Da er vi inne i akvaskapingsfasen her, den beste OG verste fasen i oppsett av nytt kar! Best fordi ting da endelig skal få materialisert seg, man skal få virkeliggjøre det flotte scapet man har oppi hodet sitt. Verst fordi det sjelden blir helt slik man hadde tenkt seg... Men, men, det blir som det blir, og så får man justere litt etterhvert som ting gror seg til. Jeg er ihvertfall ganske fornøyd med ‘Rio Guapore’ så langt, bortsett fra at ene rota er for kort. Jeg har prøvd meg på å ta en spansk en: planen er at Hydrocotylen skal dekke over dette, men jeg skal også prøve å få tak i en ekstra rotbit å legge oppå. Nå gjenstår flytting av filtermedier og fisk. Dessverre ble vannet så sykt slimete og uklart av de røttene at jeg blir usikker på om fiskene kan flytte inn ennå, det er jo en bakterieoppblomstring, hvis jeg forstår det rett. Satser på litt hyppige vannbytter før jeg gjør noe mer.

Bildet viser det nye karet. Stein til høyre skal bort/flyttes, den bare holder rota nede.

Legger inn et bilde av 63L også i dag. Litt tomt bak til høyre, da sverdplanten som sto der har blitt flyttet til det nye karet.

Salmi-innkjøring av nykaret er på gang. Jeg har kickstartet filteret 2 ganger nå, likevel er det utrolig lite fart i prosessen. Innkjøringen er på dag 7, og er nesten på eksakt samme "sted" som da jeg kjørte inn mitt første kar, som ikke ble kickstartet. Utrolig ergerlig, ettersom det haster veldig med å få flyttet coryene. Jeg husker jo at det også tok litt tid å få fart på prosessen da jeg kickstartet 30L, men da skjedde ting likevel mye raskere, med daglig Salmi-tilsetning og NO2 langt utenfor skala allerede fra dag 4, og ferdig på dag 10 eller noe sånt. Jeg får gi det et par dager til, og så får vi se om jeg må løse ting på en annen måte. Max utålmodig har jeg blitt, jeg klarer ikke å la være å måle 2-3 ganger for dag, hahahah... Meget irrasjonelt, jeg innrømmer det. X-D

Jeg strever samtidig med å finne en god måte å få senket pH på, da det blir aktuelt snart. Jeg tror jeg har lyktes med Seachem-bufferne. Det tok sin tid å få til! Jeg skjønner ikke hvorfor det var så mye knot, og fortsatt har jeg ikke fått testet om pH med nåværende mengder buffere holder seg på rett plass. Disse bufferne gir en ganske forhøyet TDS sammenliknet med kranvannet, og det er ikke helt gunstig, så hva gjør man med det? Kan man ikke få i både pose og sekk, da? For en gangs skyld?? Arrgh... Uansett, det er litt moro å eksperimentere og utvikle seg som akvarist.

Ang. pumila-oppdrettet: Dette gikk jo ikke særlig bra. Jeg sitter igjen med ÉN yngel, som etterhvert har blitt flyttet til min 20L svartorm-farm. Denne yngelen har jeg håp om at skal klare seg, den er flere uker gammel nå. I denne prosessen har jeg ihvertfall fått transformert 20L til et slags yngelkar, og det er bra, for når jeg har fått Betta i hus, skal vi prøve litt hardere på å lykkes med oppdrett av labyrinter. Akkurat nå har jeg nok med den pokkers innkjøringa!!

Innkjøring dag 11. NH3 spises opp hver dag, men NO2 er fortsatt utenfor skala. Fy søren så utålmodig jeg er nå! Pokkers NO2, du må faktisk begynne å synke i morgen, ingen protest!! Kickstart er oppskrytt...

Lille pumila-ungen er flyttet over til foreldrene. Hvis den overlever, ser jeg den nok ikke før om lenge. Altfor mye planter og co til å se tassen.

Nye bilder av karene oppe - litt vekst å spore i nykaret, og luking gjennomført i 63L.
Hva slags bakgrunn skal jeg velge til det nye? Hmmm.... Liker verken svart eller blå.

En liten oppdatering: Det begynner å nærme seg to uker siden 6 voksne cory flyttet over i det nye karet, mens 2 Betta albimarginata flyttet inn i 63L med resten av gjengen. Det var MYE styr forbundet med dette, men det gikk nå bra tilslutt! Etterhvert har 3 cory-yngel også blitt flyttet over til nykaret. Jeg tenkte å ta over flere, men de er så helsikkes vanskelige å fange!! Artig å se de ulike artenes/individenes strategier når den skumle håven kommer for å ta dem: Cory - svinse rundt og på irriterende vis klare å manøvrere seg unna uansett hva man gjør. Pygmegurami - gå i skjul og forbli der, helt urørlige. Betta - svømme rett inn i håven (og også flaskefelle) av egen fri vilje, uredde og nysgjerrige som de er! Jeg får ta et cory-raid igjen til helga, men da må jeg tømme karet for røtter o.l. først. Det var det eneste som funka da jeg tok den første gjengen.

Bettaene var kjærlighet ved første blikk for meg. Jeg har lest noen steder at dette er en veldig sky art, men det er de absolutt ikke. De "eide" karet fra første stund! Og de er lette å fôre, spiser alt. Og så har de litt samme attitude som kulefiskene, og det liker jeg! De første dagene var det noen sammenstøt mellom dem, og den ene har litt fillete halefinne, antakelig pga. napping fra den andre (men det hadde den også fra før da jeg fikk den). Det var spennende å se hvordan de skiftet farge og mønster i disse situasjonene, og de gapte høyt mot hverandre og spilte ut gjellene slik Bettaer gjør. De er roligere nå, så de har vel funnet ut av territoriene seg imellom. Jeg mistenker dessverre sterkt at det er to hunner jeg har fått. Vi får se, de er unge og ikke helt utfarget ennå.

Ellers svømmer det nå også to pygmeguramiyngel rundt i 63L, så da har jeg faktisk "lyktes" med å få oppdrett på denne arten, haha. Det ble jo ikke helt ideelt det opplegget, så oppdrettet må nok kunne kalles halvtilfeldig.

Endelig er alle de 15 coryene gjenforent i sitt 112L kar! Og 63L er da herved et rent labyrintkar. Det som må tas stilling til nå, er prosessen med å skille pygmeguramier og bettaer, for det er egentlig ikke meningen at disse skal gå sammen. Karet de er i er ihvertfall ikke overbelastet lenger, så da kan jeg ta det sakte og pent!

De siste par månedene har medført litt endringer, og snart skal det ryyyy inn med nye fiskearter! Yess... Akva-motivasjonen er høy om dagen, og pengene sitter litt for løst! Heh...

112L i stua ble tømt for liv i november. Kulefiskene flyttet inn hos coryene, og ble der i 5 uker! Det gikk heldigvis ganske bra, men jeg ser jo at de har vært bortpå og smakt litt på en og annen halefinne innimellom. Planen var at hvis de lot coryene i fred, så skulle de få bli der. Ettersom det var tendenser til napping, ble det avgjort å flytte dem til 63L.

Jeg fikk etterhvert opp en 74L, helt ny, kjøpt i dyrebutikken, nederst i reolen. Etter å ha strevd med overflytting av fisk, planter, filter og vann fra 63L, gikk det ikke mange timene før jeg oppdaget en vanndam rundt det ene Porsa-beinet... Jaggu var karet lekk! Jeg var ikke særlig høy i hatten da jeg så flyttet alt tilbake dit det kom fra! Etter reklamasjon ble det bestilt inn nytt kar, som jeg fikk få dager senere. Sykdom og jul kom i veien for videre akvatiteter (bortsett fra å sjekke om karet var tett...). I romjula fikk jeg satt opp 74L, og Bettaer og guramier måtte flytte for andre gang. Jeg har blitt flinkere til å fange fisk, ihvertfall Så fikk kulefiskene flytte inn i 63L etter et par dager. Jeg hadde kjøpt nytt Eheim-filter, og tok substrat pro fra corykar-filteret, samt vann fra dette karet også, siden kulene kom derfra. Alt vel!

Og nå skal det bli gøy! Den tomme 112L kjøres inn på nytt (nettopp startet), da filteret har gått i flere uker uten å mates. SDe stakkars pygmeguramiene vil nok føle seg rotløse, for de skal flytte dit når det blir klart. Det blir mest sannsynlig selskap av dronningrasbora og kuhliiål. Da kan også Bettaene i 74L få selskap, og jeg tror det blir chilirasbora. Jeg vurderte også Sundadanio, men tror kanskje jeg liker chili best. Og coryene skal også få selskap, ikke helt bestemt meg der, men ihvertfall to arter til. Det kan nok hende jeg bryter med mitt "regionale renhetsprinsipp" (igjen), hahaha... Vi får se!

Spennende! Du er ikke den eneste med høy motivasjon og løs lommebok for tida!!
Vi er bare to dager inn i det nye året og jeg har allerede bestilt inn nye arter av både reker og fisk!

Skal si det går opp og ned med denne hobbyen... Våren kommer, og motivasjonen for inneliv med akvarieprosjekter avtar i takt med solskinn og snøfri jord! Jeg føler at jeg blir så fort "ferdig" (lei av?) med prosjektene mine. Når ting endelig er på plass og slik jeg vil ha det, er målet liksom oppnådd, og jeg blir raskt klar for å gå videre. Det virker som det er selve skaperprosessen og planleggingen som gir meg mest i denne hobbyen. Hmm!

Oppdrett er også gøy, de første ukene... Etterhvert blir det mer mas enn gøy. Så det er ikke noe jeg vil drive med så veldig ofte! Uansett er jeg glad for at jeg sto løpet ut med mitt første kull med Betta albimarginata. De begynner å bli ganske store (må vel være 11-12 uker nå?), men fortsatt langt fra salgsklare. Da jeg flyttet dem over til foreldrekaret, talte jeg 27 stk. Jeg håper det er en fornuftig kjønnsfordeling, og jeg ønsker å beholde et par hanner selv, for han far virker sliten. Etter første kullet hadde han pause fra konene i 2 uker, og lekte etter det et par ganger uten at det ble noe (dvs. han tygget et par dager, og spiste så eggene). Så kom et nytt kull som ble spyttet i hovedkaret, de ynglene så jeg aldri igjen... Far var ikke i form etter dette, og han er nå adskilt fra konene på ubestemt tid.

Jeg har også prøvd meg på en annen munnrugende Betta, nemlig pugnax. De er veldig tilbakeholdne sammenliknet med albimarginata. De er også temmelig glupske - de utfører bakholdsangrep på alt jeg tilfører av mat, og sluker malle-tablettene hele så det ikke blir noe igjen til coryene... Jeg mistenker at de spiste en av de åtte seksbåndsbarbene dagen etter at barbene flyttet inn... Barbene var veldig små, og kunne lett passet i breiflabb-munnene. Nydelige og snille barber, forøvrig, de kan jeg anbefale! Forresten så er all fisk i dette karet nå lagt ut for salg i en annonse her.

Ellers kan det konstateres at forbannelsen i stuekaret er brutt: Det forheksede kulekaret var plantenes verste fiende en gang i tiden. Da dvergkulene flyttet ut og pygmeguramier og dronningrasbora inn, ble det et villnis uten like, og lite alger. Jeg var redd for at forbannelsen skulle flytte seg til 63L etter at kulene flyttet inne der, men heldigvis ikke: Plantene vokser fint der også - puh!!

Vi er vel mange som dabber llitt av når det gjelder interessen oppe i vår og sommer månedene . Men vi får prøve å holde ut .så plutselig er den der igjen

Savner virkelig å ha Betta albimarginata, de er superfine, så håper jeg klarer å få tak i de igjen.

Skal si det går lang tid mellom hver gang jeg kikker innom! Nesten et helt år har passert siden sist. Men så har det heller ikke skjedd noe særlig. Ny art siden sist er vel bare Pangio myersi - kuhle typer!! De bor i Thailand-biotopen med pygmeguramiene og dronningrasboraene. De tre gjenværende kulefiskene har fått selskap av tre nye, som jeg håper er hunner. De var helt grusomt små da jeg fikk dem i slutten av november. Det er nesten ei pine å vente på at de skal vokse seg til, sååå trege! :-S Det gikk utmerket å la dem flytte rett inn sammen med de tre gamle. Alle er så flinke, de lærer seg å spise endel forskjellig, mens min første gruppe var forferdelig kresne. Min 5 år gamle, pukkelryggede, skralt utseende Rasende Roberta har utviklet seg til et skikkelig matvrak. Hun spiser til og med repashy! Hannene viser seg innimellom fra sin argeste side mot hverandre, de jager, bukker tøft og reiser kjølen på buk og rygg så de ser ut som gule mini-månefisk. De er skikkelige mannfolk, i motsetning til hva Lillegull (R.I.P.) var i sin tid, hehe.

Jeg har jo ellers 5-årsjubileum som akvarist, da - ikke verst! Jeg startet hobbyen med dvergkulefisk, og nå som jeg har vært innom litt av hvert av andre fiskefamilier, er det ikke lenger tvil om at det blir kulefisk også i fortsettelsen. Hvis alt går etter planen, kommer en ny kulefisk-art i hus om ikke lenge. Jeg gleder meg VELDIG til det!

Jeg skulle forresten gjerne hatt nytt navn på denne tråden, kan noen ordne det? Jeg vil døpe den om til «Hekta på kulefisk»!

Jeg registrerer at det ikke er mulig (?) å få nytt navn på personlig tråd - javel...! :-/

Til deg, min dagbok: Torsdag 26. mars flyttet det inn åttetallskulefisk her, i 112L i stua! Endelig får jeg bruk for saltet og refraktometeret jeg har spart på i sånn ca. 4 år, hahah!!

Brakkvannsprosjektet oppdateres i egen tråd her.

Ponyo og Totoro:

Rask oppdatering:

Brakkvannsprosjektet går nå bra, etter litt humper på vegen - se egen tråd. De skal over i større kar, kanskje neste uke.

Dvergkuleflokken ble nylig utvidet fra 6 til 12. De går i 112L oppe på hobbyrommet. Ufattelig så små dvergkuler Imazo leverer nå til dags! Syns det er for gæli... Tar jo hundre år å fore dem opp! Og ikke ser man hvilket kjønn det er. Det blir jo krise hvis alle 6 er hanner! Vi får se.

Nytt forsøk på å få til posthornsnegler, i 45L. Det går fader meg så sakte, at... Utrolig frustrerende! Hva pokker er det folk gjør for å få posthorn-eksplosjon, da? Jeg har satt på foringsautomat, så tror ihvertfall de får nok mat. Stort vannbytte hver uke. Det er VELDIG mye egg der, men hva skjer egentlig med yngelen?? Det ser iallefall ut som det kanskje er håp, jeg ser mange små som begynner å få litt størrelse.

Ellers ikke så mye nytt, men et par andre kulearter er i sikte og skal bo hos meg hvis alt går i boks! Wait for it...!! (Hvem er det jeg snakker til, egentlig?? Det er jo ingen her...)

Kan jeg få nytt navn på denne tråden snart, eller?

Hurra - nytt navn på tråden! Og med rette, jeg har ikke blitt mindre hekta på kulefisk med tida... Min tredje art er på plass, en herlig liten rød Tetraodon miurus (kongokulefisk), kjøpt for noen uker siden hos Specialfish (Seriøs og spesiell fisk) i Moss. Den har blitt familiens favoritt, og skal nok få flytte ned i stuekaret etterhvert, når åttetallskulene flytter opp til "akvarierommet" (hobbyrommet/hjemmekontoret). T. miurus fins i Kongoelva og sidevassdrag, så dette er min aller første fiskeart fra Afrika. Da må det selvsagt scapes med Anubias, som er en av de flotteste akvarieplantene! Det må jobbes litt med kosthold. Miurusen er en kresen liten fyr, men han spiser noe frossenfôr, så det er nå en grei start. Per nå er det røde mygglarver, gammarus og blackworms som gjelder. Snegler vil han ikke ha, verken levende eller knuste. Det begynner å bli en fin sneglekoloni i karet hans, hehe. I naturen er snegler ikke en stor del av kostholdet til slike sniker-kulefisker. Men det hadde likevel vært fint om han ville spise litt snegler, for variasjon er bra. Snikere er fiske-spisere. Det vil han heller ikke ha ennå, så vi får være tålmodige og håpe at han ombestemmer seg snart. Han er ellers veldig aktiv, men også en "laid-back" type (i motsetning til åttetallskule-drama queen'ene), og veldig morsom!

160L-karet er i gang. Det blir ikke åttetallskulene som flytter dit likevel, det blir en fjerde kulefiskart, som jeg har ventet på en sjanse til å få tak i i et års tid nå. Det blir en av mine to drømmearter - jeg røper hvilken når den tid kommer.

Før jul oppdaget jeg at det var nitritt i kranvannet (og i ett akvarium - lang historie, men det var derfor jeg tilslutt måtte måle i kranvannet, noe jeg vanligvis ikke gjør). NO2 lå kontinuerlig på ca. 0,05. Vannverket hadde ingen forklaring. Jeg prøvde å vente det ut. Jeg målte NO2 hver eneste dag, i starten flere ganger om dagen. Ingen ting skjedde. Det gikk 3,5 uker uten vannbytter før jeg valgte å bite i det sure eplet. Et D-D Revers osmose-anlegg ble kjøpt inn. Jeg har sagt til meg selv i flere år at RO er uaktuelt. Unødig jobbigt, og vannsløseri uten like. Så kom en situasjon der jeg tilslutt ikke hadde noe valg.

De siste to dagene har jeg endelig fått byttet vann i 4 av akvariene, som i grunnen ikke har lidd noe veldig nød i de 3-4 ukene uten vannbytter. Jeg brukte denne gangen rent RO-vann, bufret og remineralisert. Apparatet er mer effektivt enn det utgir seg for mht. mengde Ro-vann produsert og andel spillvann. Likevel, det er ikke til å komme fra at produksjonen tar tid, det blir litt mer jobb med vannbytteprosessen, og det verste er å se alt vannet som forsvinner i sluket. Og hva gjør man hvis man får behov for akutt stort vannbytte av en eller annen grunn? Ikke det at det pleier å skje så veldig ofte, tvert imot, nesten aldri. Men HVISSSS - det er jo da ikke mulig å få til før etter en halv dag...

Uansett, dette er en spennende erfaring. Jeg kommer ikke til å fortsette med dette i stor stil dersom kranvannet blir bra igjen, men fortsetter kanskje med det i brakkvanns- og sortvannskar. Evt. blande med kranvann i noen kar. Vi får se!

Og med dette er man for øvrig enda et skritt nærmere en forhåpentligvis veldig fjern framtid med saltvannskar, hahahah!! Hmmm...

Hei hå, så fort tida går! Nå som det skjer nye ting med forumet her, ble jeg inspirert til å «stikke innom» igjen. Det er jo greit å få oppdatert dagboka. Så - hva er nytt? Ikke mye, men i fjor høst fikk jeg endelig 6 Carinotetraodon irrubesco i hus, takket være Specialfish! Og så har jeg for noen mnd siden skaffet noen stjernedanio som foreløpig går veldig godt i lag med dvergkulefiskene mine. Med denne gjengen går det også amanoreker, som jeg har god erfaring med fra tidligere også. Nå leter jeg etter en stimfisk som kan *prøves* med de rødøyde kulefiskene. Det må være en liten (3-5 cm) art fra Sørøst-Asia, som holder seg i øvre vannlag, og er fredelig og uredd.

Rett over nyttår satte jeg i gang med produksjon av RO-vann igjen, for kranvannet blir tydeligvis litt dårlig om vinteren. Det går for såvidt greit, men krever litt mer planlegging, og det er irriterende at jeg ikke klarer å få koblingen til krana helt tett.

Jepp, that’s it, hehe…