Maretard

Katten min kom inn med hvite smuler i pelsen, og ånden hans luktet av fersk sei. Jeg likte ikke dette, så fikk som tips av hu jeg fikk den av å feste en lapp i et halsbånd der det står "Jeg får mat hjemme".

Det er jo ikke sikkert han har fått servert mat av andre Kan godt hende han har forsynt seg selv med mat som er tiltenkt en annens egen katt.

Dessuten er det helst kattene her i området som klorer opp søppelposen på trappa utenfor, og forsyner seg med matrester om vi har glemt å gå til søppelkassen med den. De eter alt mulig rart, sikkert ting de ville kresent avvist om de fikk servert det hjemme i sin egen matskål. Men ute, fra en søppelpose, ser det visst ut til at katter ikke er så kresne lenger... :p

Jo takk! Vi har problemer med katter som tar søppel her hos oss. Naboen min bruker å sette ut en ekstra søppelpose ved siden av søppelspannet, og den blir alltid revet opp. Først trodde jeg det var skjærene som var de skyldige. Men etterhvert har jeg flere ganger sett katter holde på der, så jeg har skjønt hvem som er de skyldige. De river opp søppelposene og drar utover dritten. Jeg blir litt irritert på at naboen ikke lærer at søppelposer utenfor søppelspannet ikke er det lureste. Før brukte hun å sette det på trappa, og da fikk vi alt søppelet utover der i stedet.

mona o

[QUOTE=Maretard]Katten min kom inn med hvite smuler i pelsen, og ånden hans luktet av fersk sei. Jeg likte ikke dette, så fikk som tips av hu jeg fikk den av å feste en lapp i et halsbånd der det står "Jeg får mat hjemme".

Det er jo ikke sikkert han har fått servert mat av andre Kan godt hende han har forsynt seg selv med mat som er tiltenkt en annens egen katt.

Dessuten er det helst kattene her i området som klorer opp søppelposen på trappa utenfor, og forsyner seg med matrester om vi har glemt å gå til søppelkassen med den. De eter alt mulig rart, sikkert ting de ville kresent avvist om de fikk servert det hjemme i sin egen matskål. Men ute, fra en søppelpose, ser det visst ut til at katter ikke er så kresne lenger... :p

Katten min er nok ikke i stand til å åpne søppelposer som er i søppelkasser, men det kan jo hende at det var satt ut mat til en annen katt=) Men det har ikke skjedd igjen, og det er det viktigste:p

Ja, vi vet det vi også - lært det for lenge siden. Så om en søppelpose settes der (på trappa), så er det meningen at de skal bæres helt ut til søppelkassen i løpet av et par strakser... men det har altså hendt at vi har glemt den, og da er det dratt utover hele neste morgen. Med fine rader katteklor på posen er det ikke vanskelig å se hvem som har vært på ferde. I tillegg til at jeg har sett kattene gjøre det, da.

Jeg har og sett skjære og kråke gjøre det samme, og faktisk spurv. Men i nabolaget her er det sjeldent det skjer, alle husker på søppelposen:P

Rettelse: jeg mente søppelsekk. Naboen setter ut hele søppelsekker! Den tiden hun satte dem ut på trappa, fikk jeg et seriøst problem. Bikkja er kattejeger, og dere kan tenke dere hva som skjedde hver gang vi gikk ut ytterdøra i mørket (felles ytterdør og dermed også felles trapp med naboen). Joda, katta fyker avgårde, og jeg blir nesten nappet over ende. Og når dette har skjedd noen ganger, så vet bikkja at det kan være katt der når man åpner døra. Det er litt slitsomt... Nå har problemet altså flyttet seg til der søppelspannene står, så nå er bikkja temmelig uregjerlig når vi står der, i tillegg til at hun også vil forsøke å få tak i godbitene som har falt ut av søppelsekken, selvsagt. Og gudene vet hva som kan befinne seg i den søppelsekken (jeg tør ikke en gang å tenke tanken), så jeg vil ikke at bikkja skal stappe i seg noe av det. Dermed blir det å plukke maten ut av munnen på bikkja. Nå er jeg så heldig at jeg har ei bikkje som ikke viser aggresjon når man tar fra henne mat (det jobbet jeg bevisst med (på en hyggelig måte) fra første stund hun kom i huset). Men münsterländerstaheten kommer grundig fram i slike tilfeller. For selv om hun ikke viser aggresjon, så vil hun ikke slippe taket når det er noe godt. Det er en **** jobb å få det ut av kjeften på henne, selv om hun er meget vant med at jeg gjør nettopp dette. At hun aldri lærer at, selv om hun er münsterländer, så er jeg staere enn henne! ;-D

Joa jeg prøver å sette meg inn i dette med bilen hans, kunne faktisk tenkt meg å utbedret litt på min egen bil oxo. Det som er problemet er at han da ikke skjønner meg.

Men det er ikke så farlig, han er faktisk dyrevenn og blir sur fordi jeg mottar reker og snegler i posten og synes det er fælt å sende levende dyr på den måten. Men jeg har fortsatt til gode å se han kikke i karene og interesere seg for det som er inni der.
Men karene ser mye finere ut nå enn da jeg begynte, da hadde jeg all mulig juggel oppi der nemlig.

Maretard

Katten min kom inn med hvite smuler i pelsen, og ånden hans luktet av fersk sei. Jeg likte ikke dette, så fikk som tips av hu jeg fikk den av å feste en lapp i et halsbånd der det står "Jeg får mat hjemme".

Den skal jeg huske på!
Det var jo egenlitg ett veldig smart tips.
Det er også viktig å "merke" katten skikkelig.
Mye hjemløse katter som folk fristes for å mate.
Da vi tok med oss kattene våre på flyttelasset hadde vi opprinnelig tenkt å få merket dem i ørene.
Men det ble aldri gjort, så istede kjøpte vi noen merker som festes til halsbåndet deres. Små holdere som inneholder lapper med navn og telefonnummer. Grei å billig alternativ til de man graverer som er litt dyrere å surere å miste dersom katten mister båndet.
(Som er fort gjort siden halsbåndet til katten skal sitte veldig løst slik at den lett får det av seg hvis den skulle sette seg fast i noen grener etc)

Kattene hadde tidligere gått med halsbånd i ett par år i forbinnelse med at vi hadde en katteluke i døra før som kun åpnet seg utenfra å slapp katten inn dersom katten hadde en magnet, festet i halsbåndet.
(jækla smart løsning vi tydde til etter at andre fremmede katter lærte å bruke katteluka på natta)
Kattene våre rota seg aldri bort på det nye stedet. Til tross for ny natur og fremmede katter.
Men de har fremdeles lappene.
Dersom noen skulle kjøre på dem etc.

Mine katter er alle chipmerket og øremerket, men hun som er svart hår med et reflekshalsbånd om nettene likevel, for å lettere unngå påkjørsel.
Før de ble merket, gikk de rundt med små bokser med en lapp oppi med navn, adresse og telefonnummer. koster rundt 20,- på butikk, billig, dog midlertidig, forsikring på katta, folkens!=)

Jeg mener at selv om de er chippet så bør både hunder og katter ha nummerbrikke eller hylster til adresselapp.

Finner man et skadet dyr eller et som har kommet bort - er det lettere å ta en telefon enn å få tak i en dyrlege som kan scanne katten eller hunden.

Så folkens - merk dyrene deres, vær så snill. Jeg har selv funnet hunder kg katter som jeg ikke har kunnet hjelpeda jeg ikke fant noe nummer å ringe, og på landsbygda er det ikke så mange muligheter til identifikasjon.

Og angående kattehalsbånd.
Disse bør ha KLIPSLÅS som åpner seg om katten setter seg fast. Er katten uheldig kan den faktisk smette en framfot gjennom, og få båndet i armhulen hvor det kan lage slitasjesår. Såg dette på tv en gang, og den katten hadde skikkelig vondt pga halsbånd med strikk i.

Ikke alle kattene mine har halsbånd, synes ikke det er nødvendig når det står tydelig "ID" i øret, men de to som har, løsner om de klarer å henge seg/få labben i gjennom

men om katten blir på kjørt eller forsvinner så hjelper ikke id i øret. Man må vel få dyrlege til å slå opp nummer i en database for å finne frem til eieren?

sessan

men om katten blir på kjørt eller forsvinner så hjelper ikke id i øret. Man må vel få dyrlege til å slå opp nummer i en database for å finne frem til eieren?

Ikke nødvendigvis, mange dyrebutikker har scanner, men uansett om man kjører på en katt har man plikt til å oppsøke vetrinær. Folk som virkelig bryr seg om katten de finner, gidder å ta seg en tur til dyrlegen, eventuelt levere katten hos dyrebeskyttelsen eller foreningen for omplassering av dyr.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig på landet om det er langt til dyrlege, men det burde ikke være umulig å få til. Ikke alle katter finner seg i halsbånd, tre av mine blir hysteriske, og ligger bare å biter rundt seg og ruller seg, så da må det klare seg med chipmerking og øretatovering.

Jeg prøvde med en slik navnelapptønne på den forrige bikkja mi. Men uansett design eller merke, så åpnet den seg og nederste del + lappen inni forsvant. De varte vel gjennomsnittlig ca. en måned, før de forsvant. Jeg vet ikke hvor mange slike jeg kjøpte før jeg ga opp. Det er håpløst pga. at fuglehunder fyker rundt i lyngen, og det er slike ting som får den tønna til å åpne seg. Den eneste greia som fungerer sånn noenlunde, er en slik knapp til å ha hoggormtabletter i (men den har jeg hoggormtabletter i). Av dem har jeg kun mistet én, og det var da Kaisa var satt bort da jeg var på sykehus sist (da hadde ikke jeg kontrollen, og fikk sjekket om den var godt nok lukket etter slike turer). Hengende brikker får bikkja fullstendig spader av, og det er ikke mulig å feste noe metallplate i det halsbåndet jeg bruker på henne. Så da står man uten særlig muligheter til å få satt en navnelapp på henne. Det er ingenting som vil holde lenge nok, samtidig som at bikkja ikke får helt hetta. Dessuten har jeg en ekkel følelse av at enkelte slike ting er mulige å sette fast i pinner og lyng, og bikkja mi tar aldri hensyn når hun raser rundt i skogen. Jeg vet hønemor på dette feltet, men jeg vet hvor usannsynlig uforsiktig bikkja mi er, og jeg har sett hundene mine få til de merkeligste ting i skogen. Men hun er ID-merket, og det er en god trygghet å ha. Men, huff, den spissen på nåla når de skal få microchipen. *Grøss*. Det er den eneste gangen det har kommet en lyd ut av bikkja mi når vi har vært hos dyrlegen!

Det finnes jo halsbånd med en liten flat metallplate i messing e.l. som er naglet flatt fast til halsbåndet, der man kan få gravert inn navn og telefonnummer. Det MÅ ikke være noe som henger og dingler.

mona o

Det finnes jo halsbånd med en liten flat metallplate i messing e.l. som er naglet flatt fast til halsbåndet, der man kan få gravert inn navn og telefonnummer. Det MÅ ikke være noe som henger og dingler.

Slike brukes ofte på grimer til hester etc.
Men jeg foretrekker liten boks med lapp jeg da.
Billigere å mindre surt dersom det kommer vekk.
Å det fungerer hvis katta blir påkjørt eller noen finner den.
Har sett at mange halsbånd kommer med slike også, men de er nok at typen Inger Anne snakker om, som ofte faller opp.

Men OBS, slike halsbånd har ofte bjeller på seg også, vær så snill å ta av den! xD

Nabokatten hadde ei bjelle festet til halsbåndet. Stakkars fyr.
Tenk hvor irriterende det må være for den, med tanke på at den i tillegg hører så mye bedre enn oss!
Den konstante ringelyden hadde fått meg til å klikke helt dersom jeg var han.
Hehe.
Hva er poenget med slike bjeller?
Skal det jage vekk småfugler så katten ikke klarer å jakte?

Ett tips for at slike ikke skal gå opp så lett er å ødelegge gjengene, da blir den vanskligere å skru på og skrus heller ikke så lett av. Men siden den bare skal åpnes en gang iblant (byttet adresse, tlf osv) så trenger den ikke være lett å ta av. Fikk det tipset da jeg hadde en navlebolt hvor kula hele tiden løsnet, det hjalp. ;D

Disse små hylsene til å ha adresse i kan man jo tape rundt da, så henger de bedre sammen.

Selv har jeg nummerbrikker på mine -. røde hjerter siden det er to jenter Tropehagen zoo har slike, ikke for dyre som de lager mens du venter .

Eventuelt skrive det direkte på innsiden av halsbåndet, da trenger man bare å sjekke i blant at det ikke er slitt vekk.

denne tråden har sklidd skikkelig ut

Så jeg henger meg på..
jeg har lest mange komentarer her, men det virker som alle er enige på hver sin måte. det finnes mange slemme og dårlige dyre-eiere. folk som ikke bryr seg om at akvariet på jobben ser ut som en gammel suppe, folk som heller avliver katten bare for å spare en tusing, folk som tenker "ekke så farlig om den ikke overlever, men om den gjør er det jo greit til neste ferie", folk som ikke gidder å bruke noen kroner ekstra for at dyrene skal lide litt mindre.
MEN....!!!
Det finnes veldig mange GODE dyre-eiere. og forhåpentligvis så finnes det flere slike enn av de andre. Så isteden for å irritere seg over alle de dårlige så syns jeg at man heller skal bruke tiden på å være stolt over å kunne bry seg.
og resten av tiden man har igjen så kan man bruke på å hjelpe de som ikke har muligheten til å hjelpe seg selv. (mye dyr som trenger hjelp og omplasering, eller man kan støtte dyrevernet med en hundrings innimellom som de kan bruke på på å hjelpe)

Det er bra å mate dyr som man tror ikke får mat andre steder, men husk å sjekk om dyret kan ha merkelapper som sier noe slikt som "jeg får mat hjemme".
Det må jo tross alt være bedre at pus får mat flere steder, enn at pus ikke får mat i det hele tatt?

ang merking så synes jeg at man bør ha chipp sammen med øremerking.
øremerkingen kan bli gnitt ut med årene, men frem til da så holder det med å ringe dyrlegen å oppgi et nummer for å få opplest navn og adresse.
og blir den for usynlig så kan man kanskje merke det andre øret?

Slutt aldri å hjelpe, men gjør det med måte. Vet du at katten tilhører naboen så vet du også at den får mat hjemme?