Da har Badis pyema flyttet inn hos meg. Nok en art det ikke finnes mye tilgjengelig informasjon om.
Jeg tror dette er noen skikkelig særinger både når det gjelder forhold og fôr.
De kommer fra en smal elv med ca. 50cm vannstand og ganske sterk strøm. Jeg kjører sirkulasjon med 20 ganger vannvolumet. Mye småsteiner på bunnen med noen røtter.

Temperaturen de trives i er sannsynligvis lavere enn mye annet av asiater. Jeg har blitt fortalt at det til og med visstnok faller snø på funnstedet. Så det kan bli en utfordring å holde disse gjennom de varmeste dagene til sommeren.

De ser ikke ut til å like frossen artemia, frossen cyclops er nesten spiselig, mens levende dafnier ser ut til å gå ned. Jeg forsøkte å lure dem til å spise litt frosne dafnier, men vet ikke helt om alt ble spist eller om de oppdaget at de hadde blitt lurt. Noen er skikkelig innhule, men selv den tynneste spiste litt i dag.

Badis pyema er skikkelig sære og vil kun spise levendefôr. Har forsøkt å lure i dem en og annen frossen dafnie sammen med levende, men er usikker på om de blir spyttet ut igjen. Så det blir daglige artemianaupiler, dafner annenhver dag og en liten prøvebit med frossenfor.

Jeg fikk også et par Betta dimidiata på fredag og på lørdag fikk jeg fatt på en Betta falx hunn. Etter 3 dager står en av de tre hannene med skuffe. Jeg er litt spent på hvordan det går å holde en reverskvartett av disse, men så langt ser det ut til å gå fredelig for deg.

Sånn ellers i serien "Bedre med video med dårlig kvalitet enn ingenting" presenterer jeg en snutt med noen av mine minste fisker - Barboides gracilis.
Jeg har ikke fått flyttet dem enda så de går fremdeles sammen med Hypessobrycon amandae, Cory pygmaeus og Odontocharicidium cf. aphanes.
Fiskene er knøttsmå, kameraet er ikke spesielt bra og lysforholdene er langt fra optimale så her er det mange grunner til at det er vanskelig å se noe.
Legg merke til hvor gigantiske pygmaeusene og ammandaene er i forhold til B. gracilis.

<embed src="http://www.youtube.com/v/-GXS49u9_Ak&hl=en_US&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed>

Ååå, sånne kunne jeg tenkt meg også. O.o

På tide med litt oppdateringer igjen.

Har endelig fått et kull Betta antoni til å bli mer enn noen dager etter at de ble sluppet. I motsetning til tidligere har de fått en jevn temp på 25C og hannen ble fjernet dagen etter at han hadde sluppet ynglene fri.
Jeg gadd ikke å teste ytterligere om yngel kunne gå sammen med voksne da disse ikke er å se så ofte og det derfor er greit å få frem minst ett kull, før jeg evt. fortsetter å se om de predaterer sine yngel etc.

Betta falx som jeg observerte med skuffe for et par-tre uker siden er jeg usikker på utfallet av. Det er mulig yngel er sluppet og forsvunnet.

Etter en lengre pause har stamfaren til mine Betta channoides også sluppet et nytt kull. Om 6-8 måneder er de forhåpentligvis i nærheten av leveringsklar størrelse.

Jeg oppdaget forresten for noen uker siden ett yngel i skrivebordskaret der mine Danio margaritatus (Stjernedanio) går. Det dukket plutselig opp etter at jeg ryddet ryddet unna det meste av en mosedott som vokste på toppen av en lavastein så det kan hende at det var flere, men at disse forsvant sammen med mosen. I alle fall har jeg nok en gang fått yngel på miniatryfisk etter "det bare skjedde"-metoden.

Sånn ellers var jeg en tur på auksjonen i Porsgrunn i går og kom hjem med et par Betta rutilans. De kom fra et godt hjem, og jeg skal forsøke å ta godt vare på dem videre.
Betta rutilans trives med pH i området 3-6 og blir visstnok finere jo lavere pH de holdes i. Heldigvis fikk jeg tak i et passende kar og fylte det med surt torvvann (pH 3,5) og en del catappaløv. Jeg la også et lag utvannet torv, biprodukt fra fremstilling av torvvann, under et tynt lag med sand for å prøve å lage noe tilnærmet torvsumpene der Betta rutilans kommer fra.

Du som har så mange lekskar med få fisk i. Hvordan gjør du det med foring?
Jeg har jo sett deg fore med pipette og i ganske store mengder, men går du da over og suger opp evt overskudd etterpå?

Jeg syns det er vanskelig å finne riktig mengde nå som jeg forer de to vaillantiene i eget kar og de 6 lakrisene i eget kar. Pga masse blader og stæsj på bunnen ser jeg heller ikke om det blir liggende igjen noe og råtner.

Jeg fôrer vel egentlig ikke så mye mer enn det som blir spist. Det kan kanskje se ut som det er mye fôr i en pipettesplæsj, men mye av det er vann da jeg tilsetter det i eggeglassene ved tining.
Jeg doserer jo i forhold til mengde fisk i karet. Og gir ikke alle en full splæsj i alle karene. Hvis du har sett jeg har gitt en full pipetteplæsj i et kar har det sikkert vært nok individer eller store fisker som spiser opp alt. Det er ytterst sjelden jeg tar unna for mye fôr i ettertid. Men min metode for å ta unna er en stør sprøyte med en slangebit på.
Og så har jeg som regel snegle(r) i karet som tar unna litt bøss.

Lakrisene mine får stort sett levendefôr som artemia og dafnier.

Sånn ellers ser jeg at det er en stund siden jeg har oppdatert tråden...

Det jeg har omtalt som B. antoni i tråden tidligere har vist seg å være Betta enisae. De ble solgt som Sangau kampfisk uten noe vitenskapelig navn.
Det var dumt av meg å ikke følge opp min skepsis når jeg allerede i begynnelsen var i tvil om det faktisk var antoni ut fra andre bilder av antoni. Jeg landet på at antoni ble kalt sp. "sanggau" før den ble beskrevet, og tenkte ikke på sjekke flere arter fra Sanggau-distriktet.
Når jeg etterpå leste om Betta enisae viste det seg at også den forekommer i Sanggau-disktriktet, og at det kan være grunnen til at den fikk navnet "Sangau kampfisk" hos grossisten Akvarietknik AB.

Nok en gang et bevis på et av de største problemene i hobbyen der leverandør gir arter upresist navn og at dette sprer seg videre via forhandlerne til oss akvarister.

Jeg klarte å miste rutilans-paret, hunnen gikk bort etter et par uker og hannen noen dager/uker senere. Jeg var i gang med å skaffe flere, noe som førte til at jeg endte opp med en gruppe Betta coccina. Eller det vil si, noen er coccina og noen kan være Betta rutilans. De er ikke alle helt like, men flere mener alle er coccina.
Har også utvidet Betta sp. palangkaraya bestanden med flere individer både noen VF fra turen i fjor og noen F1.

Channoides ser ut til å være inne i en produktiv periode og jeg har et par kull med småfnugg på gang. Det siste kullet fulgte jeg litt med på og når hannen spyttet og yngel ble sluppet én og én over flere timer/kanskje et døgn.

Hvor mange karr har du egentlig nå?
Synes du snakker om den ene fisken etter den andre og etter hva jeg har forstått står de også i hvert sitt kar. Hadde vært morsomt og fått et bilde av hvordan det ser ut hjemme hos deg

Men jeg skal tilbake til norge i slutten av mai, så da kanskje jeg kan komme en tur?

Galemor

Hadde vært morsomt og fått et bilde av hvordan det ser ut hjemme hos deg ;)

Ja, legg ut bilde av akvariene. Det tyter jo vannbeholdere overalt

Galemor

Hvor mange karr har du egentlig nå?

Tja det avhenger av hvordan man ser det. En pragmatisk kompis som er på besøk innimellom kom vel til 73 sist han var innom, men han anser det meste av beholdere med vann og en eller annen form for liv for å være et akvarium.
Selv mener jeg at det ser ut til at jeg har ca. 12 kar på kjøkkenet og 29 i stua.

Bilder?
Nix!
Send heller en PM når du har planer om noe i nærleiken.

He he, det hørtes ut som litt og holde styr på ja, men er vel ikke akkurat store beholdere du har?
Hva er gjennomsnittsvolumet på karrene du har??

Nysgjerrig vettu, leser og leser og prøver se det for meg inni hodet mitt.

Ja, en del å holde oversikten på og en av grunnene til at jeg ga opp akvarieprofiler på AF. Regnestykket blir temmelig omfattende og noen av karene er ganske små (6 L) mens noen få er radikalt mye større så tallet ville uansett blitt misvisende.

I går oppdaget jeg megafrafall blant mine Garra rufa. Jeg var litt stressa på lørdag og la sikkert ikke merke til at de hadde fått litt vel mye fôr dagen før. Og med enda en stor fôrdose (frossen artemia og dafnier) resulterte det i at 14 stk. hadde daua på søndag. Har igjen tre stk. og håper de henger med videre. Den ene ser litt veik ut og ble niblet på finnene av en av de andre, så jeg flyttet den til en fødekasse for å la den få komme seg til hektene.
Sånn apropos det jeg sa om fôring her om dagen...

Humunuku

Sånn apropos det jeg sa om fôring her om dagen...

Ojj, men himmel datt så mange unna?! Så kjipt!

Ja det var mange, og det var ganske kjipt da de var særdeles sosiale fisker som kom og niblet på fingrene før de pleide å få mat.
Nå sturer bare de gjenlevende. Ikke mye aktivitet og iver når jeg står forran karet. At det gikk såpass fort var sikkert fordi det var mange i et lite kar. Men jeg har jo mistet flere garraer over natta tidligere. Den gangen var det noen få erter som tok knekken på dem. Så det kan være verdt å merke seg at de er følsomme for overfôring. Som all annen fisk.
At de er litt halvkannibaler kan kanskje også bidra til at det går fort når de begynner å meske seg på hverandre.
Jeg fikk ikke observert dette i utstrakt grad utover det jeg så i dag, men tror at de er i stand til å ta livet av et svakt individ ved å nible på dem før de har daua. Og anser ikke det for å være fjernt å tenke når man ser hvordan de går løs på levende folk.
Har også observert at i karet der den første gruppen gikk ble det stadig borte fisk. Og nå i det siste har alle P. signifer hunnene blitt borte.

Takk for sist.

Det ser ut til at jeg har fått det med å oppdatere tråden når det skjer kjipe ting. Sikkert fint med litt motvekt til til alle som forteller om hvor bra det går og hvor fint fiskene har det.
Til vanlig går det bra med det meste men, mens jeg hadde det fint sammen med hyggelige akvarister fra nær og fjern på Oklungen, må noen av fiskene her hjemme ha hatt det for jævlig.
For når jeg skulle fôre i dag fløyt det beige leleuiper i vannflaten og calvuser satt mellom steinene. Så nå har jeg byttet masse vann i Tanganyika selskapskaret mitt, og spadd ut tre lelupier, tre calvuser og to transcriptuser.
En leleuipi, en syno og en transcriptus ser ut til å overlevd, og en calvus og en transcriptus er ennå ikke funnet.
Noen av disse fiskene har jeg hatt i flere år så det var temmelig kjipt. Trøsten er at vi skal til Nols med OAK til høsten om jeg ikke finner substitutter før det.

Så til en fin avslutning som på ingen måte kan oppveie alt det kjipe.
Jeg klarte av alle ting å få fatt på en oktett Barboides gracillis nå i helgen. Jeg krysser finnene og håper det er individer av begge kjønn og at jeg får drettet dem denne gangen.
Fikk også en nonett Lacustricola pumilus Burundi 2008 fra Skåne rett før helgen, og skal gjøre mitt ytterste for å få det til denne gangen slik at det kanskje kan bli en stamme med fine Tanganyika lyktøyer her i Norge.

Hei, hvordan går det?
Trist å miste fisker mens man hygger seg, men så fikk du jo tak i en riktig godbit å da

Her nede er det varmt og deilig. Godt og være tilbake, håper jeg får ordnet med flytting av tingene mine inn i nye leiligheten iløpet av morgendagen, slik at jeg kan begynne og tenke på flere karr, karret mitt får jeg jo tilbake lørdag

Hei og takk for sist.
Det går bra nå. Etter å ha grublet noen dager på hva som kan ha forårsaket trøbbelet, kom jeg på at jeg foret litt ekstra med granuler i siste liten før jeg dro til Oklungen. I og med at de hadde fått mysislunch tidligere på dagen var de sikkert for stappmette til å spise opp alt ved andre bordsetning. Det ser ut til at jeg har igjen to transcriptuser, en leleupi og en syno. Så det blir litt tomt i forhold til tidligere.
Til tross for litt fartstid i hobbyen ser jeg at er det lett å gjøre mestertabben over alle mestertabber ved å overfore når man stresser og skal på tur.

De aller minste godbitene ser ut til å ha det bra, hele oktetten er med så langt og smått levendefôr går ned på høykant.

Sånn ellers har jeg fyllt på med Erethistes jerdoni i det siste, så nå har jeg et dusin gående i et kar for seg selv.
Jeg har hatt noen av disse tidligere, men de har falt fra over tid. Jeg lever i troen om at de kan ha vært godt voksne og at de kanskje ikke lever i så mange år og gidder ikke spekulere i hvorfor de har forsvunnet.
Jeg er ikke helt komfortable med å huske Erethistes enda, men hvis jeg er flink til å slutte å bruke "Hara" så faller nok det nye navnet på plass.

Når du sier hara vet jeg hvilken fisk, men det nye navnet har lissom ikke noe bilde til seg.

Du vet da det at du ikke trenger fore fiskene ekstra før man skal reise bort noen dager.

Men man lærer bare av sine egne feil og ikke andres, nå stresser du nok mindre neste gang du skal noe
Eller så er huske lister veldig kjekt, bare man husker dem ;D

Det meste er lett å glemme. Dette er en feil jeg aldri har lært av. Er normalt ikke overgenerøs med fôr, men var litt kjapp i vendinga og unøyaktig i doseringen med granulene. Og ikke minst var ikke tilstede og kunne gripe inn. Leksa er vel - La aldri fôring av fisk være det siste du gjør før du går ut døra.

Jeg kommer nok til å bruke laaaang tid på å klare å bruke navnet Erethistes istedet for Hara! De 8 jeg flyttet over i 450 litern ble søkk vekk. Jeg aner ikke hvor mange som er igjen. Kan godt hende alle 8 lever, men ved foring ser jeg stort sett bare 2. De ble fryktelig sjenerte når de flyttet til storkaret.. Kan hende jeg setter inn flere etterhvert, men siden jeg prøver å få vaillantiparet mitt i lek har de fått karantenekaret. Ingen fisk inn her uten karantene...