Falney

Karamell er virkelig vakker ja og for et treffende navn du har gitt ham da !

Ja, hehe, det var det første ordet som falt meg inn da jeg så han. Fargen er bare rett og slett lys karamell, helt nydelig

Om jeg noensinne får tak i en passende hunn, med matchende farge selvsagt he-he, så må hun jo få et godterinavn, hun også! Synd at det engelske ordet for myk karamell er så vanskelig å uttale for norske tunger... :p (fudge!)

Jeg legger ut litt bilder i kveld

Først ut, en av mine favoritter: Corydoras condiscipulus.
Utrolig fine! Disse har jeg i en 160 liter. Arten er en stor og langsnutet slektning av den mindre, kortsnutede og helt likt tegnede Corydoras oiapoquensis (som jeg også har, i akvariet nedenfor i samme reol).

Også må jeg, som alle nyforelskede gjerne gjør, vise frem noen jeg er stolt av
Kampfisken Karamell. Det er så morsomt å se på han, der han svømmer rundt i alle nivåer av 180 literen, undersøker, gransker og studerer ting så intenst i blant at det ser rett og slett ut som han tenker! Tidligere i kveld skulle han absolutt inspisere undersiden av et digert catappa-løv som lå på sandbunnen. Jeg bestilte 100 stk catappaløv fra Asia på eBay for litt siden, og de var overraskende store! Dette catappa-løvet var omtrent dekket av sand (Corydorasenes fortjeneste) og derfor temmelig tungt egentlig. Men Karamell vrikket og vred, styret og ordnet og til slutt kom han ser faktisk under løvet. Litt romstering under der, før det brune fjeset hans kom til syne igjen og gløttet ut under bladet. Jeg måtte nesten le Tro hva han trodde skjulte seg under der, siden det var så viktig å få det undersøkt, mener jeg ?

Det siste bildet er en av ildtetraene. De er fremdeles tynne, men spiser flittig og jeg tror jeg skal begynne å klekke mer artemia. De spiste det som gale, men den putringen fra klekkeren er jeg sååå lei av... så jeg klekket bare artemia til dem et par ganger før jeg droppet det. Men jeg får gå i gang igjen, så de legger på seg litt raskere. De er i det minste ikke like "innhule" i magen som noen av de var da jeg kjøpte dem.


Legg merke til at Karamell har glimt i øyet
Det er en lyseblå flekk nederst i iris på øyet hans, ganske stilig. Den reflekterer blitzen fra kameraet på bilder, men er altså lysblå av farge, den øyeflekken.

Dette er resten av bildene jeg tok i kveld.

De viser Corydoras amapaensis, som går i den øverste 160 literen sammen med C. condiscipulus og C. spilurus.

Legg merke til første finnestråle i pectoral-finnene (brystfinnene) hos Corydoras amapaensis. Hos hannen er den kraftig fortykket og faktisk også litt "hårete" Uvanlig til å være Corydoras. De er uvanlige på annet vis også; hannene er territorielle og viser i ofte aggressjon overfor hverandre. Det er daglige små disputter der de jager hverandre vekk fra en liten flekk de har tinget som sitt område.

Dette er en adferd som gjør dem veldig interessante, det er moro å ha litt annerledes Corydoras også. Men jeg ville ikke hatt denne arten i noe kar som har mindre bunnareal i kvadratcentimeter enn dette (100 x 40 cm), med mindre jeg hadde bare et par da (en hunn og en hann). Men har du et akvarie med litt størrelse på der du har lyst på en Corydoras av de litt større typene og med litt uvanlig adferd, så velg denne - de er skikkelig kule!

Jeg har sannsynligvis overvekt av hanner, kanskje 3 eller 4 hanner (!) og kun 1 (kanskje 2) hunner. Jeg ser kun èn jeg er sikker på må være en hunn. Pectoral-finneparets første finnestråle på henne er slank og ikke hårete. Men det er noen som har sånn-midt-imellom-ytterpunktene når det gjelder dette finneparet, så da er jeg i tvil om kjønn på dem. Hunnen jeg er sikker på, er ikke noe rundere enn alle de andre heller, så jeg kan ikke se på tykkelsen på kroppen heller slik man vanligvis kan på Coryer.

Jeg ble til slutt nødt til å gi opp hele stilkplanteprosjektet i denne 160 literen. Det ville ingen ende ta, disse trådalgene. Klase på klase med lange, sleipe nøster med algen ble fisket opp hver bidige uke. Uten at det hjalp noe særlig, det måtte bare gjentas en gang til samme uke. Æsj! Nå gadd jeg ikke mer, og for et par dager siden røsket ut to svære buketter med denne stilkplanten (H. zosterifolia) og kastet dem. Det ble litt åpnere og lysere i karet. Skal bli deilig å slippe den evige algefjerningsjobben! (algene vokste kun i toppen av stilkplantene som lå bredd utover overflaten, der er lyset sterkt nok). Bukettene stod helt til høyre i karet.



En hann. Legg merke til "busta" som pectoralfinnen er dekt med på første finnestråle, og hvor kraftig den finnestrålen er.


En hunn. Tror jeg
Sammenlign pectoralfinnen med den ovenfor.


160 literen uten stilkplantebuskaset som stod til høyre tidligere...
Bildet er tatt i dag.


160 literen igjen - til sammenligning med bildet ovenfor. Her var stilkplantene små og nette, enda ikke angrepet av trådalger.
Dette er tatt 14. desember-08, altså for snart 4 mnd siden. Sverdplanten var egentlig finere her, da den var litt mindre enn nå :p

hei mona o .så bildene av oiapoquensis har spurt etter dem i butikkene i stavanger ,får til svar de har vi ikke er det noen du har importert selv ? bare lurte kunne tenkt meg noen selv

malla100

hei mona o .så bildene av oiapoquensis har spurt etter dem i butikkene i stavanger ,får til svar de har vi ikke er det noen du har importert selv ? bare lurte kunne tenkt meg noen selv

De er kjøpt av en butikk, nærmere bestemt Aquamanias.no på Kløfta i Akershus. Han skulle ta inn en sending med viltfanget fisk fra Sør-Amerika, og da legger han ut lister over arter som finnes å få tak på. De befant seg der, så da forhåndsbestilte jeg selvsagt
Det hender man må smøre seg med en stor porsjon tålmodighet og vente ganske lenge på en bestemt art, for de finnes ikke på listene bestandig. De dukker opp og forsvinner igjen med ujevne mellomrom.
Jeg hadde sagt fra at jeg ønsket disse flere mnd i forveien, og da de endelig dukket opp på listene igjen sa herr Amundsen fra til meg

Ang ildtetra så er det røde myggiser som går ned på høykant! Jeg pleier å tine en liten bit fra plata og gni den godt inni hendene slik at larvene får en passe størrelse til den lille munnen de har! Tørrfor er også helt greit! Jeg tar tørrfor om morgenen og myggiser om kvelden

Grr!
Jeg har oppdaget et par uønskede "gjester" i 98 literen med Corydoras adolfoi. Dette er utrolig irriterende! Jeg ville på død og liv nå ha disse Coryene i et 100% rent arts-kar, uten noen forstyrrende elementer i form av andre fisk. Jeg vet jo så altfor godt at de da kan finne på å legge på eggleggingslokket! :/

Da jeg satte opp 98 literen C. adolfoi går i, hentet jeg en planteart som heter Blyxa japonica fra en 85 liter. I denne 85 literen går det en gjeng killi av typen E. dageti monroviae, og disse formerer seg jo som kaniner. De legger egg i et kjør, og de "har seg" alltid inne i plantene. De fikk jo til og med Cryptocorynene til å smelte ned flere ganger, for Cryptoene misliker jo sterkt at noen forstyrrer rothalsen og røttene deres. Killiene gned seg så intenst i de bukettene med Cryptocoryner i et kjør, at plantene smeltet!

Jeg hentet altså Blyxa fra 85 literen, og plantet disse i 98 literen jeg nettopp hadde satt opp, sammen med en hel del mose som jeg tok fra 180 literen. Så stod det sånn i noen uker til innkjøring. Etter noen ukers drift, skiftet jeg noen store vannbytter, og så satte jeg inn fiskene jeg ville ha der; gruppen på 7 stk Corydoras adolfoi.

For noen dager siden fikk jeg plutselig øye på noe i overflaten der.... en killi! Jeg sa noen mindre pene velvalgte ord, og irritasjonen bare økte fordi jeg vet at det kommer til å bli et sant mareritt å skulle få tak i dem for og få fjernet dem derfra. Jeg ble om mulig enda mer frustrert da jeg så at det ikke bare var èn killi der, men to! Umulig å få fatt i akkurat nå, så små som de er. De har garantert blitt fraktet inn i akvariet som egg rundt Blyxa-plantene jeg hentet!

Aner ikke hva disse har levd av i ukene mens dette karet stod til innkjøring, små mikro-organismer sannsynligvis. Men en annen ting er; jeg fatter ikke at de små ynglene overlevde gjennom innkjøringen med nitritt og det hele!
Uansett, jeg blir nå pent nødt til å vente til de blir store nok til at jeg får fatt i dem. Jeg bare håper intenst at de er samme kjønn, så de ikke begynner å formere seg oppi der attpåtil! Hunnene er forbløffende små når de er kjønnsmodne, så det går fort unna. Tenker med gru på at de kanskje er to ulike kjønn og greier å formere seg før jeg får fjernet dem. Men heldigvis har jeg alltid fått 80% hanner av disse kullene, så sjansen for at det er to hanner er stor.

Og jeg blir regelrett sinna om disse forstyrrer C. adolfoi gruppen slik at de slutter med den fine eggleggingsrutinen de har begynt med etter at de ble flytta hit!

Og jeg synst hun skal hete "Kjærlighet"

Må igjen takke deg for å dele kunskap, flotte bilder og ellers masse god lesning for akvarie nærder! Tusen takk!

Ha en riktig fin påske!

DeepShit

Og jeg synst hun skal hete "Kjærlighet" :)

Karamell får seg nok en kjæreste en vakker dag, men jeg vet ikke når. Det er helt avhengig av at jeg finner den rette kampfiskhunnen med de rette fargene til han!

DeepShit

Må igjen takke deg for å dele kunskap, flotte bilder og ellers masse god lesning for akvarie nærder! Tusen takk! Ha en riktig fin påske!

Takk for de hyggelige ordene. Og ang. påskeønsket; takk i like måte, DeepSh....t!

Hehe. Stilig navn på kampfisken, men det passet!

Skulle ikke prøve deg på kampfiskoppdrett med tiden da? Det kan være utfordrende og interessant

Alexus

Skulle ikke prøve deg på kampfiskoppdrett med tiden da? Det kan være utfordrende og interessant :-)

Nei, jeg tviler på at jeg noensinne vil prøve meg på kampfiskoppdrett. Det må være litt av en jobb å få solgt alt avkommet når den tiden kommer... mye, mye jobb. For ikke så snakke om å skille dem og huse dem separat, hver eneste hann, inntil de kan selges!

Hehe, sant det at der er en del jobb Men man lærer seg å leve med det.

Hehe, siterer meg selv litt

Jeg har nå greid å fange og flytte begge killi-ynglene! Hehe
Jeg trodde de skulle bli klin umulige å få fatt i, men disse killiene har heldigvis en vane: når de blir redde, så "fryser" de og står dønn stille et par øyeblikk. Så suser de avgårde i lynets fart. Cluet er altså å snappe dem opp det lille øyeblikket de fryser og stirrer skrekkslagne. Og det gjorde jeg. Begge to ble hevet oppi til gruppen med de 11 voksne.

Jeg startet med 1 par (en hunn og en hann) for 1 år siden, og har i denne perioden solgt/gitt bort enten 4 eller 6 stk. Og likevel er det 11 stk igjen, pluss to yngel... Dersom karet er tettere beplantet enn jeg hadde dem de siste mnd her, så ville de økt noe voldsomt i antall!

mona o

[/B]For noen dager siden fikk jeg plutselig øye på noe i overflaten der.... en killi! Jeg sa noen mindre pene velvalgte ord, og irritasjonen bare økte fordi jeg vet at det kommer til å bli et sant mareritt å skulle få tak i dem for og få fjernet dem derfra. Jeg ble om mulig enda mer frustrert da jeg så at det ikke bare var èn killi der, men to! Umulig å få fatt i akkurat nå, så små som de er.