Folkens... Trekk pusten et par ganger ekstra. Ikke la dette gli over i personangrep. Vi uttaler oss alle på bakgrunn av egen erfaring; noe som er sant for meg er ikke nødvendigvis sant for andre - så vi må være litt forsiktige med å kategorisere.

Men skulle vi tatt en tur innom temaet i tråden?

Det er vanskelig når man bor hos andre, enten det er ens foreldre eller hos en utleier. Da er man på en måte litt bundet av deres regler og det syntes jeg også man skal respektere. En spire til å flytte hjemmefra for enkelte, kanskje?

Jeg syntes jo hobbyen er en kjempehobby og syntes at alle foreldre burde støttet opp under denne interessen.

Men folks holdninger (fordommer) er jo et resultat av kunnskap. Og der har nok vi i hobbyen og de forskjellige akvarieklubbene rundt om - en jobb å gjøre. Det er jo noe mer komplisert å holde fisk enn "vanlige" husdyr (her snakker jeg av manglende erfaring - i tillegg tror jeg mange er redde for problematikken rundt vannsøl og -skader, og da er det lett å finne på unnskyldninger som ikke nødvendigvis er helt logiske og som derfor er vanskelige å argumentere mot.

Løsningen? Tja, ikke krangle oss i mellom i alle fall. Bruke mer tid på å lære mer om hobbyen vår, for der i gjennom å kunne argumentere bedre for vår sak. Og kanskje ikke forvente at vi skal klare å omvende foreldre og andre på én kveld. Ta ansvar; har vi for store fisk og kommer vi ingen vei med å spørre sjefene i huset om større kar; ta fiskene med tilbake til dyrebutikken og bytt i en mindre type fisk. Da viser vi ved handling både at akvariet ikke var et godt nok tilholdssted for denne typen fisk og at vi tar ansvar ved å finne et bedre sted til de samtidig som vi skaffer fisk som kan leve bedre under de forholdene vi kan tilby. Det er mye bedre å gjøre enn å preke.

Og Sessan; at du får beskjed om at du ikke er helt "normal" fordi du ønsker flere dyr... Takk Gud for folk som deg, "normale" mennesker kjeder vettet av meg.

Mvjnz

Og i Norge ser gjerne hundeeiere ned på katteeiere, og mange skjønner ikke hvorfor folk gidder å skaffe seg katt når de kan skaffe seg hund. Her i Australia er det mer en gjensidig respekt, hundeiere foretrekker et annet dyr, men har full forståelse for at katter blir sett på som likeverdige familiemedlemmer som hunder.

Det har nok også noe med hvordan dyret er, ser du mange løser hunder som går rundt i hagen din? Overflod av katter gjør at mange irriterer seg over dem. Dessuten er katter mer selvstendige så noen føler at de ikke er så personlige som en hund er. Personlig synes jeg kattedyr er utrolig søte, men at alle ikke er enige bryr meg ingenting så lenge folk bruker skjønn. Det sier vel litt om en person om man bare mener at katter kan dumpes hvor som helst.

Til trådstarter har jeg bare en ting å si, hva så? Man gjør som man vil og det man liker selv. Om noen forstår det så er det vel mer en bonus, folk er forskjellige. For folk flest er fisker bare en fisk, de er dumme og det er samme hvordan de har det. Man må følge med på fisk over tid for å få andre inntrykk. Sånn er det med alt. Hvorfor kjøper du så dyr bil, det er jo bare en bil sier kanskje noen til meg. For MEG så er det mer enn noe som går fra a til b. Det forstår ikke alle, men sånn er det.

biXen

Til trådstarter har jeg bare en ting å si, hva så? Man gjør som man vil og det man liker selv. Om noen forstår det så er det vel mer en bonus, folk er forskjellige. For folk flest er fisker bare en fisk, de er dumme og det er samme hvordan de har det. Man må følge med på fisk over tid for å få andre inntrykk. Sånn er det med alt. Hvorfor kjøper du så dyr bil, det er jo bare en bil sier kanskje noen til meg. For MEG så er det mer enn noe som går fra a til b. Det forstår ikke alle, men sånn er det.

Hør, hør. Kloke ord.

Merkelig nok er det ingen som har sagt noe til meg og kommentert negativt det faktum at jeg har et helt rom fullt av akvarier.
Den eneste reaksjonen jeg husker er en nabo, da hun kikket inn på det rommet for første gang. Øynene ble store som tallerkener, og hun sa: "Har du sååååå mange!!???"
Det var alt

Jeg prøver å huske om noen har sagt noe i stil med "hva skal du med et akvarie til" eller lignende, men det kan jeg ikke huske. Kanskje mannen min mumlet noe om "Vi har jo ikke plass til flere, hvor skal du sette det da?" før vi flyttet hit, for før hadde jeg jo akvariene spredd over hele huset. Men etter at jeg samlet alle akvariene på akvarierommet, er det forstummet helt. Han kaller det bare "rommet ditt"

Familien min, brødre og foreldre, har aldri sagt noe. De er vel vant til det, og har full forståelse for at man bør ha en givende hobby å pusle med når man ikke er i jobb (jeg er ikke det). Ingen venninner har sagt noe heller.

Om jeg ikke hadde hatt akvariene mine å pusle med hver dag, så hadde jeg tørna gæern... det er helt sikkert! Jeg måtte gi opp en annen hobby jeg hadde, nemlig å sy patchworktepper, fordi det ble så vanvittig smertefullt at jeg ikke greide det lenger. Ikke snakk om at jeg gir opp en hobby til. NOE må jeg ha å bryne hjernen min på og sysle med. Jeg driter i smertene, og gjør det som trengs for å stelle akvariene mine, selv om jeg har en dårlig dag eller en dårlig periode. Akvariene gir meg så mye tilbake, at det er de verdt!

Vi har også fått en del kommentarer fra folk som ikke kan forstå at vi kan bruke så mye penger på akvarier, utstyr og fisk. Siden januar har vi fått 7 akvarier i hus, fra 16 til 400l. Og ja, vi har brukt mye penger... men det er da våre penger! Vi legger oss aldri opp i om folk bruker penger på campingvogn, sydenferier, mc osv. Det er deres hobbyer, og deres interesser.

Fikk en del kommentarer når en del av feriepengene mine gikk til en brukt 400l m/fisk, men det ble egentlig fort stille når jeg sa at dette er noe vi kommer til å ha glede av i mange år i forhold til en sydentur på 14 dager som man bare har minnene igjen etterpå. (det var bl.a. folk som var på tur til syden som "klaget").

Og når jeg og sambo feiret 2x40 årsdag, så ønsket vi oss gavekort på en bestemt dyrebutikk slik at vi kunne kjøpe hjørnekaret vi hadde siklet på. Mange lo, og synes vi var sær, men gjett hvem som kom med gavekort.... Om det var for letthetens skyld sånn at de slapp å gruble på gaveidé vet jeg ikke, men vi fikk da handlet og fylt opp karet med både utstyr og fisk for pengene.

Foreldrene mine har etterhvert sluttet å si noe. Til å begynne med så syns de det var galskap, (ikke det første og det andre) men når feriepengene mine var investert, da synes de at vi var gale. Men munnen ble fort lukket når jeg spurte hvor mye de hadde igjen for å kjøre Norge rundt i bobil. Det er deres interesse i pensjonistlivet. Akvariene er vår interesse.

For hva er vel bedre for oss med litersyke enn å kjøpe et nytt kar, innrede det, og etterhvert fylle det med de fiskene som du har SÅ lyst på, men ikke har plass til.
Og hver gang det fødes/klekkes yngel så er det trengsel foran karet for alle i familien vil se først.
Og for ikke å snakke om hvor artig det er med de fiskene som er så ivrige på innersiden av glasset når de ser fôrboksen at du lurer på glasset blir å holde.
Og når du skal ned i et kar med hånden, så blir hårene på arma nøye inspisert av SAEr mens de andre står og følger med på hva du gjør.
Og ikke minst det å kunne sitte avslappet foran glasset og studere roen det er med harmonisk fisk på innsiden.

Ha en flott og begivenhetsrik akvariehelg folkens! =)

Denne ang. katter og nordmenn klarer jeg ikke la være å kommentere!

Det er nok riktig at de aller fleste setter kjæledyrene sine svært høyt...11 måneder i året. MEN så kommer sommeren, og det er tid for årets sydentur! Da skal du se holdningene forandrer seg! Det er helt rått!

Norske familier spanderer gladelig titusenvis av kroner på seg selv for å dra til syden i to og tre uker hver sommer.
Og hva skjer med katta da? Nei, DEN betaler de ikke en krone for i ferien! Holdningen er at "det er jo så dyrt å sette den på kattepensjonat"! (1500 kroner kanskje)
Det er helt uhyggelig hvor få mennesker som egentlig er villige til å betale for at katten, "familiemedlemmet", skal tas skikkelig hånd om mens de selv gasser seg på ferie i et annet land og strør om seg med penger. Katten er ikke verdt en krone!

Hva med å bake inn utgiften til kattepass i feriebudsjettet? Hm? Anyone?

Det er katter i omtrent annethvert hus, bare her i min lille veistubb. INGEN setter katten på pensjonat mens de er borte. Den overlates mer eller mindre til tiltfeldighetene, en nabo som stikker innom nå og da og satser på å finne katten akkurat da. Er ikke katten rundt huset på det tidspunktet, ja, da får den ikke noe mat den dagen! I juli-måned hører man isteden kattene gå rundt hushjørnene og remje fordi de ikke slippes inn sent på kvelden eller tidlig om morgenen, fordi eierne er bortreist.

Dette mener jeg er fy skam til Norges katte-eiere! Jeg tror 9 av 10 ikke vil betale for kattepass i ferier, men belager seg på tilfeldig pass av naboer og lar katta gå ute i ferien. Eller driter i den og bare drar, uten noen til å passe den.... (veterinærer merker et økt påtrykk for katte-avlivninger fra folk i ferietidene....!)

Loomis

Jeg har ikke noen oversikt over hvor mange mennesker som har hund, katt, marsvin osv i Norge, men de aller, aller fleste av disse setter dyrene sine svært høyt. Familiemedlem? Selvfølgelig er kjæledyrene i dette landet behandlet på samme måte.

Joakim

Og Sessan; at du får beskjed om at du ikke er helt "normal" fordi du ønsker flere dyr... Takk Gud for folk som deg, "normale" mennesker kjeder vettet av meg. :)

Takk snille deg


Jeg føler liksom at det er overformynderi noen ganger. Jeg er voksen - men søren og - samfunnet rundt meg skal liksom bestemme likevel ! Du får ikke lov til ditt, du får ikke lov til datt .... du er unasvarlig - det koster for mye ... bla bla bla.

Og JA ! Akvariehobbien ER dyr - det må jeg jo innrømme. Dyrere enn å ha mange andre kjæledyr. Dyrere enn hundene ... Men duverden hvor mye glede det gir da når jeg kan sette meg ned i sofaen med to hunder i fanget - og kikke på fisker som svømmer - og planter som vokser i vakker harmoni......

Folk synes jeg er rar som driver slik med akvarium, men holder stort sett kjeft når de ser det med egne øyne.
Tror de blir litt facinert de også.
De skjønner ikke at jeg bruker så mye penger på en fisk som heter Discus, men når de ser dem med egne øyne roer de litt på kommentarene.

Når det gjelder Norge/Australia diskusjonen, vil jeg bare si at uansett hvor du har opplevd slik mvjnz, så ikke dra hele landet under èn kam.
Der jeg kommer fra har vi stor respekt for å elsker kjæledryene våre.
Å vi flyr ikke til dyrelege for å avlive når bikkja er litt slapp.
Jeg tok med to katter i flyttelass selv, og har en katt på 16 år som jeg ikke vil kvitte meg med før jeg absolutt må.
Tror nok det at det er mye mer enn det du ser som foregår i Australia også..

Å Mona, jeg er en av de som dropper sydenturen nettopp pga kattene, så ikke dra alle under en kam der heller.

Jeg må innrømme at jeg er av de som har katt på grunn av nytte ikke fordi jeg er så intresert. Bor på landet, mye jorder, mye mus. Har katt for at musene ikke skal komme inn, men når man velger og ha katt eller et annet husdyr så følger en del forpliktelser. Jeg syns pus egentlig er bare jobb, men ålreit og kose med noen ganger, Er heldig at frua steller, koser og mater henne. Hvis vi reiser bort så får vi alltid en nabo til og passe på. Pus er nå blitt 12 år og fortsatt en aktiv musejeger. Har brukt flere tusen kroner på pus hos dyrlegger, å vi kjøper kattemat i dyrebutikken ikke i matbutikken. Så jeg vil tro pus har det bra, selv om jeg egentlig ikke er så intresert i katter.
Når det gjelder akvariene mine så er det vel bare frua og svigers som har klagd over det, men etter at jeg fikk eget rom så har det blitt stille. Arvet hobbyen fra fatter så han er veldig intresert og hjelper til mye. De fleste vennene mine og arbeids kolleger har jeg faktisk fått små intreserte i akvarium hobbyen, så de fleste har skaffet seg et 60 liter eller større. Tror nok de syns det er flott at jeg har flere kar og driver med oppdrett, de får jo handle billig av meg.

Jeg har heller aldri fått negative tilbakemeldinger på det å ha akvarie(r).

Tror det har mye å si på hvem som betaler, hvor(hos hvem) man bor og hvilket omfang det har osv.

Jeg hadde selv satt foten ned om jeg hadde en sønn/datter som laget til et rottebur i tre etasjer, midt i stuen og stadig skal ha nye/flere dyr og fisk.

Jeg ville også vært skeptisk til å leie ut til noen som ville ha 8 kar i en leilighet på 60M2, men der spørs det vel mest på hvem som skulle bo der. Det kan jo gå helt fint om man gjør det på riktige måten. Men ville nok vært enda mere skeptisk om jeg ikke var akvarist selv.

Løsningen på alle slike "problemer", er å jobbe og betale tingene selv. Dersom man leier, er det smart å si ifra på forhånd, så slipper man problemer i ettertid.

Mvjnz: Jeg kunne godt tenke meg å ha katt, og ser heller ned på hundeeiere (stinkende, siklende dyr som skal lukte enhver i skrittet.)

Trygve Lillefosse

Mvjnz: Jeg kunne godt tenke meg å ha katt, og ser heller ned på hundeeiere (stinkende, siklende dyr som skal lukte enhver i skrittet.)

Nå drar du også alle under en kam da Langt i fra alle hunder som er slik. Siklende kanskje, men stinkende og innpåslitne er ikke oppdragne hunder.

Trygve Lillefosse

Mvjnz: Jeg kunne godt tenke meg å ha katt, og ser heller ned på hundeeiere (stinkende, siklende dyr som skal lukte enhver i skrittet.)

Haha, jeg må nesten si meg litt enig i den. Det finnes mange snille søte hunder, men personlig synes jeg de er litt... eh, enstemmige (nå drar jeg IKKE alle hunder under en kam, men mange av de jeg har møtt virker som utrolig dumme dyr (dette er nok noe jeg har etter å ha hatt katt hele live)). Ikke kjeft på meg nå da for at jeg har den meningen :P

Tror et viktig poeng er hvem som betaler ja, og hvordan man bor.
Kan få noen spørsmål om hvorfor man må ha så mange akvarier, men folk flest skjønner grunnen når man forklarer.
Og de fleste synes akvarier er pene møbler.
Synes ikke vi får negative tilbakemeldinger, mer litt forundring og nysgjerrighet.

Aggi

Den der kjente jeg igjen... Kan det være [URLBLOCK1] du sikter til? ;)

Jada, det var den jeg siktet til. Og jeg husker den spesielt godt pga. en sjarmerende liten skrivefeil...

Så må jeg komme med en kort kommentar til Norge/Australia-debatten:
Det er kupering av hunder, ikke kastrering som er forbudt. Kupering er å fjerne halen på bikkja (og takk og pris for at det er forbudt). Kastrering, derimot, er fullstendig lovlig. Det brukes bl.a. en del for å få kontroll på temperamentet på hissige hannhunder. Dessverre brukes det også i overkant på tisper. Jeg møtte nylig en annen hundeeier som hadde mistet en unghundtipse, pga. dyrlegen hadde anbefalt å fjerne livmora til bikkja. Ikke fordi det var noe galt, men fordi tisper kan få livmorbetennelse når de blir eldre. Det gjorde meg forbannet å høre! Tenk å fjerne helt friske deler på ei bikkje, bare fordi de kan bli syke en gang! Det var ingenting galt med bikkja og den var ingenting som tilsa at denne bikkja skulle være spesielt utsatt for sykdom heller. Bikkja døde forøvrig etter operasjonen.

Forøvrig må jeg si meg enig i et tidligere innlegg her: at problemet her til lands er vel at vi menneskeliggjør dyrene våre for mye. Vi behandler hunder som mennesker og ikke som hunder, og det blir feil. Dermed gir vi faktisk ikke hundene den behandlingen de behøver/fortjener, men vi gir dem behandling som er tilpasset menneskebarn og ikke et flokkdyr som bikkja er. Hunder har andre behov enn mennesker. Og behandlingen vi gir dem, kan i noen tilfeller skape problemhunder, fordi vi ikke forstår deres psykologi. Det som vi ser på som å være "snill" med bikkja, kan for bikkja bety at vi gir dem lederskapet og setter oss som underdanige i forhold til dem. Hvordan bikkja tolker signalene, er selvsagt også litt opp til temperamentet til bikkja. Jeg har selv ei skikkelig bortskjemt bikkje, men hun vet meget godt hvem som er sjefen av oss.

Vi må også huske at de sakene med dyremishandling vi hører om i media, er skrekkeksemplene. Nå er ethvert tilfelle av dyremishandling ett for mye, men husk at for hvert skrekkeksempel, er det utallinge eksempler på det motsatte. Det er ikke særlig spennende for media å fortelle om hverdagsmenneskene og det som fungerer som det skal. Det er langt mer "spennende" å skrive om det som er ekstremt. Dermed kan man få inntrykk av at verden har gått av skaftene.

Når det gjelder holdningen "en fisk er bare en fisk", så er den i aller høyeste grad internasjonal. Jeg frekventerer et internasjonalt akvarististisk forum daglig, og snakker med mennesker over hele verden. Holdningen er den samme, uansett hvilket land. Måten fisker behandles i butikker, de samme mytene om fiskehold, den samme elendige informasjonen - alt er det samme hvor du enn kommer. Her er Norge hverken bedre eller verre enn resten av verden. Men når det er sagt, det betyr ikke at vi ikke skal fortsette å kjempe mot disse holdningene. For det skjer ingen endring hvis vi ikke forsøker å gjøre noe med det!

sessan

Det med at dyr har det bedre i utlandet enn her, kan stemme på en del områder. Jeg ser mye på animalplanet - og sjokkeres av hvor mange som behandler dyrene dårlig. De har hunder som lever i bakgården alene hele sitt liv, de har samlere som har huset fullt av dyr ...osv.... MEN det som skiller dem fra oss er at de har et dyrepoliti. De har mennesker som jobber for dyrene og som griper inn og redder dyr som lider. Det er mer enn vi kan si vi har i norge.

Så lenge du som trådstarter tar dette videre...
Vi har et "dyrepoliti" i Norge også. Det er Mattilsynet med sine Dyrevernsnemder. Disse sliter med ressurser som sikkert tilsvarende "dyrepoliti" i andre land.
Men det virker som det fungerer ganske bra. Du skriver jo selv at du var i kontakt med dyrevernsnemda - og deretter så var jo hunden "som ny". Det høres jo veldig bra ut

Men ja, det ser veldig bra ut på TV med noen uniformskledde helter i Miami som klarter opp i stiger, sloss med alligatorer, sinte pitbuller etc.
Men det er ikke dermed sagt at dyr har det bedre i utlandet enn her hjemme.
Prosentvis så tror jeg det finnes like mange drittsekker/dyremishandlere i de fleste land.

sessan

Sitter en kattunge fast i et tre eller i et rør - så gjør de det de kan for å redde stakkaren. Her i norge er jeg redd den rett og slett ville blitt skutt. For vi tar ofte den snarveien. Det er jo "bare" dyr.

Vi tar ofte den snarveien? Vi skyter ofte katter i trær og rør?

mona o

Denne ang. katter og nordmenn klarer jeg ikke la være å kommentere!

Jeg er helt enig med deg at det er skammelig hva noen katteeiere gjør i ferietiden, men...
Jeg tror ikke nordmenn er noe verre enn andre mennesker i andre land.
Dette foregår helt sikkert i andre land også, Australia inkludert.
Det er det diskusjonen har handlet om - at vi i Norge behandler dyr dårligere enn andre.
Akkurat det tviler jeg på at vi gjør.

Inger Anne

Det er [I]kupering[/I] av hunder, ikke kastrering som er forbudt. Kupering er å fjerne halen på bikkja (og takk og pris for at det er forbudt). Kastrering, derimot, er fullstendig lovlig. Det brukes bl.a. en del for å få kontroll på temperamentet på hissige hannhunder. Dessverre brukes det også i overkant på tisper. Jeg møtte nylig en annen hundeeier som hadde mistet en unghundtipse, pga. dyrlegen hadde anbefalt å fjerne livmora til bikkja. Ikke fordi det var noe galt, men fordi tisper kan få livmorbetennelse når de blir eldre. Det gjorde [I]meg[/I] forbannet å høre! Tenk å fjerne helt friske deler på ei bikkje, bare fordi de [I]kan[/I] bli syke en gang!

For ordens skyld:
Det er _ikke lovlig_ å kastrere hunder unødig med mindre det er _medisinsk årsak_ til grunn. Blandt annet dekkes det ikke av forsikring med mindre det er rent fysiske årsaker:

Kastrering dekkes ved følgende sykdommer: diabetes, livmorbetennelse med kliniske symptomer, fødselsskader, vaginalprolaps, prostatasykdommer, perinealbrokk, analadenom, testikkelbetennelse og kreftsykdommer i livmor, testikler, vagina eller eggstokker.

Inger Anne

Det er [I]kupering[/I] av hunder, ikke kastrering som er forbudt. Kupering er å fjerne halen på bikkja (og takk og pris for at det er forbudt). Kastrering, derimot, er fullstendig lovlig.

I utgangspunktet så er det forbudt.
Det må være medisinske eller særlige grunner til kastrering.
Det står i Lov om dyrevern §13.

siden det er min tråd, så velger jeg å spore av videre..

Dette med katter stemmer jo - når sommeren kommer - ja da har man ikke tid til dem lenger, da reiser man bort og katten blir en byrde.

det er så lett å få tak i kattunger - gratis ... de har så liten status. Lett å kvitte seg med og lett å få ny. Det gjør meg veldig trist.

Dyrevernsnemdene i norge har desverre dårlig råd, og få rettigheter til å gripe inn i dyrevernsaker. Det var en sak for noen månder siden om ei som hadde valper i fryseboksen, og masse døde hunderl iggende i en gjødselsdynge. Hundene var vanskjøtt og redde mennesker. Saken endte med at hun fikk fire hunder tilbake !!! Hvor er logikken i det da?

Tilbake til fisk. Hva med fiskene i tankene i akvariet i bergen? Store fisker som lever i "beholdere" for at vi mennsker skal se på dem. Noen steder er det veldig tett med fisk i tanken også. jeg vil tro disse fiskene blir ganske stresset når de lever så tett innpå hverandre.

Siden avsporinger innen temaet dyrevern ser ut til å være ok for trådstarter vil jeg gjerne komme med en betraktning jeg også:

Mange er "sååå glad i dyr" - helt til det begynner å koste noe.
Som eksemplet med katter som er nevnt tidligere i tråden- utrolig mange katter overlates mer eller mindre til tilfeldigheter i ferier. Og hvor mange av dem er egentlig til veterinærsjekk i løpet av livet? (Sannsynligvis altfor få)

Katter har jeg ikke hatt selv, men hunder er jeg både oppvokst med, og har per i dag. Her ser jeg samme trenden: man skal kjøpe seg en blandingshund til en symbolsk sum, gi den middagsrester og i alle fall absolutt ikke gå til dyrlege med den.

Jeg opplevde nylig at noen jeg kjenner svært godt, om som jeg anser for samvittighetsfulle hundeeiere (tar med hunden på ferie/ betaler for kennel, kjøper kvalitetsfor så hunden får alle næringsstoffer den trenger osv hadde sin 5 år gamle hund til dyrlege for aller første gang.

Da jeg tenkte etter, tror jeg jammen at dette er gjengs for de aller fleste jeg vet om med blandingshunder.... Jeg tviler på om min omgangskrets er SÅ unik.

Loomis

Det må være medisinske eller særlige grunner til kastrering. Det står i [URLBLOCK1].

Det var faktisk nytt for meg. Beklager, jeg tok feil. Jeg ville uansett ikke ha kastrert ei bikkje uten grunn, bare så det er sagt. Men det gjør det jo bare enda mer surrealistisk å høre om dyrlegen som anbefalte å fjerne livmora på en unghund (jeg synes å huske at bikkja var ca. ett år gammel) pga. at hun kunne få livmorbetennelse som voksen. Jeg begriper ikke hvor den dyrlegen har hatt hodet sitt, og jeg vet at jeg i hvert fall ikke kommer til å reise dit med bikkja mi. Jeg vet eieren av bikkja mistenkte dyrlegen for å anbefale dette for selv å få trening med slike operasjoner.