte.

Einstein sa en gang at definisjonen på galskap må være å utføre samme handling flere ganger og forvente forskjellig resultat. Etter den definisjonen er mine corydoras gale.
Jeg har hatt dem i ca 1 år nå, og hver gang jeg nærmer meg karet, piler de unna, selv om jeg kommer bærende med mat og andre godsaker.
Ciklidene derimot lærte iløpet av fire dager at mitt skjeggete åsyn betød lebensmittel.
Og denne sjarmerende egenskapen plukker lett på noen strenger nær blodpumpa hos meg.
Denne tilliten disse små skapningene kan utvise er overveldende. Bare se for dere hvor små hjerner de egentlig har, sammenliknet med den intelligensen de utviser...

Nå mistenker jeg ikke ciklider for å være noe slags unikum i IQ-avdelingen. Det er vel ikke akkurat som de kommer til å krype opp på land og sette en satelitt i omløp, liksom.
Men det er dette lille glimtet av tilegnet lærdom, denne gnisten av forstand som har sånn appell.

Viktor

Jeg har også fått meg et par nye bestevenner. Laetacara dorsigera (rød kurvciklide). Jeg har hatt ciklider før, av ymse slag, og felles for dem alle er at de har vært høyt elsket. Så også disse. Derfor var det noe undrende jeg leste at de ikke er like vanlige i hobbyen lenger. Som nesten alle de andre ciklidene er disse spennende, vakre, kvikke og tilsynelatende ganske så smarte.

Av ren nysgjerrighet. Hvordan er kurvciklide å ha i heimen? Du har rød, men ser at det finnes to typer, en art som er mindre enn den røde.
Må disse gå i eget artskar der det kun er en hann og en hunn og ingenting annet eller kan de gå sammen med en fredelig stimfisk f.eks? Jeg har et 190-liters kar som skal fylles snart, og ciklider er jo så artige å ha, men usikker på om det er plass til mye annet sammen med dem uten at det blir krig i karet

Av ren nysgjerrighet. Hvordan er kurvciklide å ha i heimen? Du har rød, men ser at det finnes to typer, en art som er mindre enn den røde.
Må disse gå i eget artskar der det kun er en hann og en hunn og ingenting annet eller kan de gå sammen med en fredelig stimfisk f.eks? Jeg har et 190-liters kar som skal fylles snart, og ciklider er jo så artige å ha, men usikker på om det er plass til mye annet sammen med dem uten at det blir krig i karet

Hei.

Du tenker på den andre, Laetacara Curviceps?
De to artene er veldig like hverandre, og jeg sliter med å se forskjell. Tror faktisk de kan krysses, om jeg ikke tar feil.

Kurvciklidene trenger ikke artskar nei. De funker bra i selskapskar som har følgende:
- Tett beplantning
- Dempet belysning
- Godt innkjørt filter og stabile vannverdier. Vil ha typisk sør-amerikansk vann lett surt.
De er ikke aggressive til vanlig, men vil forsvare egg og yngel på lik linje med andre ciklider. Veldig gode foreldre.

Faktisk kan det virke som kurvciklidene setter pris på å ha andre fisk rundt seg, da disse fungerer somdither fish - med dette menes at den ene arten bruker den andres aktivitet som et tegn på at det ikke finnes rovdyr i nærheten.
Små stimfisk som neon- og kardinaltetra vil funke fint til dette.

De er ikke den enkleste fisken å holde, men heller ikke avskrekkende vanskelige, så lenge man følger enkle råd.
Personlig elsker jeg sør-amerikanske ciklider så også kurvciklider.

takk skal du ha for utfyllende svar i tråden din Har lest om dem nå og må innrømme at det frister å ha dem.... masse fine stimfisk fra sør-amerika å velge i om jeg går for denne fisken... Har ikke sett dem noe særlig her i dyrebutikkene her i Stavanger så kanskje jeg får tak i privat av noen. Lykke til med dine ihvertfall. Håper du forteller mer om dem når du har hatt dem lenger