Etter at det har blitt "litt" flere kuler her i huset, så har jeg en påfyllingsliste. Kulefisk har så mye personlighet at det er utenkelig å ikke ha navn på dem.
Bolla er allerede nevnt - den grønne kulefisken min
Så har vi Knoll og Tott(a) - mitt irrubescopar
Tommy og Marianne (Marianne ble først kalt Tigern, men jeg fant ut at stakkaren måtte få et jentenavn). Dette er lortetiparet mitt..
Jack the Ripper - min enslige salivatorhan som tok livet av kona si før jeg kjøpte han.
Tiger - kjøpt som en leiurus, gudene vet hva han egentlig er. Navnet er fra filmtittelen snikende tiger, skjult drage, ettersom dette er en sniker av en kulefisk (ihvertfall etter det jeg fikk vite. Jeg synes ikke han ser ut som det riktignok).
Hufflepuff - De som har lest Harry Potter på originalspråket, kjenner til dette navnet. Hufflepuff er min cochinchinensis. Han er min største kule og definitivt den mest aggressive (selv om Tiger heller ikke er noen engel, akkurat). Hvis jeg noen sinne blir bitt av en av kulefiskene mine, er jeg ikke mye i tvil om hvem som kommer til å være den skyldige! Han er forresten også den mest sosiale av alle mine fisker, og har et hav av personlighet! Her en dagen lå han og furtet i flere timer, fordi jeg serverte han noe mat han ikke ville ha! Nesten det samme skjedde med Tiger, men han ble rasende i stedet, og føyk avgårde og begynte å angripe en eller annen refleksjon i akvarieglasset. Disse fiskene har personlighet i bøtter og spann
Vel, over til navnene. Det er særlig en fisk til her i huset som har fått navn siden sist: Småen. Småen er en L-182, og den ser ut som en megaancistrus, en skikkelig, skikkelig forvokst en, og med et buskas av de helt store på nesen sin. Dessverre er han ganske sjenert, så jeg får ikke sett så mye til han. Men du verden, det var moro å se på da han skulle fanges inn i butikken! Spruten stod skikkelig hver gang han greide å stikke vekk fra hoven. Det er kraftig fraspark i den halen der! Og for noen vanvittige pigger han hadde stikkende ut fra nederst ved gjellelokkene! De er de største jeg noen sinne har sett! Jeg var temmelig nervøs for at han skulle klare å stikke hull på posen(e) under kjøreturen hjem (1 1/2 times tur). Heldigvis hadde han vett til å la være. Og jeg var kanskje enda mer nervøs da jeg tok hånden min ned i posen for å fiske han ut (maller tar jeg alltid i hånden når jeg skal slippe dem ut. Maller har nemlig en tendens til å sette seg fast i hoven). Jeg hadde ikke lyst til at han skulle sette de piggene i hånda mi. Og han var sannelig sint nok til å kunne gjøre det også!
Så var det jo trehjulssyklene mine da. Trehjulssyklene er en liten flokk med veldig, veldig små og altfor tynne brochis splendens. Navnet kommer av at Mona beskrev brochisene som hun en gang hadde hatt som "en kolonne med minibusser" som kom veltene ved foringstid. Trehjulssyklene som jeg kjøpte var derimot så utrolig små og puslete (og dessverre også helt innhule og syke), at de ikke akkurat var minibusser, men knapt nok trehjulssykler. Heldigvis ser det ut til at ihvertfall en av dem snart kan oppgraderes til barnesykkel. 4 av syklene har dessverre endt på skraphaugen
