- Hjem
- Forum
- Personlige akvarieblogger
- Leifs verden, del 2 (side 144)
Leifs verden, del 2 (side 144)
Postet 15.12.12 kl 00:36
Endret: 15.12.12 kl 00:38
Postet 15.12.12 kl 00:47
Endret: 15.12.12 kl 00:52
Hehe du Donald du Donald, noen poet vil jeg nok ikke bli. Men antar det ble kraftig og tydelig. PS! Godt et foredrag hovedsakelig skal bestå av bilder. Dette er forøvrig på god gli. Er jeg i rute holdes det apistogramma foredrag enten på februar eller mars møtet i Drammen akvarie klubb. En aldri så liten ild dåp, hvor en kastes inn til sine "egne".
Postet 15.12.12 kl 01:01
Postet 15.12.12 kl 08:37
Postet 15.12.12 kl 10:41
Takk Cathy. Noen gjør nok det, og på flere utenlandske forum får jeg veldig mye ros for bildene av både kjelleren og apistoene her. Trulsemann, I går la jeg ut en del bilder og satt med pilsen oppe her og svarte til innleggene til halv tre i natt. Da hadde jeg fått nok pils og nok av å svare. Ikke alltid smart å legge ut for mye bilder i utenlandske forum. Kommer alltid en del kommentarer og spørsmål en må svare på.
Dette har liksom blitt en del av hobbyen, disse forumene. Ganske så intr å se hva en selv har i forhold til andre. Noen av apistoene her har dem faktisk aldri hørt om.... Da må dem jo følge med.. =)
Et kar ble gjort i stand i går til den siste alacrina hua som har egg. Kunne ikke flytte henne i går da karet ikke hadde nådd rett temp. Ene karet som er tatt "ned" i reolen skal jeg ta ut i dag og vaske. Dette er en 72L. Ikke sikker på hva jeg skal ha i dette karet enda, men noe blir det. Mulig jeg tar ut et ungt par av barlowi. I 160L går en del barlowi, men så langt kun funnet to unge frøkner. Mao et stort overtall av hanner.
I yngelkaret som er i yngelreolen ser det ut til å være flere huer, men disse er en del yngre. Disse går forøvrig med en liten gjeng viejita (macmasteri) Sistnevnte vokser en del raskere og et par av huene er nok sjefene i det karet.
Artig å se enkelte fisk ta kommandoen i et kar, akkurat som Sp Matses hua som hersker over hannen og jager han veggemellom.....
Dette har liksom blitt en del av hobbyen, disse forumene. Ganske så intr å se hva en selv har i forhold til andre. Noen av apistoene her har dem faktisk aldri hørt om.... Da må dem jo følge med.. =)
Et kar ble gjort i stand i går til den siste alacrina hua som har egg. Kunne ikke flytte henne i går da karet ikke hadde nådd rett temp. Ene karet som er tatt "ned" i reolen skal jeg ta ut i dag og vaske. Dette er en 72L. Ikke sikker på hva jeg skal ha i dette karet enda, men noe blir det. Mulig jeg tar ut et ungt par av barlowi. I 160L går en del barlowi, men så langt kun funnet to unge frøkner. Mao et stort overtall av hanner.
I yngelkaret som er i yngelreolen ser det ut til å være flere huer, men disse er en del yngre. Disse går forøvrig med en liten gjeng viejita (macmasteri) Sistnevnte vokser en del raskere og et par av huene er nok sjefene i det karet.
Artig å se enkelte fisk ta kommandoen i et kar, akkurat som Sp Matses hua som hersker over hannen og jager han veggemellom.....
Postet 15.12.12 kl 11:26
LOFFAEt spørsmål til deg LACHRIS om du titter innom. Jeg kunne se en blå farge skille seg ut som bunnfarge på en av alacrinaene i dag når jeg foret. Er dette hannen eller har begge kjønn dette. Glemte å se på mønsteret på denne...
Jeg har aldri sett noe blått på hunnene, men hannene har en del blå "flekker". Så dette er nok hannen.
Postet 15.12.12 kl 12:19
Postet 16.12.12 kl 23:52
Endret: 16.12.12 kl 23:54
Postet 17.12.12 kl 00:06
Et nytt kull med "Xingu" Vielfleck, Assurini forlot hula for første gang med mor på tur i dag. Alltig knall herlig å se dem ute av hula for første gang. Alacrinaene ser ut til å vente lengeeeee med å ta ynglene ut på tur.
Hongsloi mor skal vel også ut på tur med sine nye yngler snart....
Bilde 2 viser cf huascar hua som jeg nevnte hadde fått litt sort i analfinna si og derfor er lett å kjenne igjen. Hun har også noen små sorte prikker øverst på kroppen opp mot rygg finna.
Bilde 3 viser huascar hannen og hele haremet hans. Hele gruppen på 5 samlet og det er ikke ofte
Hongsloi mor skal vel også ut på tur med sine nye yngler snart....
Bilde 2 viser cf huascar hua som jeg nevnte hadde fått litt sort i analfinna si og derfor er lett å kjenne igjen. Hun har også noen små sorte prikker øverst på kroppen opp mot rygg finna.
Bilde 3 viser huascar hannen og hele haremet hans. Hele gruppen på 5 samlet og det er ikke ofte
Postet 17.12.12 kl 22:08
Jeg har lest/hørt at iallefall noen av de ulike sorte flekkene på kroppen til Apistogramma-hunnene, faktisk er rene signaler til andre av samme art. Enkelte flekker kommer og går, både på kropp og finner.
F.eks. signaliserer hunnen med flekker som kommer og går på kroppen til yngelen sin som er i sanden under henne ting som; "Legg dere ned", "Søk dekning" og "Kom frem igjen, faren er over"...sånne ting. Tror det var Macmasterihunnen min jeg så dette på første gang, hun fikk en rund sort flekk midt på kroppssiden som kom og gikk mens hun passet yngelen sin som gikk og beitet over sandbunnen. Det var helt åpenbart at yngelen adlød, for de dukket ned og kom opp igjen alt etter hva hunnen viste for flekksignal.
Det er etter hva jeg har hørt også spekulert i om de har en form for lyd eller noe å signalisere med overfor yngelen, fordi yngel som er vendt vekk fra mor, er ikke noe senere i å søke dekning enn de andre ynglene i flokken som måtte ha blikk-kontakt med mor og ser flekkene hun bruker godt. Hvis de i utkanten av flokken har ryggen til mor, så blir de ikke stående men gjør som de andre. Kanskje de oppfatter hva flokken gjør i øyekroken og hermer automatisk?
Hva mener du Leif? Det er et veldig interessant tema.
F.eks. signaliserer hunnen med flekker som kommer og går på kroppen til yngelen sin som er i sanden under henne ting som; "Legg dere ned", "Søk dekning" og "Kom frem igjen, faren er over"...sånne ting. Tror det var Macmasterihunnen min jeg så dette på første gang, hun fikk en rund sort flekk midt på kroppssiden som kom og gikk mens hun passet yngelen sin som gikk og beitet over sandbunnen. Det var helt åpenbart at yngelen adlød, for de dukket ned og kom opp igjen alt etter hva hunnen viste for flekksignal.
Det er etter hva jeg har hørt også spekulert i om de har en form for lyd eller noe å signalisere med overfor yngelen, fordi yngel som er vendt vekk fra mor, er ikke noe senere i å søke dekning enn de andre ynglene i flokken som måtte ha blikk-kontakt med mor og ser flekkene hun bruker godt. Hvis de i utkanten av flokken har ryggen til mor, så blir de ikke stående men gjør som de andre. Kanskje de oppfatter hva flokken gjør i øyekroken og hermer automatisk?
Hva mener du Leif? Det er et veldig interessant tema.
Postet 18.12.12 kl 17:17
Endret: 18.12.12 kl 17:18
Interessant Mona. Kan legge til at ohr fortalte i tråden min at Apistohunnen også signaliserer "Kom hit" til yngelen ved å stå og skjelve. Det kan hende at slik skjelving skaper bevegelse i vannet som yngelen kjenner. Laterallinjen hos fisk er jo svært følsom for bevegelser i vannet. I så fall får de signalet selvom de ikke ser henne.
Postet 18.12.12 kl 18:39
Postet 18.12.12 kl 18:48
Postet 18.12.12 kl 18:52
Postet 18.12.12 kl 20:11
Ja dette er noe av det som gjør hold av apistogramma meget spennende.
På begynnelsen av 60 tallet ble det gjort eksperiment på noen apistoer (husker ikke hvilke) men det testet ut hvordan ungene reagerte på figurer med forskjellige markeringer. Og de reagerte med å svømme mot de figurene som var mest likt morens mønster og farge ved yngelpleie, uavhengig av figurens form. I tillegg var det viktig med figurens bevegelse, og da særlig bakover bevegelsen.
På begynnelsen av 60 tallet ble det gjort eksperiment på noen apistoer (husker ikke hvilke) men det testet ut hvordan ungene reagerte på figurer med forskjellige markeringer. Og de reagerte med å svømme mot de figurene som var mest likt morens mønster og farge ved yngelpleie, uavhengig av figurens form. I tillegg var det viktig med figurens bevegelse, og da særlig bakover bevegelsen.
Postet 18.12.12 kl 20:41
La inn svar Mona, men når jeg sendte det inn... forsvant nettet her og innlegget.... TYPISK. Har ikke lagt så mye merke til akkurat dette, men at det finnes en form for kommunikasjon, det er jeg sikker på.
Kom ut et kull med Xingu Vielfleck, Assurini i går og to nye areter med yngler kom ut av hulene i dag. Alacrina og elizabethae.
Får desverre ikke tatt bilde av alacrina da disse nå er bak den ene hula
1 Vielfleck, Assurini
2 Elizabethae
3 Cf huascar. There must be love =)
Kom ut et kull med Xingu Vielfleck, Assurini i går og to nye areter med yngler kom ut av hulene i dag. Alacrina og elizabethae.
Får desverre ikke tatt bilde av alacrina da disse nå er bak den ene hula
1 Vielfleck, Assurini
2 Elizabethae
3 Cf huascar. There must be love =)
Postet 18.12.12 kl 20:46
Amazonas har i alt over 1000 sideelver. Blant de største, regnet oppover fra munningen, er:
Jarí – 1 000 km (Brasil)
Xingu – 2 100 km (Brasil)
Iriri – 1 300 km (Brasil)
Paru – 710 km (Brasil)
Tapajós – 1 900 km (Brasil)
Juruena – 1 240 km (Brasil)
Arinos – 760 km (Brasil)
Teles Pires – 1 370 km (Brasil)
Trombetas – 710 km (Brasil)
Madeira – Mamoré – 3 239 km (Brasil)
Machado (Jí-Paraná) (Brasil)
Madre de Dios – 655 km (Bolivia)
Beni – 1 599 km (Bolivia)
Mamoré – 1 900 km (Bolivia)
Guaporé – 1 749 km (Bolivia, Brasil)
Grande – 1 438 km (Bolivia)
Negro – Branco – 2 250 km (Brasil, Colombia, Venezuela)
Branco – Uraricoera – 1 454 km (Brasil)
Uraricoera – 870 km (Brasil)
Tacutu – (Brasil, Guyana)
Vaupés – (Brasil, Colombia)
Casiquiare – (Venezuela)
Guainía – (Colombia, Venezuela)
Purus – 3 379 km (Brasil, Peru)
Acre – (Bolivia, Brasil)
Japurá (Caquetá) – 2 615 km (Brasil, Colombia)
Apaporis – (Colombia)
Juruá – 2 410 km (Brasil, Peru)
Putumayo (Içá) – 1 575 km (Brasil, Colombia, Peru, Ecuador)
Yavarí – 1 184 km (Brasil, Peru)
Napo – 1 130 km (Peru, Ecuador)
Marañón – 1 415 km (Peru)
Tigre – 598 km (Peru, Ecuador)
Huallaga – 1 300 km Peru)
Pastaza – 710 km (Peru, Ecuador)
Morona – 550 km (Peru, Ecuador)
Santiago – 485 km (Peru, Ecuador)
Ucayali – 1 600 km (Peru)
Tambo – Apurímac 1 070 km (Peru)
Ene 180 km (Peru)
Apurímac 730 km (Peru)
Mantaro 724 km (Peru)
Urubamba 725 km (Peru)
En kan vel trygt si det her er snakk om enorme områder og enormt mange side elver. Hva angår fisk er det også enorme mengder.....
Fiskefaunaen i Amazonas er sentrum for artmangfoldet av neotropiske fisker, dvs. ferskvannsfisker i sentral- og Sør-Amerika, hvor det er kjent 5 600 arter
Jarí – 1 000 km (Brasil)
Xingu – 2 100 km (Brasil)
Iriri – 1 300 km (Brasil)
Paru – 710 km (Brasil)
Tapajós – 1 900 km (Brasil)
Juruena – 1 240 km (Brasil)
Arinos – 760 km (Brasil)
Teles Pires – 1 370 km (Brasil)
Trombetas – 710 km (Brasil)
Madeira – Mamoré – 3 239 km (Brasil)
Machado (Jí-Paraná) (Brasil)
Madre de Dios – 655 km (Bolivia)
Beni – 1 599 km (Bolivia)
Mamoré – 1 900 km (Bolivia)
Guaporé – 1 749 km (Bolivia, Brasil)
Grande – 1 438 km (Bolivia)
Negro – Branco – 2 250 km (Brasil, Colombia, Venezuela)
Branco – Uraricoera – 1 454 km (Brasil)
Uraricoera – 870 km (Brasil)
Tacutu – (Brasil, Guyana)
Vaupés – (Brasil, Colombia)
Casiquiare – (Venezuela)
Guainía – (Colombia, Venezuela)
Purus – 3 379 km (Brasil, Peru)
Acre – (Bolivia, Brasil)
Japurá (Caquetá) – 2 615 km (Brasil, Colombia)
Apaporis – (Colombia)
Juruá – 2 410 km (Brasil, Peru)
Putumayo (Içá) – 1 575 km (Brasil, Colombia, Peru, Ecuador)
Yavarí – 1 184 km (Brasil, Peru)
Napo – 1 130 km (Peru, Ecuador)
Marañón – 1 415 km (Peru)
Tigre – 598 km (Peru, Ecuador)
Huallaga – 1 300 km Peru)
Pastaza – 710 km (Peru, Ecuador)
Morona – 550 km (Peru, Ecuador)
Santiago – 485 km (Peru, Ecuador)
Ucayali – 1 600 km (Peru)
Tambo – Apurímac 1 070 km (Peru)
Ene 180 km (Peru)
Apurímac 730 km (Peru)
Mantaro 724 km (Peru)
Urubamba 725 km (Peru)
En kan vel trygt si det her er snakk om enorme områder og enormt mange side elver. Hva angår fisk er det også enorme mengder.....
Fiskefaunaen i Amazonas er sentrum for artmangfoldet av neotropiske fisker, dvs. ferskvannsfisker i sentral- og Sør-Amerika, hvor det er kjent 5 600 arter
Postet 19.12.12 kl 07:22
Postet 19.12.12 kl 10:06
Postet 19.12.12 kl 16:39