- Hjem
- Forum
- Off topic - diverse
- Blir du kritisert av dine nærmeste for di akvariehobby? (side 2)
Blir du kritisert av dine nærmeste for di akvariehobby? (side 2)
Ciklide[QUOTE=S.B.F]Dere vet - Smaken er som baken, den er delt! ;-)
i to.
smaken er som baken den er delt i to! ^^ hehe..
:P
Nei, nå tuller du. Er baken delt i to..?
Selv om baken er delt i to, blir det litt feil å si at både baken og smaken er delt i to. Smaken har jo ofte har flere "nyanser" enn to. Derfor har jeg modifisert uttrykket litt. Hehe..
Sa kverrulanten....
Postet 15.05.07 kl 18:00
Postet 15.05.07 kl 18:05
AggiVi får satse på at vi klarer å smitte de som ikke er interessert ;)
En liter digresjon her-
vi har en polakk som jobber her hjemme for tiden.
Og det kom jo temmelig fort fram at han var ivrig akvarist
Han har hatt masse diskus, har kjørt med osmoseanlegg og UV.
Virker som han har peiling, og det er veldig hyggelig når han har pauser og vi sjabber fisk!
Han snakker veldig bra engelsk, og man merker hvor flott det er at fisker har latinske navn
Nå klør han i fingrene etter å få akvariene fra Polen hit til Norge :P
Postet 15.05.07 kl 18:10
Postet 15.05.07 kl 18:11
MC Darup[QUOTE=Aggi]Vi får satse på at vi klarer å smitte de som ikke er interessert ;)
En liter digresjon her-
vi har en polakk som jobber her hjemme for tiden.
Og det kom jo temmelig fort fram at han var ivrig akvarist
Han har hatt masse diskus, har kjørt med osmoseanlegg og UV.
Virker som han har peiling, og det er veldig hyggelig når han har pauser og vi sjabber fisk!
Han snakker veldig bra engelsk, og man merker hvor flott det er at fisker har latinske navn
Nå klør han i fingrene etter å få akvariene fra Polen hit til Norge :P
Sånne polakker vil jeg også ha! Har du noen til overs Mc Darup? ;P
Har fooresten en rettelse til det første innlegget i denne tråden: Jeg dyrker microorganismer! Ikke det andre som står... *rødme*...
Postet 15.05.07 kl 18:14
Postet 15.05.07 kl 18:18
Postet 15.05.07 kl 18:23
AggiSånne polakker vil jeg også ha! Har du noen til overs Mc Darup? ;P Har fooresten en rettelse til det første innlegget i denne tråden: Jeg dyrker microorga[B]ni[/B]smer! Ikke det andre som står... *rødme*...
Njaa.. han er nydelig som en kotelett.
Tror jeg skal beholde han seg.
+ at han er veldig flink. Det teller visst også :P
(Ble jeg påvirket av dette mikroorgasme- pratet? hihihi)
Postet 15.05.07 kl 18:23
MC Darup[QUOTE=Aggi] Sånne polakker vil jeg også ha! Har du noen til overs Mc Darup? ;P Har fooresten en rettelse til det første innlegget i denne tråden: Jeg dyrker microorga[B]ni[/B]smer! Ikke det andre som står... *rødme*...
Njaa.. han er nydelig som en kotelett.
Tror jeg skal beholde han seg.
+ at han er veldig flink. Det teller visst også :P
(Ble jeg påvirket av dette mikroorgasme- pratet? hihihi)
Jaja.... Det finnes vel flere fiskegale kåteletter ;P
(Jeg hadde forresten en lang avhandling om mikroorgasmer i en biologiprøve en gang.... :-S)
Postet 15.05.07 kl 18:30
Endret: 15.05.07 kl 18:30
Morsom tråd!
Jeg har tidligere fått kommentarer som "begynner det ikke å bli nok akvarier nå?" og "du skal ikke ha et enda større akvarium?!". Andre i familien som ikke bor under samme tak som meg, har alltid vært interesserte i å høre hvordan det går med hobbyen.
Venner derimot, har ikke hatt noen spesiell interesse, og kunne ikke forstå hvorfor jeg var akvarist. Kun enkelte. "At du gidder alt det arbeidet hver eneste helg!" var et klassisk utsagn. Det slo ikke feil, og jeg forklarte selvfølgelig at vannbytter ikke er så mye jobb. Kan vi ikke kalle det kvalitetstid?
Da jeg bestemt meg for å "legge opp" fikk jeg heller triste tilbakemeldinger, og det særlig fra familie under samme tak. "Du skal ikke kjøpe deg et nytt akvarium, da?" hører jeg støtt. Og jo, det skal jeg. Det virker som resten av familien er like glade som meg for at pausen snart er over.
Jeg er ikke det første til å fastslå at akvariehobbyen er verdens beste hobby. Og hvem bryr seg egentlig om hva andre mener? Vi vet bedre, dere. Vi vet bedre!
Jeg har tidligere fått kommentarer som "begynner det ikke å bli nok akvarier nå?" og "du skal ikke ha et enda større akvarium?!". Andre i familien som ikke bor under samme tak som meg, har alltid vært interesserte i å høre hvordan det går med hobbyen.
Venner derimot, har ikke hatt noen spesiell interesse, og kunne ikke forstå hvorfor jeg var akvarist. Kun enkelte. "At du gidder alt det arbeidet hver eneste helg!" var et klassisk utsagn. Det slo ikke feil, og jeg forklarte selvfølgelig at vannbytter ikke er så mye jobb. Kan vi ikke kalle det kvalitetstid?
Da jeg bestemt meg for å "legge opp" fikk jeg heller triste tilbakemeldinger, og det særlig fra familie under samme tak. "Du skal ikke kjøpe deg et nytt akvarium, da?" hører jeg støtt. Og jo, det skal jeg. Det virker som resten av familien er like glade som meg for at pausen snart er over.
Jeg er ikke det første til å fastslå at akvariehobbyen er verdens beste hobby. Og hvem bryr seg egentlig om hva andre mener? Vi vet bedre, dere. Vi vet bedre!
Postet 15.05.07 kl 18:46
Postet 15.05.07 kl 18:54
Ikke bry deg om hva mora di sier!
Uff, sånne snerpete, surmaga mødre er til å få kink av! Men kanskje hun bare er litt misunnelig på din lidenskap? Vi kjerringer over 35-40 har det nemlig å bli litt tamme og kjedelige etterhvert... og da er det fort gjort å bli litt smågrønn av misunnelse overfor "barna" - som fortsatt nyter godt av litt futt!
Selv har jeg to døtre, 23 og 25 år. Jeg legger meg overhodet ikke borti hva de bruker sin tid og sine penger på - hobbyvice, asså. Begge driver med hunde- og hestehold, og jeg kan ærlig talt klare meg uten fargerike beskrivelser av minstejenta(!) som håndtere 600 kilo ukastrert og gærn hingst inn og ut av hestehengere. Men det sier jeg ikke til dem! Jeg oppmuntrer dem i stedet. For jeg har nok futt sjæl til å fylle tida med schæfertrening, utdannelse, vannbytter, kattehold og mannehold.
Stå på Aggi! Ikke la noen ta lidenskapen og påfølgende fryd fra deg! Samme gjelder microorgasmer! *gapskratter* Driver du oppdrett?? Hi hi hi!!
Selv har jeg to døtre, 23 og 25 år. Jeg legger meg overhodet ikke borti hva de bruker sin tid og sine penger på - hobbyvice, asså. Begge driver med hunde- og hestehold, og jeg kan ærlig talt klare meg uten fargerike beskrivelser av minstejenta(!) som håndtere 600 kilo ukastrert og gærn hingst inn og ut av hestehengere. Men det sier jeg ikke til dem! Jeg oppmuntrer dem i stedet. For jeg har nok futt sjæl til å fylle tida med schæfertrening, utdannelse, vannbytter, kattehold og mannehold.
Stå på Aggi! Ikke la noen ta lidenskapen og påfølgende fryd fra deg! Samme gjelder microorgasmer! *gapskratter* Driver du oppdrett?? Hi hi hi!!
Postet 15.05.07 kl 19:09
SallyUff, sånne snerpete, surmaga mødre er til å få kink av! Men kanskje hun bare er litt misunnelig på din lidenskap? Vi kjerringer over 35-40 har det nemlig å bli litt tamme og kjedelige etterhvert... og da er det fort gjort å bli litt smågrønn av misunnelse overfor "barna" - som fortsatt nyter godt av litt futt! :) Selv har jeg to døtre, 23 og 25 år. Jeg legger meg overhodet ikke borti hva de bruker sin tid og sine penger på - hobbyvice, asså. Begge driver med hunde- og hestehold, og jeg kan ærlig talt klare meg uten fargerike beskrivelser av minstejenta(!) som håndtere 600 kilo ukastrert og gærn hingst inn og ut av hestehengere. Men det sier jeg ikke til dem! Jeg oppmuntrer dem i stedet. For jeg har nok futt sjæl til å fylle tida med schæfertrening, utdannelse, vannbytter, kattehold og mannehold. :) Stå på Aggi! Ikke la noen ta lidenskapen og påfølgende fryd fra deg! Samme gjelder microorgasmer! :) *gapskratter* Driver du oppdrett?? Hi hi hi!!
Jeg er så trassig, jeg ;P Lenge siden jeg adlydet min mor, gitt
Selvfølgelig driver jeg oppdrett Har en "yngel" på 6 år, nå...
Har drevet oppdrett på så mangt, jeg (hund, kanin, microorganismer, hybelkaniner.... osv)
Postet 15.05.07 kl 19:18
Postet 15.05.07 kl 19:42
Postet 15.05.07 kl 19:47
SallySelv har jeg to døtre, 23 og 25 år. Jeg legger meg overhodet ikke borti hva de bruker sin tid og sine penger på - hobbyvice, asså. Begge driver med hunde- og hestehold, og jeg kan ærlig talt klare meg uten fargerike beskrivelser av minstejenta(!) som håndtere 600 kilo ukastrert og gærn hingst inn og ut av hestehengere.
ja slike mødre det vil gamle Norge ha!
personlig har jeg interesse for hest selv, å om jeg en dag blir millionær skal jeg kjøpe hest! :P
er litt glad i store dyr sjø! kuer å slikt! ^^
foreløpig får jeg klare meg med å håndtere 600kg Karbonade inn og ut av melkestallen jeg da!! ^^
men det er som deg mødre skal være Sally!
vise interesse for det barna (om man kan kalle dem det når de har passert 20)
dine driver med selv om du kanskje ikke liker det!
Mamma er som broren hennes pleier å si; "redd fjøsdøra".
altså vanker hun ikke så ofte i det miljøet.
å hun brydde seg ikke så hardt om det jeg holdt på med inni der heller. (hun trodde vel at jeg bare frakter bøtter med melk til kalvene!)
men èn dag, så bestemte hun seg for å ta seg en tur innover.
å hun fikk helt hakeslepp når hu så alt det jeg gjorde inni der!
fk.s; fjøset er ett løsdrift fjøs (kyrene går løse, og er ikke bundet fast) å ei av kuene hadde på magisk vis kommet unna bølingen som skulle til melking.
kuer er jo grådige dyr, så hu marsjerte rett mot fòrbrettet. å lente seg mot gjerdet der å spiste.
Onkel sa at jeg skulle hente henne tilbake igjen, å jeg gjorde jo som han sa.
så da jeg etter mye om og mèn lokaliserte kua, så var det bare å sette igang.
men jeg kom inn BAK kua. å kua fungerer slik at skal du ha den til å rygge, så må du gå framfor henne. skal den gå framover må du stå bak den, skal du ha den til å svinge til venstre må du stå på høyre side for den, osv osv.
jeg måtte altså ha den til å rygge, så jeg måtte inn framfor den.
jeg var litt stressa, å var IKKE interessert i å løpe flere rader med feite melkedyr nedover for å så å svinge meg over gjerdet, inn på fòrbrettet, så så hele veien opp til kua igjen.
så jeg tok snarveien.
jeg trykka meg imellom 2 kyr, som hver og en sikkert veide godt over ett halvt tonn, for å komme meg fram.
å det er veeeldig trangt, med tanke på at kuene står tett i tett!
Mamma var jo selvfølgelig der å så de kanskje 3 sekundene det tok før jeg kom ut på fòrbrettet, å hu flippa helt ut! X-D
jeg bare sa til henne; "mamma, ro ned 7 hakk, så tar vi dette når vi kommer hjem. ok?" så jaget jeg kua inn til melking.
senere den kvelden når jeg kom inn så fikk jeg jo lekset opp hvor farlig det var å gjøre slik som jeg hadde gjort osv osv.
jeg gjør jo dette HVER GANG jeg er i fjøset, så jeg tenker ikke over det lengre!
Men mamma fikk meg vel eglentig til å innse litt at man skal være forisktig da.
så etter den samtalen så har jeg roet litt ned på sjansene og tenkt meg om 2 ganger når jeg er i fjøset! :P det er store dyr en har med å gjøre.
jeg har blitt klemt hardt imellom dem flere ganger å det gjør drit vondt i ribbeina!! :P
ok hold an... jeg beveger meg helt unna tema igjen!!
DAMN!
uansett Sally, du er sikkert en drøm å ha som mor! fortsett slik! ^^
Postet 15.05.07 kl 20:00
Postet 15.05.07 kl 20:01
Endret: 15.05.07 kl 20:07
AggiNå prøver hun å overbevise meg om at jeg kan få fuktskade og muggkader på grunn av for høy luftfuktighet i leiligheten... Etter et besøk av mor, måtte jeg bare få luftet det ut...
Jeg bare måtte klippe ut disse setningene. Så ser man at kritikken har sin virkning (sorry, Aggi, jeg greier bare ikke å stå for fristelsen)
Jada, jeg kjenner det så alt for godt igjen, argumentene også. Ikke begriper jeg hvorfor pappa, som er tidligere naturfaglærer, ikke liker hobbyen min. Han, som altså elsker naturen og det som er i den, greier ikke å skjønne hvor givende, og ikke minst lærerikt, det er å ha akvarium. Jeg har forsøkt å forklare hvor mye naturfag man faktisk lærer av dette, både biologi, kjemi og fysikk, men jeg nå ikke akkurat igjennom.
I tillegg kommer jo også argumentet som har med vannskader å gjøre, ja. Og jeg blir en smule irritert av og til. Den siste uttalelsen irriterte meg ganske grundig (som alle uttalelsene før også har gjort): Jeg er så heldig at jeg eier halvparten av en tomannsbolig. Uheldigvis er dette en horisontaldelt tomannsbolig, og dama i 1. etasje er et mareritt av en nabo å ha. En skikkelig masehøne (med mindre mellom øra enn bikkja mi - som forøvrig er ganske smart), som ringer på støtt og stadig, bare for å syte. I perioder har det vært hver eneste dag. En gang ringte hun på kl. 2 på natta! Jeg var riktignok våken, men likevel! Idiot som jeg var, har jeg en gang også gitt henne mobilnummeret mitt, og har angret stygt siden. Jepp, hun bruker det til å ringe for å nevne ubetydeligheter. Nå har hun til min store glede nevnt at hun tenker på å selge, og jeg må innrømme at jeg ikke er så fryktelig lei meg for det. Jeg er så lei av henne at jeg blir kvalm hver gang det ringer på døra. Vel, jeg nevnte denne "triste" beskjeden til min far, og fikk kommentaren tilbake: "Du skal være glad du har henne som nabo. Andre ville ikke ha godtatt at du har så mange akvarium!" Hæh? For det første: dama driver meg fullstendig til vanvidd, og hun har mer enn en gang fullstendig ødelagt dagene mine. Jeg blir faktisk ganske sliten av å ha det sånn. For det andre: selv om jeg bor i 2. etasje i en tomannsbolig, har vel ikke naboen noe som helst med om jeg har akvarium eller ikke? Men, det er typisk pappa, han benytter enhver sjanse til å rakke ned på det han ikke liker (jada, han sier hele tiden at jeg må kvitte meg med fuglene mine også). Jeg blir så drittlei av at han skal mase om dette hver eneste gang vi snakker sammen! Det er så slitsomt at han skal blande seg hele tiden. Jeg er da et voksent, veletablert menneske som bestemmer selv hva jeg liker og ikke, og hva jeg ønsker å bruke tid å penger på! Det er mitt liv, min bolig og mine penger! Grrrrr! Jeg synes det er direkte frekt at han skal blande seg i mine hobbyer hele tiden.
Jeg tror foreldrene mine har blitt bortskjemt med oss barna. Ingen av oss har vært problembarn, og har alle skikket oss veldig godt. Og når det gjelder meg, så bruker jeg ikke penger på røyk, alkohol eller å gå på byen. Jeg er heller ikke av typen som øser ut penger på shopping (med mindre man ikke regner med turene mine i dyrebutikker ). Jeg er totalavholds og synes ikke det å renne på byen er særlig spennende. Ok, så har jeg brukt avskyelig mye penger på akvariehobbyen det siste halvåret, men det må da være så vanvittig mye bedre enn at jeg spyr ut penger på ting som ødelegger kroppen min?
mona oDet er mye man kan "sløse" bort pengene sine på... Hver og en av oss prioriterer, og velger selv hva vi synes det er verdt å bruke dem på og hva vi får mest igjen for.
Nemlig! Og etter at ufrivillig ble nødt til å legge håndballen på hylla, har jeg altså begynt å bruke tida mi på fisk. I tillegg har det gjort at jeg også har kommet i kontakt og blitt kjent med nye mennesker, og det er veldig postitivt ettersom jeg knapt kjenner et eneste menneske i Askim. Og fiskene (sammen med bikkja) er det som faktisk har holdt meg oppegående det siste halvåret, nå som jeg sliter som jeg gjør. Det er få gleder, men fiskene kan faktisk snu humøret på en veldig dårlig dag. Det har skjedd flere ganger
Heldigvis har jeg fornuftige storebrødre. De nevner ikke hva de tenker om saken, men jeg vet at de respekterer meg ihvertfall. For da jeg ønsket meg PH-penn til bursdagen min, fikk jeg gavekort for å kjøpe meg en Og det varmet, tanken mer enn gaven (selv om jeg er meget glad for gaven også )
Men, optimist som jeg er, forsøker jeg hele tiden å overbevise pappa om at dette er en utrolig sunn og interessant hobby. Jeg vet jo i mitt stille sinn at jeg aldri vil få han til å skjønne dette, men jeg greier liksom ikke å la være å forsøke. Jeg tror forresten at det er like mye trass i pappa som gjør at han ikke "liker" det. For når han er på besøk, så har jeg da sannelig hørt at han kommenterer livet i akvariene: "Nei, se på den, da! Hihihi! Den var morsom!" Men aldri i livet om han vil innse og innrømme at det faktisk både er interessant, spennende og pent (mamma har i det minste innrømmet at hun synes det er pent å se på akvariene ). Argh! Foreldre! Og det gjør at jeg var drittnervøs for å slippe dem inn nylig. De hadde nemlig ikke vært på besøk siden i fjor sommer, og da var det kun 20 akvarier i huset. Nå er det ca. 20... 34 år, og fortsatt redd for foreldrene mine! Sukk...
Postet 15.05.07 kl 20:22
Du er iallefall ikke alene om det, Inger Anne
Jeg husker da jeg var 18, og ville skaffe meg hund... "Skaff deg en leilighet, den hunden får ikke bo under mitt tak.", var svaret... Hun trodde at det ville få meg fra å skaffe meg hund... Neida, men det fikk meg jammen fort ut av barndomshjemmet ;P
Samme sak da jeg sto gravid og aleine,etter bruddet med eksen. Hun sverget på at hun ikke skulle bli noen barnepasser, og jammen har hun nesten hold det hun har lovet der også.... Men pytt sann, det er hennes tap...
Jeg husker da jeg var 18, og ville skaffe meg hund... "Skaff deg en leilighet, den hunden får ikke bo under mitt tak.", var svaret... Hun trodde at det ville få meg fra å skaffe meg hund... Neida, men det fikk meg jammen fort ut av barndomshjemmet ;P
Samme sak da jeg sto gravid og aleine,etter bruddet med eksen. Hun sverget på at hun ikke skulle bli noen barnepasser, og jammen har hun nesten hold det hun har lovet der også.... Men pytt sann, det er hennes tap...
Postet 15.05.07 kl 20:42
Endret: 15.05.07 kl 20:47
Å takk, skal du ha! *rødme rødme* Tror jentene mine er ganske fornøyd med meg, selv om det godt kan gå ei kule varmt her også...
Men jeg var veldig ung da jeg ble mor, tror det kan ha noe med saken å gjøre. Så jeg har i vaffal ikke glemt åssen det er å være i midten av 20-åra, for det er liksom ikke så lenge siden.
Tror på at man skal ha RESPEKT for hverandre, jeg da... Ikke bare at barn skal ha respekt for foreldre, men også omvendt. Det sier seg sjæl, egentlig. Men mange foreldre ser aldri at "ungene" har blitt voksne og rømt fra museflettene og legoen for lenge siden. De fortsetter å oppdra dem lenge etter utløpsdato, og tror aldri unga kan klare noe.
Min mor er 80. Jeg er 44. Hun tror fortsatt at jeg ikke kan fyre opp i vedovn, f.eks. Skjønner?? *ler* Og er jeg EGENTLIG gammel nok til å kjøre bil???
Men jeg var veldig ung da jeg ble mor, tror det kan ha noe med saken å gjøre. Så jeg har i vaffal ikke glemt åssen det er å være i midten av 20-åra, for det er liksom ikke så lenge siden.
Tror på at man skal ha RESPEKT for hverandre, jeg da... Ikke bare at barn skal ha respekt for foreldre, men også omvendt. Det sier seg sjæl, egentlig. Men mange foreldre ser aldri at "ungene" har blitt voksne og rømt fra museflettene og legoen for lenge siden. De fortsetter å oppdra dem lenge etter utløpsdato, og tror aldri unga kan klare noe.
Min mor er 80. Jeg er 44. Hun tror fortsatt at jeg ikke kan fyre opp i vedovn, f.eks. Skjønner?? *ler* Og er jeg EGENTLIG gammel nok til å kjøre bil???
Postet 15.05.07 kl 20:59