sessan

det er så lett å få tak i kattunger - gratis ... de har så liten status. Lett å kvitte seg med og lett å få ny. Det gjør meg veldig trist.

Nok en gang, LOGISK selv om det ikke tilgir noe. Men det er MANGE av dem. Da blir det sånn.

hjemme hos oss har vi altid en pose med kattemat stående, i tilfelle det kommer noen katter i ferien.
pluss at de får litt fryst fisk (tint før den gis til katta) og lignende

guttn

hjemme hos oss har vi altid en pose med kattemat stående, i tilfelle det kommer noen katter i ferien. pluss at de får litt fryst fisk (tint før den gis til katta) og lignende

Ære være deg ! Skulle vært flere som deg Tror mange er redd for å mate i tilfelle katten flytter inn. Så da går de og sulter når eier er syk, eller bortreist.

Når det gjelder kastrering at sterelisering av hunder så er jeg en av dem som mener det er ok.

Dersom man ikke skal ha valper på en tispe - så vil en sterelisering kunne spare henne for masse plager senere i livet så som livmorbetennelse, jursvulster, kreft osv ... Og man slipper løpetider. Noen tisker - bla den ene min sliter veldig med innbilt drektighet, hun får melk, og lager hi i hagen - og mister all pelsen. Så for å spare henne for dette er en sterelisering en god ide ... må bare se an først om hun skal ha valper, har nemlig planer om dette.

Når det gjelder kastrering av hanner, så vil man kunne få en roligere hannhund, og mindre testosteron. det er mange hannhunder som sliter med agressjon fordi de har for høyt testosteron nivå. En kastering er et enkelt inngrep. Har selv hatt to kastrater. Særlig om den ene eller begge steinene ligger i buken er kastrering en for del, da de kan utvikle kreft !!

mona o

Denne ang. katter og nordmenn klarer jeg ikke la være å kommentere! Det er nok riktig at de aller fleste setter kjæledyrene sine svært høyt...11 måneder i året. MEN så kommer sommeren, og det er tid for årets sydentur! Da skal du se holdningene forandrer seg! Det er helt rått! Norske familier spanderer gladelig titusenvis av kroner på seg selv for å dra til syden i to og tre uker hver sommer. Og hva skjer med katta da? Nei, DEN betaler de [B]ikke en krone for i ferien[/B]! Holdningen er at "det er jo [I]så dyrt[/I] å sette den på kattepensjonat"! (1500 kroner kanskje) Det er helt uhyggelig hvor få mennesker som egentlig er villige til å betale for at katten, "familiemedlemmet", skal tas skikkelig hånd om mens de selv gasser seg på ferie i et annet land og strør om seg med penger. Katten er ikke verdt en krone! Hva med å bake inn utgiften til kattepass i feriebudsjettet? Hm? Anyone? Det er katter i omtrent annethvert hus, bare her i min lille veistubb. INGEN setter katten på pensjonat mens de er borte. Den overlates mer eller mindre til tiltfeldighetene, en nabo som stikker innom nå og da og satser på å finne katten akkurat da. Er ikke katten rundt huset på det tidspunktet, ja, da får den ikke noe mat den dagen! I juli-måned hører man isteden kattene gå rundt hushjørnene og remje fordi de ikke slippes inn sent på kvelden eller tidlig om morgenen, fordi eierne er bortreist. Dette mener jeg er fy skam til Norges katte-eiere! Jeg tror 9 av 10 ikke vil betale for kattepass i ferier, men belager seg på tilfeldig pass av naboer og lar katta gå ute i ferien. Eller driter i den og bare drar, uten noen til å passe den.... (veterinærer merker et økt påtrykk for katte-avlivninger fra folk i ferietidene....!)

Heldigvis gjelder ikke det alle. Jeg overhørte tre elever på skolen for noen dager siden, ei hadde katt hun ikke ville kastrere, de to andre maste gang på gang om hvor viktig det var, nettopp for å unngå triste katteskjebner for ungene.

Har selv en katt noen dro på ferie med, men de reiste fra den. Hver gang jeg har fått en katt til, (har en liten gjeng nå) har jeg spurt venner om de vil passe dem om jeg eventuelt skal bort, sier de ja, er jo passe-problemet løst=) Men sjeldent er det at jeg drar. Har vært på ferie 1 uke dette året, da passa mamma dyrene, så var det mammas tur og ha ferie, og da passa jeg og søsteren min dyrene.

Men hvis ingen har anledning til å passe dyra og jeg MÅ bort, betaler jeg heller en 1000-lapp for å sette dem i pensjonat enn å avlive dem. De er ikke "bare" katter som jeg har fått høre.

Foresten, må venninna mi passe kattene er hu av typen som roper inn katten til den kommer, om hun så må være der hele dagen

Det er forferdelig trist å høre om dyr som blir etterlatt/avlivet/kastet i grøfta. Det skjærer i hjertet hver gang jeg leser om det. De som virkelig er glade i dyr ville aldri gjøre slike ting. Men om et land er bedre enn et annet, vel det har jeg ikke bakgrunnskunnskapen til å si noe om.
Men, vi er ikke alle slike. Vi hadde en hund på 8 år som brått ble syk. Jeg var student denne tiden og rimelig blakk, men jeg brukte hver eneste krone jeg hadde på å prøve å redde han. Det ble ganske mange tusen kroner i behandlingen, men når du har dyr må du stå for utgiftene. Noen av oss bryr oss virkelig, selv om det av og til er håpløst. Har vokst opp i en familie hvor dyr er sett på som verdifulle, for den de er. Vær så snill, sett ikke oss alle i bås.

Når det gjelder fisk har jeg møtt to negative holdninger: Et familiemedlem som rett ut blir nedlatende når jeg prater om dyrene mine. Jeg er på en måte litt dum fordi jeg "binder meg" med dyr. Det svir. Min far har alltid vært like glad i dyr som det jeg er, og han ble hektet selv da jeg ga han et akvarie.
Den andre er en kollega som ble storøyd og negativ da jeg sa hvor mange akvarier jeg har. Hun forsto ikke hva jeg skulle med dem. Men, det er det samme mennesket som hele tiden gnager på meg om at jeg burde klippe av meg håret mitt...hva i all verden har hun med det å gjøre? Enkelte lar seg rett og slett ikke stoppe av "Jeg har ikke lyst til" eller "Jeg ønsker å ha det sånn". Noen mennesker skal bare legge seg opp i alt, det beste er å ikke ta det til seg.

Her har jeg sakset fra et innlegg jeg hadde i min egen tråd:

Her er et utdrag av samtalen med min mor da jeg skaffet meg akvarium:

Mor: "Hva skal du med akvarium da! Du burde heller bruke penger på viktigere ting"
Jeg: "Synes du det er bedre om jeg hadde brukt det på feks ei lampe?"
Mor: "JA!"
Jeg: "Hva om jeg kjøpte et bilde eller pynteting da? Synes du det er greit?"
Mor: "Selvfølgelig!"
Jeg: "Synes du det er bortkastede penger om jeg kjøper noen stueplanter til pynt da?"
Mor: "Nei, det er kjempefint!"
Jeg: "Er det luksus å ha tv?"
Mor: "Nei, det har jo alle."
Jeg: "Vel, med et akvarium har jeg både en lampe, en pynteting og en undervannshage og trenger ikke tv! Synes du fremdeles det er en dårlig idè?"
Mor: ..........

Tante Astrid

"Vel, med et akvarium har jeg både en lampe, en pynteting og en undervannshage og trenger ikke tv! Synes du fremdeles det er en dårlig idè?" Mor: .......... :D[/I]

Knallbra!

utroligtbra =

hehe ja den var ikke dum !

Tante Astrid

Her har jeg sakset fra et innlegg jeg hadde i min egen tråd: [I]Her er et utdrag av samtalen med min mor da jeg skaffet meg akvarium: Mor: "Hva skal du med akvarium da! Du burde heller bruke penger på viktigere ting" Jeg: "Synes du det er bedre om jeg hadde brukt det på feks ei lampe?" Mor: "JA!" Jeg: "Hva om jeg kjøpte et bilde eller pynteting da? Synes du det er greit?" Mor: "Selvfølgelig!" Jeg: "Synes du det er bortkastede penger om jeg kjøper noen stueplanter til pynt da?" Mor: "Nei, det er kjempefint!" Jeg: "Er det luksus å ha tv?" Mor: "Nei, det har jo alle." Jeg: "Vel, med et akvarium har jeg både en lampe, en pynteting og en undervannshage og trenger ikke tv! Synes du fremdeles det er en dårlig idè?" Mor: .......... :D[/I]

Tante Astrid.............. Jeg digger deg : - =) Leif

Veldig bra Astrid.
Jeg har forsøkt noe lignende på pappa, og det fungerte ikke. Men pappa er en smule sta (hmm...aner noen hvem jeg kan ha arvet den egenskapen fra?). Har han først bestemt seg for en ting, så er han umulig å snu, selv om han innerst inne kanskje faktisk mener noe annet (men ikke greier å innse det selv). For når pappa er her, så kommer han stadig med kommentarer på det som skjer mellom fiskene i akvariene mine, så helt uberørt er han ikke, selv om han aldri i livet vil innrømme det selv... Det samme har jeg observert når det gjelder fuglene mine. Han "hater" dem, og en periode nevnte han hver eneste gang vi snakket sammen at "jeg synes du skal kvitte deg med fuglene dine!" (Grrrr!). Men når han er på besøk, synes han det er morsomt å se på hvordan de oppfører seg. "Nei, se på den da! Se hva den gjør!" Thihihi...av og til så kjenner andre mennesker pappa bedre enn han selv gjør...

Hvorfor er det så vanskelig for andre å forstå hvor mye fiskene betyr for oss. Ser bare på samboeren nå, bare igår snakket han om å kjøpe seg ny bil, jeg kaller det lekebil, for det er nesten det det er. En bil man så vidt får kjøre med på veien fordi den er så stylet og fikset og oppgradert at man blir svimmel når man ser på kostnadene til det.

Men at jeg vil ha større kar, bedre pumpe osv, nei det skjønner han aldeles ikke. Jeg er jo bare dum som bruker pengene mine på slikt tull.

Hehe, dette var en stilig tråd. Jeg er mye heldigere.

Min far og samboer bygget reol og akvariebord til meg. Samboeren min mente at når vi først skulle ha et akvarium i stuen burde det dekke hele veggen. Da jeg skulle snike inn enda et kar i huset og traffen mannen i døren så bare ristet han på hodet og spurte om jeg var lykkelig nå

Han er helt fantastisk, vet ikke navnet på en eneste fiske type jeg har, forstår ikke at EN sånn liten fisk kan koste SÅ mye og kan ikke se at den nye pumpen er så fantastisk mye bedre enn den gamle. Men han støtter meg, og helper når fulvalen sitter fast og bærer 25 kg sand opp på akvarieloftet og kysse meg i nakken når jeg begynner å ommøblere i karene klokken ellve på kvelden og ber meg ikke sitte oppe alt for lenge.

Håper alle dere andre får mer forståelse fra deres og at dere klarer å holde motivasjonen og gleden ved akvariehold oppe.

Anen

Hehe, dette var en stilig tråd. Jeg er mye heldigere. Min far og samboer bygget reol og akvariebord til meg. Samboeren min mente at når vi først skulle ha et akvarium i stuen burde det dekke hele veggen. Da jeg skulle snike inn enda et kar i huset og traffen mannen i døren så bare ristet han på hodet og spurte om jeg var lykkelig nå :-) Han er helt fantastisk, vet ikke navnet på en eneste fiske type jeg har, forstår ikke at EN sånn liten fisk kan koste SÅ mye og kan ikke se at den nye pumpen er så fantastisk mye bedre enn den gamle. Men han støtter meg, og helper når fulvalen sitter fast og bærer 25 kg sand opp på akvarieloftet og kysse meg i nakken når jeg begynner å ommøblere i karene klokken ellve på kvelden og ber meg ikke sitte oppe alt for lenge. Håper alle dere andre får mer forståelse fra deres og at dere klarer å holde motivasjonen og gleden ved akvariehold oppe.

Du er utrolig heldig, han må elske deg utrolig høyt

Har en sånn en, jeg også Men, må innrømme at han faktisk har lært seg navnet på noen fisker.. "Sjakkbrettpansermaller" (Scleromystax Barbatus), Scalarene og Corydoras Sterbai. Regner med at det er fordi han er lidenskapelig opptatt av sjakk, og at jeg blir helt forstyrret når de andre to legger egg Aldri hverken et sukk eller et nei når jeg ber om litt muskelhjelp, og han (smug-)kikker på karene, han også. Nå driver han på og gjør klart TV/akvarie-rommet i kjelleren, sånn at karene får en permanent plass, og EL-tilsynet blir fornøyd med det elektriske opplegget.. (Må være 100% ferdig til 1.12.) Når han ser meg sitte henført foran karene, så er hans kommentar; "Er du fornøyd og lykkelig nå?" Og det må jeg jo bare si at jeg er, og ikke bare på grunn av karene, da

Foreldrene mine "skjønner ikke bæret", men jeg har alltid hatt dyr, så de bærer over med meg... Discusene synes de er fine. Og det kan man jo bare si seg enig i.

guttn

hjemme hos oss har vi altid en pose med kattemat stående, i tilfelle det kommer noen katter i ferien. pluss at de får litt fryst fisk (tint før den gis til katta) og lignende

Jeg hadde ikke likt at noen hadde matet min katt.
Han skal ha måltidene sine her hjemme, ikke hos andre. Jeg mater aldri andre katter, unntatt hvis jeg passer de selvsagt.

Galemor

Hvorfor er det så vanskelig for andre å forstå hvor mye fiskene betyr for oss. Ser bare på samboeren nå, bare igår snakket han om å kjøpe seg ny bil, jeg kaller det lekebil, for det er nesten det det er. En bil man så vidt får kjøre med på veien fordi den er så stylet og fikset og oppgradert at man blir svimmel når man ser på kostnadene til det. Men at jeg vil ha større kar, bedre pumpe osv, nei det skjønner han aldeles ikke. Jeg er jo bare dum som bruker pengene mine på slikt tull.

Ser vel strengt tatt ikke ut til at du forstår hva bil betyr for ham heller :P Stein i glasshus her

MC Darup

[QUOTE=guttn]hjemme hos oss har vi altid en pose med kattemat stående, i tilfelle det kommer noen katter i ferien. pluss at de får litt fryst fisk (tint før den gis til katta) og lignende

Jeg hadde ikke likt at noen hadde matet min katt.
Han skal ha måltidene sine her hjemme, ikke hos andre. Jeg mater aldri andre katter, unntatt hvis jeg passer de selvsagt.

Katten min kom inn med hvite smuler i pelsen, og ånden hans luktet av fersk sei. Jeg likte ikke dette, så fikk som tips av hu jeg fikk den av å feste en lapp i et halsbånd der det står "Jeg får mat hjemme".
Men det var en periode han var veldig syk og så pjusk ut, så han kunne lett bli tatt for å være hjemløs. Nå når han er frisk og fin og ser velstelt ut har det aldri skjedd heldigvis, for katten min er allergisk mot mye rart.

Men jeg kan finne på å mate hjemløse. men det er katter jeg VET er uten hjem. Når jeg gjør det legger jeg også "Funnet" annonse på dyrebar, noe jeg anbefaler alle å gjøre uansett om du ikke er sikker på om den er hjemløs.
Hadde jeg funnet ut at naboen hadde lagt ut annonse på min katt uten at h*n visste det var min, hadde jeg bare vært glad for at noen bryr seg.

MC Darup

[QUOTE=guttn]hjemme hos oss har vi altid en pose med kattemat stående, i tilfelle det kommer noen katter i ferien. pluss at de får litt fryst fisk (tint før den gis til katta) og lignende

Jeg hadde ikke likt at noen hadde matet min katt.
Han skal ha måltidene sine her hjemme, ikke hos andre. Jeg mater aldri andre katter, unntatt hvis jeg passer de selvsagt.

McDarup har nok ett poeng.
Mange katter kommer bort fra eierne sine nettopp fordi at andre begynner å mate dem.
Jeg kjenner noen som pleide å ha med katta si på hytta, ett lite område hvor den lydige katten ofte var. De hadde tatt den med mange ganger siden den var kattunge, å var helt vant til det.
En dag forsvant katten å de måtte bare reise hjem uten den.
Det neste ukene kom de tilbake til hytta flere ganger for å lete etter den men den var søkk borte. De slo seg til ro med at katten antagelig hadde blitt tatt å rev eller ett annet dyr.
De var sønderknuste stakkar. Spesielt ungene.
De forgudet den katten.
Så kom det for en dag ett års tid senere at det var noen nye naboer som bodde ett steinkast unna som hadde begynt å mate katten, slik at den ikke dro tilbake til hytta igjen.
De egentlige eierene dro for å få igjen katten, siden det tross alt var deres sin.
Men de fikk ikke igjen katten sin siden de "nye eierene" ikke ville gi den fra seg.
Er noen år siden dette nå, tidlig på 90 tallet. Men husker det var ett jækla styr over det der.
De holdt på lenge for å få igjen katten sin uten hell.

Ciklide

[QUOTE=MC Darup][QUOTE=guttn]hjemme hos oss har vi altid en pose med kattemat stående, i tilfelle det kommer noen katter i ferien. pluss at de får litt fryst fisk (tint før den gis til katta) og lignende

Jeg hadde ikke likt at noen hadde matet min katt.
Han skal ha måltidene sine her hjemme, ikke hos andre. Jeg mater aldri andre katter, unntatt hvis jeg passer de selvsagt.

McDarup har nok ett poeng.
Mange katter kommer bort fra eierne sine nettopp fordi at andre begynner å mate dem.
Jeg kjenner noen som pleide å ha med katta si på hytta, ett lite område hvor den lydige katten ofte var. De hadde tatt den med mange ganger siden den var kattunge, å var helt vant til det.
En dag forsvant katten å de måtte bare reise hjem uten den.
Det neste ukene kom de tilbake til hytta flere ganger for å lete etter den men den var søkk borte. De slo seg til ro med at katten antagelig hadde blitt tatt å rev eller ett annet dyr.
De var sønderknuste stakkar. Spesielt ungene.
De forgudet den katten.
Så kom det for en dag ett års tid senere at det var noen nye naboer som bodde ett steinkast unna som hadde begynt å mate katten, slik at den ikke dro tilbake til hytta igjen.
De egentlige eierene dro for å få igjen katten, siden det tross alt var deres sin.
Men de fikk ikke igjen katten sin siden de "nye eierene" ikke ville gi den fra seg.
Er noen år siden dette nå, tidlig på 90 tallet. Men husker det var ett jækla styr over det der.
De holdt på lenge for å få igjen katten sin uten hell.

Nettopp derfor er det viktig å melde katten funnet, så eventuelle misforståelser kan oppklares!