Jeg vet om ei som var ute og kjørte med hunder og slede på vårparten (Dette var ganske langt nord i Norge, så sledeføret varte helt til etter elgene kalvet).
De "kjørte seg på" ei elgku med kalv. De var et stykke unna da hun oppdaget elgene og stoppet, men det var selvsagt alt for nærme for en god elgmor, spesielt med en flokk "ulver", så hun gikk til angrep.
Hun som kjørte klarte å legge seg ned og velte hundesleden over seg, så hun lå beskyttet, men hundene var jo bundet fast, og elgkua tråkket og sparket seg fram og tilbake gjennom hundespannet noen ganger før hun var fornøyd og dro avsted med kalven sin.
Det gikk med noen hunder der. Fryktelige greier.
Elgen er ikke til å spøke med hvis man kommer for nær.
I helga ble det to elger på jaktlaget, men den ene ble nærmest et "barmhjertighetsdrap". De fant elgkua liggende på ryggen nedenfor en bratt skråning, klemt fast mellom en trestamme og ei rot, så den klarte ikke reise seg. Den levde ennå, men ble raskt avlivet. Den var sterkt preget av sykdom, avmagret og med svulster, så den hadde sikkert snublet i skråningen fordi den var så svekket. (Det er ellers svært sjelden å se elger som har snublet!) Det ble ikke menneskeføde av den!
