Min erfaring er at Polyacanthus fasciatus er en tøff labyrint fisk mot annen fisk og spesielt hunnene. Den passer best i akvarium med andre større labyrintfisk og hannene vet å sette seg i respekt om nødvendig. Det kreves sjulesteder for hunnen så hun kan komme unna når hannen blir for aggresiv.
Arten er ikke noe flinke redebyggere som bilde 3 viser flyte eggene i klumper blant flyteplantene. Hannen (bilde 1) har grunn til å være hard og jage bort hunnen (bilde 2) fordi hun forskyner seg av kaviaren eller ungene om hun får mulighet til det. Ellers er oppdrett likt Dverggurami med infusorier og artemia den første tiden. Arten er ikke så ofte å se i akvarieforretningen.

Flott tråd...mye kunnskap...følger med

Geir Danielsen

Flott tråd...mye kunnskap...følger med:)

Takk for det!

mvh
Bjørn Johan Kirksæther

Store steiner i et akvarium må sikkres på best mulig måte. Min erfaring er å plassere de på et stykke isoporplate hvorden tyngste og mest stødige side på steinen vender ned.
Steinen ligger riktig til venstre og den til høyre kan virke ustødig å muligheten for at den vil bikke er tilstede. Det kan få fatale følger om den treffer bunnglasset.
Når akvariet fylles opp med sand vil også den danne støtte rundt steinene. Steinen til høyre har avskåret bunnflate og står trygt som en bauta fordi hvileflaten er ujevn og mye av flaten er knuddret og presser seg ned i Isoporplaten. Den står nærmest som en bauta i akvariet og kan med det synes unaturlig, så det er nok mest naturlig at denne også ligger. Det er viktig at all dekorasjons materiale i et akvarium hviler med den største flate ned det er slik våre sanser oppfatter at det bør være.

Er en barbe jeg alltid liker å ha i mine akvarier. Det er en livlig barbe som gir liv til et akvarium. Oppdrett er heller ikke vanskelig, jeg har oppdrettet den flere ganger så dette er en art som varmer når jeg ser den i et akvarium. Den er fredlig med med sine kjappe bevegelser gir den alltid liv. Hannen er den med mest farger som bilde1 viser. På bilde 2 er hunne som er mindre farge sterk enn hannen. Ønsker du en lett inngang til oppdrett av frilekende arter er denne arten uten tvil en av de jeg ville gå for. Kjønnene er lett å skille så dette er en super art å starte med. Lykke til!

Puntius fasciatus, panda barben er et første fasinerende bekjenskap jeg gjore i 2011. Dette er en flott og fredlig barbe som jeg håper å kunne oppdrette en dag. Disse jeg kjøpte var 7 stk. og vilt fanget, men jeg har mistet 4 stk. så jeg vet ikke om det er et par blandt de gjennværende. Uansett dette er en art jeg håper på å finnes i mine akvarier også senere om jeg ikke får oppdrett så får jeg prøve å få kjøpt flere.

I løpet av 2011 har jeg stiftet bekjentskap med flere for meg ukjente Danio arter. En av de var Danio choprae, glødelysdanio. En utrolig livlig og flott art, så livlig at det var vanskelig å fotografere.
Dette er to hanner som slåser om gunsten til en hunn som er i nærheten. Arten har omkring samme vanskelighets nivå som deres sektning Sebrafisken.

Danio kyathit er en annen danio art jeg kjøpte i 2011. Dette var også vilt fanget fisk og etter hvert viste de strålende farger. På bilde 1 sees hannen og på bilde 2 hunnen. Disse hadde striper men det finnes også en vilt levende variant som er flekket. Disse hadde jeg kjøpt 10 av og 9 var hunner. Da jeg hadde bestemt meg for å prøve lek fant jeg ikke hannen, men mange rognfulle hunner. Dette er den farge steke utgaven av sebrafisken, det er en egen art men minner så mye om sebrafisken. Kryssninger vil helt sikert komme, men ingen ting slår verken orginalen av sebrafisken og kyathit danion.

Danio roseus var en annen av disse Danio artene som var en stor utfordring å fotogrsfere. De er så jappe disse små edelsteinene at kamera må følge dem hele tiden å håpe på at de er i fokus når bilde avfyres. Ofte ser de skarpe å fine ut i søkeren, men i det bildet taes gjør de en brå bevegelse så gjør de uskarpe på bilde.
Arten er en av fire jeg kjøpte i 2011 for fotografering, virkelig utfordrende fotomodeller. Dette er en meget vakker Danio art som også var vilt fanget.

Danio aesculapii er en annen vilt fanget Danio art jeg kjøpte i 2011. Den kalles ormskinnsdanio og er ikk så farge sterk som de andre. Fart og livlighet som de andre danio artene har den og det er et spektakulært syn å se deres livsutfoldelse i et akvarium. Danio artene var et hyggelig bekjentskap under 2011 som jeg nok vil vende tilbake til for dette er noen av de mest utfordrende artene jeg har fotografert.

Danio rerio, Sebrafisken er en art som har fulgt meg helt siden 1966. Fremdeles er den like kjær å ha i et akvarium og meget lett å oppdrett. Dette er en av de første eggleggende artene jeg oppdrettet i 1960 årene og det var magisk for første gang å se ubger henge på rutene som på bilde 3.
Hannen (bilde 1) er som en elegant torpedo der han suser gjennom vannet og i heftig lek med sine artsfeller viser en livsglad og sprelsk art. På bilde 2 ser vi en hunn som tydelig er rognfull og klar for lek. Når disse setter i gang er det så rogna spruter inn mellom plantene og disse som var vilt fanget la ingen demper på sine aktiviteter. I løpe av 2010 fikk jeg flere kull og det største var på over 60 unger. Dette er en god art å starte med for alle som vil prøve å oppdrette fri lekende arter.
Også sebrafisken er et urolig og vanskelig fotoobjekt, men det gjør jo arten bare mer spennende.

Hasemania nana , Kobbertetra er også en meget enkel fri lekende art å oppdrette så frem du hindrer foreldrene i å spise deres egen kaviar. Dette kan løses på flere måter enen ved små stein eller klinkekuler som dekker bunnen. Det enkleste er å lage en rist av myggnetting som dekker bunnen. Hunnene bør en uke før lek forsøket skilles fra hannene og fores til de blir rognfulle. Jeg slapp to slike hunner opp i lekakvariet på 10 liter og en hann. Dette ga flere hundrede unger og til slutt et kull på 160 koppertetra som ble solgt. Dette er en flott art som virkelig fenger opmerksomheten i et hvert akvarium.
Bilde 1 viser hannen og bilde 2 viser hunnen. Det er hannens kopperfarge som har gitt arten sitt populærnavn.

I 2009 kom jeg over disse Epiplatyene i en forretning. Dette er egglegende tannkarper og ikke sesong fisk som fleste av de er. På bilde 1 tror jeg den største er en hunn og den mindre en hann. De to andre bildene viser hunner eller er det omvendt.
Er dette Epiplatys sexfasciatus rathkei?
Jeg synes disse har vært noen fine fotoobjekter, men jeg har lite erfaring med egglegende tannkarper så om noen kan gi navnet på arten hadde det vært fint.

Jeg har aldri sett noen som har skrevet om turer for fangst av vanninsekter vi kan benytte som levende for til våre akvariefisker på NA.
For meg har våren alltid vært starten på fangst av svarte mygglarver i store mengder. Senere følger daphniner, hvite mygglarver, vårfluelarver og andre vanninsekter.
Jeg var i dag igjen å hentet en bøtte med svarte mygglarver som Discusen går helt bananas av. Svarte mygglarver er som levende viagra for all tropefisk. Dette er levende for som trigger fisken til di grader. Alle som ønsker lek av fisk bør prøve dette om de ikke alt har prøvd. Tidligere drev jeg en del med scalare og de la seg på siden snappet og snappet mygglarver men utspente finner i alle rettinger. De var i en annen verden som det er utrolig artig å se for en akvarist.
Sør i landet begynner den vel alt nå å klekkes. Det avhenger av temperaturen. Fra midten av april til midten av mai er den beste tiden. Vi er nå midt i den perioden og retter derfor en sterk appell til flest mulig å komme seg ut i naturen for å fange mygglarver. Krangel om oksehjerte eller tørr for blir meningsløs når du i kanskje en periode av en måned kan for din fisk med levende mygglarver som kanskje er et av de beste foremner til fisk. Fisken vil etter en slik måned leve lenge på de reserver den har bygget opp i kroppen av næringen fra mygglarvene. Hormon tilveksten vil også i den perioden øke drastisk. Dette vedlikeholdes i fra begynnelsen på juni til langt på høsten med daphniner.
Jeg husker jeg var med Jan Holt på en slik forfangst ved noen dammer nær Sognsvannet i Oslo i 70 årene. Han hadde en meget stor håv han førte gjennom vannet i noen omganger og bøtta var full av knall røde til oransje store daphniner. Han foret sine malawi og tanganyika ciklikder med dette. Slike enorme forekomster er det skjelden å finne i Trondheim. Det finnes i dammer med ender. De gjødsler vannet og gir enorm tilvekst av daphniner. Ved oppdretteriet til Tropica hadde de 2 slike dammer med ender. Som ble mat utover vinteren, men som i den varme årstid produsert så mye at det ble solgt poser med daphniner i forretningen.
Hvorfor kjøpe når du kan fange slikt. Etter en del leting fant jeg en meget godt daphnindam som jeg vet fremdeles er meget. I nærheten ligger også en liten myr dam med stor forekomster av hvitemygglarver. Jeg håper det blir mange turer etter for i år.
Rosinen i pølsa er de enorme forekomster av mysis i Gaula. Du må bare vite hvor du skal lete.
Myggen kan klekkes i flere omganger i løpe av våren og det finnes flere arter av den. Jeg har funnet mygglarver så sent som i september.
Det som er så fint med fangstturer i skog og mark er at akvariehobbyen lar seg kombinere med friluftsaktiviteter. I dag var det en kjempe opplevelse å høre vår sangen fra fuglene i skogen og puste i den friske vårluften mens mygglarvene forsvant inn i hoven i hope tall.
Jeg håper flere blir inspirert av dette og kanskje også å fortelle om sine forturer.
Hvor finnes disse larvene. Som oftest er smelte dammer som ligger til ut i mai i terrenget rundt tett bygget strøk sikre områder. Jeg var i dag i skiløypene i Granåsen i Trondheim her er det et stort antall av slike dammer. Dette er klekkeområder som senere gir mygg plager til folk som går turer eller trener i løypene.
Når jeg står der med bøtta og håven får jeg en del rare blikk fra de som benytter terrenget, men dette må man tåle. Noen spør og når de oppdager at jeg fanger mygglarver blir de mer positiv til det jeg driver.
I alle de år jeg har fanget levende for har jeg nesten aldri truffet andre som er på slike forturer. Det er ved organiserte forturer at jeg har vært sammen med andre akvarister.

I den tid jeg satt i styre og stell i akvarieklubber i Trondheim pleide vi alltid å legge et tidlig mai møte til forfangst. Dette var meget populært hos medlemmene som kanskje aldri har vært på slike turer. De lærte seg å finne foret på egen hånd etter kort tid. Det var som oftest den beste møte i året, hvor alle deltok aktivt med stor interesse.
Etter slike turer ble området ofte besøkt etter de spor jeg kunne se. Da jeg gikk til områder som bare var mine. Det er veldig lett å bli egoistisk når du finner dammer som er meget gode. Som oftest varer de bare noen år før området endres.
På Flatåstoppen ca 1 mil fra sentrum i Trodheim var det i 70 årene før utbygging den største mygglarv dam jeg hadde sett. Den var som en fotballbane i størrelse og full av mygglarver. I den tid var det mye buskap i området. I dag er området dekket av hus og blokker. I stede er det i dag noen store dammer rundt parkeringsplassen på Granåsen skistadion jeg antar nå er full av mygglarver. Dra dit å se selv. Eller dra til slike dammer du kjenner i ditt område. Finner du larver fortjener dine fisk denne godbiten.
Håver selger flere akvarieforretninger. Du kan bland annet bruke en finmasket vanlig akvariehåv som du surrer til ei stang. Ellers trenger du ei bøtte eller et spann så kan jakten starte og dine fisk bli meget lykkelig over hva du finner til dem.
Husk å fjerne rusk og ras som blir med i håven. Benytte en forsil eller en annet finmasket håv til å skylle larvene under rennende vann før du har de i akvariet. Fisker som aldri har sett slikt før står som forstenet snapper etter det som beveger seg. Et til to snapp til og de kjenner smaken og det naturlig jaktinstinktet våkner. Akvariet eksploderer i aktivitet og fiskene har etter en tid kulerunde mager. Til slutt står de der å gulper, men da finnes det ikke en eneste larve igjen i akvariet.
De første ganger kan de likevel være døde larver i akvariet, disse bør du fjerne så snart som mulig når du ser at fisken ikke spiser dem.
Dagen etter kommer det tykk svart avføring som tegn på forrige dags etegilde og fisken svømmer rastløs mot ruta og følger dine bevegelser og venter tydelig på mye mer.

Det er vel ikke rett tid å begynneå snakke om levendefor når det er knapt 4 uker til Jul. Likevel tenker ungene, Mita og jeg på at det bare er 5 måneder igjen til vi atter kan dra på jakt er svarte mygglarver og fyller bøttene våre. Sorte mygglarver finner vi i så store mengder at Discusene og den andre fisken får en fråtse periode i 1 - 2 måneder og det betyr mye for fiskens helse igjennom resten av året.

Lykke til med planlegging fangsten og lykkelige fisker i 2012!

Det er en Aplocheilus art, dayi eller lineatus. Det finner du ut av ved å studere noen bilder på nettet. Hunnen med mindre farger og tydeligere striper

HM

Hans M Hanslin

Det er en Aplocheilus art, dayi eller lineatus. Det finner du ut av ved å studere noen bilder på nettet. Hunnen med mindre farger og tydeligere striper HM

Etter søk på internett ser det til å være Aplocheilus dayi. Takk for hjelpen

bjornik

Jeg har aldri sett noen som har skrevet om turer for fangst av vanninsekter vi kan benytte som levende for til våre akvariefisker på NA. Lykke til med planlegging fangsten og lykkelige fisker i 2012!

Å du vet, Bjørn, vi er da noen på NA som liker å være ute i naturen også )



Jeg fanger levende året rundt, men det er kjekt å ha en del inne kulturer , mitt basisfòr på vinter er Drosophila melanogaster og Enchytraeus buchholzi

Svein Antonsen

[QUOTE=bjornik]Jeg har aldri sett noen som har skrevet om turer for fangst av vanninsekter vi kan benytte som levende for til våre akvariefisker på NA. Lykke til med planlegging fangsten og lykkelige fisker i 2012!

Å du vet, Bjørn, vi er da noen på NA som liker å være ute i naturen også )



Jeg fanger levende året rundt, men det er kjekt å ha en del inne kulturer , mitt basisfòr på vinter er Drosophila melanogaster og Enchytraeus buchholzi

Dette innlegget er sakset fra min tråd om fangst av levendefor på NA og dette innlegget her i min tråd var ment å vise at det finnes levendefor i naturenfor de som ikke kjenner til det. På alle mine turer i skog og mark på jakt etter levendefor rundt omkring Trondheim har jeg aldri med unntak av en junior gruppe i 1976 på over 40 år truffet andre akvarister i samme ærend. Jeg har vært på planlagt turer sammen med andre akvarister flere ganger i løpe av disse årene, som oftest etter invitasjon fra min side. Før i tiden hadde som oftest den lokale akvarieklubb lagt vårmøte ut i skogen for å vise fangst av levendefor. Jeg håper det er flere som fanger og forbreder seg til våren 2012 for da begynner sesongen igjen i Trondheim.

Jeg kultiverer Daphina magna og plux samt moina skal jeg komme tilbake til senere. Skule gjene ha hatt podninger av Enchytraeus buchholzi.

Hos Rio Uatuma paret er det blitt mer harmoni og ro blant fiskene. De står nå sammen stort sett hele tiden og de følger som oftest hverandre rundt i akvariet. Jeg skulle egentlig ha flyttet paret til et 540 kar i akvariebua. Der er det mye skifte vann så jeg kunne ha begynt å skifte vann hverdag, men jeg er skeptisk til å gjøre dette. Balansen i det samspillet som nå er mellom fiskene er skjørt og ved en eventuell flytting kan hannen begynne å jage hunnen igjen.
Det enkleste for øyeblikket er å legge ut slanger så jeg får skiftet vann på deres kar i kjellerstua. Perioden de er inne i nå har jeg ikke registret pussing på rot og noe særlig hilsning på hverandre. Jeg leste nettopp om hvordan lavtrykk og månens posisjon virker inn på gyting hos fisk og nå under høststormene som herjer og ved full måne har de blitt mye roligere.
Dette med viltfanget dyr er ikke så enkelt og mange gang er det rene flaks som gjør at alt stemmer og fiskene leker. Her er det bare å være tålmodig som jeg før har nevnt og følge med fisken og deres atferd, bare det er meget spennende. Det kan være bare fred og fordragelighet mellom et par som plutselig ender i munnhuggeri og tilslutt skilsmisse hvor partene står i hver sin halvdel av akvariet med halve kullet av unger hver. Dette så jeg hos min venn Ivar i 1986 i en 720 liter. Når fiskene kom nær hverandre hyttet de til hverandre med unger i en sky rundt hverandre. Dette var et mektig syn.
Det er derfor jeg liker å benytte et stort akvarium på over 500 liter til et par, da får de plass til å vise atferd som er spennende og utviklende for akvaristen. Selv oppdrettet og store kull behøver ikke å være så spennende fordi det her i landet er vanskelig å få solgt Discus unger. Så man kan lett ende opp med å brenne inne med fra 30 – 60 Discus unger som vokser og vokser og blir tilslutt bli meget dyr å fø på når de passerer størrelse 10 cm og på vei mot voksen størrelse uten at noen melder interesse for dem.

Her ble det lagt ned mye planlegging før bua ble innredet og hyllene bygget. Det var min far som sto for det meste av planleggingen i begynnelsen. Det ble lagt plast og listet ut spikerslag for panelet som skulle legges i tak, gulv og vegger. Det ble valgt rustikk panel i passe dimensjoner. Det første vi gjorde var å legge taket. Etter 3 lengder med rustikk panel begynte far og klage over smerter i ryggen. Han gikk opp for å legge seg å hvile. Jeg forsatte derfor alene og etter noen timer kom han ned for å se. Da var taket, ene langveggen og ene kortveggen ferdig. Han sa dette klarer du uten meg og gikk igjen.
Dagen etter begynte jeg å bygge akvariereolene. På ene siden var det tenkt 4x560 – 600 liter i 2 høyder. Bare første høyde ble ferdig med 2x560 liter.
På den andre siden (se bilde) var det 2x250, 6x110 og 4x70 liter. Alle disse akvarier laget jeg selv og jeg hadde omkring 2500 liter akvarievann for malawiciklider. De fire største akvariene var stål ramme akvarier som jeg kuttet stål, sveist, slipte, grunnet, lakkerte, tilpasset glass og kittet selv. Mye arbeid, men resultatet ble bra og et av de lever fremdeles videre som akvarium. Alle 140 og 70 literne var limte glassakvarier som jeg også limte selv av brukt glass som glassmester kuttet opp i ønsket størrelser.
Alt av elektrisk anlegg ble lagt opp av elektrikker. Jeg hadde i perioden 1970 – 1973 tjent så mye penger på oppdrett av akvariefisk på akvarieloftet at dette ga et økonomisk godt grunnlag for byggingen av Akvariebua.

På bilde 1 er plantegningen for bua og oversikt over de akvarier og hyller som ble satt opp. Slutt var det nå på og bærer bøtte på bøtte ved skifte av vann i akvariene på akvarieloftet. Vann og sluk var det riktig nok ikke i akvariebua, men det var et størhus i nærheten hvor dette var. Det ble lagt ut slanger for tapping av vann og fylling når det behøvdes. Dette ble en enorm lettelse og mye mer effektivt for meg. Fordelen med akvariebua var at her kunne jeg ha store akvarier og dette var ideelt for min interesse hadde dreid seg mot Malawiciklidene. For fiskene måtte jeg bygge opp steinformasjoner og disse gjorde det enkelte gang vanskelig å fange ut hunnene.

De ble plassert i 70 literne som er øverst til venstre i bilde, når de gikk med egg og unger. Når hunnene spyttet ble de flyttet til av 140 literne og foret opp i 1 – 2 uker før de ble satt tilbake i de store akvariene. Alle akvarier og systemer i bua med vannskifte fungerte godt, men det var så få andre som drev med Malawiciklider. Derfor ble det berikende for meg å ha etablert kontakt i Oslo for kjøp av Malawiciklider.
Akvariebua ble ombygget tre ganger ved at alle hyllene ble revet og jeg bygget flyttbare hyller i sponplater. Jeg tok også ut glasset fra en av 560 karene og limte opp et stue akvarium på 500 liter hvor bord og skjerm ble bygget i sponplater. Dette skjedde fra 1978 hvor jeg hadde bestemt meg for å se frem over å en dag flytte til egen leilighet og ville gjerne ha med en del akvarier. Det skjedde først i 1983 som er neste ledd i min akvarie historie. Totalt sett ble vel ikke Akvariebua samme suksess som Akvarieloftet frem til 1973 hadde vært. Den var til god nytte i min malawi og tanganyika periode fra 1973 til 1978, med oppdrett av mange arter. Problemet var også den gang å bli kvitt det man oppdrettet. Det var ikke så mange som drev med spesielt malawiciklider i de årene. Jeg gikk derfor over til bare Tanganyika ciklider i 1975/76 og solgte all min malawiciklider til den Biologiskestasjon i Trondheim som ønsket et utstillingakvarium av endemiske ciklider.
På grunn av skolegang ble det ikke mye drift fra 1978 – 1980, men da jeg fikk jobb i 1980 ble det fart i hobbyen igjen. Da ble det i en periode fra fra 1981 til 1983 jobbet mye i Akvariebua med oppdretts forsøk på Discus.