Catfish sier Etikk Takk! (side 2)

Til Mona: Når det gjelder vannhygiene, er det velkjent (i hvert fall når det gjelder drikkevann) at bakterier/virus og parasitter kan skjule seg i møkk. Også svært tynne lag "skitt". Et slikt tynt lag skitt kan betegnes biofilm. De kan til og med hope seg opp der og få forlenget overlevelsesevne. Det som er aller verst, er at de gjemmer seg, blant annet for bakteriedrepende midler (klor, f.eks.).
Dette er det faglige grunnlaget for at jeg tenker renhold først og behandling etterpå; Omtrent som man skyller et skrubbsår for jord og sand før man tar på sårpulver etc. Det hjelper ikke med et tjukt lag salve m/bakteriedrepende middel om det er møkk (fremmedlegemer og mikrober) i såret. Da blir det infeksjon! Når vi i tillegg snakker om sårbare organismer som er 100% avhengig av vannets kvalitet for å ha god helse, så er balanse mellom en rett bakteriekultur i bunnlag og filter, renest mulig vann, sunn fisk og egnet innredning - og minst mulig smitte tilstede - essensiell for å unngå alvorlig sykdom. Når vi drikker vann, er spesielt fordøyelsessystemet vårt utsatt (kan resultere i real diaré, i utlandet, f.eks.) - men den stakar fisken har hele huden eksponert mot vannet i tillegg til respirasjonssystemet (gjellene) OG tarmsystemet. Risikoen for trøbbel v/rusk i vannet blir da større for en vannlevende organisme, en for oss som bare drikker/vasker oss i vann. Jo´a, fiskene kan bli syk, men vi kan hjelpe dem m/god balanse i karet. Først og fremst til hverdags, men spesielt når fisken sliter.
Karantene-kar ved sykdom
Mine tanker om dette er ganske aktuelt, dessverre, for jeg har mistet noen vakre apistogramma nå i påsken - og jobber nå som en idiot for å berge de siste. Vel, jeg har et godt beplantet kar hvor flere fisk har død og hvor syk fisk går. Hvordan tenker/handler jeg for å øke sjansene for suksess. Har beskrevet litt ovenfor: rent vann, velfungerende filtrasjon og så evt. medisinering. Hvis jeg IKKE vet årsaken til sykdommen - en parasitt, muggsopp eller typisk bakteriell infeksjon, så behandler jeg "symptomatisk". Det vil si på den mest logiske måten som lindrer fiskens lidelse. MEN...
Pri 1 er å skåne kjæledyrene våre - eh mine - fra å ha det vondt. Fisk som viser tydelige tegn på ha det vondt OG har liten sjanse for å bli bedre uten mye smerte, skal avlives kjapt. Dette er min klare plikt og oppfatning som dyre-eier, selv om det aldri er moro å kverke sitt eget dyr. I tillegg er en fisk som dør av en sykdom i et akvarium glimrende næring til oppvekst av foråtnelsesbakterier og sykdomsfremkallende mikrober. Hvorfor? Mikrobene bruker den døende/døde fisken som et vekstmedium. Æsj - ekkelt - ikke sant? Vel, det er jo sånn naturen funker. Den enes død, den andres brød. Derfor bør død fisk ut kjapt. Kadaveret bør ikke få lov til å bli lunsj for snegler og maller. Det er ikke sikkert DE blir syke, for mange mikrober er artsspesifikke, men hvis apistoen siler sand i munnen (på matleting) og får i seg malle- eller sneglebæsj m/sykdomsmikrober - maaange mikrober i en jafs... DA!
JEG betrakter syk- og død fisk som smittebomber. Så fort jeg kan, prøver jeg å skille syk og frisk fisk. Alt etter hvor mange syke og hvor mange friske, fiskenes affeksjonsverdi, ledige karantene-kar og sykdommens alvorlighetsgrad - vipper jeg ut de (få) friske som tåler miljøendring, ELLER om jeg oppdager en sykdom tidlig - de få syke (som jeg regner som tapt allerede...) Hos meg får begge disse karene status som sykdomskar. Beplantede kar er mest vriene, for skitt og mikrober har så mange skjulesteder. Derfor bruker jeg oftest "hygienekar" til syk fisk, men alltid vann fra opprinnelseskaret for å unngå at stakarene får sjokk mht. pH/GH eller temp. Medisiner får god effekt i et hygienekar, for det er ingen annen biomasse enn den syke fisken som nedbryter/forbruker medikamentene. Hvis fisken blir frisk eller dør - så går det kjapt å sanere hygienekaret etterpå... Med sanering mener jeg fjerne smittestoffene for godt, slik at karet kan brukes til f.eks. yngel kjapt etterpå. Men hva som er RIKTIG - flytte eller behandle der sjuklingen er - for best mulig resultat for en frisk fisk, tja, dét er tusenkroners-spørsmålet Ofte er det en avveining mellom individ- og flokk- behandling, og risikoen for å tape en fin fisk - vis a vis å ha et helt kar m/pene lik. Lommeboka OG hjertet må være med på å velge, i tillegg til hvor mye tid og hjernekapasitet man er villig til å investere for å pleie syk fisk. I fjøs og staller, hvor man har produksjonsdyr, er sykeboks lovpålagt
Misforstått bruk av
Sukk! Observasjon fra en butikk. Vil ikke nevne navn, for det er manglende kunnskap og en teit praksis jeg vil til livs, ikke henge ut noen. Well, butikken hadde nettopp fått inn fisk som gikk i karantene-kar. Karantene-tiden var (av dem) satt til 3 dager, og nå var det 5-6 dager siden fiskene kom i hus. Salget var åpent (fikk jeg beskjed om, per telefon) . Jeg kom m/lommeboka åpen
Synet som møtte meg var nedslående:
Karet var totalt overbefisket (altså FOR mange fisk pr. antall liter), og det fløt allerede døde og halvdøde fisk rundt. Da jeg påpekte dette til betjeningen, mente de at det var "stress". Joda, garantert stress (på grunn av for stor dyretetthet og transport). Fyll opp en heis med voksne mennesker og stans mellom 2. etasjer noen timer, så blir det stress (og svette kropper). Minst 10-15 av fiskene i karet var realt angrepet av en ordinær fiskesykdom. Stress kan forverre og tildels forårsake sykdom, men det ER ikke en mystisk uhelbredelig sykdom i seg selv. No way!

FOR - karantene-tid er jo nettopp den unike muligheten man har til å observere (altså se på) ny fisk for å utelukke ELLER konstatere sykdom.
- Hva kan man se etter, mens fiskene er i karantene? Jo, f.eks. normale bevegelser, vanlig farge, skjellag og finner (hud), god appetitt og avføring, aggressivitet eller passivitet, misdannelser + + + ...
Svært få sykdommer "dukker-plutselig-opp". De kommer gradvis, og nettopp i starten kan man slå ned sykdommen før dyra lider og blir alvorlig svekket. Det er jo dét som gjør hobbyen så fantastisk - å se på de vakre fiskene vi har, hver eneste dag. Lissom si "hei, hvordan har dere det idag?" Karantene-fisk er i hvert fall den gruppen fisk jeg kikker på - mange ganger, hver dag. Hvorfor? Jeg vil jo at de skal ha det bra, leve og - at jeg ikke skal gå konk på hobbyen min - for crying out loud!
HVORFOR kan da ikke "profesjonelle" ha bedre rutiner for å observere, konkludere og igangsette behandling av fisk (angivelig i karantene)?
Hvorfor har man innført karantene-tid hvis det bare er et tomt begrep?
Mate- og rengjøringstiden for hvert kar (eller hvert bur) er en glimrende anledning til å observere dyr og igangsette nødvendige tiltak.
Argh! Sånne ting gjør meg pottesur, ikke minst fordi essensen i dyrevernsloven er at dyr ikke utsettes for (unødvendig) lidelse. Vi, som dyreeiere og akvarister skal faktisk jobbe for å minske risikoen for at fisk har det kjipt! Slurv og slapphet, slik jeg observerte situasjonen i løpet av 5 minutter, er over grensen til vanskjøtsel. Her ble 40-60 fisk (les: dyr) rammet i slengen. Det er IKKE greit. Jeg håper miljø-optimalisering OG behandling ble igangsatt før jeg var ute av døra, for fiskenes skyld. Knurrrrrr.
Takk for mange fornuftige tanker i denne tråden ! Det er viktige tema som vi må holde i gang. Man ser mye forskjellig i de ulike butikkene, felles for dem alle er vel kravet om inntjening -så selv om dyrevelferd selvfølgelig ikke kan måles i kroner og øre er det nok nettopp det som skjer enkelte ganger. Samtidig er det vel et paradoks at mange tiltak er gratis og at det noen ganger er kunnskap det står på.

Samtidig må vi holde vår egen sti ren og optimalisere stell og fiskesammensetning i egne kar. Og at man på fiskeauksjoner nå begynner med å holde posene i kar tror jeg er positivt.
hyggelig sagt, juvel!
Hyggelig med kjapp tilbakemelding Viktig med å ha egen sti ren, ja!
Har selv sittet og tenkt gjennom hva JEG kan gjøre annerledes og bedre, ved neste ferietur - når jeg leier inn en fiskemater og -passer.
Joda, jeg skal også si: se etter vannbevegelse og HØR etter brumm-brumm fra pumpa. Knis! Dette er jo også endel av sjekk-rutinene våre, at vi observerer de tekniske greiene. Stille vann/hinne på overflaten og taus pumpe = potensiell krise!
Takk for det, syntes det var viktig å heie litt på slike innspill.

Når jeg forteller ikke-akvarister om den fine hobbyen vår blir man ofte møtt med spørsmål og ikke fiskene dør hele tiden og om det ikke er slitsomt med vannbytter -(nå kan jo disse tingene ha en sammenheng...) Uansett er det viktig å forhindre "bruk- og kast"-mentalitet vdr fisk, eller at de bare er pyntegjenstander -jf en tråd fra i dag tidlig om veggakvarium på sykehjem med pleco i...
Hvordan går det i dine kar da Catfish??
Lenge siden du har skrevet her inne nå ser jeg.

Ha en god sommer.

Mvh Linda
Liten update på min vannverden
Malawi-ungfiskene mine har fått 325L å boltre seg i. Enkelt oppsett, men fiskene stortrives, og jeg fikk 11 nye yngel for et par dager siden Tror jeg omplasserer sneglehuslekerne mine i kjeller´n for å gi yngelen fra stor-karet best mulig oppvekstvilkår. Når rusler en liten gjeng blue-white rundt i småkar sammen med hvite eplesnegler. Litt stusselig... Det skjer ikke så mye spennende i SA-biotop-karene mine: L-134 spiser, vokser og ... graver. Hey?!
Levendeføderne i mallekaret mine har skapt litt mer liv og røre, og DET er kos. I tillegg rusler det nå en gruppe apistogramma i hvert kar, og de har også en fin vokseperiode. Dvergcoryene mine vokser og trives, og bør nærme seg leksklar størrelse nå. Leke, ja det har CRS-rekene mine gjort - så dermed har de fått større kar å svømme i
Catfish
L-134 spiser, vokser og ... graver. Hey?!


Hehe, det er typisk dem Jeg husker jeg fikk sjokk da jeg kom hjem med min første L134 og slapp den ut i 250 literen. Det første den gjorde, var å lage seg en hule ved å grave iherdig. Man kunne sitte i sofaen flere meter unna, og se sandspruten stå som en søyle ut i akvariet fra under trerota... det var helt sprøtt å se på. Jøje meg, som den styret og ordnet. Til slutt fikk den det som den ville da, for det roet seg ned litt etterhvert. Men sank sanden sammen, så var det ny graving så den passet beboeren igjen

Da jeg flyttet den, var det samme sak i nye karet... ny graving. Ferdige huler ville den ikke vite av, det var egengravde som gjaldt.
Jeg fikk flere etterhvert av den arten, og jeg synes egentlig mine fem L134 gravde mer enn de 10 andre mallene til sammen.
Mitt første nano-kar
Hm. Da jeg satt opp dette karet vurderte jeg mye opp & i mente ifht. etikk.
Men, jeg har altså satt opp en 16 liter for en venninne. Jeg har brukt innkjørt filter (fluval 1) m/nylonstrømpe og innkjørt vann, sort finkornet grus, et par lavasteiner med javamose, en rot m/javabregner og Ludwigia repens "rubin".
De primære beboerne er 10 kirsebær-reker og 4 eplesnegle-yngel.
Selvfølgelig måtte jeg ta ned karet kort tid etter oppsett pga. lekkasje (eldre kar), men nå er det resilikonert og klart for "re-try".
Helledussen så artig det er å lage et sånn minilandskap. Den sorte grusen er rett og slett råstilig, og alle planter/akvatiske dyr - kom fantastisk flott fram! MEN det er enda viktigere med en plan, økologisk balanse og liten biomasse i små kar enn det er i store. Vi er enige om hyppige partielle vannskifter m/temperert vann, lite fóring, OG at jeg tar meg av formidling av eventuelle rekebarn. Når eple-sneglene blir mer enn 2 cm i diameter, får de nytt hjem. Jeg er spent på om miljøet kan holde seg stabilt over tid og hva som blir utfordringene.
Noterer meg at nanokaret er i balanse mht. nitrat-syklus. Ingen sykdom el død. Plantene vokser og trives (strekker seg/nye skudd). Rekepopulasjonen har blitt +1. Fóringen er sparsom. De første vannskiftene er foretatt, og noen reker har skiftet skall. Må få lagt ut et bilde
Sjelden art i handel - innavlsproblematikk?
Da har jeg sannsynligvis fått ID på de blå-hvite Labidochromisene mine: L. sp. "Chisumulae" - "Chizumulu". Nå er 2-3 eksperter er "enige" mens én tidligere eier mener "N´khata blue". En thriller, men må si jeg har tro på dem som har dykket og hentet fisk i malawi-sjøen, selv.
Butikken som solgte meg gruppa, har ikke gitt meg svar. Har fulgt opp pr tlf.
Det som er veldig spennende ER om gruppa er helsøsken eller fra flere hunner/en større leksgruppe. Jeg kjører nå oppdrett etter worst-case-scenario. Det er nå 4 yngelgrupper som alle har forskjellige fedre. Den stakar mammaen er stammor til snart 60 små, hehe. Hun er nå fotomodell i basen. Pt. har jeg ikke registrert skavanker, så noen ekstrem innavl er det IKKE snakk om. Men det er 100% sikkert at antall hunnfisk i foreldregruppen er for få Min foreldregruppe har nå fått prøve seg med 4 stk leker og fire kull, fordelt på 2 hannfisk (fedre) og 1 hunnfisk ("stam-mor"). Ei venninne har fått låne hunnfisken min, og der har hun også flørtet seriøst med 2 hanner...
Apisto apisto apisto
Jaja. Etter en høst og vinter med MYE sykdom hos de tobeinte, har jeg endelig fått huet over vannet fiskemessig. Tror jeg? A. pebas "blue" leker nå for annen gang, men antall fritsvømmende småtasser er få. De skal få et bedre egnet kar neste gang, med enda lavere pH, mer planter og eikeløv. Shishita-populasjonen min er 6 ungfisk, så jeg håper og tror på en ny generasjon her. De er forlengst over barnestadiet. Haway-paret mitt surrer pt. rundt hver for seg. Har en plan for å gi jyplingene de beste oppvekstvilkår. Bebisene - når mer enn 10 ser ut til å greie seg, hehe, får gå med reker eller små corydoras. Har fått kontakt med hyggelige folk som har gøyale mini-fisk, så våren ser lyst ut. Yeeha!
Så godt å se deg her inne catfish.
Hvordan går det med malawiene dine da?
Jeg har akkurat satt opp et 400 l som skal huse troffer. Spennendes.

Gleder til å høre mer fra deg.
Klem
Full fart for malawi
Det er yrende liv i hovedkaret mitt, og det er Delfiner og Ngara som dominerer. Håper at Chisumulaene mine snart danner par, MEN det er 20 små i babykarene som også kan danne par - så her er det håp for nyyydelige sjeldne hvite malawi. En gjeng fra Stavanger utgjør også nytt blod inn - så utavl er nå garantert
Storkaret er helt stabilt, og jeg bruker vann herfra til oppstart av evt. barnekar. Klippet akkurat ned kjempevallisneriaen og må nok jobbe litt med algeskraping for å få karet skikkelig vakkert igjen, men ellers går alt så det suser. Har lyst på enda mer småkornet malawigrus, så jeg må nok grave dypere i lommeboka... Hehe - men jeg får vente & se - til jeg får leksklare aulonocara. De andre klarer seg uten.
Så utrolig moro da Cat.
Hva slags grus er det du har nå?? Da biltemasanden ikke er i butikken har jeg kjøpt rådasand 0,8 - 1,2 mm. Den er faktisk ganske så flott skal du se. Litt annerledes, men brukes av mange i malawi og tanganyika kar.

Når våren nærmer seg håper jeg vi kan møtes igjen. Lenge siden nå vettø mor og det er alltid så koselig når vi møtes.

Klem
Hvordan går det med deg og karene dine om dagen??
Ja, ja - litt hverdagsetikk, igjen!
Alt er vel i karene mine Eller, det vil si - måtte fiske ut en død apistohann på fredag. Uttalte noen mindre etiske gloser mens jeg "jobbet", for dette paret VILLE jeg ha avkom etter. Hvorfor kreperte han nå? Når hunnen var leksklar som fy. Sukk! Er sikkert mange andre akvarister som har opplevd dette? Klandret meg selv for mindre hyppige vannbytter, å ikke oppdage sykdomstegn etc. Stakaren hadde jo sturet for 2-3 dager siden, da jeg byttet 30% vann...
MEN, her var det ikke sykdom eller slurv som var skylda. HUN var skyldig!
Den pene leksklare fiskedama var skylden i mannefallet, og grunnen svømmer rundt henne idag. Frua hadde minst 20 frittsvømmende små, og da far sjøl kom svømmende med et sleipt smil om munnen - må hun ha sett rødt...
Pt. har jeg ingen annen forklaring...
Nå er det et par ungmaller i karet sammen med frua, og hun virker fornøyd med sitt eneansvar. Skal man premiere naturens råskap? Tja, hun jobber i vært fall som fy for at hennes gener skal gå videre, mens hannfisken her sannsynligvis har vært sulten på feil sted, feil tidspunkt, på feil yngel og med "feil?" mor tilstede
Red bee
Wooho! Idag fikk jeg 12A og 2S-reker av Red Bee-arten. De er nyyydelige!
De fikk et fint isolatkar m/røtter og javamose. Jeg sørget for rolig tilvenning. Etterhvert kommer de over i eget spesialkar m/spesialpumpe, slik at rekebarna overlever "strømmen"... Alle småkarene mine er godt innkjørt, og vannkvaliteten er bra Bilder kommer.
Flott adferd - apistogramma barlowi
Humre, jeg har akkurat fått en liten gruppe på 2,2 Barlowi. De er unge, men ganske så snertne og "store i munn". Etter et par dager i karantene-tank, lot jeg dem surre rundt sammen med andre apisto ungfisk. Det ble fort klart at gjengen - barlowiene - drev seriøs gjengvirksomhet. De svømte og spiste i gruppe, ertet og plaget andre fisk i gruppe - ja - de stimet nesten. Karkompisene (bitaeniata) var rett og slett for bleike, selv om disse kjente territoriet godt.
Well, well. Jeg satte i stand 128L-karet mitt skikkelig etter ferien, og så fikk "gjengen" plass i den. De tok flyttingen med stor ro, og nå fortsetter de å oppdage verden, sammen. Riktig så morsomme, er barlowi-slynglene. Nå er de kun med voksen fisk - så de får ikke bøllet i like stor grad som i ungfisk-karet. Disse skal ble morsomme å så vokse til
Tilfeldig bekjentskap
© Leif Flister
Reklame for plussmedlemskap