Sant Skaulle egentlig ha maks 180-240liter, men fikk et anfall av litersyken når jeg så 300literen på Finn som hadde "rio"dimensjoner

Jeg har vært på hytta mye i det siste, og overlatt matingen av fiskene til eldstemann, som var alene hjemme. Kun vært hjemme en dag i ny og ne.. og har dermed ikke fulgt så nøye med.
Nå har jeg oppdaget at min elskede gurami-hanne. mr grumpy, har et stygt sår på munnen. Ser rett og slett ut som om han har vært i en skikkelig slåsskamp, og noen har bitt av en bit... de andre ser normale ut, med unntak av lille kamp, som også ser litt rufsete ut i "halefjærene".
Kan de to ha slåss??
Begge oppfører seg forøvrig normalt, og jeg har tatt et massivt vannbytte i dag.
Dette passer virkelig dårlig, og jeg er usikker på hva jeg bør gjøre med såret hans.
Jeg drar igjen i morgen, og kommer igjen på lørdag (muligens fredag kveld).
Hva hvis noe skjer med ham i mellomtiden? Burde jeg gi en megadose esha2000 før jeg drar?

I tillegg skjedde det noe skikkelig kjipt i dag.. Bikkja mi beit en av nabobarna. Hun fikk heldigvis ingen sår, bare et avtrykk i huden etter den ene tanna. Men det er faktisk ikke greit!!
Jeg snakket med moren til nabojenta som mente det gikk bra, men allikevel...
Sånt skal ikke skje!
Det verste er at det ikke er første gangen heller. Men nå hadde det gått så lenge, at jeg ikke lenger trodde det var et problem.. hun har jo vært så snill som en engel siden hun kom over tenåringsfasen.. Uff..

Hjemme igjen, og alle fiskene lever enda.
Såret til mr grumpy ser ut til å ha bedret seg litt, selv om det fortsatt ikke er helt bra.
Håper og tror det går fint med ham

På bikkje- fronten har jeg fått gode råd og forklaringer fra ei venninne som har mer erfaring med hunder enn meg. Så jeg satser på at det problemet også kan fikses.
Visstnok er ikke det å være veldig laidback, og bedrive frihet-under-ansvar- oppdragelse på bikkja helt heldig..
Vet ikke helt hva jeg skal finne på av teite regler, bare for å ha regler, sånn at hun skjønner at det er JEG som bestemmer, og ikke hun.. men jeg får vri hjernen.

Jeg venter nå spent på å se om min noe avslappede holdning til regler vil føre til opptøyer og kuppforsøk fra fiskenes side også.. tror det kunne blitt interessant

Når det gjelder hund, er frihet under ansvar helt på jordet.
Det som trengs, er å vise/utøve din rett som flokkleder. Det vil f.eks. si:
DU går alltid først ut og inn av utgangsdøra, hunden skal ikke storme ut over dørstokken foran deg.
Kosing når DU ber om det, ikke når hunden ber om det. En hund som ubedt hopper opp i fanget ditt, viser at den dominerer deg.
DU og andre i familien hilser alltid først på fremmede/gjester som kommer, hunden i bakerste rekke. Samme på tur...du bestemmer hvem det skal hilses på, og hilser først.
Hvis hunden har leker, er det DU som eier dem. Dvs. at slåsskamper om leker er uaktuelt, med mindre du kan si slipp og den slipper greit (da skal den roe seg ned). Når leken skal slutte, bestemmer DU. Du skal kunne ta en leke, legge den på gulvet og nekte hunden å ta den (legge et "tabu" på den). Så gir du den leken når det passer DEG, ikke før.
Matkoppen skal kunne taes bort, selv om hunden står og spiser ! Når du har lagd mat til den, kan du ta med deg matskålen og sette deg i sofaen og gjøre det klart at DU eier den og bestemmer om (og når) den skal få spise !
Husk at ethvert menneske står over hunden på rangstigen, også barn !

Alt dette er leksjoner som gos hundemor (og far !) lærer valpene sine. Desverre er det mange eiere som slipper hunden frem til toppen på rangstigen, og da blir det problemer. Fremfor alt er det viktig å være konsekvent !! Det som ikke er tillatt i dag, skal heller ikke være tillatt i morgen, eller neste år. Følg alltid opp en kommando du har gitt...hvis du vet at du ikke kan følge opp, så la heller være å gi kommandoen. Ros hunden vha. stemmen (braaaa !) når den gjør noe riktig, men ikke kjeft om den gjør noe galt...da tar du bare "øvelsen" om igjen. Vær alltid rolig og trygg, hunden tar masse signaler fra deg, og hvis du rocker deg opp gjør hunden det også. Du må rett og slett utstråle lederskap, da skjønner hunden sin plass i systemet og blir trygg og rolig

Der fikk jeg endel gode tips til regler jeg sikkert kan klare å gjennomføre konsekvent.

Fikk så mye tips i alle forskjellige retninger i begynnelsen, at jeg til slutt bare tenkte ; "søren heller, jeg oppdrar tre barn. Hvor vanskelig kan det være.."
Og egentlig syntes jeg det fungerte helt fint også, på veldig mange felt.
Hun elsker å trene lydighet, lærer kjempefort. Har aldri ødelagt noe hjemme, og gjør i grunnen ikke noe galt.
Ikke er hun redd for fyrverkeri, torden eller noe annet jeg har sett. Hun går ikke avgårde uten å sjekke at jeg er i nærheten, og hun har en fantastisk av-knapp inne.
Jeg kan alltid ta fra henne hva jeg vil, og gjøre hva jeg vil mot henne uten problem.
På så mange måter drømme-hunden min.

Bortsett fra at hun gneldrer litt innimellom. Men der har hun blitt bedre etter at vi begynte å rope henne inn og be henne gå i buret hver gang hun gjør det.
Og, ikke minst, at hun har glefset/bitt barn (og min bedre halvdel) noen ganger. (aldri hardt, men likevel)

Men, jeg har liksom aldri helt sett hvilke regler jeg skulle hatt.
Vi vil jo gjerne ha henne i sofaen, og døren ut står for det meste åpen, så hun kan gå ut og inn som hun vil. (i hagen altså. inngjerdet)
Og siden hun er liten har jeg ikke lagt så mye vekt på hvordan hun går i bånd heller..
Men det var veldig gode tips du kom med der.
Å alltid hilse først, det kan jeg få til.
Å legge ut ting og si nei til at hun kan røre de, kan jeg også få til (det kan jo faktisk være en gøy lek)
Leke gjør jeg bare når jeg vil uansett, så den er lett å følge.
Men kose, den blir hard... hun har verdens vakreste blikk

Å sette tabu på tng er ingen lek. Ofte er dette noe en hann gjør med valpene sine...når valpene leker med et bein, tar han det. Så legger han det fra seg, med tydelig beskjed om at er tabu. Stakkars den som prøver seg..

En annen ting er, at for en hund er negativ oppmerksomhet bedre enn ingen oppmerksomhet ! Dvs, en hund kan godt gjøre noe den vet ikke er "bra", bare for å få oppmerksomhet. Det er en annen måte (og slu) måte å styre deg på.

Når det gjelder sofaen, gjør det til en vane å invitere hunden oppi, når det passer deg, hvis den har for vane å hoppe opp for å legge seg inntil/oppå deg. En hund skal ikke "øverst i haugen"...med mindre du gir den tillatelse til å plassere kroppen sin over din.

Med kosing er det bare å ignorere at hunden står foran deg med et "forførende blikk", og fortsette med hva det nå er du gjør. Så kan du rope henne bort for kos på dine premisser. Dette er viktig

At hun kan gå ut og inn er greit nok. Men når du sette bånd på henne og dere skal gå ut sammen...da må du alltid lede.

Du får det til å høres enkelt ut, så jeg skal jammen forsøke å følge dine råd.
(det fungerte jo utmerket med akvarie-innkjøringen)

Tror hovedproblemet hennes egentlig er at hun forsøker å "beskytte" datteren min mot alt som kommer for nærme. Hun er litt sånn mot meg også, men mest mot datteren min.
(mulig hun merker at min datter er litt "annerledes" enn de andre barna, og derfor litt ekstra sårbar) Men det er jo ikke hennes jobb å beskytte, så det betyr nok at jeg ikke har gjort jobben som alfa helt etter hennes bok..

Heldigvis er hunder tilgivelige vesner, og hun lærer fort. Så hver gang jeg har skjønt at noe ikke har fungert, og byttet taktikk, har hun fort tilpasset seg

Personlig har jeg kommet frem til at store akvarier er tingen for meg. Mindre sjanse for å gjøre noen drastiske feil, og jeg slipper å ha så dårlig samvittighet for at fiskene skal ha for liten plass.
Jeg sitter stadig og glor på mine 3 blå-guramier og lurer på om de kanskje synes 350-litern er litt i minste laget.. Egentlig har jeg lyst på flere av dem, men det tror jeg ikke det blir plass til. Så får vente en stund. Kanskje jeg plutselig får et større

Du har helt rett...hun har ingen rett til å påta seg noen beskytter-rolle overfor din datter. Beskyttelse er ansvar som individer over henne har, og din datter er (eller skal være !) OVER henne på rangstigen. Som du selv sier...du har ikke oppfyllt din lederrolle, og hun påtar seg noe hun ikke burde. Dette bunner i usikkerhet rundt egen plass i flokken....altså fordi ingen klar leder finnes, sett fra hennes side.

Dette er rett og slett utrolig kult!
En eller annen ancistrus har fått barn.. jeg så nettopp to eller tre stk bittesmå ancistrus svømme rundt i akvariet
Og jeg har ikke hatt en anelse om at det foregikk noe engang!
De er nok ikke stort større enn en cm. Men nå som jeg har sett de, håper jeg virkelig de overlever.

I går satt jeg som vanlig i sofaen ved akvariet og slappet av med et glass rødt, da jeg plutselig fikk se noe forferdelig.
Den ene Siamesiske algeeteren min var døden nær. Den hang delvis oppned og litt på skrå med munnen mot utblåsningen på fx5`en og gjorde rare litt rykkende bevegelser.
Panikken satte øyeblikkelig inn.
Shit, hva gjør jeg nå? Jeg studerte den inngående en lang stund, det føltes som en evighet, og fisken bare hang der...
Må jeg avlive den, eller dør den fort av seg selv? Og jeg som aldri har avlivet en fisk eller noe annet i hele mitt liv.. hvordan skal dette egentlig gjøres?
Så jeg avventet... og minuttene tikket sakte avgårde, mens fisken hang der...
Aha, tenkte jeg.. dette er en sak for akvaforum. Det må da være noen der som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre, og hva som feiler den.. Så jeg tok frem mobiltelefonen som lå på lading, for å ta et bilde...
Men da var rakkern vekk! Da svømte den plutselig glad og fornøyd rundt sammen med sin venn, og latet som om ingenting hadde skjedd, og den ikke nettopp hadde skremt livsskiten ut av meg.
Hva i alle dager feiler det den fisken?
Hvorfor gjør den alltid sånne ting?
En annen gang lekte den død på et blad.. jeg tror den fisken liker å erte meg..
Eller er dette normal oppførsel for SAE´r??

Har aldri sett SAE gjøre noe slikt...ingen andre fisker heller, for den saks skyld.

Ser sånn kjapt to muligheter : lite oksygen i vannet, eller vannbytte med innhold av overmettet gass. Aner ikke hva slags karstørrelse og filterstørrelse du har, men var dette rett etter et vannbytte ? Og du har ikke CO2-injeksjon i karet ?

350 liter, med en fluval fx5 og en eheim 2224 utvendig pumpe(r).
Har ikke co2 , og ikke hadde jeg nettopp byttet vann heller..
Burde egentlig være nok oksygen, det er jo litt futt i pumpene.. og alle de andre oppfører seg helt normalt.
Kanskje et vannskifte er løsningen ? Er litt over en uke siden jeg byttet vann sist, rett før jeg fant ut at jeg hadde ancistrus-yngel. Har vært litt redd for å bytte vann etterpå, da jeg har hørt at de er sårbare for temperaturforskjeller ol.
Kanskje jeg må mellomlagre vannet, har noen beholdere som er kjøpt inn til det formålet, men har ikke brukt dem, da vi bytter vann gjennom krana på pumpa.

Det er mye bevegelse i vannoverflaten i deler av akvariet. Men ikke der jeg har flyteplantene.
De vokser som ugress, og dekker nok snart halve.. Bør jeg fjerne endel av dem?

Da burde du jo ha oksygen nok. Symptomene kunne tyde litt på "CO2-rus". Da blir de nærmest bedøvet.

Vannbytte er aldri feil ! Jeg er absolutt ikke tilhenger av vann direkte fra krana. For det første "kan" det være klor i vannet, og for det andre risikerer man gassovermetning. For det tredje er ikke kaldt vann ideelt, og varmt vann fra springen er også en risiko. Kan du mellomlagre, er det å foretrekke, etter min mening.

Om du skal fjerne noen flyteplanter, kommer an på hva slags planter de eventuelt stjeler lyset fra, hva slags fisk du har (lysskye ?), og om du får nok overflatebevegelse. Hvis karet er dypt, kan det bli dårlig sirkulasjon nedover i vannlagene uansett pumpestørrelse, så noe bevegelse bør det være også nederst i karet for å få oksygen dit..

Takk for tipsene

Den siamesiske algeeteren har gått tilbake til sin normale oppførsel, og har ikke gjort noen sprell siden sist oppdatering (heldigvis).
Så jeg satser på at det ikke er noe galt med den, bortsett fra at den tydeligvis ikke er helt vel bevart..

Bortsett fra det er det ville tilstander i karet.
Det viser seg at det ikke bare er et par små baby-ancistrus , men ganske mange.. hvor mange er umulig å si. Men jeg har telt 13 på en gang iallefall..
Med tanke på at akvariumet mitt er et hjørneakvarium kan det skjule seg ganske mange lenger bak i det... egentlig en litt skremmende tanke. Håper på en måte det kun er de 13, for det er faktisk begrenset hvor mange ancistrus man kan ha i en 350 liter.... (og en 72 liter)
Og jeg vet ikke om jeg klarer å gi dem bort. De er jo helt nydelige!

Derimot er jeg i manko på et stk voksen ancistrus-hunne... Hun er sporløst vekk. Har ikke sett henne på to dager, og begynner å bli seriøst bekymret.
Det ER selvsagt mulig hun har gjemt seg i det store dypet, men i 2 dager?? Hun må isåfall være en mester i gjemsel... (min sønn påstår hardnakket at det har skjedd før, noe jeg ikke kan huske. Men så har jeg også en særdeles dårlig hukommelse, så hvem vet..)

Er det mulig å dø av for mye amorøse aktiviteter? Isåfall tror jeg mine guramier ligger tynt an.. Seriøst, makan til oppførsel skal man lete lenge etter. De krøller seg rundt hverandre, dirrer som en vibrator på maks, og daler til bånns, mens eggene flagrer i hytt og gevær..
(til stor glede for gurami-damen som ikke får være med på leken og endlerene, som tydeligvis ser på dette som en ren fest)
Likevel kan det være mulig en ladning eller to faktisk kom seg opp i boblereiret, for det er endel små svarte prikker der idag.
Om det er bøss, bananfluer eller yngel skal jeg ikke uttale meg om, da de for meg kun er noen små svarte prikker som beveger seg rundt.
Hannen vimser rundt der oppe hele tiden iallefall. (unntatt når han glemmer seg bort fordi det kommer en flirtende dame)
Kanskje tiden vil vise hva det er for noe (med mindre noen spiser dem/det opp), men jeg krysser fingrene og håper det blir noen søte små gurami-babyer.

Må jo ta med noen bilder av de amorøse pøblene.

Vel, alle gode ting må visstnok få en slutt. Og på mitt idylliske og ganske så problemfrie fiske-hold, tok det brått (eller egentlig ganske umerkelig i begynnelsen) en trist og (for meg) grusom vending..

Det hele begynte med at en ancistrus jeg nylig hadde fått, fikk et sår på hodet sitt, som det kom sopp i. Jeg satte i gang med esha2000 og vannbytter. Først ble såret verre, men så begynte det endelig å gro.
Til slutt var såret borte vekk, men fisken så fortsatt tufs ut. (her kommer supertabbe 1 inn) Jeg lot den være i akvariet, og krysset fingrene for at den skulle føle seg bedre snart.
Plutselig var den vekk... Og jeg klarte ikke å finne den igjen. (idiot-tabbe 2. Jeg innser jo nå at jeg burde ha tatt alt ut av akvariet og sømfart det til jeg fant den)
Vel, fisken dukket aldri opp igjen, så den er nok meget død.
Og hadde det vært slutten, hadde det selvsagt vært trist, men ikke krise..

Vel, kort tid senere begynte min elskede kampfisk å ese opp som en ballong. I begynnelsen tenkte jeg ærlig talt at han hadde forspist seg ganske så grundig på de søte små til guramiene. De hadde jo nettopp lagt egg, som klekket til veldig mange små yngel. Så at han forspiste seg på dem, antok jeg var rimelig logisk..
Jeg begynte følgelig å fore hele akvariet med erter, for det skal jo hjelpe mot forstoppelse..
Men det hjalp ikke en dritt. Vi prøvde heftige vannbytter, ingen effekt..
Til slutt var den stakkars kampen min nesten gjennomsiktig, og så ikke ut til å ha det bra, så vi måtte gå til det forferdelige skritt å avlive ham.
Min samboer fikk jobben, mens jeg satt i et annet rom og prøvde febrilsk å tenke på noe annet. (og ikke høre dunket av hodet hans som ble most *grøss*)
Min samboer studerte liket, og kom tilbake og fortalte at det så ut som om han hadde en svulst i magen. Han hadde ikke forstoppelse i det hele tatt. (ikke rart ikke ertene hjalp)

Min samboer prøvde å trøste meg med at det antagelig ikke hadde noen sammenheng, det var nok bare en tilfeldighet at to av fiskene var blitt syke med så kort mellomrom..
Men..

Nå er mr grumpy også syk! (gurami-hannen)
Han har tidligere hatt et heftig sår på munnen, som han fikk mens vi var på ferie i sommer, men som har grodd fint. (bortsett fra at overleppa er vekk. så nå har han også kallenavnet halv-munn)
På ham begynte det med en litt ruggende svømming frem og tilbake, som jeg reagerte litt på. Og han begynte å holde seg mer bakerst i akvariet, ikke fremme, som han egentlig pleier å gjøre. Han har rett og slett blitt sky.
Den siste uken (?) har jeg ikke sett ham spise i det hele tatt, og han har blitt merkbart tynnere og mer slapp.
Prøvde å fange ham i går, men han er fortsatt rask, og flink til å gjemme seg, så det gikk ikke.
Han har ingen utvendige sår, men har muligens fått en hvitere flekk under munnen/på halsen. (er ikke så god på fiskeanatomiens navn) Det er litt vanskelig å se, siden han er hvit fra før.
Han har også mistet de oransje prikkene han hadde på finnene.

Nå begynner jeg å få lettere panikk, og ser sykdommer ved høylys dag.
Jeg er livredd for at de skal ha fått den sykdommen som ligner på fisketurberkulose, og at samtlige har spist på den ancistrusen som døde der inne, og nå kommer samtlige av mine svømmende venner til å dø en grusom død...
Og jeg som har et kull med nydelige små ancistrus-yngel der inne!

Jeg vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre nå.
Jeg har selvsagt satt i gang med ny esha-kur og hyppige vannbytter, men om han ikke blir bedre i løpet av få dager,eller han forverrer tilstanden, må jeg nok avlive ham også.
Heldigvis får jeg nellik-olje levert på døren i kveld. Så hvis jeg må avlive flere, kan det kanskje gjøres mindre traumatisk for meg.

Takk for svar Foretrekker store selv nå, dog gøy og utfordrende å innrede småkar, så klarer ikke å kvitte meg med dem..

Håper du finner ut av sykdommen! Ville kastet meg på nett og søkt etter symptomene på de språkene jeg behersket. Om det ikke er smittsomt og du kan se vekk fra den døde ancistrusen som smittekilde ville det vel være en lettelse. Mistet nylig nesten et helt kull ancistrus til columnaris, så føler med deg.

Uffda, det må ha vært utrolig trist. Man blir jo litt ekstra glad i de som er født i sine egne kar. Har jo fulgt dem siden de var så bittesmå at man nesten ikke så dem...
Jeg vet ikke hva columnis er, noe som bare understreker hvor rett du har i at jeg burde lese meg opp på sykdommer, ikke bare her på forumet, men også på andre språk.
Jeg vil virkelig ikke miste mitt nydelige lille kull ancistrus. Jeg blir alltid så glad av å se på dem romstere rundt og sutte på alt de finner. Nå har de jo til og med blitt så store at de har begynt å klatre rundt på glasset, og er egentlig klare for å flytte hjemmefra snart.
(jeg kan jo strengt tatt ikke ha over 26 ancistrus i en 350 liter..)
Men hele akvariet er jo nå i karantene.
Ingen ting ut og ingen ting inn, før jeg har kommet til bunns i disse dødsfallene, eller jeg er helt sikker på at alt er bra igjen.

Måtte avlive halv-munn/mr grumpy/ the gentle giant i går (kjært barn har mange navn, og jeg var veldig glad i guramien min)
Hadde bestilt nellik-olje, som jeg fikk i går. Men jeg må innrømme at jeg ikke helt fikk til avlivingen med det. Han ble helt spinnvill oppi der, så min samboer måtte til pers igjen.
Han fikk kappet av hodet hans rimelig kjapt.. heldigvis.
Og jeg rakk ikke å komme meg ut av rommet først engang.
Noe sier meg at hvis noe skjer med bikkja mi en gang, kommer jeg til å få hysteriske anfall...