Med en PH tilbake til overlevbare verdier (om ikke ennå helt stabil), har trillene til min glede begynt å leke igjen. Det var så utrolig deilig å se den velkjente stressinga rundt, med en hale av trillehanner bak hunnen(e). Bevegelsen har også stimulert til litt aktivitet i nabokaret også, selv om det ikke er snakk om noe i nærheten av lek. Men det er ikke akkurat ventet, for det er superne mine det gjelder. De ser ut til å være i godt humør i kveld, og mopper rundt på bunnen og i plantene, med et aktivitetsnivå som jeg ikke har sett på lenge.

Aggresjonen blant ancistrusene har lagt seg litt, og Bart ligger nok en gang dypt inni hula si. En annen hann, jeg tror det er Bartolfsen (evt. Bartolomeus, det er litt vanskelig å se fra her jeg sitter), ligger stand by på tvers i huleåpningen - og jeg mener i huleåpningen. Jeg antar at Bart har funnet ut at han ikke får jaget vekk den innpåslitne hannen, og bare holder han unna med å rett og slett ligge inni hula si, slik at inntrengeren ikke greier å snike seg inn. Madammen var veldig grei nettopp, og sugde seg fast på frontglasset, slik at jeg fikk se magen hennes - og den var fin og slunken. Så jeg hadde rett i at det nå er noe å passe på for Bart. Jada, jeg vet det ikke er all verdens overraskelse med ancistrusegg, men jeg synes det er like stor stas hver gang jeg. Jeg tror det kommer av at jeg har et så personlig forhold til ancistrusene mine. De er liksom ikke "bare en algeeter" for meg, men fisker jeg virkelig setter pris på, og som jeg følger med på livet hos. At akvariet bare står en meter unna der jeg sitter mesteparten av mitt våkne liv, har vel også ett å annet å si...

Som en avslutning av dagens ancistrusbegivenheter, kan jeg nevne at Bartesnoppen atter en gang har blitt rufsete i kantene sine. Finnene er oppflisede, og han har tydelige skrammer i ansiktet. Heldigvis er skadene ikke i nærheten av hva de var sist, så jeg bekymrer meg ikke særlig. Finnene er bare rufsete i kantene, og ikke direkte skadet som sist. Og skrammene i ansiktet er skrammer, og ikke veldig dype sår, såvidt jeg kan se i hvert fall. Men jeg må jo riste litt på hodet av tullingen, som tydeligvis ennå ikke har gitt opp håpet om å ta tilbake lederskapet. Han må da snart ha lært at han får bank når han holder på slik.

Da var jeg hjemme igjen, etter en overnatting i Oslo. Turen til Aquamanias i går førte med seg innkjøp av en nydelig killi. Det er denne saken som ble med meg hjem - foreldrene til mysterieyngelen til Mona. Da Mona fikk svar på hva slags killi dette var, ble jeg nemlig meget lykkelig. Det er en killi jeg har ønsket meg lenge, og nå fikk jeg altså vite at den var tilgjengelig hos Aquamanias. Det er en nydelig fisk! Og jeg kjøpte med meg et par. Jeg håper de fortsetter med å legge egg, slik at det blir mange flere vakre killier her i huset. Foreløpig må de gå i 63-literen en måneds tid, siden jeg vil ha dem i karantene før jeg flytter dem til deres endelige hjem (63-literen er forresten et strålende sted for killier å spre eggene sine. Det er det best beplantede karet jeg har). Jeg har ikke bestemt meg for hvor jeg vil ha dem senere. Dette er en killi som faktisk blir ganske stor (til killi å være), så den må få relativt god plass. Den havner garantert i et cory-kar, men jeg vet ikke helt hvilket ennå. Jeg mistenker at det blir hos C-140 og CW-06. Det er coryer som ikke leker/leker sjelden her hos meg, slik at det ikke blir et altfor stort problem med at killiene gafler i seg egg eller småtasser. I tillegg så er coryene såpass store at jeg ikke tror killiene kommer til å plage dem noe. Dette er nemlig en killi som kan være litt småslem.

Med bestillingen til Aquamanias var det også pakning til det utvendige Fluval-filteret i pestkaret. Jeg gleder meg veldig til å få det i gang igjen (det er helt utrolig at det har gått så bra i pestkaret med kun en Fluval 4+ siden sommerferien!). Jeg håper bare det ikke viser seg at det er mer enn pakningen som er problemet. Det er tross alt et gammelt filter, et som jeg har kjøpt brukt av ei som fikk det med et akvarium som hun kjøpte brukt...

På vei hjem fra Oslo stoppet jeg også på Langhus, for å ta med meg de ventede smaragdene, green lazer. De er bare så utrolig vakre fisker, og nå er jeg den stolte eier av 7 stk. Jeg gleder meg skikkelig til de er ferdig akklimatiserte, slik at jeg endelig får se dem svømme rundt i et av mine akvarier!

Jeg blir bare mer og mer glad i Eheim utvendige filtre. Natt til å går orket jeg ikke lenger å høre på det støyende filteret på soverommet. Det hadde økt enda litt mer i lydvolum, og det var ikke noe hyggelig å forsøke å sove i. Så midt på natta fant jeg ut at nå bare måtte jeg gjøre noe. Opp av senga, stoppe filteret, åpne det, ta ut rotoren, ta den med på stua, stoppe og åpne filteret der, bytte rotor, og så lukke og starte de to filtrene. I motsetning til Fluval-filtre, går det faktisk an å åpne Eheimfiltrene, uten å få vann utover gulvet! Jeg glemte meg forresten en gang, vant som jeg var blitt med Eheim-filtre, og åpnet min Fluval 403 uten å ta det med ut på badet. Det ble veldig vått på gulvet... Byttingen av rotorer løste ikke støyproblemet, så jeg måtte rett og slett bytte toppen på de to filtrene med hverandre. På stua hører jeg ikke lyden som filteret lager. Der er det så mange andre lyder, og lyden er ikke veldig høy. Men på soverommet høres slike lyder så innmari, særlig hvis man ikke får sove. Da jeg endelig fikk et lydløst filter igjen på soverommet, var det så utrolig deilig! Jeg lå i senga og nøt å kun høre lyden fra diffusorene. Jeg har jo hatt et bråkende filter på soverommet siden sommerferien! Men jeg har glemt å gjøre noe med det hver eneste dag inntil jeg har lagt meg. DA har jeg hørt det, men ikke orket å stå opp og gjøre noe med det. Nå er det deilig lydløst igjen!

Jeg har få fått satt det utvendige Fluval-filteret i drift igjen, og det ante meg at det ikke kom til å gå uten kluss. Jeg sitter nå i sofaen, søkkvåt og drittsur, men med et håp om at jeg nå har et tett utvendig filter gående. Helt sikker føler jeg meg likevel ikke før det har gått noen dager. Gjett om jeg skal la vannalarmen ligge ved siden av pumpa en god stund framover...
Filteret har siden i sommer stått i eller utenfor akvarieskapet, ikke koblet fra, men med kranene stengt. Dette filteret har en litt teit måte å koble slanger til og fra, så jeg gjør det ikke uten at det er nødvendig. Men i kveld var det bare å ta sakene fatt. Jeg tok det med meg på badet (av erfaring vet jeg at utvendige Fluval-filtre ikke kan åpnes uten at det kommer en strøm av vann, i motsetning til Eheim-filtrene jeg har). Etter å ha skylt innholdet, tappet i nytt vann, smurt den nye pakningen, satt den på plass (under over alle undre: den passet perfekt) og lukket filteret, ble det med tilbake på plass igjen. Jeg syntes det var litt vel mye vann å tørke av på og under det, men slo meg til ro med at det gjemmer seg vann på det merkeligste steder, og det kommer først fram når man rister og vipper på filteret. Denne gangen var det ikke slik. Etter å ha koblet det til, og satt i kontakten, var det tid for første dusj. Vannet sprutet ut av filteret, til alle kanter! Og det var ikke litt vann som kom. *Veldig stygt ord*
Dermed var det bare å plukke det ned igjen, og ta det med ut på badet. En slik vannstrøm kan bare bety at det er noe galt med pakningen, så jeg la den på plass på nytt, og tok filteret tilbake til stua med bange anelser. Denne gangen stod det faktisk ikke noen vannsprut...ennå... Fluval-filtre skal selv greie å dytte ut lufta, men dette trengte likevel litt hjelp. Så jeg måtte velte det over til siden for å få det i gang. Deretter må man litt etter litt rette det opp igjen. Innimellom måtte jeg også riste det, og det var da det skjedde igjen: Vannspruten stod til alle retninger. Denne gangen kom det ikke fra lokket, men fra der det skulle ha stått i en slange. Jeg hadde greid å riste av ut-slangen. Vannet stod dermed opp som en geysir ut av filteret. Jeg la håndflata nedpå, og ventet egentlig at det bare skulle spre vannet ytterligere. Men det fungerte faktisk til jeg fikk trukket ut støpselet. Men til min store forundring fortsatte spruten og skvulpingen. Det tok et halvt sekund før jeg husket at det nå hang en slange fra akvariet og ned, og at denne slangen ikke var stengt av. Heverteffekten var i full virksomhet, og disse slangene er tykke, veldig tykke (det ser ut som om de har dimensjonen 19/27)! Jeg trenger vel ikke å nevne at nå var både jeg, akvarieskapet og gulvet fullt av vann. *Enda flere stygge ord*
Jeg har nå fått koblet det til for tredje gang, og nå ser det ut som om det holder vann (bank i bordet). Jeg krysser fingrene for at elendigheten nå er over, men jeg kommer nok til å være drittnervøs en lang tid framover. Jeg har egentlig mer akvariearbeid jeg skal gjøre i kveld, men akkurat nå orker jeg bare ikke tanken. Jeg koker innvendig fortsatt.

Ikke uten grunn at jeg sverger til Eheim. Nå skal det sies at jeg er meget begeistret for Fluval4+ som er modifisert med blåsvamp.

Våte gulv og filter som krangler er skikkelig irriterende.

Dæsken plystre så dere damer skriver. Kan jeg få lov til å be om et avsnitt eller to, synet er ikke hva det engang var

De utvendige Fluval-filtrene er knallgode, de. Jeg bruker det til de to største akvariene jeg har (325-liter og 180-liter). Men Eheim er mer brukervennlig, det er det ingen tvil om. Jeg vil tro Fluval har blitt mer brukervennlige, de også med årene. De to filtrene jeg har er kjøpt brukt, så de er ikke akkurat av nyeste modell. Det er 403 og 404. Når det gjelder innvendige filtre, er det kun Fluval som duger.

Hyggelig å se at du stikker innom, Geir. Jeg vet jeg er dårlig til å sette inn avsnitt. Jeg skal forsøke å skjerpe meg.

Killiene ser ut til å ha funnet seg godt til rette her. Jeg så nettopp lekstendenser. De er noen herlige vesener, og jeg er skikkelig glad for at jeg kjøpte dem. Jeg liker personligheten deres. Jeg forsøkte meg med en liten fotoseanse nettopp, men ble da minnet om at killier ikke er det enkleste å fotografere. Hvorfor kan de ikke stille seg opp og stå helt stille til jeg har fått tatt bildene?

Jeg tør nesten ikke å si det (for hver gang jeg sier at noe går bra, går det til *** like etterpå), men det utvendige Fluval-filteret fungerer som det skal nå. Det er ingen lekkasje etter at jeg fikk på plass den nye pakningen. Ikke en dråpe når jeg velter litt på det en gang. Jeg håper bare det varer riktig, riktig lenge. Det er når slike ting som det som skjedde på søndag skjer, at jeg husker på at utvendige filtre kan være en stor risiko. Begynner det å lekke, kan man få store mengder vann utover gulvet, pga. heverteffekten. Så jeg er litt tilbake til neglebitestadiet ja. Det kommer til å ta lang tid før jeg stoler helt på dette filteret igjen, selv om det nå ser ut til at det ikke er noe å bekymre seg over lenger.

Jeg måtte humre litt for meg selv da jeg så brochisene og mine nye smaragder sammen her i går. Det er jo faktisk brochisene som har som populærnavn smaragdpansermalle. Jeg trenger vel ikke å nevne hvilke som er de ekte smaragdene av disse to coryartene. *Glis*

Grattis med nye Killier ,de så skikelig flotte ut .Håper du klarer å få tatt noen bilder av de.

Jeg er i grunnen en ganske tålmodig person, men ikke når det gjelder å vente på pakker som skal komme i posten. Jeg sitter og omtrent hopper i sofaen i påvente av den nye PH-penna. Nei, den kom ikke i dag heller. Det skulle ta 7-14 dager, og det har gått bare 8, så jeg har ingen grunn til å være utålmodig. Men jeg tenker hver eneste dag: Nå må den da komme! Kommer den ikke? Aaaargh! Jeg blir sprøøø!
Og ikke har jeg noen grunn til å være så stressa en gang! Kan noen vennligst fortelle meg hvordan det er mulig å være avslappet når pakker er på vei?

Haha, må si meg enig der :p
Du kan jo prøve å tenke på noe anna.. Eller gjør som meg, dra på en kul dyrebutikk og stå der å glan til de stenger ^^,

Kjøp gjerne med noen planter så du har noe å sysle med etetrpå også.. Slik gjør jeg det! Hehe

Jeg har nettopp hatt en fôringsrunde hos coryene, og det er alltid hyggelig. Mona, jeg må si at du har oppdratt smaragdene godt! Da jeg kom inn på soverommet med maten, lå alle de andre coryene i skjul, mens de grønne svinset rundt i håp om å finne noe. De er ikke veldig redde av seg disse små. Det ble selvsagt jubel i huset da de endelig fikk myggisene sine.

Jeg tok en liten eggleterunde hos trillene og duplicareusene, men det ser ut til at eggene som ble lagt her for noen dager siden, er ubefruktede. Jeg fant i hvertfall overraskende mange ubefruktede egg (og ikke noe annet, men jeg lette ikke så veldig hardt).

Jeg ser også at det er flere coryer som nå hadde hatt veldig godt av å få klemt ut litt (eller mye) egg. C-140 står høyt på den lista. Madammene der i huset har et digert lager som nok må sprenge på en del. Vel, de får nok kaldtvannsbytter og Esha Optima framover, og så får vi se om det kan skje noe spennende. Jeg skal etterhvert også flytte dem til et annet kar, og da er det jo sjanser for litt ekstra trigging.

Jeg hadde ventet at atroene skulle begynne å leke etter siste vannbytte, men der ble jeg skuffet gitt. Jeg hadde bare så inderlig på følelsen at de snart burde komme i gang igjen. Men jeg får fortsette å gi dem god mat, rent vann, vitaminer og god gjennomstrømning i karet, så får jeg dem nok i gang igjen.

Hei Inger Anne

Kunne du beskrive litt om karr, vannbytter, for, str på karet etc som du fikk Corydoras septentrionalisene dine i leik og fikk yngel på? Har selv kjøpt en gruppe på 6 stk, litt usikker på kjønnsfordelingen. De går i halvparten i en 160L, andre halvdelen en gruppe albino coryer. Ikke ofte en hører om oppdrett privat på disse, men fikk en mail i dag om et annen oppdrett på disse i England. Synes disse er kjempe fine, store, men kanskje litt skye. Men det går seg vel kanskje til.

Hilsen LOFFA

For å være helt ærlig, husker jeg ikke så mye om vannverdier og slikt. Det er en liten stund siden. Jeg har trolig notert det i en eller annen post i denne tråden, men jeg orker ikke å lete det fram akkurat nå. Det jeg husker er: de gikk i en 63-liter (karantenekar - derfor gikk de i så lite kar)), sammen med en liten gruppe med c. atropersonatus. Jeg antar at de ble trigget av atroene som lekte flere ganger. Ellers vil jeg nok anbefale å ha dem i artskar dersom man ønsker lek. Etter at mine flyttet til et selskapskar, har de skrudd igjen eggkrana helt. Å se forskjell på kjønnene er egentlig ikke så vanskelig. Damene er større enn hannene, også når det gjelder lengde. Disse coryene er forøvrig veldig glade å ha en stim å holde seg til. De liker ikke å være få individer. Jeg glemmer ikke den gangen jeg kunne forene to par med septentrionaliser (ett av parene var alene fordi sykdom hadde tatt livet av resten av gruppa, og det andre paret hadde gått alene i butikken). Maken til glede da de så hverandre ser man ikke ofte. Eggene fra septentrionalisene er knøttsmå, de minste coryeggene jeg har sett. Jeg målte faktisk størrelsen, og de er en millimeter i diameter (jeg har et bilde av det et sted i tråden min). Yngelen er tilsvarende små, og vokser ganske sakte i begynnelsen. Jeg vil anbefale å plukke ut eggene når de blir lagt. Jeg husker ikke om de spiser sine egne, men de var i hvert fall helt rå til å spise atroeggene.

Det er noen vannverdier jeg kan anta: temperatur trolig 23 grader. GH 3-4, KH 2 (disse er stabile hos meg, så de vet jeg ganske sikkert). Vannbytter her i huset er ca. 50 % en gang i uka.

Når det gjelder skyhet, så er de VF individene sky, ja. De som derimot har vokst opp her i huset, er mindre sky. Jeg antar at skyheten også har litt å gjøre med at de er så avhengige av å ha en stim. Gruppa de har vært i her i huset har ikke vært særlig stor, og stimfisker blir gjerne mer sky når gruppa er liten.

Geir Kristiansen

Dæsken plystre så dere damer skriver. Kan jeg få lov til å be om et avsnitt eller to, synet er ikke hva det engang var :-)

Så enkelt kan det gjøres -bare si det!

Jeg er ofte innom tråden din Inger Anne, men kommer meg raskt ut igjen fordi øya mine ikke klarer å holde følge når det skrives så tett i tett

Har ikke tenkt på at andre syns det er vanskelig å lese og at man bare kan gi deg et lite hint

Killihannen min har funnet seg et favorittsted allerede. I dette karet (63-liter) går det faktisk to filtre, siden det fastsilikonerte filteret rett og slett er et møkkafilter (bokstavlig talt - det greier ikke å ta unna noe som helst av partikler i vannet). Killihannen har funnet seg et favorittsted ved inntaket til drittfilteret. Der er det en liten åpning mellom plantene, og det fyker partikler forbi, noe han gafler i seg, selv om partiklene ikke er mat. I tillegg gjør han seg til og viser fram halen sin. Til mitt store hell er favorittstedet like ved frontglasset. Jeg er ikke veldig lei meg for det... Ikke er han noe særlig redd av seg heller, og viser seg gjerne fram for meg, med mindre jeg forsøker å ta bilde av han selvsagt. Han flotter seg skikkelig.

Her er de minst dårlige bildene jeg har fått til av den lekre nye kompisen min.

Det siste bildet.

Da var PH-penna ankommet, og jeg sitter her som et spørsmålstegn når det gjelder bruksanvisninga. Slik det ser ut som på bruksanvisninga, skal den kalibreres både i buffervæske med PH 6.864 og PH 4.003. Jeg er vant med at det er enten-eller. Men engelsken i bruksanvisninga er ikke den aller beste, og den er litt tåkete skrevet også, så jeg føler meg ikke sikker på om jeg har forstått den riktig. Eller rettere sagt: jeg er ikke sikker på at de egentlig mener det de skriver. Det er uansett litt mer styr å kalibrere denne, i forhold til den forrige jeg hadde. På den er det enkelt: man skyller PH-penna, setter den nedi bufferløsninga, trykker og holder inne kalibreringsknappen til det begynner å blinke, og så er det bare å vente på at den gjør resten selv. På denne nye må jeg faktisk skru til en skrue med skrujern. Men jeg regner med at det bare er en vanesak, i hvert fall når jeg blir sikker på hvordan det egentlig skal gjøres. Fordelen med denne er at den skal kunne korrigere automatisk for temperaturforskjeller (så sant man kalibrerer riktig i forhold til temperatur). Jeg er spent på å prøve penna, og særlig i det karet der jeg har fått PH-problemer.

Her er et premieeksempel fra bruksanvisningen: "Turn the meter on with pressing the OFF key." Dette er selvsagt etter at man er ferdig med målingen...

HJEEEELP! Hør her, og kom med idéer om hva de egentlig mener. De to første punktene er greie, de forstår jeg, og orker ikke å gjenta (det går på kalibreringen i PH 6.86). Men så kommer punkt 3 og 4:
"3. Immerse the electrode in PH 4.01 or PH 9.18 the standard buffer solution of borax
4. After about one minute, until the buffer solution value corresponding to the measurement temperature is obtained"
Og der stoppet faktisk bruksanvisningen for kalibrering. Hæh?