Mariannes bettaer og killier ++ c",) (side 12)

Jeg har vokst opp med katter men ønsket meg hund hele tiden
Men jeg digger katter, det gjør sambo også. Så hadde det ikke vært for at vi bor midt i byen i 8 etg hadde vi garantert hatt katt. Jeg er vokst opp med utekatter og klarer ikke helt gå god for innekatter i leilighet så lenge det ikke er tilgang til større lufteterrasse. Vi har kun en liten balkong og skulle den blitt brukt til katt måtte den sikres med gitter. Uaktuellt i borettslaget

Har heldigvis ei nær venninne litt uttafor byen som har 2 nydelige skogs-utekatter.
Er utrolig morsomt å se på bikkja mi og den ene katta hennes, for den er veldig innpåsliten på bikkja mi. Katta vil bare gni seg inn til henne, ligge ved siden av på soffan, maler og koser seg. Men katta koser seg så veldig så klørne på forlabba kommer inn og ut og helst mot bikkja. Sånn typisk som kattunger gjør når de dier. Ha ha da ser bikkja mi litt forvirret ut "hva driver den med?"

Hunder er fullpakket av kroppspråk og utrykk i fjeset. Siden du tydeligvis er opptatt av dyr og leser dem kommer du raskt til å lese bikkja di når du blir mer kjent med den

Bikkja mi kommuniserer veldig mye med blikk. Jeg har vært litt dum der, lest henne litt for fort sånn at hun ikke har behøvd å gjøre noe fysisk eller lage lyd hvis det er noe. Feks hvis hun må på do vet jeg det på blikket hennes. Det har resultert i noen ulykker, spesielt på jobb der jeg satt (hun er ikke med på jobb lengre) med ryggen til resten av kontoret. Hvis jeg tilfeldigvis snudde meg ut mot rommet kunne jeg oppdage henne sitte rett bak ryggen min og stirre. Men ikke et pip fra henne. Selvfølgelig var det noen ganger jeg ikke oppdaget henne og hun hadde da gitt opp og gått ut i gangen og gjort fra seg utenfor en annen sin kontordør...
Spennende å følge med på tilvenningen -Og forresten, så bra at du valgte en omplasseringshund - det står det respekt av!

Ut fra det du har fortalt er jeg sikker på at dette går fint. Nøkkelen til fred i stua er vel som oftest tålmodighet, tålmodighet og tålmodighet - og at hunden til slutt respekterer at katten(e) er sjef - skjer ofte etter å ha smakt et par klør på nesetippen... Når hunden aksepterer dette aksepterer som regel katten hunden også.

Over tid kan de også bli veldig sosiale med hverandre. Vår katt -Turnips - var hjemløs og utemmet da vi fant henne, så vi måtte temme henne og venne henne til hunden samtidig. Nå, etter mange år skulle jeg tro hun var et flokkdyr. Hun koser, leker og går tur med hundene. Fantastisk å observere!

Og kroppspråket vil du finne ut av. Etter som du blir kjent med henne vil du merke at det er veldig nyansert, og kan si deg masse! Og det går begge veier vet du -hun vil også lære seg ditt kroppspråk og spille på det -DA har dere kommunikasjon gående

Synes forresten Pixel var et supert navnevalg!

Slenger med et bilde av Turnips som deler seng med min minste hund. Hundene sover merkelig nok aldri her sammen - de deler heller hundesengen på omgang med katten. Raringer...

Lisbeth
Har heldigvis ei nær venninne litt uttafor byen som har 2 nydelige skogs-utekatter. Er utrolig morsomt å se på bikkja mi og den ene katta hennes, for den er veldig innpåsliten på bikkja mi. Katta vil bare gni seg inn til henne, ligge ved siden av på soffan, maler og koser seg. Men katta koser seg så veldig så klørne på forlabba kommer inn og ut og helst mot bikkja. Sånn typisk som kattunger gjør når de dier. Ha ha da ser bikkja mi litt forvirret ut "hva driver den med?" Hunder er fullpakket av kroppspråk og utrykk i fjeset. Siden du tydeligvis er opptatt av dyr og leser dem kommer du raskt til å lese bikkja di når du blir mer kjent med den :)


Haha, så artig

Mannen sa til meg i går kveld at en av grunnene til at han ikke liker hunder noe særlig er fordi de har så tomme blikk. Uansett hva de føler har de bare et tomt blikk. Jeg sa til han at det er sikkert bare fordi vi er vant til katter og ikke har lært oss å tyde henne ennå.

Jeg skal si til han at du kan tyde hunden bare på blikket
turnips
Spennende å følge med på tilvenningen :) -Og forresten, så bra at du valgte en omplasseringshund - det står det respekt av!


For meg fantes det egentlig ikke noe annet valg. Jeg jobber som frivillig hos et animal shelter, så jeg vet hvor mange hunder og katter som trenger et hjem. Dermed kunne jeg ikke med god samvittighet kjøpe en hund fra en backyard breeder, og hund fra profesjonell oppdretter har jeg ikke råd til. Dessuten liker jeg veldig godt blandingsraser

turnips
Ut fra det du har fortalt er jeg sikker på at dette går fint. Nøkkelen til fred i stua er vel som oftest tålmodighet, tålmodighet og tålmodighet - og at hunden til slutt respekterer at katten(e) er sjef - skjer ofte etter å ha smakt et par klør på nesetippen... Når hunden aksepterer dette aksepterer som regel katten hunden også.


Det går veldig bra med Pixel og kattene Til nå har hun vært veldig modig når de snur ryggen til, da skal hun snuse, men med en gang de snur seg mot henne knurrer hun og gjemmer seg bak oss.

Men i dag har jeg hatt henne ute i hagen i bånd mens jeg klappet kattene. Pixel knurrer ikke lenger, og har til og med dyttet snute med Tabby. De andre kattene er en anelse skeptiske, men så lenge Pixel holder en halvmeters avstand overser de henne. Thomas er den som er mest skeptisk, og jeg mistenker at han har dårlig erfaring med hunder.

En venn stakk innom sammen med en liten malteser en gang for noen måneder siden, og Thomas spyttet og freste og så ut som han ville angripe hunden.

turnips
Synes forresten Pixel var et supert navnevalg! Slenger med et bilde av Turnips som deler seng med min minste hund. Hundene sover merkelig nok aldri her sammen - de deler heller hundesengen på omgang med katten. Raringer...


Takk Vi kaller henne som oftest bare Pixie

Veldig søtt bilde
For en utrolig søt hund dere har fått dere
Kjempefine bilder! Du er forresten ikke litt fristet til å dra barbermaskinen over henne for å se hvordan fjeset hennes egentlig ser ut?
For en utrolig søt hund dere har fått dere


Takk

Kjempefine bilder! Du er forresten ikke litt fristet til å dra barbermaskinen over henne for å se hvordan fjeset hennes egentlig ser ut?


Jeg er veeeeldig fristet, jeg synes hun er altfor hårete i fjeset slik hun er nå Men det er jo litt kjølig for tiden, så kanskje jeg venter med trimmen til det begynner å bli litt varmere, og så ta hele henne mens jeg først holder på...

På tide å få sneket inn litt akvarieprat igjen...

Den lille splendensyngelen i 22 literen har vist seg å være en nigeriakilli. Aner ikke hvordan, for hunnen i det voksne paret mitt døde for lenge siden, og etter det var det bare den voksne hannen og noen yngel oppi der en periode. To unge hanner hadde farget ut da jeg flyttet alle over i en 50 liter, og det var 3 hunner blant dem, men de var knapt en centimeter da de ble flyttet.

Men jeg kan ikke se noen annen forklaring enn at en av disse bittesmå hunnene har lagt egg før de ble flyttet ut av karet. Og innen den tid hadde den voksne hunnen vært død i minst 2-3 måneder.

Og da de ble flyttet ut ble et splendenspar flyttet inn, og bodde der en ukes tid før de ble flyttet ut igjen. Og deretter dukket det opp en yngel.

Skikkelig kjipt, her har jeg trodd at jeg hadde en splendensyngel
Må være litt stolt mor og vise frem Pixel her

Jeg har trent en del med henne den siste uken, og hun har gått fra å ikke ville sitte i det hele tatt til å sitte, ligge og stå i tilfeldige kombinasjoner veldig fint og raskt.

Hun er ikke perfekt ennå, f eks ligger hun på delvis på siden istedenfor i sfinx-posisjon, og hun kryper rundt overalt istedenfor å sitte på ett sted foran meg, men man kan da ikke kreve altfor mye på bare ei uke

Synes hun har blitt flink jeg. Da vi fikk henne til å sitte etter 2-3 dager var hun veldig sen og motvillig, og så ville hun ligge og deretter rulle rundt, så det er tydeligvis den rekkefølgen hun har blitt lært av den forrige eieren, og dermed hørte hun ikke etter da hun fikk beskjed om å sitte igjen etter hun hadde lagt seg ned.

Men nå hører hun etter I videoen står hun ikke slik hun skal, men til vanlig står hun perfekt, hun bare nektet i videoen....

<embed src="http://www.youtube.com/v/H8vgF_e5iUc?fs=1&;hl=en_GB" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="560" height="340"></embed>
Syns hun er flink jeg -og pus følger med

Hvordan går det med katt og hund nå da?
Det går veldig bra Kattene brydde seg egentlig ikke noe særlig, de holdt litt avstand de første 2-3 dagene, men nå går de rett bort til henne for å snuse og hilse og er ikke redde i det hele tatt. Pixel viser sunn respekt og unngår øyekontakt når en katt ser på henne og holder avstand.

Unntatt med Tabby da, Tabby vil bare leke med Pixel og Pixel jager henne og Tabby gjemmer seg og venter på at Pixel skal finne henne

Hun har fått eget fotoalbum her (husker ikke om jeg postet linken allerede) og siden dette havnet på ny side legger jeg ut videoen igjen likesågodt

<embed src="http://www.youtube.com/v/H8vgF_e5iUc?fs=1&;hl=en_GB" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="560" height="340"></embed>
He he slik som pus fulgte med tror jeg ikke det tar lange tiden før du bare kan si sitt eller dekk til den og den vil gjøre det.
Kattene mine lærte sitt, dekk og gi labb.

Feks skulle alle sitte pent når jeg fylte opp matskålene og de skulle sitte til jeg sa:greit.
Akkurat der måtte jeg være rask, men ellers var de riktig så flinke

Det er utrolig hva dyr egentlig får med seg.
Men er mange som tror at både unger og hunder er selvlærte, altså at man ikke trenger lære dem noe, det kommer med tiden :P
Som om en hund skjønner at det er galt og bæsje inne hvis ingen forteller den det. :/
Hehe, så artig Hvilken metode brukte du for å lære dem?

Tror pusen var fornærmet fordi Pixel fikk godbiter og ikke han
Godis og kjærlighet.
Akkurat som på hunder, men katter eier ikke en like stor tålmodighet som hunder da. Eller så er de bare smartere....
"jeg gidder ikke dumme meg ut for en godbit lissom"...

Derfor ble det ikke mer enn sitt, dekk og gi labb. Sitt og gi labb fungerte best, men jeg må ærlig innrømme at de ikke gadd med mindre det var for å få godis ;D

Når jeg fylte på i matskålene så skjønte de fort, at alle måtte sitte og vente, ellers satte jeg ikke maten ned og akkurat det godtok de fort.
Som jeg sa katter en nok raskere i oppfatningen enn hunder, men de er ikke like villige til å gjøre det som gjøres må for å få det de vil ha.
Da klarer de seg like godt uten
Kult Jeg har aldri prøvd å lære opp kattene, annet enn standard-ord som "kom", "ut" og "nei", og stort sett er de veldig veloppdragne.

Snodig med det, katter oppdrar seg nærmest selv, mens hunder må ha regler og grenser osv for å bli veloppdragne..

Er en helt annen verden lissom...

Har forresten kjøpt en klikker i dag, og skal prøve klikkertrening. Fikk det anbefalt i et hundeforum etter de så videoen min, og jeg har lest en del om det tidligere og har tenkt lenge at jeg kunne tenkt meg å prøve det, så det kan bli interessant....
Vi klikkertrener, og min erfaring med det er at det blir lettere å belønne akkurat i det sekundet hunden viser rett atferd, og det tar kortere tid før det sitter.
Katt har jeg også trent, både med klikker og uten. Desverre var det bare 1 av de fem kattene vi hadde i hus hos mamma som var matglad nok til å godta noe mer utover sitt:P Det går også an å forsøke å belønne med lek dersom katten er mer leken enn matglad.

Så utrolig flink Pixel er blitt! Synes det ser ut som om dere har god kontakt når dere trener=)



Hun virker som hun egentlig ikke hører på hva jeg sier, og da er det ikke noen vits i å si at hun er flink. F eks adlyder hun ikke hvis jeg sier 'ligg' eller 'stå', men hvis jeg bruker håndsignaler trenger jeg ikke å si noe i det hele tatt.

Så hun kan håndsignalene, men ikke kommandoene. Unntatt sitt da, det kan hun helt fint, selv ute på tur med mye som foregår rundt oss.

Etter hvert vil jeg også at hun skal kunne sitte og ligge på avstand, og da er det umulig å få gitt henne en godbit akkurat i det hun sitter...

Mannen skjønner ikke dette treningsstyret, han skjønner ikke hvorfor hun trenger å kunne noe annet enn sitt og kom. Jeg bare synes det er gøy å trene henne, og blir kjempestolt når hun gjør ting riktig

F eks fikk jeg henne i sfinx-stilling flere ganger tidligere i dag, og det var stas Vil lære henne to forskjellige kommandoer, 'down' som er avslappet ligg, og 'drop' som er sfinx-stilling. Tenker som så at for 'down-stay' er det lettere hvis hun er avslappet, mens hvis hun skal ligge og deretter komme eller hente, er det raskere hvis hun er i sfinx-stilling..
En metode jeg har lært er å vente med kommandoer til hunden tilbyr det frivillig. Da Woppusen var liten, forstod hun ikke forskjell på dekk og sitt, og gjorde dette om hverandre. Kursholderen foreslo at vi rett og slett kunne klikke og gi godbit hver gang hun satte seg frivillig. Etterhvert satte hun seg forran oss oftere og oftere når hun skjønte at det betydde godbit, og da legger man på kommandoen. Først akkurat i det hun sitter, og så før hun sitter når hun forbinder kommandoen med å sette seg. Etterpå gjorde vi det samme med dekk, og til slutt lærte hun forskjellen

Mange metoder man kan prøve seg på, men jeg anbefaler deg å se om det finnes hundekurs i nærheten, dersom du ikke har tenkt på det. Det er mye artigere å trene med andre, og lettere å bli flink til å trene dersom en instruktør veileder deg.
Ja, å sette navn på det hunden gjør er lurt. Vet ikke hvor mange ganger jeg ser hundeeiere som kommanderer bikkja til både det ene og det andre uten at hunden har lært hva det betyr...

Gikk på et hundekurs for mange år siden med en meget flink fyr (husker ikke navn, men drev stort kurs for alle aldre og alle typer adferd) Han viste fram en hund han hadde tatt over som eieren hadde gitt til en omplasseringssenter fordi hunden hadde innlæringsproblemer. Han lot hunden gå litt rundt og gjøre som den ville. Med en gang hunden satt seg kasta han en godbit til den. Etter et par ganger kalte han det for sitt. etter et par ganger til satte bikkja seg med en gang han sa sitt! Det gikk kjempefort fra han startet til hunden hadde kommandoen inne. Kursholder flirte jo av at hunden hadde fått på seg at den var vanskelig å lære noe, for den lærte veldig raskt bare man brukte riktig metode

Kursholder oppfordret oss til å sette navn på ting hunden gjorde, så jeg fikk feks hunden min (min forrige hund) til å "slikke seg" . Helt unødvendig triks, men morro for hund og eier. Jeg bare plukket ut noe den gjorde av seg selv og satte navn på det. Hun vrei hodet bak mot skulderen for å slikke seg. Når det var repitert noen veldig få ganger, kunne jeg be henne om å "slikket seg". Hun slikket seg ikke men hun gjorde akkurat den samme bevegelsen, hver gang Så jo helt tullete ut, men det er et typisk eksempel på at man kan lære hunden kommandoer på ting de faktisk gjør av seg selv

Viktigste er jo at man kan lære hunden ting helt uten tvang. Jeg liker ikke se på opplæring av hunder der man feks presser bakparten hardt ned for å få den til å sitte, og så kalle det for "sitt". Typisk negativ innlæring..
Tilfeldig bekjentskap
© Lene Jødahl
Reklame for plussmedlemskap