I dag har småtteristene fått mikromark! Marken bærer sitt navn med rette, men i yngleboksen så de digre ut må jeg si. De små skvetter rundt på sanda og holder på med noe, så jeg antar de forstår at marken er mat, for sikkerhets skyld fikk de det jeg antok var ca en til hver. Hvis de fortsatt er elleve, ikke mulig å holde telling nå når man ikke kan se dem fra undersiden...

Henry gammelkatt har fått igjen stemmen, og har med all ønskelig tydelighet fortalt hva han mener om gårsdagens behandling. "Se her! Bar navle! I min alder! Skamme dere, skulle dere!!!" Skravlingen hans har til tider nær på drevet oss til vanvidd, men du verden så stille det ble da han ikke orket å si noe. I fremtiden skal vi høre på hvert eneste "ord" med glede :o)

Moro med pasta, men akvariet er helt ugjennomsiktig, for du verden så store de rekene er! Slang pastaen rundt så fisk bare sprutet i alle retninger - supersterke! Moro da, og nå finner jeg ikke pastaresten igjen, så de får kose seg.

Det jeg lurer på, er hvor fredelige Amanoreker egentlig er, for i dag fant jeg et helt tomt Cory-skjelett. Det var den bittelilleste venezuelanusen. Snufs. Det var stor størrelsesforskjell på de fem vi kjøpte, og den lille var virkelig liten. Stakkars...

Håper det ikke er monster-rekene, for da har vi et problem!

Spaghettibiten ble satt ned i venstre hjørne, nå er den oppe i motsatt ende


uoppa -


rist løs


og seierherren piler bort i høyre hjørne.

Ganske rå disse amanoene ;D

Ser egentlig mine ganske skjelden, men når jeg begynner å bli bekymret for dem, så dukker de opp igjen.

Et lite kveldsbilde av nusseligheten i yngelboksen, godt klemt inn i et hjørne. Om den har magen full av micromark eller om det er sand som synes gjennom er neimen ikke godt å si :o)

Masse spetakkel i karene i dag, det flashes og kjempes om damers gunst. Veldig moro med disse fiskene som ikke ser spesielt spektakulære ut i utgangspunktet, man blir så overrasket når det plutselig braker løs i alle regnbuens farger. En bitteliten liten snik gjemte seg på bunnen under et blad, en liten Limia har sett dagens lys. Frierferdfremferden fikk til og med sandsneglene til å komme frem for å se hva alt ståket var for noe :o)

Nå er det jo absolutt helt håpløst å ta bilder av grabukkene, men jeg måtte forsøke. Akkurat dette bildet er så skralt at det må betraktes som en abstraksjon i farger, alfa og omega plasserte seg foran den nye Nesaea crassicaulisen jeg egentlig synes kan holde seg slik den er, men i basen ser den helt annerledes ut...

Midt i en heftig diskusjon...


Har vært en snartur i nabolandet og kjøpt babymat, men foreløpig ser det ut til at micromarken er mer enn nok. Er usikker på hvor mye de skal ha, og hvor mye som nå ligger i sanda og lager trøbbel, så jeg har flyttet noen små rekebabyer over. En sandsneglbaby kravler også rundt oppi der så jeg. Og apropos micromark - i dag var jeg en hårsbredd fra en natt under åpen himmel, for jeg presterte å velte boksen med markkultur! Til alt hell var dette etter at småttingene hadde fått sitt, og før min kjære kom hjem, rakk akkurat å lufte ut eddiklukt og ta på meg mitt aller uskyldigste ansikt før han sto i døren. Han har ikke sagt ett ord om boksen, men hadde han kommet hjem et øyeblikk tidligere...

Har også bestilt easy breeding box fra Viovet, en eller annen har et eller annet sted linket til eBay, men den linken er død. Tror jeg snek meg rett under 200-kronersmerket. Nå hjelper ikke den stort på foring i ferier, men man hadde sluppet å bekymre seg for vannkvalitet hele tiden. Skulle jeg snuble over flere egg er jeg i alle fall beredt!

Jubileumsjuwelen har blitt Jungeljuwelen, nå har jeg falt for alt for mange fristelser som klarer seg alt for bra. Luksusproblem, men jeg vet ikke min arme råd egentlig. Det spraker i alle sjatteringer, gror til overflata så digre sverddragerkull overlever, og mitt på sletta graver Coryene ustanselig opp de små Hygrophilastilkene som uansett ikke skal stå der. Ta ut alt som ikke er rotmonstre kanskje, og rydde grundig opp i fargene hvis noe sånt i det hele tatt lar seg gjøre. Eller bare la det stå der og gro ned til over påske - har seks mål tomt som trenger en omgang med riva :o)

Gårsdagens portrett, stadig mer farge


Lille larven aldrimett på en liten Catappabit, knipset i kveld.


Det ble nok mat likevel :o)

Flotte bilder! Og det er ikke alle fisker som vil stå i ro, men fint med bilde alikevel
Enda godt du rakk å rydde opp... Må være forsiktig med når jeg håndterer springhalene her, min kjære er ikke begeistret...

Morsom bildeserie av rekene med spagettien )

Mine amanoreker er vanvittig glupske, men de rører ingen fisk! Men de spiser jo alt, så at de også er åtseletere har jeg stor tro på

Amanoene er nok uskyldige, og at de er glupske skriver jeg under på! Men de underlige korallaktige algene faller ikke i smak...

Springhaler og andre småkryp man kan se som annet enn grå tåke på kanten lar jeg pent vente til det blir varmere i været, da kan jeg la ting foregå ute. Moss Akvarieklubb truer med sanketur, den tror jeg det er best jeg deltar på uten følge av gemalen ;o)

Så to små Limiabarn i morges, de er voldsomt sky i forhold til de andre vi har, og holder seg langs bunnen. Spennende å se om de klarer seg. Tittet i kveld også, og i skinnet fra lommelykta så jeg at caudimaculatusen har holdt meg for narr. Flekken ved halerota er jo slett ikke sort, den er perlemorsturkis! Akkurat samme fargen som på Limiahannene, så nå har jeg temakar :o)

Fikk mail om at yngelboksene er sendt fra England allerede, etter å ha lest den utrolig interessante artikkelen Rita linket til i tråden sin er jeg ikke akkurat engstelig, men det hadde vært gøy å slippe vannskift. Alle de små sto med stumpen mot glasset i dag, de får enten mer enn nok mat eller er litt feilkonstruert. Skal det være sånn? Kan de sprekke, tro?



Kattehåret småen ligger på er lokalisert ved hjelp av dobbelt sett briller, fjernet med pinsett :o)

Linda & Ove

Kattehåret småen ligger på er lokalisert ved hjelp av dobbelt sett briller, fjernet med pinsett :o)

Haha, sånn er det å ha kjæledyr, det blir hår på de merkeligste plasser Den lille der såg veldig mett ut, den har det nok veldig bra. Faren for at de sprekker kan synes overhengende, men det går nok bra i de fleste tilfeller

Linda & Ove

Kattehåret småen ligger på er lokalisert ved hjelp av dobbelt sett briller, fjernet med pinsett :o)

Kattehår og en fisk med stor mage Får litt sånn tegneserieasosiasjoner der... Har den spist resten (av katten)?

Trond13

Kattehår og en fisk med stor mage :D Får litt sånn tegneserieasosiasjoner der... Har den spist resten (av katten)? :D

Å-å. Så jeg egentlig begge kattene i går? Er det aliens vi forer opp? Var det derfor Henry gammelkatt ble så skral, hadde noen prøvesmakt?

Det er nok bare velfødde corybarn, godt å høre at noen som har sett sånne før mener de får nok mat :o)

En deilig vårdag er tilbragt med hodet i Juwelen. Det ble litt mindre kaotisk, Alternantheaen er forvist til et litt mørkere hjørne, Ludwigiaen har fått midtplassering, og den nyelige osirisen jeg impulskjøpte står i et annet akvarium. Det det går Ancistrus. Måtte den smake vondt...

Småtteristene i yngelboksen vokser sakte synes jeg, de må forte seg å bli store, for til uken må de flytte. Det må også Ancistrus sp., men de må flytte helt ned til Kambo., Karantenen blir Limiaenes nye hjem, milleriene flytter inn i Lykkelandet hvis jeg bare får det til. De er skyere, og passer bedre som selskap for caudimakulatusen.

Litt pjuskete utgave av Juwelen



Venstre side, Echinodorus vesuvius skal bare bli 35 cm. Løgn! Kongen av Siam sover på pinnen, de tre musketerer og d'Artagnan hviler under rota.


"Gresset" er Papyrus, den liker jeg !

Så masse flotte planter! Nå fikk jeg virkelig lyst til å sette opp et skikkelig planteakvarium. Hm... Hvordan få samboer til å fortå at en bare må ha et kar til?

sissimor

Så masse flotte planter! Nå fikk jeg virkelig lyst til å sette opp et skikkelig planteakvarium. Hm... Hvordan få samboer til å fortå at en bare[B] må[/B] ha et kar til?

Når du finner metoden vil jeg gjerne lære :o) :o)

Å kalle det for et Mannekar var nok her i gården Nydelig kar, er så utrolig svak for kar med ørten forskjellige typer planter. Utrolig vakker balanse du har fått til det Skal jeg absolutt ha i bakhodet når jeg må gå løs på mine

Takk for godord, jeg har innsett at jeg kan motstå hva som helst bortsett fra fristelser, og gitt opp enhver tanke om stilig kar med plan og få plantesorter. Har det sånn ellers ogå, hagen er et velstelt vilniss, huset er helt etter innfallsmetoden, så da får man ha det som man har det. Det gror i alle fall! Og det er faktisk ryddig nå, tok ikke bilde etter den store auksjonsmassakren :o)

Ble så glad akkurat nå, går en runde med lommelykt for å plukke snegler hver kveld, og hva finner jeg? Fem stk Corydoras venezuelanus! Hurrraaaaa! Ble så lei meg over tapet, er selvfølgelig ikke glad for å miste panda, men da forstår jeg det bedre. Det var jo en lekse i privatkjøp, og at en barteløs panda har tapt kampen om maten er ikke like merkelig. Skal aldri mer kjøpe fisk av noen jeg ikke vet noe om!

Helt latterlig lettet ble jeg nå :o)

Nå synger Karantenen på siste verset som karantenekar. Min kjære blåser i barten, men det er jo ikke han som skifter vann! Han ynker seg helt rettmessig over vannbæring også, og da kan man ikke ha åtte Ancistrus i en 54-liter, det blir 10 liter om dagen minst, han henter 3 tredvelitere og litt går med til kaffe, saft og de 700 andre litrene med akvarium, you do the math...

Karantenekaret fungerer aldeles utmerket til innfanging av vrien fisk, de åtte var over i en boks på et øyeblikk. Men de to rekesnikene som hadde listet seg inn med mosen holdt på å ta livet av meg, helt tomt kar bortsett fra en grøssal mengde posthorn og Bumsa Daysi, det skulle jo være mulig! Ble helt svett, og er usikker på om jeg egentlig fikk ut den røde...

Det som ikke fungerer spesielt bra, er å holde stabile verdier uten rotfaste planter og bunnsubstrat. Må bare innse det, all verdens gode ideer hjelper ikke når det ikke fungerer i praksis. Så i morgen håper jeg å få tak i næringssubstrat hos Dahls, sand har jeg nok av, og planter er liksom ikke mangelvare. Boksene fungerer flott til oppvekst og karantene, og det bittelille filteret som fulgte med i pakken er helt genialt til ti liter. Da kan det stå og surre i 54-literen hvis jeg ikke har fisk eller yngel i boksene. Og Limiaene får eget hjem, så de små caudimakulatusene får litt ro i rompa. Milleriene forstyrrer ingen akkurat...

Men så til det store dilemmaet - hva gjør jeg med yngelen i påsken? De har vokst veldig, men er jo ikke akkurat kampklare. Klarer de seg noen få døgn med en grusomt tilsølt mosedott jeg har klartgort når de får et innkjørt og sikret filter? Eller har de bedre sjanser blandt ulvene i foreldrekaret? Småttingene er superkjappe, men det er innvånerne i storekaret også. Mange sultne munner, og veldig små pandaer. Damned if you do, damned if you don't...

Gjett hva jeg skal bli hvis jeg blir stor?


Reiseklare Ancistrusbarn. Hulk.


Kjøkkenkaos


Sprekkferdig milleridame

Da er Ancistrusfar og de syv små ute av huset. De ble tatt vel imot, og den første solgt rett fra boksen. Det var nemlig en liten dame, veldig eggsprengt! Hadde vi ventet til etter påske, hadde far ligget og viftet. Tror hun fikk et godt hjem :o)

Nå går jeg og funderer på hva jeg skal gjøre med de små bartisene. Trodde jeg hadde innkjørt filter, men ettersom jeg glemte å sette i kontakten spørs det om det hjelper stort å gå fra dem i yngelboksen. Har også Karantenen, det går kanskje bedre å flytte dem over dit etter å ha lagt sandbunn, ikke det reneste og ryddigste akvariet i verden så noe knask finner de sikkert. Men mallene ble byttet i næringssubstrat, karet skal gjøres helt om og få skikkelig hmf-filter, finner jeg dem noensinne igjen oppi der? Og hvor yngelsikkert er det hjørnefilteret egentlig, så lenge sugekoppene mangler? Hmmm...

Er helt sikker på at de blir middag i foreldrekaret i alle fall, dobbel størrelse er helt sikkert ikke nok.

Ut i solen for å tenke!

Skrekk og gru. Nå tok jeg en Sølvi. Er det mulig! Ikke har jeg mer vann heller, og kan bare ikke forklare meg mer overfor den slitne kjæresten som er så lei av søl og bøttebæring midt i ferieforberedelsene.

Brukte selvfølgelig ikke feil bøtter, for såpass har jeg lært, har en hel haug i samme farge som hele huset vet er fredet. Karantenen ble tømt for vann igjen, filter renset, planter og røtter ryddet for snegler og egg, fylt opp igjen med sand og vann fra foreldrekaret. Yngel tilvendt, hevertet, telt og fotografert. Rekebarn sortert ut, og så ble de små forsiktig veltet ut på Ricciaen så de fikk svømme til bunns selv.

Så fikk jeg den lyse ideen. Det var jo en sandløs flekk foran filteret, jeg hadde sikkert tenkt å dekke den med sanden fra boksen. Så jeg plukket ut enda et par snelger, helte litt sand ut, plukket litt med fingrene, og grep en plastkopp jeg bruker til sneglefangst for å få ut resten. Oppi med det. Så brukte jeg koppen til å fylle litt akvarievann i boksen jeg hadde tømt for å ta en siste sjekk for liv, og da skummet det. Veldig. Aaaaargh!!!

Tre sånne kopper fyller akkurat sønnens såpebobleflaske nemlig. En tredjedel vann, en tredjedel Zalo og en tredjedel glyserol gir supre bobler, sies det. Ja, det boblet godt i karanteneboksen i alle fall!

Sukk. That's the end of the story of the accidental breeder. With an accident...



Snart ferdig, med barter og finner og det hele...


Åtte var det!


Fattig trøst at åtte halvferdige småttinger, en høyt elsket eplesnegle og en vakker Neritina er det som eventuelt ikke klarer seg. Og at de åtte har dårlige odds uansett uten stell noen dager. At man ikke kan lære av andres erfaringer :o(

Åh, hjelpes.... Håper virkelig at det går bra!