Husker ikke hvor godt jeg forklarte det, men vet at bildene ikke var noe særlig og jeg tror jeg var litt giddalaus den dagen så det kan godt hende forklaringen ble litt kort og dårlig

Besøkte venner på solskinnskysten i dag, en time nord herfra. De bor egentlig på gullkysten en time sørover, men siden det er skoleferie både forrige uke og denne uka hadde de tatt inn på hotell - eller leilighet med roomservice er vel en bedre beskrivelse. Fire soverom, to bad, kjøkken, stue, balkong, og det ligger nesten helt i strandkanten så det har utrolig utsikt, og det var strålende fint vær.

De har 4 barn, som er snille og greie på alle måter, men hver gang vi besøker venner med barn blir jeg minnet om hvorfor jeg ikke vil ha barn. De er søte i et par timer, før de blir trøtte/sultne og så forandres de til små mareritt. De er uhøflige, sutrete, høylytte, skitne osv. Og da jenta på 4 år stakk fingrene i maten min gjentatte ganger var det den siste dråpen. Da var hun ikke søt lenger, bare irriterende.

Vi besøkte også venner med barn på tirsdag, og jeg skjønner bare ikke hvorfor folk gidder. De er søte når man bare ser dem innimellom, men å leve med dem kunne jeg aldri tenkt meg... men oh well.

Det var hvertfall deilig å komme hjem igjen og sjekke alle bettaene og kattene. Vi får stadig høre at vi må da være litt sprø som har seks katter. Men man kan jo spørre seg om vi er smågale som skaffet oss seks katter, eller om det er de seks kattene som har gjort oss litt smågale...

Jeg puttet Aggro i en beholder i dag og holdt henne opp mot vinduet i skikkelig lys, for jeg mistenkte fløyelssyken i går kveld, men jeg så ikke noe på henne. Hun bare virker litt sløv og puster raskere enn normalt, men hun spiser normalt, så jeg vet ikke jeg...

Lite sannsynlig at det er bakterielt, siden de var midt i en melafix-behandling da hun begynte å oppføre seg rart. Kanskje hun bare er en svak fisk av dårlig kvalitet?

Kattene er blitt ditt "substitute" for barn
Men seriøst; jeg tenkte som deg da jeg var i tjueårene jeg også. Jeg trodde seriøst at folk måtte være gærne som skaffet seg unger! Ufyselige, bråkete vesener - kunne ikke tenke meg barn selv!
Og det forundret meg litt at ikke flere satte bort ungene når de ble lei dem, hehe (litt tull der altså) Men jeg husker at jeg lurte på hvorfor folk gadd å dra på ferie med ungene sine... det blir jo bare mas og bråk. Kunne de ikke heller parkere ungene hos f.eks. besteforeldrene og dra på ferie alene og få litt "fri"?

Nå i dag så må jeg le, og er nesten litt skamfull over å tenke sånn. Herlighet...
Den tankegangen beviste jo bare at jeg ikke hadde den fjerneste anelse om hva jeg snakket om (eller trodde).

Men selv i dag... vel, hvis det er noe jeg ikke kan fordra, så er det andres snørrunger som griner og hyler i et kjør. Særlig naboens....
Men, jeg kan GARANTERE deg at ens eget barn... ja, se det du, det er en helt annen sak! Kjærligheten til ens egne barn... den kan ikke måle seg med noe her i verden. Man er villig til å ofre livet for dem om nødvendig.

You don't know what love is, until you've had children
(det kan jeg love deg, selv om du ikke tror meg nå)

Mvjnz

De har 4 barn, som er snille og greie på alle måter, men hver gang vi besøker venner med barn blir jeg minnet om hvorfor jeg ikke vil ha barn. De er søte i et par timer, før de blir trøtte/sultne og så forandres de til små mareritt. De er uhøflige, sutrete, høylytte, skitne osv. Og da jenta på 4 år stakk fingrene i maten min gjentatte ganger var det den siste dråpen. Da var hun ikke søt lenger, bare irriterende. Vi besøkte også venner med barn på tirsdag, og jeg skjønner bare ikke hvorfor folk gidder. De er søte når man bare ser dem innimellom, men å leve med dem kunne jeg aldri tenkt meg... men oh well.

Enig. Jeg er selvvalgt barnløs og har endelig blitt så gammel (40) at venner/familie har slutta å mase om jeg ikke skal få barn snart... Jeg liker egentlig barn og får høre jeg har barnetekke, men jeg kjenner jeg syns det blir både kjedelig og slitsomt hvis jeg er for lenge sammen med samme ungene (kommer seff an på ungene). Min biologiske klokke har aldri ringt, suget har aldri vært der. Men jeg tenker noen gang på det vi barnløse går glipp av. Det er tydeligvis det største i livet å få barn og jeg tror det er det som er meninga med livet -å få barn! Men selv om jeg tror det vil jeg altså ikke ha barn selv

mona o

Men seriøst; jeg tenkte som deg da jeg var i tjueårene jeg også.

He he, når jeg var 15 bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle få barn! Naiv og ung Men helt siden da har jeg vært helt urokkelig på min avgjørelse. Så det kan faktisk hende Mvjnz kommer til å beholde sin mening -til hun blir gammel

mona o

Kattene er blitt ditt "substitute" for barn ;) Men seriøst; jeg tenkte som deg da jeg var i tjueårene jeg også. Jeg trodde seriøst at folk måtte være gærne som skaffet seg unger! Ufyselige, bråkete vesener - kunne ikke tenke meg barn selv! Og det forundret meg litt at ikke flere satte bort ungene når de ble lei dem, hehe ;) (litt tull der altså) Men jeg husker at jeg lurte på hvorfor folk gadd å dra på ferie med ungene sine... det blir jo bare mas og bråk. Kunne de ikke heller parkere ungene hos f.eks. besteforeldrene og dra på ferie alene og få litt "fri"?

Hehe, ja kattene er omtrent som barna mine Kanskje seks katter krever nesten like mye arbeid som ett barn?

Det som er snodig er at mange av de vi kjenner med barn sier at vi må ikke få barn, de er så mye arbeid, 'se hva som skjer når man har barn' osv, men så går de hen og skaffer seg flere selv...

mona o

Men, jeg kan GARANTERE deg at ens [B]eget barn[/B]... ja, se det du, det er en [I]helt annen sak[/I]! Kjærligheten til ens egne barn... den kan ikke måle seg med noe her i verden. Man er villig til å ofre livet for dem om nødvendig. You don't know what love is, until you've had children ;) (det kan jeg love deg, selv om du ikke tror meg nå)

Joda, jeg tror deg Det er det typen sier til meg hele tiden, og det må jo være en grunn til at folk skaffer seg barn til stadighet...

Joda, selvsagt
Men jeg bare tenker på hvor bestemt jeg var i tidligere år - å få unger var det samme som at livet ble ødelagt! Kjenner jo ikke igjen meg selv nesten
Men selv om jeg totalt endret syn, så holdt jeg meg til å få kun èn da - det er nok for meg
PS!
Dette var først et svar til Lisbeth, så smatt ditt innlegg inn i mellom Marianne

Lisbeth

Enig. Jeg er selvvalgt barnløs og har endelig blitt så gammel (40) at venner/familie har slutta å mase om jeg ikke skal få barn snart... Jeg liker egentlig barn og får høre jeg har barnetekke, men jeg kjenner jeg syns det blir både kjedelig og slitsomt hvis jeg er for lenge sammen med samme ungene (kommer seff an på ungene). Min biologiske klokke har aldri ringt, suget har aldri vært der. Men jeg tenker noen gang på det vi barnløse går glipp av. Det er tydeligvis det største i livet å få barn og jeg tror det er det som er meninga med livet -å få barn! Men selv om jeg tror det vil jeg altså ikke ha barn selv ;)

Meh, jeg har akkurat kommet til det stadiet at folk har begynt å mase. Vært sammen med typen i tre år, bodd sammen i to, og da er vel tiden inne - mener alle andre hvertfall...

Jeg eier ikke barnetekke i det hele tatt. Aller helst overser jeg barn og unngår å prate med dem så lenge det går uten å være grusomt uhøflig. Heldigvis har typen barnetekke så han kan leke med dem mens jeg later som jeg ikke har noe imot bråket...

Men det rare er jo at jeg faktisk kjenner "suget" innimellom, det er først når jeg minner meg selv på hva barn innebærer at jeg mister lysten.

Du har uansett god tid enda, så du har tid på deg til å gruble og spekulere på om det er en avgjørelse du vil ta for livet

Mvjnz

Meh, jeg har akkurat kommet til det stadiet at folk har begynt å mase. Vært sammen med typen i tre år, bodd sammen i to, og da er vel tiden inne - mener alle andre hvertfall....

27 år er rette alder å bli plaget om barn, huff jeg husker godt og jeg føler med deg

Mvjnz

Men det rare er jo at jeg faktisk kjenner "suget" innimellom, det er først når jeg minner meg selv på hva barn innebærer at jeg mister lysten.

Ho ho, har du suget av og til tror jeg ikke du kan stå i mot det uansett hvor mye du tenker at du ikke vil ha barn

Ho ho, har du suget av og til tror jeg ikke du kan stå i mot det uansett hvor mye du tenker at du ikke vil ha barn

Joda, hvis den fornuftige siden av meg ikke vil ha barn skal jeg alltids klare å overstyre urinstinkter

Typen vil jo heller ikke ha barn, så det hjelper Vi har sagt at muligens om fem år kan vi revurdere det, men for øyeblikket har vi sagt at vi definitivt ikke vil ha barn.

Og hvordan i all verden skal jeg få tid til seks katter,samt fem akvarier og kampfiskoppdrett? NOE må settes på vent, og jeg vil ikke sette mine egne ønsker/planer/drømmer på vent pga urinstinkter som kobles inn nå og da

Mvjnz

Og hvordan i all verden skal jeg få tid til seks katter,samt fem akvarier og kampfiskoppdrett?....

Bra du har tatt debatten tilbake til fiskeoppdrett.

bare si at jeg storkoser meg med å lese tråden din


Og en ting til, jeg er 37, og jeg har aldri hatt ønske om barn heller. Bare så det er sagt. Det finnes andre ting man kan fylle livet med. Fisk for eksempel

Keep up the good work.

Takk

Er ikke ofte jeg møter andre folk som ikke vil ha barn. Vanligvis reagerer alle med sjokk over at vi ikke vil ha barn og prøver å overtale oss, men samtidig klager de over hvor fæle barna deres er....

Så det er greit å vite at det finnes likesinnede der ute

Meh, ikke-akvarister altså!

Jeg gikk en tur på butikken for litt siden, og kom hjem for ca 30 minutter siden. Jeg satte meg godt til rette inne på kontoret til typen og så på tv. Så sier han plutselig 'forresten, du må rengjøre filteret i dammen din, det er skittent. Det ligger ved siden av dammen din, klart for rengjøring' og jeg spurte seff 'hvorfor?' siden dette er et filter som har vært i bruk i ca en uke. Han svarte ikke, så jeg gikk ut og sjekket, og der hadde han stukket pumpen ned i gjørmehullet som er den gamle dammen for å pumpe ut gjørmevann som har samlet seg der siden det har regnet i det siste.

Og han hadde fjernet prefilter svampen, og jeg fant ikke den biten som holder svampen fast til pumpa, for det var mørkt.

Så jeg måtte inn igjen og hente bøtte og lommelykt og så skylle pumpa fri for gjørme og lete etter den biten som skal festes på svampen, i mørket, og gå glipp av det som var på tv, for typen hadde funnet ut han skulle bruke den helt nye dampumpen min til å pumpe gjørme, uten å spørre meg, og uten å gidde å rengjøre den etterpå, mens det fremdeles var lyst, og så la hagedammen stå uten filter til han fant det for godt å fortelle meg om det.

Hva heter dust på aussieslang?

Er nok diverse fargerike uttrykk jeg kunne brukt 'wanker' og 'dickhead' er mye brukt når vi irriterer noen i trafikken, men kjenner jeg aussieslang rett finne det mange andre mer originale ord.

Forresten har jeg sett mer road rage på to år her enn jeg så på 25 år i Norge/Europa. Gjør man den minste lille feil i trafikken får man både høre det og se det, i form av.. hva skal vi si.. 'uhøflige' håndbevegelser... Noe som er litt snodig for australiere er veldig høflige og vennlige ellers, bare ikke mens de sitter i en bil.

Men han mente jo ikke å være dust da, han skjønner bare ikke hvordan filtre fungerer, med bakterier osv til tross for at jeg har prøvd å forklare det opptil flere ganger, og han påstår at han ikke visste hvordan filteret kunne taes fra hverandre så ha lot det ligge slik at jeg kunne gjøre det skikkelig.

Tipset er å vri forklaringa slik at han forstår den, feks ved å bruke noe med pc'n. Som hvis man kobler ut strømmen mens pc'n står og laster ned noe, må man laste det ned på nytt når strømmen kommer tilbake, istedet for å ha strømmen på til det er ferdig nedlastet. (jeg aner ikke)

Ellers må jeg si jeg skjønner deg når det gjelder dette med barn, verden er overbefolket nok fra før. Dessuten er det tonnevis med unger som trenger noen, enten fordi foreldrene ikke tenkte før de fikk barn, eller fordi de ikke er der lenger.
Har kjent suget etter barn noen ganger, jobber tross alt i barnehage og får min dagelige dose der. Noen av ungene kunne jeg virkelig tenkt meg å tatt med hjem, men så kommer foreldrene og plutselig ser man hvordan ungene egentlig er, huff, eller de blir som du sier slitne/trøtte osv.

Det mange ikke tenker på er at når man får barn er man bundet for livet, det er ikke bare 16-18 år og ungen flytter ut, nei det er til enten du eller ungen din dør. Man vil være "mamma" resten av livet sitt, da foretrekker jeg tante.

Har hatt lyst på noen ganger, men så tenker jeg på hvordan livet ville blitt etterpå, alt jeg måtte tatt hensyn til og hvor mye det koster, alt jeg plutselig ikke kunne gjort lenger osv.
Jeg er egoistisk, jeg vil sove heile natta, jeg vil bruke pengene på ting jeg har lyst på, jeg vil kunne komme hjem etter jobb og ikke måtte ta hensyn til andre, bare kunne slappe av.

Litt lettere med dyr sånn, man kan lissom ikke låse ungen inne på badet mens man drar på handletur. :P

Ellers skjønte jeg at det var en slags HMF løsning på det filteret ditt

Meh, jeg kunne alltids prøvd å forklare det igjen. Det første året eller så etter jeg begynte med akvarier prøvde jeg å forklare ting til typen og svarte i detalj på alle spørsmål han måtte stille, men skjønte etter hvert at for det første husker han ikke svarene uansett, og for det andre er han egentlig ikke interessert - hvis han spør er det bare fordi han tilfeldigvis er i samme rom mens jeg driver med noe som han ikke vet hva er.

Så nå hvis han spør om noe bare sier jeg at det er ikke noen vits i å forklare det siden han egentlig ikke bryr seg og ikke kommer til å huske det, og jeg vil ikke sløse bort tid og krefter på en helt unyttig forklaring. Høres kanskje litt 'harsh' ut, men han bryr seg ikke, noe som bare beviser at han egentlig ikke er interessert.

Men han bryr seg om fiskene da, han er så søt atte Da den ene kampfisken min ble drept av en annen kampfisk nylig, ble han helt opprørt for det må ha vært en langsom og smertefull død for henne sa han. Og i dag da dammen stod i solsteken og det var uvanlig varmt, lagde han skygge for dem slik at de ikke skulle bli for varme. Og i det store og det hele passer han på at jeg tar meg skikkelig av alle fiskene, selv om han ikke er interessert i akvariehold

Det å få barn er en stor avgjørelse, og det er derfor vi nøler sånn. Hvis vi ikke liker 'parenthood' kan vi ikke bare omplassere ungen lissom. Men samtidig tenker vi at folk velger jo å få barn, så kanskje det er noe i det, og kanskje vi går glipp av en stor opplevelse hvis vi aldri får barn, eller kanskje vi bestemmer oss for å ikke få barn bare for å finne ut etter det er for sent at vi hadde jo lyst på barn likevel...

Men det er hvertfall ikke en avgjørelse man burde ta lett på, og så lenge jeg ikke liker barn og ikke tror jeg blir noen god mor, er det kanskje ikke noen god ide å få barn...