Det ser man definitivt forskjell på, ja. I hvert fall når det faktisk skjer. Jeg kjenner personlig om ei bikkje som sier med hele kroppsspråket at den er overlykkelig for å treffe andre hunder, inntil hundene er innenfor rekkevidde. Da skal den andre bikkja tas - ikke for å hevde rang, men for å skade den andre (bikkja det er snakk om er en blanding av to kamphundraser). Den samme bikkja er forøvrig utrolig menneskevennlig, så det er ikke noe likhetstegn mellom å ville skade andre hunder og å være menneskefiendtlig.

Men til hvordan jeg ville ha reagert. Jeg vet at man handler etter instinkt i sånne situasjoner, og jeg vet ikke 100 % hvordan jeg ville ha reagert hvis jeg hadde kommet i situasjonen. Men jeg har en mistanke om hva jeg hadde gjort: jeg ville også ha gått imellom (det er ikke alltid det lureste, men hva skal man gjøre?). Jeg hadde så gjort meg så stor som overhodet mulig, og så laget en meget skarp lyd/rop. Logisk sett ville jeg gjort det for både å få avledet den andre bikkja (med lyden), og også vist at jeg er større og tøffere enn bikkja, ved å gjøre meg selv stor. Og den måten å reagere på ligger ganske godt innøvd i meg, så jeg tror instinktet mitt ville ha valgt den metoden også. Men, nok en gang: jeg vet ikke før jeg faktisk hadde stått i situasjonen. Og en stor, glefsende schäfer kan få enhver til å føle seg liten og redd.

Jeg ville gjort akkurat det samme.

Ved å ta kampen for hunden din framstår du også som en tydelig hundeier som ordner opp og stanser angrepet slik at hunden din slipper. Det vil ganske sikkert gjøre den tryggere.

Inger Anne

Det ser man definitivt forskjell på, ja. I hvert fall når det faktisk skjer. Jeg kjenner personlig om ei bikkje som sier med hele kroppsspråket at den er overlykkelig for å treffe andre hunder, inntil hundene er innenfor rekkevidde. Da skal den andre bikkja tas - ikke for å hevde rang, men for å skade den andre (bikkja det er snakk om er en blanding av to kamphundraser). Den samme bikkja er forøvrig utrolig menneskevennlig, så det er ikke noe likhetstegn mellom å ville skade andre hunder og å være menneskefiendtlig. .

Kom på at for mange år siden hadde jeg en dobermann-mix. Verdens herligste hund. Når den møtte andre hunder oppførte den seg helt normalt og lekte fint. Men i neste øyeblikk kunne den glefse tak i bikkja, låste kjeven og dro med seg bikkja. Herregud, en gang gjorde den det med en liten hund og dro den raskt med seg inn i et skogholt i en park. Med meg og den andre hundeeieren fortvilet etter. Bikkja var raskere enn oss. herregud det var helt grusomt å gå rundt med en så ustabil hund. Og hun viste absolutt ingen tegn før hun skiftet modus fra lek til glefs! Jeg måtte avlive henne.

gurimalle

Jeg ville gjort akkurat det samme. Ved å ta kampen for hunden din framstår du også som en tydelig hundeier som ordner opp og stanser angrepet slik at hunden din slipper. Det vil ganske sikkert gjøre den tryggere.

Det tenker jeg også. Hun vet at jeg beskytter henne og det er bra at hun forstår det.

Hun var forresten helt rolig etter hendelsen. Viste ingen stress eller redsel etterpå. Noe som også kan tyde på at hun skjønte raskt at jeg hadde kontrollen

Unnskyld at jeg spurte da, men at man har hatt hund i mange år betyr ikke at man vet alt om hunder. Det er mange som ikke er gode til å lese kroppspråk mens andre har en natulig gave for det. Jeg vet om dyreeiere som ikke har peiling på dyrene sine.

Og i tillegg har jeg sett en del programmer med usikre hunder eller hunder som blir overivrige når de ser andre hunder, og når man har liten hund og en stor hund kommer løpende kan det være ganske skremmende, selv om den store hunden ikke er aggressiv.

Dette forsterkes av at schæfereieren ble sur. Hvis hunden hans hadde gått til angrep på en liten hund hadde det vært mer naturlig å unnskylde seg for å unngå søksmål/avliving osv, men han ble sur for at du trodde hunden hans angrep, og det tyder på at han mener at hunden hans ikke er farlig. Og han stolte tydeligvis nok på den til å la den gå løs, tviler på han hadde gjort det hvis han visste at hunden var ustabil og tilbøyelig til å angripe andre hunder.

Og siden den lille hunden ikke ble redd engang, tyder det igjen på at det ikke var noen farlig situasjon.

Du sa han godsnakket med hunden, ikke at han dro den vekk og måtte holde den tilbake for å unngå et angrep. Han hadde tydeligvis god kontroll over hunden, og så ikke på den som noen trussel mot din hund.

Jeg hadde hvertfall blitt dritsur hvis noen hadde sparket min vennlige hund, men hadde blitt livredd hvis min store hund hadde prøvd å angripe en annen, og hadde hvertfall ikke latt den gå løs.

Jeg har i den korte tida mi som hundeeier faktisk oppleve at minhund rettogslett ble angrepet. Den jeg hadde var en halvt år gammel border-collie(ikke store saken).
Vi var ute å trimmet en sein kveld, jeg på sykkel og huden løp ved siden. Selvsagt i band.
Plutselig kom det en schæfer på 50kg pluss løpende ut bak et hus, ser da hunden min og glefser tak i denne over bakkroppen.
Det som så skjer er at jeg hoppet av sykkelen i fart, og kastet meg over hunden og legga han flat til eieren dukket opp..
Dette beistet løp rundt uten så mye som et halsband, og ikke så mye som ei unnskyldning var å høre..

Synes du taklet sitvasjonen bra jeg, akurat som jeg skulle gjordt det selv.

Har selv hund jeg og tillater selvfølgelig ikke at andre hunder angriper den når/viss jeg kommer gående med den i bånd.
For meg er det sønnen min og jeg hadde forsvart/hjulpet hunden min uansett, så lenge en jævla kjøter angriper.

Kona mi fikk et sjokk i sommer, jeg var på jobb-hun ringer helt hysterisk og forteller at en AMstaff/pittbull hadde angrepet våres sibirien huskey og skadet denne stykt.
Kastet meg i bilen og kjørte som helv hjem jeg, og fant en sibirien som man kunne "titte"rett inn i brystkassen på.

Menb uansett der sparket/slo og gjorde de omtrent alt for åfå dette beistet til å slippe taket i hunden vår, det tok opp mot 15 min.
Kom en gamel mann forbi og skulle hjelpe, han begynt å slå pittbullen med en paraply, du kan tro den brydde seg om det.
Det er faktisk båndtvang i Norge hele tiden, viss man da ikke har 100% kontroll på hunden og det er det ikke mange som har.

Når jeg leser i denne tråden blir jeg
a) Veldig glad jeg bor på landet
b) frista til å kjøpe forsvarsspray....

Mvjnz

..., og når man har liten hund og en stor hund kommer løpende kan det være ganske skremmende, selv om den store hunden ikke er aggressiv.

Mvjnz

..., men han ble sur for at du trodde hunden hans angrep, og det tyder på at han mener at hunden hans ikke er farlig.

Men det hjelper ikke hva han synes og mener.
Det er hvordan andre opplever situasjonen som er det mest viktige her.
Og du skriver det selv i beskrivelsen "ganske skremmende".

"Plikter person med ansvar for dyr å ha kontroll...slik at dyret ikke er til fare eller sjenanse" står det i vedtektene.
Da hjelper det lite å ha kontroll seinere. Denne hunden hadde da allerede vært til sjenanse.

Ken Myrseth

Det er faktisk båndtvang i Norge hele tiden, viss man da ikke har 100% kontroll på hunden og det er det ikke mange som har.

Ja, altfor mange - dessverre.

Mvjnz

Dette forsterkes av at schæfereieren ble sur. Hvis hunden hans hadde gått til angrep på en liten hund hadde det vært mer naturlig å unnskylde seg for å unngå søksmål/avliving osv, men han ble sur for at du trodde hunden hans angrep, og det tyder på at han mener at hunden hans ikke er farlig.

Du, les det som ble skrevet en gang til. Eieren var narkoman! Har du egentlig sett de narkomane uteliggerne i Oslos gater?? De er ikke akkurat kjent for å være verken fornuftige eller særlig smarte, der de raver rundt i halvrus....
At en narkis ikke følger med på hva hunden hans gjør er nå bare helt typisk, faktisk.

Det er nettopp det som er problemet - det er ingen grunn til å tro at schäfer-eieren fikk med seg opptrinnet i det hele tatt ... hvordan er observasjonsevnen til en ruset narkoman liksom? I hans øyne gikk sikkert Lisbeth til uprovosert angrepå på hunden hans (:o)

Hundeholdet hos denne gruppen kan jo dessuten være litt så-som så, så det er nok større risiko for å møte en ustabil hund når eieren er narkoman...

En fryktelig skummel situasjon det der!

La oss ikke henge oss opp i påstanden om narkomani her Kan hende han bare så litt sløv ut...
Han hadde ikke kontroll på bikkja. Enkelt og greit. Narkoman eller ikke

Liz H

Det er nettopp det som er problemet - det er ingen grunn til å tro at schäfer-eieren fikk med seg opptrinnet i det hele tatt ... hvordan er observasjonsevnen til en ruset narkoman liksom? I hans øyne gikk sikkert Lisbeth til uprovosert angrepå på hunden hans (:o) Hundeholdet hos denne gruppen kan jo dessuten være litt så-som så, så det er nok større risiko for å møte en ustabil hund når eieren er narkoman... En fryktelig skummel situasjon det der!

Nå skal ikke jeg komme med noen bastant holdning, men i startinnlegget står det ingenting om at vedkommende var ruset på noe.
Hvis vedkommende var narkoman som trådstarter påstår må hun vite om det og evnt kjenne til vedkommendes rusproblem.
Her er det mange innlegg som er basert på at vedkommende er narkioman og eier en mannevond schæfer.

Jeg er den første til å ikke ville generalisere om "narkomane" ( har svært nær personlig kjennskap til problematikken ) men jeg ser ingen grunn til å avkreve begrunnelse fra trådstarter om hvorfor hun kalte hundeeieren narkoman.

Regner med at den betegnelsen ble brukt av en grunn, selv om hun ikke utbroderte hvorfor hun kalte han narkoman. Jeg forholder meg naturligvis til hennes beskrivelse av situasjonen, det er jo den eneste versjonen av hendelsesforløpet vi har.

Liz H

Jeg er den første til å ikke ville generalisere om "narkomane" ( har svært nær personlig kjennskap til problematikken ) men jeg ser ingen grunn til å avkreve begrunnelse fra trådstarter om hvorfor hun kalte hundeeieren narkoman. Regner med at den betegnelsen ble brukt av en grunn, selv om hun ikke utbroderte[I] hvorfor[/I] hun kalte han narkoman. Jeg forholder meg naturligvis til hennes beskrivelse av situasjonen, det er jo den eneste versjonen av hendelsesforløpet vi har.

Trådstarter skriver narkoman. Du og flere har skrevet ruset narkoman
Det er en himmelvid forskjell på det.
Jeg har heller ingen grunn til å betvile trådstarters oppfatning om vedkommende, men det tar av med kommentarer om ruset, ustabil, ravende rundt osv.
Det blir helt feil.

Vel, erfaringsmessig er en "aktiv narkoman" ruset i større eller mindre grad så sant denne er ute av senga., så jeg setter igrunn likhetstegn mellom narkoman og ruset.....

Likevel ser jeg poenget ditt med nyansering her Kai Roger, og er glad du kommer med dette elementet. Er enig at man ikke skal generalisere mer enn nødvendig heller. Selv "narkomane" er en variert gruppe tross alt. Jeg har møtt rusavhengige som aldri skulle hatt lov å eie en hamster engang, og jeg har møtt heroin-avhengige som drettet praktfulle, mentalt stabile rasehunder - så jeg er meget bevisst på at det er store variasjoner. Dessverre er det nok vanligere å møte førstnevnte gruppe :S

For å få til en nogenlunde oversiktlig diskusjon må men likevel gjøre noen forutsetninger/ antagelser, skal man liste opp alle forbehold og eventualiteter, sporer vi jo av i alle retninger.

Har ikke lest alle postene her, men skjønner egentlig ikke hva som er så relevant med diskusjonen narkoman/ruset/ikke.

Ja, det er relevant i forhold til at det å konfrontere en ruset person oftest er langt mer risikofylt enn en som ikke er ruset på noe vis. Så jeg synes ikke det var urelevant at Lisbeth nevnte det Vi kan jo være så politisk korrekte vi bare vil - faktum er at det ikke akkurat er vanskelig å skille ut en langvarig narkoman fra en folkemengde. Går mye på sentralbanestasjonen i Oslo selv, og de synes på flere kilometers avstand :p

Men, poenget her er hunden og dennes oppførsel. Alle som har eid hund, og hvertfall trådstarter etter 11 år som hundeeier, kan utmerket se forskjell på en hund som kommer brasende for å hilse på eller leke, og en som er aggressiv. Har eid hund i alle år selv, og både deltatt i lydighetskonkurranser og utstillinger, og liker dårlig folk som ikke har hundene sine i bånd, samme hvor "god kontroll" de mener å ha på hunden sin. Det er et dyr - 100% kontroll får du aldri, så greit er det.

At personer som aldri har eid hund, og kanskje også er redd hunder, ikke klarer å se forskjellen synes jeg ikke er så rart.

Det er ikke tvil om at hunden var aggressiv mot Lisbeth sin hund. Og at hun reagerte slik vi alle ville gjort for å beskytte et kjært kjæledyr er også hevet over enhver tvil. Synes du reagerte bra jeg, Lisbeth.

Denne gangen gikk det bra med både hund og eier, men en slik reaksjon er ikke ufarlig. Hunden kan gå til angrep på eieren. Og i dette tilfellet, med en potensielt ustabil person kunne denne ha angrepet Lisbeth også. Så sånn sett er det jammen godt at det gikk bra! Ellers er jo ofte slike konsekvenser noe vi tenker på i ettertid, automatiske reaksjoner i en presset situasjon er ikke alltid noe vi analyserer konsekvensene av før vi reagerer (det er jo ofte ikke tid heller!)

Mvjnz

Unnskyld at jeg spurte da, men at man har hatt hund i mange år betyr ikke at man vet alt om hunder. Det er mange som ikke er gode til å lese kroppspråk mens andre har en natulig gave for det. Jeg vet om dyreeiere som ikke har peiling på dyrene sine. Og i tillegg har jeg sett en del programmer med usikre hunder eller hunder som blir overivrige når de ser andre hunder, og når man har liten hund og en stor hund kommer løpende kan det være ganske skremmende, selv om den store hunden ikke er aggressiv. Dette forsterkes av at schæfereieren ble sur. Hvis hunden hans hadde gått til angrep på en liten hund hadde det vært mer naturlig å unnskylde seg for å unngå søksmål/avliving osv, men han ble sur for at du trodde hunden hans angrep, og det tyder på at han mener at hunden hans ikke er farlig. Og han stolte tydeligvis nok på den til å la den gå løs, tviler på han hadde gjort det hvis han visste at hunden var ustabil og tilbøyelig til å angripe andre hunder. Og siden den lille hunden ikke ble redd engang, tyder det igjen på at det ikke var noen farlig situasjon. Du sa han godsnakket med hunden, ikke at han dro den vekk og måtte holde den tilbake for å unngå et angrep. Han hadde tydeligvis god kontroll over hunden, og så ikke på den som noen trussel mot din hund. Jeg hadde hvertfall blitt dritsur hvis noen hadde sparket min vennlige hund, men hadde blitt livredd hvis min store hund hadde prøvd å angripe en annen, og hadde hvertfall ikke latt den gå løs.

Jeg skjønner hva du vil fram til... Hundeeieren var opptatt med helt andre ting enn å følge med på bikkja si. Han la ikke merke til at bikkja gikk løs på min selv om bikkja hans laget et helvettes bråk. Jeg var helt alene oppi situasjonen fordi han ikke reagerte før etter angrep nr 2. Hadde hundeeier fulgt med hadde han kunne stoppet dette selv og jeg ville sluppet å gjøre det jeg gjorde. Hundeeier var narkoman og tydelig ruset og måten han prøvde å ta meg på var rett og slett av ustabil karakter. Hvis jeg bare skal gå ut i fra at fordi hunden er løs har eier kontroll? Ha ha. Som sagt bor jeg i tjukkeste byen, jeg møter ofte løse hunder som absolutt ikke eier har kontroll over.

Kai Roger Bakken

[QUOTE=Liz H]Det er nettopp det som er problemet - det er ingen grunn til å tro at schäfer-eieren fikk med seg opptrinnet i det hele tatt ... hvordan er observasjonsevnen til en ruset narkoman liksom? I hans øyne gikk sikkert Lisbeth til uprovosert angrepå på hunden hans (:o) Hundeholdet hos denne gruppen kan jo dessuten være litt så-som så, så det er nok større risiko for å møte en ustabil hund når eieren er narkoman... En fryktelig skummel situasjon det der!

Nå skal ikke jeg komme med noen bastant holdning, men i startinnlegget står det ingenting om at vedkommende var ruset på noe.
Hvis vedkommende var narkoman som trådstarter påstår må hun vite om det og evnt kjenne til vedkommendes rusproblem.
Her er det mange innlegg som er basert på at vedkommende er narkioman og eier en mannevond schæfer.



Okey, la meg forklare. Jeg påstår at han er narkoman, jeg har bodd på grønland i Oslo i 20 år og kjenner lusa på gangen. Han var opptatt med å prate med noen andre "kjenninger" på grønland. Denne hendelsen skjedde 2 meter fra hundeeier uten at han reagerte før etter 2 angrep..