Den blonde manken har gått i sølv, men tenkeevnen forandrer seg tydeligvis ikke med fargen. For jeg tenkte sikkert fælt før jeg plasserte led-lista. Så hvorfor plasserte jeg den foran i Juwelen? For det første er det bare trøbbel med ledningen hver gang jeg skal rote i filteret, og for det andre er det vel ikke sanden foran som er interessant? Og for å toppe det hele, på det bakerste armaturet sitter det reflektorer, det blir ingen kjempeøkning av lysstyrken, men dog...

Nå har til alt hell selv blondiner sine lyse øyeblikk. Kameraet er av lommetypen, så bildene gir ingenlunde riktig inntrykk. Men en ide får man jo, plutselig ble det spennende, ikke bare blått. Og så får jeg bare slutte med ergrelsen over ergrelsen over at det ikke ble som det skulle i første omgang. Og over at jeg ikke har byttet tidligere, det var jo ikke all verdens bryderi, armaturene er prikk like og helt løse...

Mens jeg rotet rundt med mitt, hørte jeg forferdelige lyder. Am-topen som har tuslet og gått uten noe som helst problem klukker og knirker. Etter grundig rengjøring og slangefesting (godt det protesterte, det var en bitteliten lekkasje på utblåset!) klukker det like forbannet, men de bleke rekekrekene som vokste opp uten lys i filterbøtta svømmer fritt og forvirret rundt. Noe skal man jo drive med. Å redde rekeyngel går som en lek med nye lesebriller og god øvelse. Det trengs, for de spretter så voldsomt!

Før min lyse ide...


Og etter en rask omplassering. Nå blir det moro å male bakgrunn!

Flott det ble.
Jeg har min led list bak, men for min del var det fordi det var det enkleste med feste og ledningen.
skal også lage til 63 literen, men vurderer da en slik rund sak istedefor led-list.
Hvordan festet du?

Ja, ikke sant? Helt sjokkert, jeg. Det fulgte med noen små klips (ledlist fra Claes Ohlson), de klinte jeg inn med akvariesilikon og trykket på plass. Tettet også med silikon over alt jeg kom til, og festet ledningen i en tykk stripe. Ikke spesielt vakkert, men selv en blondine klarte å liste ut at det gamle trikset med Zalo på fingrene for å glatte til ikke var særlig skarpt. Det hele lå til tørk opp ned til eddiklukta var borte, og så klikket jeg lista på plass. Ettersom jeg har festet ledningen kunne jeg like gjerne ha limt hele lista rett på uten klips, men å fundere seg frem til noe så komplisert var vel litt mye forlangt. Det lyser, og er tett :o)

Åh, så vakkert det ble....

Er ikke så dum du ;D

Ojj det ble lekkert med det blå lyset. Fin dybdevirkning også

Det er moro å ta bilder, og det artigste er nesten at jeg ser ting jeg er blind for i akvariet. Så i dag har Panda-banden hatt det ordentlig festlig! Oppdaget nemlig at mallenes sutteklut-sverdplante var nesten helt istykkergnagd, at Cryptocorynene trengte litt tynning, og at Echinodorus "rubin narrow leaves" ikke trives i Spesialiteten. Kjøpte to, og i Juwelen vokser den seg til. Kanskje den ikke liker lotus?

Bra var det uansett, for det ble litt i overkant mye rødlig i det hjørnet. Ikke bestandig like enkelt å planlegge farger når man Cryptocoryne-frelst, for de kan bestemme seg for å bli hva som helst. Selv i samme kar med planter fra samme bunt, kan det se ut som to helt forskjellige arter.

Den lille Crypt walkeri, for eksempel. Ser ikke ut som i boken. Og i hvertfall ikke som i basen, der blir man bare svimmel av å titte. For jeg har en lutea et annet sted i karet, som ligner bildet, blir stor og grønn og tåler å stå i svarte natten under ei rot, og så har jeg altså disse små walkeriene. Med helt andre krav. Som skulle vært sånn litt grønnrosa. Og som blir som foran på bildet. I dette akvariet. I det hjørnet. Er det rart man blir glad i slike planter?

Det ble jo et slags tomrom etter sverdplanten, den vokser helt spesielt rotete og ble slett ikke en rød lillebror til den spesielt ryddige uruguayensisen slik det var tenkt. Tomrom kan man ikke ha, så da begynte bytte-om-på-planter-mens-far-flyr-etter-med-fille-leken. Crypten som ble luket ut av Juwelen for å stå i veien i Lykkelandet står i Juwelen slik det opprinnelig var tenkt. Javabregnen som sto der Crypten skulle stått hele tiden, er delt i to og montert på stein. Ikke med husfars fluefortom denne gangen, man har heldigvis evnen til å lære...

En del av bregnen står som fokus i Lykkelandet, jeg gir meg ikke, det skal være en grønn knert i midten der! Og Javabregne spiser de vel ikke, ugagnskråkene, de har ødelagt Pogostemon helferi, Riccia, og Echinodorus i raskt tempo. Aponogeton madagaskariensis klarte å dø helt av seg selv, antagelig takket være næringssubstratet...

Den andre delen fyller hullet i Spesialiteten, montert på rosa stein som matcher plantene. Ikke min skyld, det er slike rosa steiner man finner i den innsjøen sanda kommer fra. Knuste konglomerater, enkelte av steinene har enda litt sand på seg. "Det var festlig", tenkte jeg og dro med meg en full sekk. Godt gode ektemenns tålmodighet nærmest aldri tar slutt. Hvis man bare holder fingrene fra fluefortommen...

Så Pandaene er helt utslitt. De elsker ommøblering, det kommer opp så mye smaskens, og på mammas armer er det visst noe godis man i det minste må bruke tid på å forsikre seg om at man ikke går glipp av, og sanda fyker over alt, og nye planter - og til slutt kommer det bobler! Og nytt vann! Og mat! Jeg teller for sikkerhets skyld etter slike øvelser, for før eller siden graves en av dem ned. I ren begeistring over tilværelsen...

Nytt hjørne, som fortsatt ikke egner seg for nærstudier, ser jeg nå...

Coryer er virkelig noe av det søteste som fins! Vimsete og nysgjerrige som de er ;D

Linda & Ove

Den blonde manken har gått i sølv, men tenkeevnen forandrer seg tydeligvis ikke med fargen. For jeg tenkte sikkert fælt før jeg plasserte led-lista. Så hvorfor plasserte jeg den foran i Juwelen? For det første er det bare trøbbel med ledningen hver gang jeg skal rote i filteret, og for det andre er det vel ikke sanden foran som er interessant? Og for å toppe det hele, på det bakerste armaturet sitter det reflektorer, det blir ingen kjempeøkning av lysstyrken, men dog... Nå har til alt hell selv blondiner sine lyse øyeblikk.

En litt annerledes blondinevits, til trøst for mange, og med referanse til innlegg nr. 281 her.
En blondine kom inn i en av de mest fasjonable bankene i London og ba om et lån på 5000 pund i 14 dager. Hun skulle utenlands, derfor behøvde hun kontanter. Som sikkerhet for lånet foreslo hun å deponere sin Rolls Royce som sto utenfor. Utlånssjefen syntes det var en underlig forespørsel, men hadde ingen betenkeligheter med å innvilge lånet. Han fikk nøkkelen til bilen og den ble trygt plassert i bankens garasje i underetasjen.
Etter 14 dager kom blondinen tilbake til banken og innfridde lånet, med tillegg at 15 pund i renter. Bankmannen ga henne bilnøklene, men kunne ikke la være å kommentere dette: ”Vi har selvsagt undersøkt Deres kredittverdighet Ms. Og det viste seg at De er mangemillionær. Hva er årsaken til at De ønsket å låne 5000 pund i 14 dager?” Blondinen kikket på ham, og sa: ” Hvor ellers kan man parkere en slik bil trygt i London for bare 15 pund?”

Det hjørnet av karet ditt var jo et herlig frodig virvar av planter -nydelig!

Du skrev over at kameraet er av lommetypen. Betyr det et kompaktkamera? I så fall, kan jeg spørre hvilken type? Synes du har flotte bilder og var sikker på at det var speirefleks med ekstra objektiv til omtrent samme pris som en 450 liters Juvel Vision....

Dette kan bety at jeg ikke lenger ønsker meg et speilreflekskamera, men et kompakt ditto.

530

Du skrev over at kameraet er av lommetypen. Betyr det et kompaktkamera? I så fall, kan jeg spørre hvilken type? Synes du har flotte bilder og var sikker på at det var speirefleks med ekstra objektiv til omtrent samme pris som en 450 liters Juvel Vision.... Dette kan bety at jeg ikke lenger ønsker meg et speilreflekskamera, men et kompakt ditto.

Tar 1000-vis av elendige bilder med et Sony Cyber-shot 7,2 på stativ, med pledd foran alle andre lyskilder enn dem jeg evt skjøteledninger frem til akvariet, og etterdoktorerer i Corel Pain Shop Pro. Hvilket vil si fjerner digital støy (som oftest fjerner det alt mulig annet også, hvis jeg ikke har hatt ufattelig mye flaks i avtrekksøyeblikket), tar riktig utsnitt, skarper opp, highlighter ned og ordner og greier, programmet har et hav av muligheter jeg bruker litt tid på å sette meg inn i.

Ønsker meg veldig et kamera med utskiftbart objektiv, har speilrefleks av det gamle slaget og kan muligens bruke objektivene på et hybridkamera. Foto blir aldri mer så gøy som det var med den gamle Pentax MEen frekke tyver tok, da tok jeg flotte bilder, da. Slides, kunne alt om blenderåpninger og dybdeskarphet og lukkertid og jeg har glemt mer enn jeg husker. Fremkalling har jeg hverken tålmodighet, tid eller råd til å tulle med, dra fram lerret og fremviser er tungvint, fordelene med digitale bilder er mange, men nå foregår det kreative egentlig ved skjermen i etterkant og jeg savner utfordringen det var å fange lyset i skumringstimen...

Så behold posten på ønskelisten din. Jeg har jo ikke mange bildene av mine vakre levendefødere, for eksempel. De blir tåkete streker i festlige farger uansett hvor mye jeg lyssetter og knipser og etterbehandler. Kraftigere kamera med flere valgmuligheter er definitivt tingen. Men speilrefleks - jeg vet ikke helt, tror jeg venter til hybridene vokser seg ferdig. For speilrefleks er vel fortidens teknologi ;o)

I dag flyttet to av de små Ancistrus-barna over i Karantenen. Veldig lettlurte, en tablett i håven og vent. Tror de trodde de døde og kom til himmelen, så mye alger og ingen konkurranse! Har slitt litt med å få balanse i det karet, filteret er utvidet med en fin blåmatterull, for det originale er latterlig smått. Var godt i gang med ny innkjøring da strømmen ble borte, og etterpå ble det mye slurv med vannskift en stund, når man må bære bøtter fra langt vekk er det ikke rene plantekar som kommer først i køen. Men nå har det vært stabilt en stund, og tåler ancistrus-flokken. Tar det forsiktig, derfor kun to...

Måtte flytte en del "stiklinger", en stor bunt Limnophila sessiliflora dupper fornøyd i overflaten i Juwelen, må jo ha med noe grønt til neste auksjon, og de blir usannsynlig flotte i toppen i det sterke lyset. Tror jeg må snakke meg til mot og luke litt Javamose også, mens der endu er plads til en hånd...

Vår sønn har fått en utfordring, han skal fjerne endlerne fra 160-literen. Stakkars barn, har gitt beskjed om at det ikke er sikkert det går selv om han er en racer på reker, men han står der så tålmodig. I teorien skal Poecilia wingei og P. salvatoris være såpass fjerne fettere at blanding unngås, men de små herrene er så innpåslite at jeg ikke har lyst til å ta sjansen. Det fødes jevnt og trutt, og små salvatoris-frøkner er visst ikke like avskrekkende som den digre madammen. Det ender vel med at hele karet må ned, for disse snikene har vært ute en vinternatt før, og lar seg slett ikke lure!

Snefreser fra veivesenet først i køen, snøføyk, såpeglatt, og så svinger freseren plutselig av mot høyre. Vi sneglet i 60, så første bil stanset, andre bil klarte så vidt å unngå smell, og så kom jeg. Biljard!

Og ikke lenger skadefri i mer enn 30 år. Valget sto nemlig mellom å smelle til en stakkars svenske midt på bak, eller håpe på at jeg rakk over motgående kjørefelt til grøfta jeg rakk å registrere var stolpefri, forhjulstrekk har egne meninger sånn, den høyre grøfta var helt utelukket for utysket. Valgte svensken. Som dultet damen som hadde stoppet, og satt storøyd og så at det ikke kom til å gå så bra. Ingen skadd, alle med humoren i behold, og ingen imponerende materielle skader. Men Peugeot-løven har lagt seg i veikanten et sted i påvente av snesmelt...

Merkelig hvor mye man rekker å tenke mens man ikke får bremset ned! Og hvor klart man husker de sekundene etterpå! Hvordan man fyller ut en skademelding er derimot ikke lett å huske. Særlig når man aldri har gjort det, og bunken jeg fikk av min far (som ikke har nevneverdig tillit til kvinnelige sjåfører) da jeg kjøpte min første bil på tidlig 80-tall var litt tørre i gjennomslaget.

Ja, ja. Man får jo dagen til å gå. Sukk.

Dette kan da ikke koste all verden? Bare plast, jo...

plast er dyrt, men bra det gikk bra med dere.
Får det vel på forsikringen, men taper kanskje bonus eller?

Ja huffameg. Aner selvfølgelig ikke noe om det heller, mye nytt å lære, hver eneste dag!

Som for eksempel nytten av å ha helt over alle støvelskaft store javamosedotter i akvarier det går levendefødere man egentlig ikke får nok av. Fant jo en bitteliten salvatoris-skygge for et par dager siden, de er minst åtte i det kullet!

Jeg beklaget meg litt over manglende bilder av fisk da jeg svarte Sigmund litt over her, det hørte nok kameraet, for det lå ved siden av meg mens jeg skrev. For å motbevise at det er komplett umulig å ta fisk med seg ga det meg et ganske skarpt bilde. Ikke akkurat basemateriell, men glad ble jeg uansett.

En nokså morsom avslutning på en langt fra festlig dag!






Merkelig vinkel. Den observante ser relativt nyfødte over hodet på Boraras merah. Eller under hodet på speilbildet av den. Det er da fler der? Blir svimmel...


Utsnitt, i fall jeg glemmer hvor de var, eller trenger sterkere briller en dag. Nå ser man at kvaliteten ikke holder til all verden av forstørrelse...


Til slutt den storøyde Poecilia salvatoris-frøkna. Såvidt gammel nok til at jeg er rimelig sikker på at det er det hun er. Litt mer hemmelig forblanding nå, så blir hun rødfinnet :o)

Ai, ai! Kjedelig med biluhellet! Men godt det ikke gikk værre... Skikkelig ufyselig føre på veiene nå.

Har lest tråden din en stund , og tenkte det var på tide å legge igjen spor etter meg. Jeg er skikkelig planteentusiast selv, og det er derfor spennende å følge med her.

Der var du, HvemErDu! Mistet tråden din mitt i plantekrisa i den nydelige 240-literen din. Og når jeg tittet gjennom nå, fant jeg løsningen på Anubias-mysteriet mitt i 96-literen. Trodde jeg. Har vært og plukket sørgelige rester i plantekaret hos hr Dahl, og en av dem er akkurat den samme som du har to av på den flotte rota. Den ligner slett ikke på en 'nana' hos meg, den blir for stor, 'coffeefolia' som ble foreslått da jeg kjøpte den er det antagelig ikke fordi tilveksten er helt grønn, og så vokser den egentlig for fort til å være 'caladiifolia', i tillegg til at jeg ikke kan huske å ha sett den på plantelistene. Er så gøy med sånne mysterier! Kanskje det er en 'nana' som har sluttet med det, og ganske enkelt blitt bare bartheri igjen? For planter kan kanskje også plutselig gå tilbake til opprinnelsen? Mer å lære :o)

Hmm.. Jeg kjøpte den som 'nana', men det er jo aldri godt å vite. Den sto i 240 literen frem til jeg gjorde om i 96 literen, og der vokste den svært langsomt pga. at den sto i et hjørne med veldig lite lys. Den hadde satt et sideskudd som jeg delte av da jeg flyttet den. Den holdt seg lav og fin i 240'en, men det gjenstår å se hva som skjer nå som den har fått bedre lys.. Coffefolia er min favoritt-anubias! Skikkelig flotte med de dype furene i bladverket. De gir en flott effekt i akvariet! Jeg har noen ganger lyst til å sette opp et akvarium med kun anubias.. Det finnes jo så mange flotte sorter! Kjenner jeg får plantekløe i fingrene bare ved tanken. :P

Jeg er enig i at slike plantemysterier er artig. Man leser og leser, og ser bilde etter bilde for å løse mysteriet, og når man endelig har løst gåten er det bare å begynne på neste. Man finner alltids et mysterium til!

Karantenen skulle jo være et BB-kar, og fort gjort å tømme. Så tanken med løs rot og planter i potter tviholder jeg på at var en god ide, stjålet uhemmet av Diana Walstad, som bruker slike potter for at våre venner bakteriene skal ha et sted å bo i hennes filterløse akvarier. Hennes kongstanke er jordsubstrat, så hvordan man holder bunnen bar måtte jeg finne ut i praksis. Og som vanlig måtte jeg tukle litt.

For når man fyller fin sand i en potte med hull i bunnen, og så setter den pent på plass med en finger over hullet går det jo fint, men hva skjer når man i full fart skal løfte potten over i en bøtte hadde jeg tenkt? Med vann på toppen, sånn for å få litt fart i sakene? En JBL-kule eller to holder ikke sanda på plass, det blir et alvorlig griseri. Løsningen er selvfølgelig å bruke skål under, og holde hardt fast under flytting.

Ikke alle planter synes det er mye vits med røtter når næringstilgangen i vannet er stor, å få stengelplanter til å rote seg er en prøvelse i alle karene, og i dette nærmest umulig. Så nå har jeg sluttet med forsøket her, i alle fall når det gjelder Hygrophila, Limnophila og Shinnersia. De skyter røtter under hvert bladpar, så jeg kutter ganske enkelt litt under rota, trer en bunt gjennom en av disse kjekke terrakottaringene man har mange av hvis man kjøper planter i bunt, og slipper hele stasen i en liten potte. Er stiklingene lange og flytevillige, legger jeg et potteskår eller to over som lodd. Det ser de ut til å trives med, det blir ingen problemer med manglende sirkulasjon i potta, og jeg stapper catappablader på randen av oppløsning i bunnen, så gjør de nytte for seg istedet for å grise til.

Alger synes også terrakotta er et fint hjem, med jojo-verdier og ujevne vannskift har de gitt alle pottene et sjarmerende rustikt grønnskjær. Men så flyttet Ancistrus-barna over. Du verden, så effektive de er! Alt ser skinnende rent og nytt ut. Bortsett fra bunnen, men nå er jo den bar, så den lar seg rengjøre i en fei...

Før Ancistrus-atakk


Etter en sutterunde


En av de selvoppdrettede regjøringshjelperne, hvor gør de av alt de spiser, tro?

Er ikke egentlig fornøyd med karet slik det ser ut nå, med potter på geledd og den digre Limnophila sessiliflora-kvasten til venstre som fyller karet helt, men forhåpentlig er det ikke lenge til auksjon. Det er kun fire stilker, og jeg synes nesten det er for ille å la den gå i komposten. Mens jeg huserte som værst, lot jeg den duppe i Juwelen, nå er det antagelig både gule reker og Xiphophorus-yngel i dette karet også. Lærte hvorfor yngel overlever i rykk og napp i Juwelen, det blir mange overlevende når det er lenge siden den planta ble klipt ned!









Altfor ordentlig 1 og 2



En litt større rengjører. Noen i kullet vokser plutselig fra de andre, en madam?