Vannskifte i Rio Uatuma karet består i å pumpe ut ca 50% av vannet og pume over tilsvarende vannmengde fra et 270 kar hvor pH er senket til 6 med eikeekstrakt. Det eneste jeg må huske er å trekke ut kontakten på varmekolbene under fylling og tømming ellers så går dette greit i løpe av en time.
Paret står nå stort sett sammen hele tiden. Disse bildene tok jeg i går og viser at gentialpapillen er på vei ut hos begge to. Hannen har lagt av seg sin despotiske atferd med å jage hunnen. Det har vært så nesten så lenge nå at jeg begynner å bli utålmodig. De reagere positivt på de store vannskiftene så de vil jeg forsette en¨å en tid med. Vel det er fiskene som bestemmer dette så det er vel bare å smøre seg med tålmodighet. Bilde to viser hunnen og bilde tre hannen.

Dette er Symphysodon aequifasciatus grønn Discus fra Rio Putumayo som er ei elv som starter i Colombia, blir til grense elv mellom Colombia og Ecuador, for så å bli grense elv mellom Colombia og Peru, så ren Colombiansk elv for til slutt å bli Brasiliansk hvor den renner ut i Amazonas. Denne grønne varianten er fanget der elva er grense mellom Colombia og Peru i de mer vanskelige og høyere partiene. Derfor er den sjelden å se og det som gjør varianten ennå mer spesiell er den lysebrune fargen på irisen til fiskene. Dette er også en rødflekket grønn discus. Jeg kjøpte disse 4 på DyrenesVerden i Trondheim april 2008. Det ble bestilt 10 stk 3 var alt død ved fremkomst og 3 til død senere på natta. Det ble bare disse fire som også var meget preget av transporten som hadde blitt stående ute ved omlasting i Frankfurt. Jeg klarte å berge disse fire, men de var preget av den tøffe behandlingen de hadde fått og var noe redusert. De fleste av dem levd ca et år hos meg og ga et godt inntrykk av varianten som jeg en dag håper å få kjøpt igjen.

Denne sekvensen er fra juni 2008 og viser er mitt Rio Nanay par, S. aequifasciatus - Tefë discus i flørt modus.
Dette hadde jeg ventet lenge på. Hannen har lenge gjort utfall mot hunnen, dultet til henne noen ganger forsiktig andre ganger mer røft.
Som vi ser av sekvensen er begge kommet mer i lek modus og nå i kveld har jeg sett hannen i hilse modus 10 ganger mot hunnen. Ser at hun fremdeles er litt reservert, men så langt som dette har de tidligere ikke vært. Begge jager nå de andre discusene i karet. Denne par forbindelsen er fremdeles så skjør at jeg ikke tørr å flytte paret eller de andre discusene. På dette stadiet kan forstyrrelser ødelegge en mulig par danning. Det beste er at det går så langt at de legger egg. Etter dette kan jeg velge å flytte paret eller di andre discusene. Dette avhenger om foreldrene spiser eggene første gang.
Det er fremdeles under dannelse mer røde flekker. Mest sansynlig vil mye av de brune flekkene bli røde når hannen blir eldre. Jeg har en annen hanne med mindre flamme mønster, men med mye mer røde flekker i bukregionen.
Det som skjedde at det hele stoppet opp og hannen mistet interesse. Jeg prøvde flere ganger å sette dem i eget kar uten at de senere viste interesse, lektiden var over og det følte nok sikkert fiskene. Året etter håpen jeg på nye mulighete fra januar 2009, men da begynt Discus å dø hos meg uten at jeg da viste at det var pga. gjellemark. En av de første jeg mistet var Tefe hannen og så gikk det slag i salg med andre Discus.

I juni 2009 da jeg var hos Dyrego Oslo City også 10 stk. VF Nanostomus marginatus. Jeg har fremdeles igjen 4 stk. ,men fikk aldri prøvd oppdrett på dem. Dette er en vakker smyketetra som liker seg i stimer og er en pryd i et habitat akvarium fra Amazonas. Den bilr i underkant av 4 cm og liker mye planter i akvariet. Den er middels vanskelig art å oppdrette, men lettes ved å la en liten stimgå sammen i lekakvariet.
På første bildet er den standard fargedrakten til arten på dagtid. Bilde 2 vier nattdarakten til arten når lyset slåes på om morgenen. Jeg så de leke en gang blandt plantene og da fikk de også denne drakten. På siste bilde ser vi en liten stim.
Det er en tetra art jeg absolut skal kjøpe mer av senere og anbefale den på det varmeste.

Nannostomus beckfordi, Gullbåndstetra oppdrettet jeg i 80 årene ved at de gikk som en stim i tettbeplantet akvarium. Jeg fikk tatt noen bilder av selve leken som vist på bilde 3. Det første bilde viser hannen og det andre hunnen. Da jeg så de lekte tok jeg etter leken ut fiskene og mørkla akvariet. Ca tre dager senere var det masser av unger som hang over alt. Da de begynte å svømme fritt foret jeg med paramesium og senere artemia. Dette ver et 60 liter akvarium med planter så det ble litt vanskelig å fore. Antallet unger ble redusert så det tilslutt va knapt 30 stk.

Da jeg var i Oslo kjøpte jeg 5 stk. VF Hyphessobrycon erythrostigma fra Rio Negro. Dette er en lokal variant fra Rio Negro som er rødrygget. Jeg hadde 2 hanner og 3 hunner. I alt det kavet som ble med gjellemark på Discusene mistet jeg begge hannene. Drømmen om oppdrett av denne spesielle varianten døde også, men jeg håper jeg får tak i denne varianten av dolkestikktetraen igjen. Jeg hadde lyst til å vise denne flotte tetra og håper jeg nå får anledning til å jobb med disse fantastiske tetra artene, men jeg må fåt satt opp noen akvarier først. Fiskene ble kjøpt hos Dyrego, Oslo City som tar inn VF fisk og og de har mye flott og spesiell fisk fra bl.a Sør - Amerika.vil bli en viktig forretning for meg for å få fatt i avelsfisk.
På det første bilde vises en flott hann og på det andre en hunn.

Som bilde viser er et glass med en bit tørket bannanskall med vann fra et akvarium. Etter 2 dager er vannet melkehvit og grunnlaget for infusorier er alt igang. Jeg lar glasset stå lyst døgnet rundt. Jeg etter fyller vann når kulturen er kommet i gang. Her har jeg brukt et lite glass og blir det behov skal jeg sette opp flere slike kulturer.
Normalt vil det ta ca 14 dager før kulturen er i slikt gjenge at den kan høstes fra. Da benyttes en pipette hvor kulturvannet suges inn og etter på sprøytes dette ut i et kaffefilter som holdes over kulturen. Jeg pleide og skylle dette i litt vann før jeg vrengte filteret og dyppet det i akvariet til ungene.
Det avhenger av hvor små ungene er før man prøver med artemia nauplier i neste trinn.
Det kreves litt feiling og prøving til å begynne med. Prøv derfor med en lett tetra eller barbeart først. Det er så lenge siden jeg oppdrette tetra så det blir nok som å prøve første gang. Men jeg husker hvor artig og flott det var å se en egenprodusert stim av tetra.
Ved de helt vanskelige tetra arter bør det fores med bare paramecium. En slik kultur kan bestå av flere typer infusorier. For å skille ut bare paramecium mener jeg å huske et gammelt triks hvor et rør fyltes med kultur vann. En bommulsdott ble presset ned i røret og reint vann ble fylt på over dotten dette sto en tid og parameciumen trakk gjennom dotte til det reine vannet. Da var det bare å supe opp dette med en pippette og ha det rett i akvariet.
Når kulturen er i normal gjenge vedlikeholdes den med noen dråper melk. Dette gjentar man når vannet i kulturen begynner å bli klart. Som oftes en gang i uka.

Skar til glass og limte sammen et oppdrettskar 39x35x22 (lxbxh). Hadde nok røkfarget 4 mm glass til alle fire side, mens bunn ble 6 mm klarglass.
Laget det lavt og litt stor 30 liter så jeg har lekakvarium også for litt større tetra arter i stim. Kommer til å bruker grupper på 5-10 tetra i lekforsøk med vannstand ca 15 cm. Jeg kommer i første omgang til å benytte klinkekuler . Jeg har også laget lekrister av plast netting med maskevidde 4 mm og myggnetting. Det er også mulig å lage lekmopp ut av grønn kunstfiber. Dette har jeg selv brukt tidligere og ble overrasket over hvor effektivt det beskytter eggene mot foreldrene rovgriske fisk.
Det ligger så mange utfordringer i oppdrett av tetra at dette i seg selv er en egen gren innen hobbyen. Hos disse artene er det lønnsomt å ha flere arter eller kull under oppdrett og oppforing. Jeg ser at når jeg først starter med dette skal jeg begynne å bruke disse små celleakvariene jeg har snakket om tidligere. Her må jeg finne de rette materialer, lim samt lage et akvarium disse cellene skal stå i som jeg viste i et tidligere innlegg.
Jeg har nå flere typer levendefor som vil være ideel for tetra unger. For øyeblikket kultiverer jeg tre daphine størrelser, D. Magna, D. Pluex og Moina. Så her er det bare å komme igang igjen og få det hele i system.
Her er lekkaret jeg har limte opp. Har laget en sort liten pappkasse som dekker bunn, 2 sideruter og bakruten. Kjøpte 3 kg klinkekuler, men det dekker ikke hele bunnen. Må kjøpe en 1 kg til. Har laget en mopp av finmasket sort nylontøy som henger midt i akvariet. Etter en lek fjærnes skjermen, front og topp dekkes til slik at akvariet skal være nær lystett.
Nå må siliconen herde noen dag før jeg fyller på vann, så i løpe av 1 -2 uker kommer nok de første første lek førsøk av tetra. Jeg har noen sort neon som er rognfull så de er nok først uten. Paramecium kultur ser ut til å utvikle seg bra som det blir nok mulig å fore fra den om 1 uke.

Her er et annet lek akvarium bilde 1 som er tilpasset størrelsen på lekrista.
Den lager jeg fra plastkurver for bad hvor jeg klipper ut all overflødig plast slik at det blir som en ramme som vist på bilde 3. For å øke tyndgen på rista så den ikke flyter opp limer jeg på glasslister som bist på bilde 2.
Som bilde 1 viser benytter jeg grønne plast planter, men også farget vatt eller plast garn er også glimrende som lekmopper.

Jeg innredet et akvarierom i ei lita bua for oppdrett av små frilekende arter. For øyeblikket benyttes bua til kultivering av dapniner i de fleste akvarier. Det er 2x100, 2x60, 2x50 og mange små akvarier fra 10 - 25 liter. Under bordet skal jeg anlegge to store murdunker for oppdrett av daphiner så jeg får frigjort akvariene.

Tidligere i høst tok jeg et prøve oppdrett av tigerbarben for å se hvordan rommet fungerte og så langt ser alt bra ut.
På bilde 3 ser vi nyklekket unger som har festet seg på rutene. Til dette oppdrettet benyttet jeg lekrist og senere celleakvarium.

Laetacara curviceps i slutten av 1970 årene var kurvcikliden en populæt gjest i våre akvarier i Trondheim. Det er en fredlig og ca 5 - 8 cm stor ciklide som passer godt i selskapsakvarier med mye planter.
Den gang var det også populært å bruke barkkork til å bygge opp terreaser i akvariet som vi ser på bildet med de nyklekket ungene. Jeg tror bildene er fra 1979.
Men da slektningen Laetacara dorsigera kom noe senere å tok den over interessen hos oss med sin mer røde fargedrakt. Kurvcikliden er flott å studere med sin yngel atferd og anbefales på det varmeste.

Mange gode tips her!

Når du vedlikeholder infusoriekulturen med melk, tar du da ut bananskallet?

530

Mange gode tips her! Når du vedlikeholder infusoriekulturen med melk, tar du da ut bananskallet?

Ja det gjør jeg. Jeg har begynt med å tømme over bare infusorievannet uten rusk og rask i et nytt glass etter 14 dager og fylle opp glasset samt tilsette et par dråper melk. Etter ytterligere en uke er det en god innkjørt paramesium (hjuldyr) kultur som du med pippete kan fore direkte ned i akvariet til larvene.

Disse celle akvariene jeg har vist til flere ganger er laget av platbokser kjøpt på Clas Ohlsson. Disse finnes i flere størrelser m/lokk og billige. I disse skjærer jeg ut en firkant hull i ene enden som jeg så dekker med artemiaduk og limer fast med vanlig silicon.
Jeg lager et ca 12 mm stort hull i venstre fremre hjørne fører gjennom et svamfilter som jeg kutter til høyden på. Jeg legger godt med silicon rundt hullet presse ned filteret og limer påutsiden samt limer noen størrer langs røret inn i boksen. Da er det bare å la det stå og tørket i et døgn.
På boksene er det en et lås for å feste lokket til boksen, Dette snur jeg slik at det går inn i toppkanten på frontruta, Om nødvendig lager jeg et støttestag i bakkant av boksene som går over hele akvariets lengde slik at boksen ikke bikker ned i bakkant.
Plasten er myk og det store hullet skjæres ut med kniv og hullet for gjennomføring av filteret borres med f.eks 10 mm bor og files opp til at filteret kan trykkes ned i hullet.
Prøvd det og du vil se hvor enkelt det er å lage disse celle akvariene.
Disse må vær glimrende for akvarister som har mange kull og effektivt fore opp ungene den første tiden,
Det første bilde viser 1 liter celle akvarier og det andrebildet viser 3 liter.

Pseudocrenilabrus multicolor multicolour (multicolour = flere farget), Egyptisk munnruger er akvariefisk som har hatt meget stor betydning for meg. Omkring 1967 var jeg 14 år og en dag på besøkt hjemme hos en klassekamerat. Der fikk jeg se den Egyptiske munnruger som gikk og ruget på egg i munnen. Den gang var mitt ståsted levende fødende arter og oppdrett av disse. Jeg ble dypt fasinert av å se hunnen gå med egg og senere fikk jeg se ungene komme ut av munnen på hunnen.
Jeg følte at min klassekamerat lå langt foran meg i akvariestrikkens verden. Jeg ble først litt motløs, men så skjedde det noe med meg. Det ble inni meg født en stor nysgjerrighet for å utforske akvariehobbyen som naturopplevelser og slik trang var ikke ny for meg. Jeg var ivrig den gang med å følge Hafslund’s dyre programmer på TV og var dypt fasinert over hans utforskninger som jeg på min måte praktiserte i strandsonen om sommeren. På den tid hadde jeg ingen områder eller ting jeg var flink i. Jeg tok derfor denne hendelsen som en utfordring for å bli bedre med akvarium som hobby enn min kamerat. Jeg flyttet min utforsker trang fra strandsonen til akvariets verden. Så jeg begynte å lete etter litteratur om akvariehobbyen for å prøve på oppdrett av eggleggende fisker. Biblioteket ble i den tid flittig besøkt, men jeg fant her stor sett bare generell litteratur. Jeg ble også en flittig gjest på Tropica, den gang byenes stor akvarieforretning. Hvor jeg alt hadde kjøpt akvarium og fisken, men nå begynte jeg å se på andre tropefisk. Jeg søkte rundt i forretningen og fikk se Tidskriften Akvariet og lurte på hva det var. Jeg kjøpte mitt første nummer av tidskiftet og begynte å lese i bladet. Om sommeren hadde jeg lekt med svenske barn og var noe kjent med svensk. Innholdet var for det meste på svensk og jeg hadde først problemer med å hakke meg i gjennom tekst, men med hjelp av en svensk/norsk ordbok var det mulig.
Jeg hadde aldri tidligere sett et dyr med forplantings biologi som denne vakre lille arrige dvergcikliden. Dette trollbandt meg og det var dette møte med denne unnselige cikliden som var den egentlige starten på min akvaristiske karriere. De første to årene hadde vært flytende, men det var en utvikling ved at jeg oppdrettet flere av mine levende fødende arter. Nå ble det likevel mye mer aktiv innsats fra min side innen hobby for å lære mer og for å forstå det jeg ga meg i kast med. Jeg bygde min første reol bestående av 4x12 liter plast akvarier og arts valg ble bl.a. Sebra og Venus fisk som jeg så oppdrettet.

Den egyptiske munnruger ble ikke glemt og året etter var jeg i gang med å kjøpe inn å sette opp flere akvarier fra 40 – 100 liter. Da kom den egyptiske munnrugeren i hus og flere oppdrett fulgte. Selv i dag har jeg oppdrettet den flere ganger og det er like fascinerende å se dette i dag som for 40 år siden. Dette er for meg en av de store arter i min tid som akvarist.
Arten har sin utbredelse orientert til elvene rundt Victoria og Albert sjøene og den øvre delen av Nilen i Nordøst Africa. Arten er også kjent som ”Dverg Victoria munnruger” og ble alt i 1902 importert til Europa. Den kan bli ca 6 – 8 cm lang, men ofte noe mindre i akvarium. Alt avhenger av hvor stort akvariet er og hvordan forholdene er i akvariet, samt foring. De liker små fordyr og plantekost, men tørrfor er også noe de spiser med velbehag. Dette er en enkel art som også passer godt i større selskapsakvarier og er lett å oppdrette.
Hannene kan være aggressive spesielt seg i mellom, men en liten Egyptisk munnruger han på 6 cm med fult hormon trykk har ingen respekt for selv 20 cm store scalare hanner. De skvetter unna en slik aggressiv frier på jakt etter hunner. Det er derfor en fordel å gi dem et harem på 2 til 3 hunner og mye gjemmeplasser for hunnene i akvariet. Mange anbefaler fra 20 liter og oppover som akvarium for arten. Personlig har jeg først fått sett dens energiske forplantning biologi til det fulle da jeg satt dem ned i en 530 liter. Hvor den lek sugende hannen valset opp med store Kongo tetra og en stor scalare han. Bildene jeg viser her er fra det akvariet og lek.

Når hannen trigges av synet av en rogn full hun får den et hormon sjokk.
I min 530 literen skjedde dette og hele akvariet var hans territorium under forberedelser, frieri og selve leken. Han var på intens jakt etter hunnen over hele akvariet og jaget unna de andre fiskene som sto skremt opp i hjørner og bak planter. Han dominerte hele akvariet og den rogn fulle hun var hans primere mål. Hele tiden viste hans sitt frieri og intense farger for hunnen i et tempo som jeg aldri har sett hos arten. Jeg satt paralysert å så på denne kraftpluggens energi utfoldelse i å jage rundt i akvariet etter hunnen. Hun begynte å bli klar og søkte tilflukt og da ble hannene ennå mer energisk for å finne henne.
Under denne perioden fikk hormonene hannen til å stråle i en utrolig fargeprakt som vist på bildet. Når den rogn fulle hunnen søkte ut i akvariet fra sine skjul var hannen der med engang.
På dette stadige oppviser også hunnen sin beste fargeprakt hvor hun skinner i gulbrun farge med mørkere markeringer over kroppen som igjen reflekterer i lyset. Hun har ikke hannens farger men imponerer meg med sin fysikk og utholdenhet under ruge perioden.

Hannen lokker her hunnen inn i en lek grop han hadde laget under denne Javamosen, så jeg fikk ikke fotografer selve leken. De går i en runddans og hunnen avsetter egg som hannen befrukter og som hun så plukker opp i munnen. Slik fortsetter de til hun er tom for egg.
Her står hannen ved Javamosen og venter på å lokke hunnen ned i lek gropa under mosen.
Selv om jeg ikke fikk bilder så jeg noe av den fasinerende leken i gropa.

Dette er hunnen fra en tidligere lek hvor hun tygger på egg og er flyttet til et mindre akvarium. Selv flytting er enkel. Jeg fanger henne forsiktig i en håv og holder den mot en plast boks som jeg forsiktig retter opp og tar ut av akvarier. Så settes den ned i inkubasjons akvarium og snues forsiktig rundt slik at hunnen svømmer ut. Blir hun gående sammen med hannen kan han mobbe henne så intenst at hun spytter eggene, det skjedde ved leken på de innledende bildene fra i år. Derfor er det en fordel med flere hunner pr. Hanne, hunner som har lekt får å gå mer i fred.

Inkubasjons periode kan vare 14 dager og her ser vi henne ca 12 dager senere og nå har hun fult utviklet unger i munnen som er så utvidet at vi kan se øyner og hode på noen av ungene gjennom den utsprengte huden. Hun har ikke spist i denne perioden og når en hun slutter å spise er det normalt at hun har egg i munnen. Inkubasjons periode sliter kraftig på hunnen og som vi ser er hun blitt meget tynn, men hun er tøff denne dama og vokter sitt avkom i den tiden de trenger.
Her har hun sluppet dem ut på sin første tur, men likte ikke at jeg kom nær akvariet for å fotografere. Hun begynte å riste i kroppen og alle unger søkte mot kjeften til hunnen. De reagert momentant når hun begynte å riste og signalisere fare.

Dette kan gjenta seg i et par dager, men da kan man fjerne hunnen til et separat kar for oppforing. Hun trenger fred og ro og mye mat for å hente seg igjen etter den kraftanstrengelse hun har vært i gjennom. Ungene kan nå den første tid fores med artemia og TetraMinBaby

Så etter hvert kan menyen utvides med om vinteren frossen cyclops. Moina, daphnine nauplier, revet fiskepudding og tørrfor. Om sommeren er det rik tilgang på smått og litt større levendefor som de spiser med den største appetitt.

Etter ca en måned begynner ungene å få mer likehet med sine foreldre og da ser man ofte litt krangling mellom ungene.

Etter et halvt år er de fra 3 – 4 cm og begynner alt å bli kjønnsmoden. Pseudocrenilabrus multicolor multicolour, Egyptisk munnruger er en art med personlighet og det er utrolig moro å stifte bekjentskap med arten igjen. Dette er en art som jeg på det varmeste vil anbefale og den utgjør et godt og hyggelig innslag i for eksempel stueakvariet. Arten vil jeg betegne som fredelig, men i lek perioden kan den bli litt vel intens mot annen fisker. Jeg har aldri sett den skade annen fisk også enslige hunner som går sammen med en meget maset han.
Anbefaler alle å prøve denne flotte dvergcikliden.

I ungdomstiden var akvariehobbyen min store lidenskap. Interessen for hobbyen ble vekket i slutten av 60 årene, men den helt store aktiviteten ble innledet først i begynnelsen av 70 årene.
På Tyholt i Trondheim hadde en ung pode fått tak i en bok som het " Leg med akvariefisk " av dansken Trøst Jørgensen. Boka var glimrende skrevet, med en suggererende virkning. Innholdet ble fordøyet og førte til et akutt tilfelle av akvariegalskap. Med årene har den gått i bølger, men stort sett har interessen for hobbyen vært til stede hele tiden. Nevnte bok var en stor inspirasjonskilde som ga støtet til søken etter nye arter og ikke minst interessen for oppdrett av akvariefisk.
Familien hadde et hobbyrom på loftet. Først huset det en diger modelljernbane, så en diger modell racerbane som til slutt fikk vike plassen for en snikende utbygging av akvarier hyller.
Til slutt ble restene av racerbanen stuet bort et annet sted på loftet.

Hobbyrommet var nå forvandlet til " AKVARIELOFTET ", som ble det viktigste senteret i mitt liv tre år framover. Anlegget var et gjennomført hobbyarbeid på alle felter, også det elektriske. (Gjentagelser frarådes på det sterkeste.) Hadde en inspektør fra Elverket sett det virvar av ulovlige koblinger og ditto strekking av ledninger i akvariehylle, hadde han fått sjokk. Podens bedrifter med tang og skrutrekker ville vel også ha forskrekket min far. Heldigvis fikk han aldri sett denne delen av anlegget, noe jeg kan prise meg lykkelig for. En ordre om øyeblikkelig nedleggelse hadde nok kommet.
Selv var jeg meget fornøyd med mitt arbeid, og det var med stolthet jeg kunne vise det fram til venner og bekjente.

Som sagt var dette et loft og det lå ca. 6 meter over bakken. Det fantes ikke vann eller avløp og i utgangspunktet er en slik beliggenhet vanskelig å kombinere med akvariehobbyen. Ved tilpassing er alt mulig, også i dette tilfelle men det var tungvint. Rommet hadde vindu og utallige liter fant den veien under reingjøring av akvariene. Vår leilighet lå i andre etasje (i første bodde naboen) og utallige ble mine turer mellom loftet og leiligheten under fylling av akvariene. Med en bøtte på 10 liter i hver hånd bukserte jeg meg gjennom leiligheten, opp trapper, forbi klesvask og inn døren til akvarieloftet. Noe av vannet ble liggende igjen etter meg og etter en tiden bar treverket (trehus) tydelig preg av dette. Med tiden utviklet jeg en meget god armstyrke, da anlegget besto av hele 15 akvarier på til sammen 1500 liter. De var fra 15 til 250 liter, fordelt på to rekker en på hver langside av rommet. Den største var i tre høyder og den andre i to høyder, p.g.a at taket var skrått og veggen var bare 1,5 meter høy.
En kort tid hadde jeg et akvarium på 375 liter i den ene kort enden på rommet. Tiltaket ført til meget kraftige protester fra mitt faderlige opphav og mitt freidige framstøt på å utvide akvariekapasiteten ble stoppet. Under heftige protester fra min side måtte jeg fjerne akvariet og min bitterhet var stor. Jeg hadde utvidet rommet for dette akvariet. Episoden var et alvorlig tilbakeslag for min ekspansjonstrang innen akvariehobbyen. Etter en del bearbeiding og overtalelser fikk jeg midlertidig tillatelse til å sette opp akvariet på mitt rom. Alle sorger var glemt og jeg kunne boltre meg med 1875 herlige liter akvarievann. En ubeskrivelig følelse for en akvarist på 17 år. Naboen i første delte dessverre ikke min glede, han levde med vannet over hodet og begynte å få nerve trøbbel.
Jeg hadde en 20 liter med guppy på mitt rom og under reingjøring falt lufteslange av pumpen og under akvariet. Noe desiliter ble sugd opp og fant veien langs brannmuren og ned til naboen. Jeg tok ingen notis av dette, men plutselig dundret naboen på døra. På randen av hysterisk nervesammenbrudd skrek han:" Vannet! F.... i H.... ! Vannet! Det h... vannet det renner inni min leilighet. Nå har det skjedd det jeg har fryktet lenge, et av dine akvarier har sprunget lekk." Jeg forstod først ikke hva han bråket med, men etter mye om og men klarte jeg å overbevise han om at så ikke hadde skjedd. Noe av lufta gikk ut av ballongen når sannheten kom for en dag, men det forhindret han ikke fra å lyse eder og forbannelse over mine akvarier og akvariehobbyen. Rystet sto jeg tilbake og kunne ikke fatte at et menneske kunne omtale akvariehobbyen så respektløs. Episoden førte til at en akvarieforsikring ble tegnet, og naboen ble noe beroliget.
Poden fikk nå arbeidsro og etter hvert ble flere arter oppdrett¬et: scalarer, blå gurami, paradiskfisk, pirangatetra, dverggurami, sebrafisk, sebracichliden, festivum¬cichliden og sommerfugelcichliden for å nevne noen. Tenk hvilken fantastisk tid det var for en akvarieinteressert ungdom. Her var det mye å ta seg til med, bl.a daglig stell av grindals- og enkytrekultuer, klekking av artemia, infusoriekulutrer, vannbytte og mye annet. Den daglige foringen var tidkrevende å det hente at jeg måtte opp kl 6.00 om morgenen, 2 timer før skolen begynte, for å rekke over alle gjøremål.
Jeg hadde mitt første møte med Discus artene vinteren 71/72. Fire ungfisker ble kjøpt og foret opp i løpet av vinteren på fiskeboller, reker og tørrfor. De vokste fra 5 til 12 cm på under et år.
Flere timer ble brukt foran akvariene og det hente at både fredags- og lørdagsnettene ble tilbrakt på Akvarieloftet. Det var både fascinerende og interessant å oppleve disse stundene med fiskens atferd, men det meldte seg etter hvert et behov får fotografere disse opplevelsene. Fotoutstyr ble kjøpt og nye utfordringer meldte seg, hvordan få til bruk bare akvariefotos. Etter flere mislykkede forsøk begynte det endelig å bli bruk bare bilder. Flere artige og uforglemmelige episoder ble feste til filmen og disse gjør mimrings stunder rikere og letter å huske.
Akvariefotografering er fortsatt en like så stor lidenskap 40 år senere, kanskje ennå mer med digitalkamera og mye bedre oppløsning på bildene.
Scalaren var en meget takk nemlig art å fotografere og ble gjenstand for podens oppmerksomhet i alle livs stadier. Oppvekst bilder ble det smått med, men masser av lek bilder og foreldre med unger.Jeg laget et lysbilde foredrag om scalaren i begynnelsen av 70 årene. Dette er nå under omarbeiding med nytt bilde materiale.
Senere kom lekte festivumcichliden i en 250 liter og forventningene var store. En dag jeg kom hjem fra skolen ble jeg møtt av et syn hvor hunnen sto midt i en sverm av unger. Jeg var raskt fremme med fotoapparatet og fikk det foreviget. Til slutt var det dessverre bare et par unger som vokste opp.
Likevel var oppdrettet av sommerfugelcichliden den største opplevelse. I et 110 liters akvarium gikk det flere av arten, men en dag hadde det skilt seg ut et par. De andre ble fjernet og paret lekte på en flat stein. De la ca. 200 egg og to dager senere flyttet de ungene til en sandgrop. Jeg gikk i konstant spenning og ventet på at ungene skulle svømme fritt. Først telte jeg dager så timer og den siste dagen hadde jeg sommerfugler (ikke sommerfugelcichlider) i magen.
På skolen var jeg uoppmerksom i timene og ventet bare på at skoledagen skulle være over. Jeg så for meg at ungene svømte fritt og fant ut at jeg ikke hadde tid til å være på skolen. Jeg skulket de siste timene og dro hjem.

Ungene hadde ikke svømt ut, men jeg ble sittende foran akvariet å vente. Etter en time skjedde underet. Trollbundet så jeg hvordan ungene hoppene prøve de første svømmetakene, de falt raskt ned mot bunnen. Etter flere forsøk gikk det bra og foreldrene samlet ungene rundt seg. VILKET SYN! Jeg var som lammet glemte både tid og sted å ble sittende foran akvariet i lang tid. Ungene vokste seint, men jeg hadde stor glede av oppdrettet og til slutt var det 60 unger som forlot meg.
Om våren og sommeren var jeg mye ut på for turer, av til sammen med kamerater. Vanndammer og myrhull på myrhull ble besøkt, på jakt etter levende for å ofte hente det at uhellet var ute. Plutselig forsvant en fot ned i løsmyra, men raskt kom den opp, om en ikke full av gjørme og gjennomvåt. Det skjedde også rett som det var at man plumpet ut i vanndammer. Turen hjem var da en begredelig affære i dårlig humør og med surklende støvler. Ellers så var hjemturen en triumf ferd med fangst håven på nakken og ryggsekken full av poser med mygglarver og/eller daphiner på vei mot sultende fiskemunner. Mot sommeren var slike turer en lidelse som krevde stort pågangsmot. Kratt og busker var fulle av summene mygg og steder en nødig oppsøkte, men i de fleste tilfeller lå for dammene slik til. Myrene var som oftest like utsatte, men tanken på de sultende munner som gikk hjemme gjorde sitt til at en fikk da i det minste prøve.
Store svermer av mygg gikk da til angrep på fangstmannen, ivrig etter å hevne sine søsken som tidligere hadde falt som offer for fangstmannens håv.
De første forsøk med for tønner i haven falt ikke så heldig ut. Det første året fylte jeg flere tønner med mygglarver uten tanke om å dekke overflaten med nett. Det året opplevde nabolaget en enorm myggplage og blant solene naboer hørte man rett som det var et "KLASK" og mange ukvemsord i løpe av sommeren. Alle lurte på hvorfra og hvordan myggplagen hadde oppstått, men heldigvis for meg så var det ingen som oppdaget at jeg var kilden. Året etter sørget jeg for nett over alle for tønnene og vi opplevde ingen myggpla¬ge.
Om sommeren steikte sola på hustaket å det hente at temperaturen gikk mot 35 gr. Celsius på loftet. Jeg klarte å redusere den noe ved gjennomlufting av rommet, men det var vanskelig å komme under 30 gr. Det var da en lidelse å oppholde seg å loftet, men fiskene tok ingen skade av den høye temperaturene.
Uteklimaet kunne by på flere problemer for driften av Akvarieloftet, f.eks. under høststormene når hele huset ristet. Vibrasjonene forplantet seg med stor kraft til den største akvarierekken. Den hadde stor masse og høyt tyngdepunkt og hyllen ristet kraftig. Fiskene merket dette godt å sto skremte langs bunnlaget.
Akvarieloftet ble nedlagt sommeren 1973 og flyttet til en spesial innredet akvariebu i kjelleren. Interessefeltet var dreid mot malawicichlider og med nye utfordringer var i vent. Med Akvariloftet forsvant den grunnleggende epoken i min interesse for akvariehobbyen og jeg mimrer rett som det er over hvilke opplevelser dette anlegget ga meg. Ikke minst alle de artene jeg oppdrettet i denne perioden og fikk solgt det meste til akvarieforetninger i byen. Dette ga den gang brukbar inntekt som la grunnlaget for et nytt prosjekt, avløseren for Akvarieloftet, Akvariebua i kjelleren ble aldri så stor suksess som akvarieloftet. Interessen hadde dreid bare mot malawiciklider, men det er en annen historie.
Bilde en viser Akvarieloftet i 1972. Bilde 2 viser far foran mitt akvarium på 375 liter med Sebraciklider i 1972. Bilde 3 viser min favoritt art den gang, Scalaren i lek i 2010.

Besto av 47 +1 et i stua dvs. 48 akvariet fordelt på ca 9000 liter. Dette er det største akvarieanlegget jeg har hatt så langt i mitt liv. Her var det stort sett oppdrett av scalare, andre ciklider, tetra og noe barber.
Jeg hadde kort gange til flere for dammer og fiskene fikk mye levende for. Jeg var også i denne perioden en del i Gauloset og fanget mysis som ble frosset ned før det ble gitt til fiskene for å drepe eventuelle parasitter.
Anlegget ble for stort og krevde all min fritid for å holde det ved like med den fiske besettning jeg hadde. Jeg prøvde også på oppdrett av Discus i denne perioden men lykkes ikke med dette fordi jeg fikk konsentrert meg om oppgaven.
Utover 1989 gikk jeg så lei at hele akvariekjelleren ble lagt ned og solgt. Jeg satt opp en 530 liter i stua og tok vare på noen av mine VF Discus jeg hadde kjøpt i Danmark 1986. Da plutselig lekte de noen ganger, men ungene ble spist av akvariets andre innbyggere.

Her er et dårlig bilde fra en av de første lekene til min VF Brune Discus i 1989 i mitt stueakvarium. Alle de andre akvariene var enten solgt eller skåret opp og flatpakket. Det var endringer i livet med giftemål som gjorde sitt til dette. Dermed hadde jeg ikke akvarium lengere forå sette foreldrene alene. Discusene og de andre fiskene ble solgt og hos den nye eier lekte Discusene aldri.
4 år senere var jeg igang med Discus igjen og i en blokklelighet innredet jeg et av soverommene som akvarierom med 560,375 og 4x800 liter. På vaskerommet hadd jeg ei lita hylle for tetra oppdrett og 2x90 iter mustamper for vannberedning. Denne gangen gikk det mye bedre og i perioden 1993 - 1997 hadde jeg mange oppdrett av brun og royal blue Discus. På bilde 2 vises 6-7 cm store unger.

Trigogaster leeri, perlegurami oppdrettet jeg første gang i 1972. I 2009 fikk jeg fatt i vilt fanget individer av arten som først i løpe av 2010 var så store at det var håp om lek. Jeg satt opp et akvarium som vist på bilde 3, men hannen (bilde 1) jaget stort sett hunnen (bilde 2). Jeg hadde mye flyte planter i akvariet. Her gikk de en god stud, men lek uteble. De ble da flyttet til en 530 liter med mye annen fisk. Jeg fikk fatt i flere for å se om jeg fikk et lekevillig par. Disse må ha hatt med noen form for bakterie sykdom for den første som død var min flotte hann (bilde 1). I løpe av kort tid døde alle perleguramiene, men ingen av de andre fiskene i akvariet. Dette var tydligvis noe som gikk bare på perleguramien.