mona o

Den aktuelle valpen er forresten hvit med svarte tegninger :-) En ordentlig søtnos! :)

Så du har allerede sett bilder av den altså? Da hadde jeg nok vært solgt allerede, hehe Er jo det som er så fantastisk med valper, de er jo så utrolig nydelige!

Er for øyeblikket oppnevnt som valpekonsulent av min bror som skal hente sin første valp om ca 3 uker. Han (og jeg ) er blitt oppdatert med bilder av valpen flere ganger i uka siste måneden, og jeg tror jammen er jeg er blitt sterkt angrepet av en godartet form for valpesyke

Hva slags hund er det han skal ha?

Inger Anne

Mange forsikringsselskap (jeg vet om ett unntak), dekker ikke utgifter i forbindelse med medfødte skader, og da er det viktig at oppdretteren har hatt den riktige forsikringen på valpene - ellers står du der og må ta støyten selv.

Dersom oppdretter leverer en valp med en defekt har man som valpekjøper en viss trygghet i kjøpsloven.
En hund er i så henseende å betrakte som en hvilken som helst annen "vare".
Oppdretter er dermed ansvarlig for å helt eller delvis refundere kjøpesum/evt. heve kjøpet uavhengig av om valpene er forsikret.

mona o

Hva slags hund er det han skal ha?

Etter litt frem og tilbake har han bestemt seg for en blandingshund, veldig lik vår, både av utseende og opphav. Kan ikke dy meg, her er et bilde (regner med at min bror tilgir at jeg legger ut bilder av hans kommende kompis på nettet).

Han er blanding av 50% border collie, labrador, flatcoat og lundehund. Sjekk hvor kult og henslengt han ligger med "armen" på kanten!

Ååå! For noen deilige små nurk! Uæææ! Jeg vil flytte, sånn at jeg kan få meg hund igjen!

Som regel ønsker man ikke å heve kjøpet, når man har hatt bikkja i huset i lengre tid, og blitt glad i den. Og enkelte medfødte defekter kan dra med seg veterinærutgifter som langt overstiger kjøpssummen av bikkja (jeg har hørt om konkrete tilfeller av dette). Og det er i slike sammenhenger at det er viktig at valpene er forsikret fra oppdretterens side også. For noen forsikringsselskap vil da ikke dekke veterinærutgiftene som følger av den medfødte defekten/skaden. Merkelig nok skal disse utgiftene da dekkes av forsikringen som oppdretteren hadde av valpene fram til levering. Ikke spør meg hvorfor, for jeg er ikke noe forsikringsagent.

Hvis du titter inn på denne siden, og ser på det som står om forsikring mot skjulte feil, så er det denne forsikringen oppdretteren bør ha. Da er du som kjøper bedre dekket, selv om det er oppdretteren som har ansvaret. Det er et komplisert regnestykke det her, og ikke helt til å bli klok på.

turnips

Sjekk hvor kult og henslengt han ligger med "armen" på kanten!

Det er da jeg må vise fram et bilde av en av søsknene til Kaisa. Valper kan sove overalt!

Oh my god, er man trøtt, så er man trøtt

Viktig det du sier her Inger Anne, det er vel de færreste som klarer å gi fra seg hunden igjen om noe skulle vise seg å være galt? Har selv to venninner som har vært uheldige med helsen til valpene sine, og begge har endt opp med å måtte betale ca det tredobblete av det de betalte for hunden i veterinærutgifter -selv om begge hundene var forsikret...

turnips

Har selv to venninner som har vært uheldige med helsen til valpene sine, og begge har endt opp med å måtte betale ca det tredobblete av det de betalte for hunden i veterinærutgifter -selv om begge hundene var forsikret...

Nemlig! Det er derfor jeg stresser litt med å opplyse om dette. Det er et kaos uten like å sette seg inn i forsikringene som gjelder hund. Ingen forsikringsselskap har like vilkår, og man kan meget lett bli forvirret. Jeg har på ingen måte full oversikt selv. Men jeg sjekket flere forsikringsselskap da jeg skulle forsikre Kaisa, og fikk i hvert fall litt oversikt. Agria er vel de som gir en bredest mulig dekning (avhengig av hvilke forsikringer du faktisk tegner - bare det å sette seg inn i forsikringene hos Agria kan være ganske forvirrende), men de er også temmelig dyre, og har høye egenandeler. Jeg valgte å ikke bruke dem. Jeg valgte også å ikke bruke mitt vanlige forsikringsselskap, fordi de var de dårligste når det gjaldt vilkårene for forsikringen. De var rett og slett elendige på dette feltet. Så jeg endte opp i et tredje forsikringsselskap (der jeg riktignok har husforsikringen min). Men uansett hva man gjør, anbefaler jeg sterkt å forsikre bikkja. For oppstår det større ting, ruller tusenlappene kjapt ut hos veterinæren! Og får bikkja en kronisk sykdom, så blir det dyrt! Men der må man igjen finlese vilkårene på forsikringa...

Du har helt rett i at det er en stor fordel om valpen er forsikret av oppdretter
og kjøper, Inger Anne!

Ville bare opplyse om at man ikke er totalt maktesløs dersom oppdretter ikke har forsikret valpene, og man sitter der med en "mangelfull" eller syk valp.
Det hjelper jo litt, om enn ikke like mye som det å ha en god forsikring eller to i bakhold...
Dette gjelder alle valper som blir solgt, ikke bare rasehunder registrert i NKK. Vet en del forsikringsselskaper setter reg. i NKK som et krav for å ha valpene forsikret hos seg.

Jeg blir jo helt nervevrak her jeg Sykdommer, mangler, alvorlige helseplager og feil.... hvordan skal en stakkars førstegangs-kjøper egentlig få sove, tro? (kjenner jeg har lyst å backe ut) Men dette er selvsagt ting jeg var oppmerksom på og har tenkt på tidligere, for jeg har gjort noe hjemmelekser. Spørsmålet er vel hvor mye "i verste fall" scenarioer man skal tenke gjennom... det kan jo ikke overskygge alt annet heller...?

Har ikke hørt noe mer fra oppdretteren heller, men hun kan jo være ganske travelt opptatt. Kullet som denne valpen er i, var på 6 valper, noe som er uvanlig stort til å være en så liten hunderase.

Får da inderlig håpe at oppdretteren følger opp
så du får ønskevalpen din, og at den er frisk og rask! ¨

Er så heldig å ha ikke mindre enn 7 små ulldotter i stua mi jeg!
De er veldig søte, men jaggu er det litt jobb også!

Det holder med én lodden sengevarmer.

De første dagene er verst, Mona. Jeg gikk gjennom de samme stadiene som nybakte foreldre da jeg fikk Kaisa i huset. "Puster hun?" Det var faktisk første gang jeg hadde valp, selv om jeg ikke er førstegangs hundeeier. Selv om jeg har vokst opp med hund, og altså har hatt hund før, så var det overraskede mange ting jeg var usikker på da jeg fikk Kaisa i hus. Men man lærer underveis, etterhvert som man blir kjent med hunden, og hunden blir kjent med deg. Akkurat det tror jeg er omtrent som når man blir foreldre for første gang (der har jeg ingen erfaring, så det blir bare sånn som jeg tror).

Av erfaring så anbefaler jeg å bli med på et valpekurs. Dessverre er det veldig varierende kvalitet på kursene rundt om i landet. Det er like mange meninger om hvordan man skal holde hund, som det er hundeeiere i Norges land. Og det varierer blant instruktørene om de lærer bort om man skal lære opp hunden med rykk og napp i halsbåndet, eller om man skal belønne og rose. Vel, jeg er ikke i tvil om hva som er den beste metoden (Kaisa er en hund som lærer vanvittig mye bedre ved motivasjon og ros, enn andre måter)! Jeg var heldig, og hadde en meget ålreit instruktør. Dessverre var det da jeg ble syk for alvor, så jeg fikk bare med meg de tre første kursdagene. Men jeg lærte likevel en del nytt. For innimellom øktene med trening av hundene, var det undervisning og råd og tips. Jeg trodde egentlig jeg kunne ganske mye om hunders utvikling, men der tok jeg feil! Jeg lærte overraskende mye nytt. Jeg tror forresten de aller, aller fleste valpekurs har en nedre aldersgrense på hunden på 3 mnd., bare så du vet det.

Ville undersøkt hvilke helseproblemer det finnes hos rasen i raseklubben (Norsk Miniatyrhund Klubb mener jeg det er) - patellaproblemer er rimelig vanlig hos disse små, så jeg ville spurt spesifikt om det hos oppdretter. Ellers går det som regel bra om man bruker sunn fornuft og følger magefølelsen.

turnips

-Og ender du opp med å skaffe deg en liten rase, så vil jeg også gjerne understreke hvor viktig det er det Ritus også nevner: La hunden gå selv! Ikke bær den rundt, ikke løft den opp i potensielt skumle situasjoner. Behandle den som man behandler en stor hund, la den gå på tur selv, og vær ekstra flink til å sosialisere den fra den er liten!

Som eier av liten hunderase i 11 år har det vært helt forferdelig å følge med på utviklinga som har vært de siste åra. Det var også mye kulere før å gå rundt med en liten hund enn nå som jeg bare er en av de mange skrullete jentene som har skaffet seg en motehund.. æsj..

Jeg har aldri behandlet bikkja mi som liten og aldri løfta henne uten at det faktisk har vært nødvendig. Hun liker egentlig svært lite å bli løfta -vil gå selv!
Hva har en hund å gjøre på armen hele tida, eller i ei fancy veske? Eller for den saks skyld, med rosa eller lyseblå sko på? Det ser plagsomt ut for bikkja å gå med sånne sko! Jeg skjønner at man av og til må beskytte potene og ha på potesko, men når det bare er til pynt er det kvalmt spør du meg.

Det er veldig mange av disse småbikkjene som nå ender opp som avlivningsbikkjer eller håpløse omplasseringsbikkjer. Uten stimuli for verken kropp eller sinn er de skadet for livet vil jeg tro...

Åhh, men jeg har altså en hund på 11 år, hun har kreft men er fortsatt overraskende frisk. Hun vet jo ikke at hun er syk, så det er kanskje derfor. Men når jeg må ta henne har jeg avtalt med meg selv å ta et hundefri-år. Bare prøve liksom. Men hvem er det som sitter og titter på annonser på finn.no hver lunsj... det er meg det ja... Og evt. neste hund blir nok en liten terrier, i alle fall noe terrier blanda i

mona o

Jeg blir jo helt nervevrak her jeg:-) Sykdommer, mangler, alvorlige helseplager og feil.... hvordan skal en stakkars førstegangs-kjøper egentlig få sove, tro? (kjenner jeg har lyst å backe ut) Men dette er selvsagt ting jeg var oppmerksom på og har tenkt på tidligere, for jeg har gjort [I]noe[/I] hjemmelekser. Spørsmålet er vel hvor mye "i verste fall" scenarioer man skal tenke gjennom... det kan jo ikke overskygge alt annet heller...? Har ikke hørt noe mer fra oppdretteren heller, men hun kan jo være ganske travelt opptatt. Kullet som denne valpen er i, var på 6 valper, noe som er uvanlig stort til å være en så liten hunderase.

Et hundekjøp går jo vanligvis kjempebra, så du skal ikke behøve å bekymre deg Mona Tror nok mange av oss som har kommet med tips her rett og slett vil opplyse om de tingene vi kanskje overså da vi kjøpte hund. -De små detaljene man kanskje ikke tenker over som førstegangseier.

Så lenge du planlegger og tenker gjennom dette så nøye som du gjør, blir det nok suksess. Her er også noen punkter som bør hjelpe på veien:

-Skriv en ordentlig kontrakt
-Kjøp en frisk valp
-Handle fra en anerkjent oppdretter
-Sørg for at du vet du har nok tid til å sette av til valpen den første tiden
-Sjekk ut forskjellige hundekurs, og velg et kurs som bruker metoder som passer din person
-Finn steder i nærområdet der valpen jevnlig har mulighet til å sosialisere med andre hunder

Har ikke nærmere kjennskap til rasen papillon, men et stort pluss med de små rasene er jo at de ofte lever mye lenger enn de større!

Nå har jo jeg en liten og en stor hund, og jeg merker også at det er lettere for den lille å få et ordentlig nært forhold til oss mennesker -han er jo så liten og praktisk -elsker å ligge på magen til samboeren når han ligger på sofaen -finner seg alltid en armkrok å presse seg inn i -en skikkelig kosegris som elsker nærhet!

-Og før, da jeg var mye plaget med migrene, lå han alltid i sengen med meg til jeg kom meg, gjerne hele dagen, en skikkelig tålmodig og omtenksom kar. En stor trøst når man har det vondt!

Skulle jeg skrevet en liste over + og - ved å ha hund, ville listen med + blitt så uendelig mye lenger enn - listen. Kunne aldri tenke meg et liv uten hund igjen

Jeg bare lurer på hvorfor jeg ikke har fått noe svar fra oppdretter enda, det bekymrer meg litt. Men hun kan jo være reist bort i helga, så det er for tidlig å si noe. Men den første emailen jeg fikk fra henne var kjempepositiv, jeg hadde skrevet litt om meg selv, familien og boforhold vi kunne tilby en valp, så hun svarte at "det er nettopp en slik familie jeg kunne tenke meg å selge til."

Det følger med kjøpekontrakt fra NKK, valpepakke og alt mulig rart, så jeg føler meg relativt trygg på det. Hun har ikke nevnt noe om microchip-merking av hunden, men det kan jeg uansett ordne selv hos veterinær. Greit å få tatt med valpen dit ganske raskt uansett, for å få svar på en del spørsmål og sånt i samme slengen. Få startet et forhold med en fast veterinær til hunden, kan man si

Her selv lekt med tanken på hund, hadde en Borzoi i ett års tid og savner jo det litt. Men nå kunne jeg tenkt meg en liten rase, har da falt for terrier og papillon.
Men hvilken rase er den grå lille hunden i lady og landstrykeren??? Mener det er terrier, men hvilken?
Jeg vil heller ha voksen hund enn en valp, dette fordi jeg liker eldre bikkjer bedre, den forrige hunden min var faktisk året da jeg fikk henne (omplassering).
Og det at man ikke kan lære gamle hunder nye triks er bare tøys, de lærer faktisk fortere (om de er motivert da).
Naboen her har papillon, å du for en flott og smart hund. Leste litt og vistnok er rasen papillon den som er lite rammet av forskjellige "småhund" sykdommer. Og rasen papillon er faktisk en rase som er delt i to, den med oppover ører (papillon) og den med "hengeører" (husker ikke helt hva den heter nå)

Det jeg blir mest irritert over når det gjelder folk med små hunder, de tenker ikke over at de har skaffet seg hund. Som mange har sagt her: de bærer på bikkjene osv. Vel om en liten hund biter ungen til naboen burde den på lik linje med store hunder bli avlivet, men hvor ofte skjer det da.
Mange som mener at siden den er så liten og søt er det jo ikke noe å bry seg om, samme som når de humper på benet til de som kommer på besøk og gneldrer, ikke minst gneldrer. Tenk om en svær bikkje skulle stått sånn og gneldret, en ville jo blitt gal, og ikke minst redd.
En liten hunderase vet ikke selv at den er liten og den skal oxo behandles som en stor hund.

Når det gjelder microchipmerking av hund ville jeg ikke forhastet meg med det siden rasen du skal ha er så liten. I alle fall ba oppdretter meg vente litt med det da jeg kjøpte min chihuahua (enda han er en stor chi, på størrelse med en papillon) -rett og slett fordi valpen er så utolig liten av størrelse når du får den, og nålen med microchipen er ganske stor og tykk.

Føles liksom litt mere humant når det er litt størrelse på hunden

turnips

og nålen med microchipen er ganske stor og tykk.

Ja, huff, den nåla er motbydelig. Jeg grøsset da jeg så den. Og det er den eneste gangen Kaisa noensinne har ynket seg når hun har fått sprøyte. Hun kvein til, stakkars.