Sjura

Jeg vil først og fremst takke for at du skriver så gode innlegg om en art som er veldig fasinerende. Misforstå meg rett når jeg sier det er litt tungt å lese tråden din. Det er mye å sette seg inn i. Men udelt positivt å få lese en tråd som dette. Jeg har ingen kjennskap til Discus. Men jeg må innrømme at du vekker en viss interesse med din dedikasjon til denne vakre fisken.

Takk for det!
Interesse for Discus startet hos meg for over 40 år siden så jeg har kanskje et annet referanse grunnlag mot arten enn de fleste akvarister i dag som kjenner dagens mange akvarievarianter av Discus. Jeg forstår det kan virke tungt å lese det jeg skriver om min oppfattelse av akvarievarianter kontra den Discus vi finner i naturen. Det er de vilt levende og oppdrettet avkom av disse jeg kjenner i fra mine egen akvarier, men har også studert noe akvarievarianter og ser hvor de avviker i blant annet normal atferd for arten. Dette opptar meg fordi jeg ikke kjenner igjen Discus atferd, utseende og funksjonalitet i de akvarievarianter jeg har stiftet bekjentskap med. For meg er ikke disse akvarievarianter "Discus", men dyr som er avlet ihjel genetisk og foret på en slik måte at avkommet har fått dårlige egenskaper.
Dette er sørgelig for mange av dagens akvarister møter bare disse akvarievarianter og får en opplevelse av fiskens utseende, atferd og funksjonalitet arten ikke har i naturen og får et feil inntrykk av den viltlevende artens naturlig egenskaper. Dette gjelder mange arter vi har i våre akvarier.
For å gjøre det enklere så har mennesket med sin forvaltning av Discus i mer enn 50 år gjort om arten i fangenskap til et husdyr med menneskeskapte egenskaper som i de fleste tilfeller ligger langt fra det vi opplever hos den viltlevende Discus.
Derfor oppfatter jeg at i dagens akvariebilde er ikke Discus bare Discus , det ligger så mye bak begrepet Discus at dagens akvarievarianter ikke oppfyller det jeg forbinder med begrepet Discus gjennom mer enn 40 år. Det er det jeg skriver om.

I 1972/72 laget jeg et lysbildeforedrag "Lek med Colisa Lalia" som jeg ennå ser er til utlån hos SARF. Bilde underlaget var godt, men tekst skulle endres i 80 årene og jeg fikk tilbake foredraget fra NAF. Det ble aldri gjort og noen av bildene er forsvunnet.
Da jeg så dette paret ble jeg nostalgisk og kjøpte det. Dvergguramien er en art med artig lek og spesielt er det interessant å følge den flid og grundighet hannen legger i å bygge skumrede som vist.
Jeg hadde nettopp flyttet en discus par fra dette akvariet og skulle tømme det ned, men da det var igjen ca 15 vannstand så jeg hvor ideelt dette ble for å prøve oppdrett av dvergguramien. Jeg la en stor flytebregne ned i karet og kvelvet en terrakottapotte som skjulested for hunnen. Jeg hadde sett at hun var rogn tykk som bilde viste. Hannen kan være arrig og meget krevende mot hunnen så derfor så jeg at den store vannflaten i dette 200 liters karet ville bli bra forsøksoppsett.
Hannen bygger gode skumrede og jager vett av hunnen så lenge han jobber med dette. Hunnen prøver mange ganger å søke opp mot sumredet til hannen, men blir hardt og brutalt avvist så lenge han ikke er klar. Slik er situasjonen for øyeblikket, men snart krøller de seg sammen som to U-er og vender gattet opp mot skumrede hvor hannen klemmer til og ut kommer en eggsky som han befrukter. Så siger fiskene ned mot bunne hvor hannen kommer først til sans og samling og jager hunnen brutalt tilbake til sitt skul. Prosessen gjentas til hunnen er tom for egg, da bør hun fjernes før hannen rekker å skade henne.

Det første bilde viser hunnen som er fargeløs i forhold til hannen, men når han ser en rognfull hunn som denne trigges han til å lage et skumreie.
Etter flere skinnparringer begynner selv leken ved at hannen krummer rundt hunnen og klemmer til. Fiskene vibrerer og snur seg med gatet mot overflaten. Eggene av settes og fiskene glir fra hverandre og hunnen jages bort. Da samler hannen sammen eggene og spytter dem ut inn i redet som holder den ideele fuktighet og temperatur for eggene til å utvikle seg.

Da ungene begynner å klekkes tok jeg hele redet over i et lite celleakvarium for oppdrett av ungene som vises på det andre bildet. Dette har jeg alltid gjordt med stort hell også for ca 35 år siden da jeg oppdrettet arten flere ganger. Dette blir en nostalgi oppdrett som jeg håper jeg lykkes med.

Her har jeg tatt en isboks og overført hele redet til ved å sette kanten ned mot overflaten ved redet og så presse boksen ned i vannet. Da vil det meste av rede flyte over i boksen.
Man kan sette ned et lite lufterør som avgir svak luftstrøm. Den første uke gies Paramecium dvs. hjuldyr. Etter en uke tømmes boks over i et lite akvarium og foring med artemia starter. På det andre bilde vises en unge og konturene av en artemia opp i venstre hjørne.
Ungene vokser relativt seint, men når de tar artemia for første gang skjer det en eksplosjon i utvikling hos de som spiser artemia. Labyrinten unger skal ha infusorier de første dagene, men her er det viktig å få de over på artemia snarest mulig. Ungene er kannibaler og spiser de minste når de klarer det. Det er lurt å sortere ut ungene og spesielt sette de største for seg selv.
På det siste bilde er ungen ca 4 uker og da dannes labyrinten og dette er en meget kritisk tid for ungene. Da må temp over vannflaten være lik den i vannet og et tett dekkglass må ligger over akvariet for å sikre dette.

I 2008 og 2009 hadde jeg noen oppdrett av Hyphessobrycon Herbertaxelrodi, Sort Neon. Jeg laget i 2009 denne oppdrettrapporten som kan lastes ned som PDF fil.

Viser til foredraget jeg har laget om emnet “Dactylogyrus og gjellemark kuren for Discus” som kan bestilles fra med NAF.
En forkortet versjon ligger på NAF sine sider, hvor den kan lastes ned. LINK;

Dactylogyrus og gjellemark på Discus er lett å bli kvitt ved kalium kuren som er beskrevet i foredrag, men parasitten dukker også lett opp igjen om man ikke gjør dette skikkelig fra første stund. Det har jeg fått erfare siden jeg kjørte første kur høsten 2010. Etter første kuren ble et Rio Uatuma par satt i et 540 kar og tre andre VF Discus i et annet 540 kar. Varmekolbe, filter og annet utsyr var nytt i begge kar. Den første uken så fiskene fine ut i begge akvarier. Jeg hadde et Eheim utvendig filter som hadde stått på et akvarium med bare små tetra, barber og rasbora samt noen få små ciklider. Jeg gjorde reint dette filter og kastet innholdet og erstattet med nytt. I og med at filteret hadde ikke vært i bruk på Discus akvarium så trodde jeg ikke det kunne være noe egg av Dactylogyrus parasitten i det, men der tok jeg feil. Noen uker senere viste Discus paret klare tegn på snarlig lek, men så stoppet det opp og å så at begge gnikket og gnei seg mot gjenstander i akvariet. De ble lettere stresset og mørkere. Så et par dager senere så jeg at de sto med et gjellelokk lukket og pustet tungt. Gjellemarken var tilbake og en ny tre ukers gjellemark kur ble startet.

I det andre 540 karet viste de tre andre Discusene ingen tegn på smitte.
Et 530 kar hadde stått tomt noen uker i kjellerstua og ble satt opp for å ta i mot paret etter endt kur. Her ble de plassert etter kuren og alt så meget bra ut. Varmekolbe, filter og annet utsyr var nytt. Etter kuren ble paret plassert i karet og de kom seg raskt og begynte å vise klare lek tendenser. Hannen ble en periode meget hard mot hunnen så jeg tok en av de andre Discus hunnene å satt ned til paret. Da roet hannen seg og de fikk et felles offer å jage. Etter noen uker var balansen mellom paret så god at jeg tok ut den andre hunnen. De kom så langt at de viste klare tegn på snarlig lek med godt synlige genitalpapiller. Så begynte denne gnikkingen og hostingen igjen og det hele stoppet opp igjen. Noen dager senere viste paret klare tegn på at gjellemarken var tilbake ved de pustet tungt med et gjellelokk lukket. Vel en ny kur måtte stare opp.

Jeg hadde kjøp et brukt 540 kar som hadde stått tomt en tid og dette ble satt opp for Rio Uatuma paret med ny varmekolbe, filter og annet utsyr. Hvor gjellemark smitten kom fra er jeg fremdeles uviss på, men den kan ha kommet av egg som ikke hadde tørket ut i akvariet eller med den andre Discus hunnen. Hun ble satt tilbake hos de to Rio Arari discusene som går i det andre 530 karet før jeg så at Rio Uatuma paret var smittet igjen. Så nå er det stor sannsynlighet for at også disse tre VF Discus er smittet igjen. Jeg ser ikke så mye tegn på dette ennå så de får gå en stund til, men jeg må også kjøre kur på dem før de flytter inn i kar i akvariebua som jeg kjemper for skal bli gjellemark fri sone.

Slik var det i begynnelsen av 2011. Jeg måtte kjøre en kur til på alle discusene og de ble plassert i 2x540 kar i akvariebua med nye filter, varmekolber og annet utsyr som var nytt. Her gikk de til sommeren og de to karene i kjellerstua med utstyr hadde stått tørt i over 6 måneder før de ble satt opp på nytt igjen sensommer 2011. Så siden sist vinter har jeg ikke sett antydning til gjellemark på mine Discus.

Jeg kjøpt i begynnelsen av september 8 VF S.discus Heckel og to VF S.haraldi blå Discus i Oslo. Disse ble satt i 3 ukers kaliumkur av føre var prinsippet. Nå november 2011 er det snart 10 måneder at jeg så Dsicus som hadde gjellemark så nå er jeg fri dette i mine systemer. Rio Uatuma par trives så godt at de aldri har vist så heftige og klare lektendenser. De har spist meget godt hver dag og hannen har blitt kraftig og stor ca 17,5 cm lang og minst 3 cm over hode.

I fra 2008/2009 og fremt til høsten 2010 mistet jeg minst 14 voksen VF Discus pga gjellemark. Jeg hadde også tap av 6 andre VF Discus i perioden, men jeg kan ikke med sikkerhet si at det var gjellemark fordi gjellemark var på det tidspunktet ukjent for meg. Dette kom inn i min systemer med akvarievarianter av Discus i 2008 og det har blitt en tragisk opplevelse for meg som neste drept min Discus interesse.

Det er vel det som har skjedd også det meste av Discus miljøet i Norge for Discus interesse ser nærmest ut til å ha forsvunnet med den flom av gjellemark befengt Discus som har vært på markede de siste årene. Mange opplever at den flotte fine Discus de har kjøpt blir mørk, gir tynn hvite tråde som avføring, gnikker seg mot faste flater i akvariet, puster som noen blåsebelger og tilslutt dør fisken. De kjøper ny Discus og det samme skjer i akvariet. Denne gjellemarken legger egg som kan overleve i flere måneder selv uten at det er fisk i akvariet.

Når eggene klekkes søker parasitten mot slimlaget på en Discus også kryper den over kroppen på fisken og irritere fiske, men det blir så mye verre når den kommer frem til gjellene til fiske og fester seg til gjellene med to kroker og står der i stadig beveglser og irriterer gjellen. Fisken skiller ut slim som tilslutt fyller gjellene og det blir meget tungt for den å pust. Den mister matlysten og så setter flagelater inn sitt angrep på fisken som blir så belastet at den dør. Dette så jeg med selvsyn i perioden 2008 – 2010 og forsto først ikke hva dette var.

Jeg var rådvill og viste hva jeg skulle gjøre. Så leste jeg hva Kai Hansen skrev om dette og den bekrivelse han ga på kur. Jeg fikk også kontakt med Kjartan Folgerø som hjalp med igang med den første kuren og at etter først kur omgang roet fiskene seg og de var ikke til å kjenne igjen. Pustefrekvensen ble rolig og alt stress forsant fra fiskene og de begynte å spise meget godt. Kaliumkuren er nå standard behandling på all Discus som kommer til meg før de settes ned i oppholdskar.

Har man fått dette i sitt stueakvarium er det best å fjerne all fisk og la akvariet være slik i minst 6 måneder, da er det mulig at gjellemarken er bort. Det mest drastiske som jeg gjore var å tømme akvariene å la utsytr og de all reingjorte filter plukket ned i delestadiget stå tørt i minst 6 måneder. Fisken kan behandles i den beskrevende kaliumkuren men garantert parasitt fri kar med utstyr må settes opp for fisken.

Dette har vært meget deprimerende og kostbart, men jeg har klart å berge 4 flotte VF S.haraldi Blå Discus. Dette jeg har vært i gjennom er den tyngste og mest deprimerende perioden som akvarist siden 1966. Nå er inspirasjonen tilbake og nå blir det stort sett bare VF Discus for meg i årene som kommer, men kaliumflaska er blitt standard i mitt medisinskap.

I kveld tok jeg 50% vannskifte på Rio Uatuma karet. Skiftevannet har stått i en 270 liter i 14 dager og pH var tilpasset til 6. Temp 27 grader. Spesielt hannen virket våryr etter vannskifte. For øyeblikket har jeg 3000 liter skiftevann i kar som står tomme, så snart vil jeg begynne å bytte 10 - 15% hverdag. Det er jo bare et par på 530 liter så belastning på vannet er ikke så stort.

Takk for mange fine innlegg, og bilder selvfølgelig. Artig og lærerrikt!

Kaiser83

Takk for mange fine innlegg, og bilder selvfølgelig. Artig og lærerrikt!

Takk for det!
Det er bare hyggelig at noen finner interesse i mine skriblerier. Akvariehobbyen har gitt meg så mye og om jeg kan bidra med noe til andre er det bare posetivt.

bjornik

Viser til foredraget jeg har laget om emnet “Dactylogyrus og gjellemark kuren for Discus” som kan bestilles fra med NAF. En forkortet versjon ligger på NAF sine sider, hvor den kan lastes ned. [URLBLOCK1]

Det er noe tillegg som er meget viktig å huske i forbindelse med gjellemark. og det er kildene som gjellemark kan komme inn i dine akvariesystemer på.
1.Gjennom utsettelse i akvariet av alt som har gjeller.
2.Utstyr som hentes fra andre akvarier
3. Planter fra andre akvarier.

Som oftest er det som egg gjellemark kommer inn i akvariet på ved disse tre måtene, men selvfølgelig den verste er at den er med i gjellene til den Discus du kjøper.
Når mine to kar 530 i kjellerstua kommer opp igjen som habitat akvarier for VF Discus med finkornet hvit sand i løpet av 2012 skal jeg få fatt i en del maller til karene. Disse kommer jeg til kjøre i tre ukers kaliumkur før de settes ned i Discus karene. Det anbefales at all fisk som settes ned i akvarium kjøres gjennom tre ukers kaliumkur.

En kveld om høsten 2010 var mine tre fullvoksne Phenacogrammus interruptus, kongotetra i det lekende humør. Det var to hunner som var rogn fulle. De brukere hele akvariet og hannen jager etter hunnene i et intens temp så annen fisk skvatter unna.
Jeg har tenkt å prøve de i lek en gang, men da trenger jeg et akvarium fra 160 til 200 liter med stor lek rist, Jeg har sett de kaste egg og eggene er større enn hos mange tetra, så jeg tror det går relativt greit å fore opp yngelen.

I 1960 og 70 åra var oppdretteriet hos Tropica på Moholt i Trondheim store produsenter av Kongotetra hvor det meste ble eksportert til Tyskland. I den forbindelse viste Alf J. Næss sitt store talent til å veilede og lære opp andre til å bli profesjonelle oppdrettere. På Solhøgda var det flere naboer rundt oppdretteriet og flere av dem jobbet hos Næss i perioder. En av nabofruene lærte han altså opp til å bli kanskje verden beste oppdretter av Kongotetra i det angitte tidsrom. Jeg kjenner godt denne historien fordi jeg ble fortalt dette av en annen nabo.

Eventyret rundt Næss sitt oppdretteri og forretninger er nesten som historien om å selge sand til Sahara. Noen lykkes og Næss var sin tids fremste oppdretter i Europa innen flere fiskeslag som tidligere nevnt Discus, men også mange Tetra arter som bl.a Kardinaltetra. Vi vet alle hvor vanskelig det kan være å selge fisk vi selv har oppdrettet, men Næss klarte det med stor suksess. Han bygget opp er tropefisk og fugl imperium som hadde en magisk effekt på folk. Han bygget opp bedrifter som gjennom årene har gitt arbeid til flere hundre mennesker. Hvordan var det mulig?, først på Øya, Midtbyen og på Solhøgda på Moholt. Han fikk så stor annerkjennelse i spesielt Tyskland at han utviklet vennskap med de store innen akvarieindustrien og ble en av de store personligheter innen akvariestikken i Europa.

Jeg jobber en del med å grave frem informasjon rundt Næss som også min far
kjente fra skolen og gjorde sitt til at jeg fikk besøke oppdretteriet på Solhøgda flere ganger. Å vandre for første gang inn i oppdretteriet for en ung akvarist i 1970 var som å komme til paradiset. Dette sitter som spikret i mitt sinn og har gjort akvariehobbyen til en livsstil hos meg.

Hadde vært spennede om du satte i gangs leks-forsøk på kongotetraene dine, og tok mange bilder underveis. Kunne blitt en fin artikkel av det, også

Ser på kongotetraene dine at de trives, de har akkurat så nydelige farger som de skal ha. Det er altfor mange som fremviser bilder av kongotetraene sine her og som viser noen bleke og grå fisk. Sånn skal de jo ikke se ut.
Dine ser ut til å ha det som plommen i egget!

mona o

Hadde vært spennede om du satte i gangs leks-forsøk på kongotetraene dine, og tok mange bilder underveis. Kunne blitt en fin artikkel av det, også ;) Ser på kongotetraene dine at de trives, de har akkurat så nydelige farger som de skal ha. Det er altfor mange som fremviser bilder av kongotetraene sine her og som viser noen bleke og grå fisk. Sånn skal de jo ikke se ut. Dine ser ut til å ha det som plommen i egget! :)

Jeg mistet nettopp den andre hunnen så jeg må få fatt i flere av arten, men jeg skal prøve senere.
Jeg har en bildeserie fra et 530 kar hvor disse tre var i full vitalitet, men det var vanskelig og fotografere dem for de var så raske. Jeg fikk en serie på 15 bilder og tre av dem ser du her. På det ene bildet over javamosen er det barber og tetra i bakgrunnen som var rask til å dykke ned i javamosen når Kongotetraene forsvant til andre deler av akvariet.

Her er eksempel på de celleakvariene jeg så i bruk på oppdretteriet til Alf Julius Næss i begynnelsen av 1970 årene. Dette er kopier jeg har laget i 2010 og planen er å lage flere. Det minste (1 liter) har et kull tigerbarber og det største (3 liter) et kull M. frestivus. Av bilde ser vi luftheisen som trekker vann fra det større akvariet inn i plastboksen som i enden har et stort hull dekket med artemia duk. På oppdretteriet sto disse celleakvariene på rekke å rad i akvarier fra 300 - 500 hvor det i hovekaret sto store filterbøtter fylt med torv. Det var 3 - 4 størrelser på disse celleakvariene og når yngelen ble forstor for celle akvariet ble de tømt over i neste størrelse. Fordele er at yngelen sto samlet i en støm av friskt vann og de brukt lite enegi på å finne mat da de sto i en sverm av artemia eller sener daphniner. Yngelen vokste hurtig i dette celleakvarium systemet. Det hele var enkelt laget men genialt tenkt ut av Næss.

mona o

Hadde vært spennede om du satte i gangs leks-forsøk på kongotetraene dine, og tok mange bilder underveis. Kunne blitt en fin artikkel av det, også ;)

Kongotetra er en enkel fisk og holde men den krev god pleie for å bli vakker i akvariet. Ikke minst mye plass og godt for. Levendefor tenner deres væremåte og fargedrakten setter seg når de får svartemygglarver og daphniner. Daphniner er sett på som det beste foret for all fiske og yngel under utvikling verden over. Biologer bekrefter dette og Alf Julius Næss viste det alt i 1930 - 40 årene, mannen var et unikum.

Er Discus spesielt utsatt for gjellemark? Du nevner at alt som har gjeller, kan ha gjellemark og at man bør kjøre kaliumkur på all fisk man anskaffer. Om det hadde vært nødvendig, så hadde vel mange flere opplevd sykdom og død?

Jeg leser tråden din, og har også kikket på noen andre tråder som omhandler discus. Det er flotte fisk og med en fasinerende yngelpleie, men det frister allikevel ikke nok, dels på grunn av problemene med gjellemark, dels på grunn av mange innlegg om behovet for oksehjerte og annet komplisert for, daglige vannbytter etc. Derfor er det så bra å lese din tråd og din oppfatning av hva som er ideelt for for discus. Blir allikevel for krevende for meg å satse så hardt på levendefor. Men jeg synes det er interessant å lese om dem og se bilder.

530

Er Discus spesielt utsatt for gjellemark? Du nevner at alt som har gjeller, kan ha gjellemark og at man bør kjøre kaliumkur på all fisk man anskaffer. Om det hadde vært nødvendig, så hadde vel mange flere opplevd sykdom og død? Jeg leser tråden din, og har også kikket på noen andre tråder som omhandler discus. Det er flotte fisk og med en fasinerende yngelpleie, men det frister allikevel ikke nok, dels på grunn av problemene med gjellemark, dels på grunn av mange innlegg om behovet for oksehjerte og annet komplisert for, daglige vannbytter etc. Derfor er det så bra å lese din tråd og din oppfatning av hva som er ideelt for for discus. Blir allikevel for krevende for meg å satse så hardt på levendefor. Men jeg synes det er interessant å lese om dem og se bilder.

Denne gjellemarken går spesielt på Discus, men annen fisk som har gått i kar eller sammen med Discus med denne parasitt kan ha egg av parasitten og de sitter mest sansynlig i gjellene. Det er Discus og bl.a koi som er verter for disse parasittene og som stryker med av parasitten. Annen fisk behøver ikke å reagere i det heletatt, men egg av parasitten kan f.eks sitte i deres gjeller, klekkes å gå på Discus når de er tilstede som vertsdyr. Faren for dette er meget stor for at denne parasitten kan blomstre opp hos alle i da, den har fått denne spredning pga mange grådige og lite dyktige ledd i spesielt Asia hvor parasitten kommer fra, men det er også mange ledd i kjeden fra oppdretter i Asia som bevist ignorerer smitte fare av økonomiske hensyn.
Det er få i dag som behersker behandlingsform kaliumkuren mot gjellemark. Kuren krever mye av akvaristen så det er ikke å forvente at så mange har ressurser til å kjøre denne kuren.
De som med viten og vilje selger slik parasitt befengt Discus bedriver grov svindel og ødelegger hobbyen.
De fleste som selger Discus vet ikke hva som følger Discusen av parasitter, så dette er et komplisert bilde.
Det er mulig at Discus igjen blir en fisk for de spesielt interesert som kjører kaliumkuren på all ny Discus de får fatt i. De kan selge til andre akvarister som har gjellemarkparasitten i sine akvarier og alt stevet har vært uten nytte.
Discus må nok en tid fremover være lite tilstede i akvariene hos forretninger og akvarister for å dempe den pestplagen denne parasitten utgjør. Vi har nå snart 1 år bak oss med lite Discus på markede, men jeg tror det ennå vil ta flere år med Discus tørke på markede for å få kontroll på parasitt problemet. Vi som nå har parasitt fri Discus har et enormt ansvar for at flere akvarister etter hvert får discus, dvs. oppdrett av parasitt fri Discus.

Som svar på din hentydning til oksehjerte, så er det over hode ikke nødvendig som for til Discus. For meg er dette foret helseskadlig for fisken som fra naturens side ikke kan nedbryte kjøttfibre i fiske magen og er hovedsakelig vegetar spisere. Dette foret genererer også behov for daglig 15 - 20% vannskifte fordi det forurenser vannet så meget.

Jeg har funnet min alternative form for hold av Discus den har funget siden 1970 med unntak av 2007 - 2007 hvor jeg foret mye med oksehjerte og fikk se hvilket helvede det ble i akvariet. Noe verre svineri har jeg alldri opplevde som akvaist. Har jeg foret mine VF Discus i dag på denne måten hadde de nok vandret til fiskehimmelen kjapt.

I 1970 kjøpte min far et Miranda speilreflekskamera til meg, jeg har det fremdeles men nå fungere det ikke lengere. Det er blitt et klenodium over min første tid med akvariefotografering. Den gang var dette merke et av de beste på markede.

Det første jeg tenkt på var å fotografere mine fisker og da dukket en ny verden opp for meg. Jeg kom så nære fiskene og så detaljer jeg aldri hadde tenkt over tidligere. Jeg ble hekta på akvariefotografering. Det er mange arter og fisker jeg har kjøpt kun fordi jeg ønsket å fotografere dem. Fisk kan være helt umulig å fotografer, men med tålmodighet lykkes man tilslutt.

Disse bildene viser et Macropde opercularis par og er det første labyrint jeg lykkes med å oppdrett samt fotografere leken av. Jeg kunne sitte mange timer foran akvariet for å ta de rette bildene. Disse bildene ble tatt en natt høsten 1970. Jeg var trøtt og sovnet nesten men så skjer det at hunnen får nærme seg den redebyggende hannen. Dette er en meget tøff art som krever egene spesial akvarier og det fikk de hos meg. På andre bilde ser vil selve parringen og eggene mot kroppen til hunnen. Så jager hannen henne bort og sysler med å samle egg og spytte de opp i redet. Dette forsatte hele natta og jeg fotograferte og fotograferte, fordi det den gang tok ca. 14 å få fremkalt filmen. Jeg hadde nybegynner flaks og fikk en serie med gode lekbilder av arten. Det er artig å se tilbake på og for meg er akvariehobbyen blitt mye rikere fordi jeg har et stort bildearkiv som minner meg på hva jeg drev med tidligere innen hobbyen.

Mikrogeophagus ramirezi, het Apistogramma ramirezi den første gang jeg stiftet bekjentskap med arten for over 40 år siden. Dette er liten vakker juvel av en dvergciklide som alltid har fasinert meg. Noen ganger synes den grå å trist, men når den trives oppviser den farger som på bildene. Også denne art er forsøkt ødelagt med en del stygge akvarievarianter, bl.a ballong sommerfugelciklide varianten. Bildene viser den originale formen som fenget min interesse da jeg så den for en tid tilbake i en akvarieforretning.
38 år senere (februar 2009) sitter jeg igjen foran et akvarium med den juvel av en dvergciklide og studerer dem. Arten er like fasinerende for meg i dag som den gang. Blir rent nostalgisk av dette.
Jeg mimrer alltid tilbake til begynnelsen av 70 årene når jeg ser arten;
Da oppdrett av sommerfugelcikliden var den største opplevelse for meg i min første tid som akvarist. I et 110 liters akvarium gikk det flere av arten, men en dag hadde det skilt seg ut et par. De andre ble fjernet og paret lekte på en flat stein. De la ca. 200 egg og to dager senere flyttet de ungene til en sandgrop. Jeg gikk i konstant spenning og ventet på at ungene skulle svømme fritt. Først telte jeg dager så timer og den siste dagen hadde jeg sommerfugler (ikke sommerfugelciklider) i magen. På skolen var jeg uoppmerksom i timene og ventet bare på at skoledagen skulle være over. Jeg så for meg at ungene svømte fritt og fant ut at jeg ikke hadde tid til å være på skolen. Jeg skulket de siste timene og dro hjem. Ungene hadde ikke svømt ut, men jeg ble sittende foran akvariet å vente. Etter en time skjedde underet. Trollbundet så jeg hvordan ungene
hoppene å prøve de første svømmetakene, de falt raskt ned mot bunnen. Etter flere forsøk gikk det bra og foreldrene samlet ungene rundt seg. VILKET SYN! Jeg var som lammet glemte både tid og sted å ble sittende foran akvariet i lang tid. Ungene vokste seint, men jeg hadde stor glede av oppdrettet og til slutt var det 60 unger som forlot meg.
Sant skal sies det ville være like fascinerende for meg i dag om dette paret leker igjen og gir unger. Dett er et par de lekte i et akvarium sammen med mye tetra som gikk og beitet på rognklysa. Bildet er uskarpt, men det grå feltet mellom skjæringen mellom steinene er eggene.
Jeg har nå flyttet de til en liten 40 liter. De første 4 dagene var de i sjokk og sto bare og vibrerte raskt med brystfinnene. Nå er de kommet ut av den tilstand og har begynt og utforske akvariet, de spiser godt med for. Håpet er lek og unger. Dette er en trivelig art som passer godt i alle selskapsakvarier. Kommer tilbake med mer info om de begynner å lek.

I heckel karet går livet sin gang med en del krangling under utforing, men alle 8 har en god utvikling uten at noen blir noe utpreget mobbeoffer for de tøffeste. Det er 3 - 4 som er noe sjefet under foring og fremdeles ser jeg to av de viser tilbøyelighet til å stå sammen uten å jage hverandre. Det er bare å følge med utviklingen.