Hjelp!!! Gyppy!!!

Jeg har nemlig noen fine endlers som ikke ser ut som andre endlers. Da hunnen har en spadeformet halefinne og langstrakt ryggfinne og hannene litt lengre sløraktige halefinner enn andre endlers jeg har hatt og sett rundt omkring. De virrer for mye rundt til at jeg får fornuftige bilder med mitt fantasktiske fotoapparat.

Sikker på at du har endlers, da? Kan det være viltformen?

Lisbeth

Triste greier.. Er det noe håp om at noen tar et skippertak før dette skjer og får fanget inn så mange eksemplarer som mulig -for å redde og drette i fangenskap?

Kanskje, jeg mener å ha lest at noen skulle forsøke å få i gang et oppdrettprogram og sette de ut på annen lokasjon.
Det virker som det er like fett å være fisk i Indonesia som å være ulv i Skandinavia.

Joakim

Sikker på at du har endlers, da? Kan det være viltformen?

Nei, jeg er langt fra sikker.
De ble solgt som Poecilia wingei, på VAK-auksjonen nå i høst, men ligner ikke på viltformen som jeg gar holdt tidligere, eller annen endlers jeg ser rundt omkring i butikker og på nettet.
Jeg velger å kalle dem utstillingsendlers og mistenker den for å være hybrider.

En youtubevideo er kanskje oppklarende. Selv om det er litt vanskelig å se formen på de transparente finnene hos hunnene.

<embed src="http://www.youtube.com/v/xuDgkpkQN0w&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed>

Humunuku er tilbake og Hjelp!!! Guppy er historie. Jeg gikk en jævel i meg, og klarte ikke å dy meg for å bytte, men nå har jeg blitt meg selv igjen. Takk til modene for å la med slippe unna 3-månedersregelen.

Pseudomugil signifer er forresten en utrolig kul art. Disse bør definitivt holdes i grupper med minst to hanner da det er litt av et syn å se når de spenner opp finnen og prallelsvømmer. Jeg regnet med å finne drøssevis med youtubevideoer med P. signifer der hannene tøffet sg for hverandre, men fant intet. Så jeg får se om jeg får filmet dem en av de nærmeste dagene.

Det finnes drøssevis av varianter av P. signifer fra ulike lokasjoner og jeg er temmelig sikker på at oppdrettstammen fra Singapore ikke er lik de fra lokasjoner der Hypseleotris compressa også går, men å få alt til matche 100% er litt for mye forlangt når man baserer seg på hva som er å få i butikkene.
Melanotaenia duboulayi og Melanotaenia splendida splendida er også å finne sammen med H. compressa så jeg har et halvt øye på utkikk etter disse.

I gå flyttet jeg Betta antoni-hunnen slik at jeg ikke skal risikere å miste alt for mage yngel. Det er ikke ofte den er å se i handelen, så det blir for dumt å ofre en enste en i forsøket på å se om de hadde blitt spist eller ikke. Hannen har nå ruget i 12-13 dager så spenningen øker.

Mine Barboides gracilis ser ut til å ha funnet tonen med Hyphesobrycon ammandae. Nannpstomus digrammus og Odontocharicidum cf. aphanes.
Begge B. gracilis er fremdeles ca. like slanke, men har fått mye kraftigere farger i løpet av de siste dagen. Jeg krysser finnene og håper det er et par jeg har fått fatt på.
Odontocharicidum cf. aphanes har jeg ikke sett på et par dager, men de liker å stikke seg bort i et kratt så jeg regner med at de er der og har det bra.

Håper foredraget til Kjell Fohrman i OAK i kveld blir interessant og er forberedt på nye etiske dilemmaer.

Jeg hadde dilla på regnbuefisk når jeg hadde akvarie for mange herrans år siden. Det er virkelig utrolig mange flotte og du har helt rett, de må være en gjeng og med flere hanner for å virkelig se hvor flotte fisk dette er. Det første bildet på lenken du la ut: Melanotaenia duboulayi, hadde da virkelig regnbuefarger!

Lisbeth

Det første bildet på lenken du la ut: [URLBLOCK1], hadde da virkelig [I]regnbuefarger![/I]

Jepp, mens mange av de andre ser ut som sild. Så her er lokasjon høyst relevant. Uheldigvis blir slik info alt for ofte borte på veien til oss sluttkunder.

Hei Humunuku

Lenge siden jeg har vært innom"bloggen" din, og ser at hos deg skjer det jammen mye. Det er utrolig mange flotte arter du har nå og jeg er imponert over hva du gjør med hver enkelt av de.

Håper det går fint med Parasphromenus nagy, og skulle ønske de ga deg yngel.!

Selv var jeg en tur innom Dahls Dyrerike i romjulen, og kunne selvfølgelig ikke motstå fristelsen; Betta Rutilans. Utrolig flott, ikke kresen i matveien; den tar frossent fôr og det aller meste

Flere bilder! ... savner sååå bilder her

Hei Janne,
Fint at du finner interesse mine skriblerier. Nagyiene "dine" holder koken, men jeg har ikke sett noe smått der enda. De er forresten mye mindre sky enn mine P. diessneri som jeg nesten aldri ser noe annet enn konturene av.

Jeg har dessverre ikke så mye bildesnadder å by på. Selv om det er i artens interesse at alle får se hvor fine de er. Små fisk i kar med lite lys og dårlig kamera gir sjelden bra bilder. Derfor blir det mest lesestoff og lite øyegodis i denne tråden.

Sånn ellers var det et interessant foredrag av Kjell Fohrman på OAK møtet i kveld. Med tittelen "Är akvaristen en miljövän eller ett miljösvin" i disse klimakrisetider var energibruk og karbonkvoter blant temaene som var oppe.
Veldig kort så er det litt av hvert vi kan gjøre for å bli litt mer miljøvenner.
Nå husker ikke jeg alle tallene, og gidder ikke lete de frem på nettet, men for eksempel er åpne akvarier likt å fyre for kråka.
Å isolere bunn, sider og bakvegg i karet, med feks. 16mm isopor, reduserer energiforbruket betydelig. Rikelig med planter reduserer behovet for overdimensjonert filtrering, men god filtrering reduserer behovet for vannbytter. Det var godt å høre andre forholde seg til vannbytter i en tidsoppløsning på måneder fremfor uker.

Lys var også oppe og konklusjonen er vel at det er mest å hente på å bruke reflektorer og ikke så veldig stor forskjell på T5 og T8 som noen vil ha oss til å tro.
Kortere lysperioder og vanntemperatur ikke nødvendigvis det øverste sjiktet av temperaturområdet for fisken er noe vi vi kan spare en del energi på.

For de som er opptatt av co2 og klimakvoter er vel konklusjonen at det koster mindre co2 å fly inn viltfanget fisk fremfor å drive oppdrett her hjemme. Og at akvaristers bruk av co2 faktisk er positivt, da ca halvparten av dette blir bundet opp opp av plantene og dermed ikke ender opp i "drivhuset".

Egentlig alt for mye interessant og viktig som var oppe i løpet av de timene det varte til at det lar seg gjøre å nevne alt her.
Kjell Fohrman har en interessant tråd på zoopet om emnet.

Jeg følte meg ganske fornøyd da jeg tenkte på mange av mine kar som stort sett ikke bruker mer energi enn en sparepære og 1/8 av en luftpumpe, men jeg har fremdels noe jeg kan ta tak i. Samtlige av mine kar står på liggeunderlag, delvis fordi jeg har hatt en ide om at det isolerer. På noen kar bruker jeg malte isoporplater som bakgrunn på utsiden av karet, og ble motivert til å fortsette med dette og å også dekke til sidene.

Jeg kan ikke se annet enn at en hardfør labyrintfiskart i et godt beplantet kar med dunkel belysning er det mest miljøvennlige akvariet man kan få til.

Ny fisk ble det også; to små Ancistrus, hvis pappa var gul.

Jeg tar meg friheten til å legge ut en snutt med mine Parosphromenus nagyi.
<embed src="http://www.youtube.com/v/n9kDOVQ3gQM&hl=en_US&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed>
Og ja, det er nesten klin umulig å se noe som helst.

Kombinasjonen sortvann, lite lys og lotech-kamera gjør seg gjeldende i aller høyeste grad i dette eksempelet.

Sånn ellers har jeg lyst til å ta opp litt mer av det Kjell Fohrman snakket om hos OAK i går.

Medisinering:
Det mest miljøvennlige vi som akvarister kan gjøre i forhold til medisinering er å være konsekvente på å ALLTID sette nyanskaffet fisk i karantene. Skulle det da dukke opp sykdom er det behov for mindre medisin, og vannbytter, i et lite karantenkar fremfor i det store gromkaret.

All dritten vi heller i karene våre går som regel rett i avløpet. Og det finnes ingen innretninger hos vannverkene som fjerner alle medisiner fra kloakken. Så det vi heller i avløpet forsvinner ikke. Det er mye empiri på at kloakkbåren medisin påvirker biologisk liv utenfor avløpssystemet.
Derfor bør vi bruke så lite medisin som mulig og helst unngå caricinogener
og antibiotika. At produsentene i tillegg kan slippe unna med å prakke på oss hva som helst uten å måtte gjøre rede for hva det inneholder gjør det ikke noe bedre.
Tror for eksempel ikke så mange visste at Methyleneblått klassifiseres som kreftfremkallende.

Vel na har det seg jo egentlig sann at man ikke skal la vannet man fjerner ga i avlopet heller, men ut pa bakken. Dette for a hindre spredning av feks sykdommer etc.
Husker ikke hvor jeg fant info om dette, men har folt det etter den gangen.
Gir vannet til plantene eller tommer det ute.

Skjonner at jeg gikk glipp av et skikkelig bra foredrag, er vist ikke bare postivt a sitte nede i thailand :P

Galemor

Vel na har det seg jo egentlig sann at man ikke skal la vannet man fjerner ga i avlopet heller, men ut pa bakken. Dette for a hindre spredning av feks sykdommer etc. Husker ikke hvor jeg fant info om dette, men har folt det etter den gangen. Gir vannet til plantene eller tommer det ute. :) Skjonner at jeg gikk glipp av et skikkelig bra foredrag, er vist ikke bare postivt a sitte nede i thailand :P

Hei Thaidama.
Det er mange akvarister som ikke har noe annet valg enn avløpet. Ut i bakken/grunnen vil vel også si ut i naturen. Det vil sannsynligvis filtreres for det når grunnvannet, men da forurenser man i stedet jordsmonnet.
Man kan selvfølgelig si at det er ikke så farlig med noen dråper fiskemedisin, men "it all ads up".

I dag oppdaget jeg til min glede et Oryzias mekongensis yngel. Det har nok vært med i noen dager/uker allerede, men jeg velger å registrere det som mitt første oppdrett i 2010.

Sånn ellers var jeg en tur hos Dahls i dag og fikk fylt på med noen flere Trichopsis pumila. Så nå er den ene jeg hadde gående ikke så alene lenger og det blir kanskje litt knepping å høre på kjøkkenet fremover. Dette er en av mine favoritter, liten, labyrint, fine farger, gode jaktinstinkter og lager tydelig hørbare lyder.

Endte også opp med en liten bangka-humlegob. La oss kalle den Brachygobius sp. banka, da den i følge Thor sannsynligvis er en ubeskrevet art. Jeg har mine mistanker om at det kan være en Brachygobius doriae.
Ole på Dahls syntes den burde få gå i et surere miljø enn han kan by på. Han har hatt den i to år, så det blir spennende å se hvor lenge denne lille krabaten henger med.

Jeg kunne nesten se noe på siste videosnutten du la ut

Bra du kommer med info som Forman kom med på møtet for sånne som meg som ikke får rota seg på møtene

Om sommeren går alt akvarievann i pottene på balkongen, gror masse planter i store kar der. Men om vinteren går jo alt vann i dass. Karantenekar er positivt på alle måter ja, slipper risiko med å smitte og dermed stresse fisk man har fra før og bruker mindre medisin

Jeg fant en artikkel, "The Effects of salicylic acid algaecides on fresh water invertebrates" av Lindsey Fimple, fra det jeg tror er et skoleprosjekt eller bidrag til en konkuranse for unge forskere, om dødelig dose salicylsyre for levende organismer.
Jeg lurte på om jeg skulle utføre et lignende eksperiment selv, men hadde sannsynligvis kun brukt dafnier.

Det er forresten Labyrtintfiskdag hos Dahls dyrerike neste lørdag (23.1), vi satser på å treffes ut på ettermiddagen for å se på labyrintfisk, snakke om labyrintfisk og kanskje la seg friste til å ta med noen spennende labyritffiskarter hjem. Thor lover synnsykt masse spennede i karene og å diske opp med en gryte. Så hvis du er sulten på å preike labyrintfisk med likesinnede er dette en fin anledning. Det er fint hvis du sier i fra at du kommer i tråden om dette på labyrintfisk.no.

Etter endret:
Sånn ellers er det lett å bli frustrert, men det tjener ingen å sutre om at forumsøket ikke funker, og alt det medfører, så jeg slettet det som ble skrevet om dette på Lørdag.

Den som venter - venter. Den som får se -får se.

I går ettermiddag oppdaget jeg at Betta antoni hadde begynt å slippe yngel etter 20 dagers ruging. Det ser ut til at han kun har sluppet noen få så langt, da han fremdeles står å ruger med skuffe (fyldig underkjeve) og det kun er noen få småfnugg å se, enn så lenge.

Kullet til mine Betta antoni forsvant i løpet av noen dager. Først trodde jeg de hadde blitt sapist av faren, men etter å ha reddet unna de tre siste til en fødekasse som også døde er pappaen frikjent og et eller annet annet får ta skylden. I dag satte jeg tilbake hunnen og satser på at det går bedre neste gang.
I ettertid husker jeg at jeg hadde litt frafall på det første kullet med Betta sp. satun der yngel ble bleke og døde. Da var jeg snarrådig og medisinerte med Esha2000, men denne gangen var jeg desverre litt for opptatt og fikk aldri observert om det kan ha vært noe lignende.

I dag var det Labyrintfiskdag hos Dahls. Det er alltid trivelig når Thor holder spesialåpent og vi hadde det hyggelig både med å skravle om fisk på kontoret og å få rote rundt i karene og fange det vi hadde lyst på.
Selv om det var fokus på labyrintfisk, ble det mest ufisk på meg. Jeg fikk med en Pseudosphromenus dayi hunn slik at enkehannen slipper å ha seg med en av døtrene sine samt noen sebra/tigersnegler og en oktett Garra rufa.

En av fjorårets overraskelser, en Nannostomus beckfordi som dukket opp etter at foreldrene hadde flyttet, fikk nytt hjem med artsfrender hos Sanne.
Jeg var også så heldig å få overta to bangka-humelfisker som hun tilfeldigvis ønsket å gi slipp på. De var nesten dobbelt så store som den jeg fikk av Ole, så fisk lider ingen nød hos Sanne.

Jeg prøver å samle det som måtte være igjen og tilgjengelig av disse.
Så hvis det er noen som vet om humlefisker/humlegobyer fra Bangka-turen til Dahls & co i 2008 og som skal avhendes er det bare å si i fra.

På høy tid med en oppdatering.

I begynnelsen av februar var det rekemøte i OAK og jeg tok med meg noen Noecaridina sp. Kasat River. Når jeg kjøpte dem forsøkte jeg å finne info på nettet var det nærmeste jeg kom jeg over noe som ble kalt Neocaridina Kasat River blue shrimp. Her hos meg er de røde/oransje og disse skule liksom være blå så jeg antok at det ikke var snakk om samme art. Men når jeg viste i glasset med dem til Michael Nisjar var de plutselig en anelse blå og ingen rødfarge å spore. Vel hjemme igjen er ingen blå. Morsomt og totalt forvirrende.

For et par uker siden fikk jeg det som Imazo i disse dager selger som Parosphromenus deissneri, vel vitende om at det som oftest er noe helt annet. Jeg hadde en plan om å få fotografert dem, men de første bildene viste bare bleke stressfargede fisker og etter at jeg satte dem i karet sitt er det nesten umulig å se dem i det fine mørkebrune vannet de få gangen de er fremme fra gjemmestedene sine. Men på sikt håper jeg å få bestemt om dette virkelig er deissneri.

Nå på lørdag var det Gøteborgtur med OAK. Vi var innom et par butikker, men de fleste var "så där nøjd" med utvalget så vi la inn en ekstra stopp hos Nols Ciklidhobby. Der var det mye fint, også ikke ciclider. Jeg fikk med meg noen flere C. pygmaeuser og et par N. brevis. I og med at brevisene trengte noen sneglehus i velge i mens de står i karantene ble det hvitløkssnegler til middag i går, med påfølgende koking og skylling av disse.

Høydepunktet var når jeg oppdaget at Nols hadde Synodontis petricola dwarf eller Synodontis lucipinnis som visstnok er det egentlige navnet på dverg-petricola.
Jeg var litt uheldig og mistet en underveis hjem, men gleder meg til de syv gjenværende blir kjønnsmodne. Kanskje det var meningen at jeg skulle ende opp med syv små dverger.
Hos Nols gikk de sammen med Lamprihcthys tanganicanus akkurat slik jeg planla å holde dem den gangen jeg la dem på ønskelisten for halvannet år siden. Så nå må jeg finne en ny Tanganyika-ønskefisk, eller det vil si jeg er på jakt etter Ctenopoma muriei, en labyrint som finnes i/ved sjøen.

Forresten så tror jeg månen nå er i en fase som trigger lek. På søndag lekte mine Betta edithae og jeg har snakket med andre som også har oppdaget lek i karene sine de siste dagene. Så følg med de neste dagene.

Den synodontisen var jo veldig fin. Men den er vel ikke malle for bløtt vann? Hvor liten blir den egentlig, jeg kjenner bare til store synodontis.

Så bra at du liker snegler så du kan bruke de tomme husene istedet for å kaste dem. Må vel kunne kalles et godt gjenbruk det!

Ifølge planetcatfish trives denne faktisk med lavere pH (pH6,5 - 8,5) enn de andre Tanganyikasynoene og det vil vel også si litt bløtere vann en i sjøen. PlanetCatfish mener at denne ikke må holdes i Tanganyika-kar. De blir kanskje 10cm. som ikke er stort for en Synodontis. Så de er lang fra små, i hvertfall ut fra min målestokk. Mine Microsynodontis sp. Nigeria derimot blir vel ikke større enn ca 5cm. De holder jeg sammen med Microctenopoma ansorgii.

I og med at mine Barboides gracilis hadde bodd i butikken i ca. ett år før jeg kjøpte dem er det på tide å se om de kan reproduseres. Det er ikke sikkert de er med i mange år fremover så nå skal jeg gå litt mer aktivt inn for å forsøke å få fler.
Jeg har sett litt på dem de siste dagene og det kan se ut som det ene individet er litt fyldigere enn det andre, noe som kan tyde på at jeg har et par.

Jeg har funnet en artikkel av Michael Schluter om oppdrett av B. gracilis og satser på at dette er en grei oppskrift for oppdrett. Han fikk det i hvertfall til.
Jeg har hatt et kar stående noen uker i påvente av at Barboides gracilis skal flytte inn. Karet inneholder bunnsubstrat av utvannet torv med sand på toppen og cryptocoryner, mose, røtter, løv og orekongler med surt torvvann.