Dette blir rene stilstudien i reke:


Og, oops, en sjøstjerne stakk innom midt i fotoseansen:


Og så mange rekebilder:

Flere rekebilder:

Veldig stilige de rekene der

Det kule er at jeg syntes jeg så rogn under den største i dag. Men jeg blir litt skeptisk når de plutselig går fra å være veldig sky, til å være fotoobjekter. Jeg blir litt nervøs av sånt.

Ja vi er jo rare. Gjemmer de seg er det gæ'li, viser de seg blir vi nervøse, legger de ikke egg må noe være feil og gjør de det gjør de det akkurat nå det passer som dårligst

Jeg oppdaget i kveld til mitt store sjokk og sorg at palettdamen min har en enorm mage. Det eneste jeg kan tenke på er at det må være en svulst. Snufs! Det blir veldig leit å miste henne. Jeg har hatt henne i mange år, minst 7, så hun er vel en gammel dame. Hun er/var griselekker, og har vært mor til mange helt praktfulle hanner. Hun er, hvis jeg husker riktig, nå på sitt 5 mannfolk - så hun har overlevd mye. Å miste henne kommer til å bli en stor, stor sorg. Hun har liksom alltid vært der. Å finne igjen en som er like flott, tror jeg ikke er mulig. Her er et bilde av henne fra tidligere tider, en av gangene hun hadde barn.



Jeg kommer virkelig til å savne henne.

Åh, så trist...

Verdens nest beste terapi mot dårlig humør er å kjøpe akvariefisk! Den beste terapien heter Kaisa, og ligger i senga ved siden av meg. Det ble bare en fisk med hjem i dag, og egentlig ikke noen spennende fisk heller: en ny palettdame. Jeg hadde ingen planer om å kjøpe det nå, sånn like før ferien (og den gamle lever jo også fortsatt), men så var jeg innom den ene dyrebutikken i Askim og tittet, og så fant jeg ei dame som har potensiale til å bli meget vakker, nesten like bra som den jeg har. Jeg kunne jo ikke la den sjansen gå fra meg. Strengt tatt syntes jeg palettene var overpriset, men når det gjelder bare en fisk, så får det gå bra. Hun er litt maskulin, denne nye damen, men jeg er likevel 99% sikker på at det er en dame. Det er noe med både framtoningen og fargen på damene som gjør at de skiller seg fra hannene. Trikset med å se på ryggfinna kan være vanskelig når de er små, og det krever erfaring å se forskjellen da. Jeg tror andre ville ha tatt henne for å være en hann, da hun har en ganske tøff ryggfinne. Men alt annet ved henne roper hunnfisk. Hun har også antydning til den fantastiske gulfargen som "gamla" har. Alle hunner blir gullige, mens den jeg har fra før har en nesten neonaktig gullfarge - hun er helt herlig! Man kan si mye rart om at paletter er veldig vanlige, og sånn sett kjedelige, men det er ikke til å komme fra at de er utrolig vakre fisker. Dette er av av klassikerne jeg ikke vil være foruten. Ett par holder i massevis, men aldri ingen paletter.

Jeg har vært redd for at den sandvendende sjøstjerna mi skulle ha blitt drept av klovnene. Jeg har ikke sett den på en stund, og sist jeg så den, hadde klovnene delvis amputert to av armene. I dag dukket sjøstjerna heldigvis opp igjen. Men, stakkars liten, nå var fire av armene delvis amputert. Stakkars dyr. Kun en av armene hadde sin opprinnelige lengde. Hvis den er litt smart, holder den seg nede i sanda, slik den skal gjøre, så unngår den slemme klovner. Men så smart ser det ikke ut til at den har vært fram til nå. Jeg tok bilde av den, og skal se om jeg får postet det senere i dag.

Men så inn i heteste, svarte... PRIKKSYKE! På coryer! Hvor i huleste kommer det fra? Jeg kan ikke huske at jeg noensinne har opplevd prikksyke på noen som helst fisk noen gang (stressprikker på saltvannfisker gjelder ikke... ). Og har jeg hatt det, kan jeg ikke huske å ha hatt det siden jeg flyttet hit, og det er over 6 år siden. Jeg har ikke hatt noen nyinnflyttede fisk i dette karet på årevis, og jeg har heller ingen prikksyke i noe annet kar, så det kan ha blitt overført derfra. Det eneste jeg kan komme på er at det har blitt med noen nye fisker inn i et annet kar, hvor fiskene ikke har blitt syke, og at parasittene har blitt overført derfra under vannbytte. Men jeg skjønner ikke helt det heller, da dette karet bruker å være først i rekken ved vannbytte, slik at utstyret er helt tørt når jeg setter igang. Det er hell i uhellet at jeg oppdager dette i dag, slik at jeg faktisk rekker en medisinkur før jeg reiser. Og det er flaks at det lever noen duplicareuser i karet, slik at jeg faktisk oppdaget det. Det er nemlig hovedsaklig atroer i dette karet, og det er betydelig vanskeligere å se det på dem. Jeg så det ikke på dem før jeg kikket ordentlig etter det. Men de har det samme "saltet", som er så klassisk for ekte prikksyke, de også. Jeg HATER å oppdage sånt like før jeg reiser bort. Da har jeg ikke mulighet til å følge med etter medisinkuren, slik at jeg kan fange opp evt. oppbluss. Og jeg har heller ingen mulighet til å fange det opp om det har spredd seg til andre kar. En ting er i hvert fall sikkert; jeg skal ta en ordentlig hestekur i dette karet. Jeg kjører på med Esha Exit (jeg håper da inderlig at jeg har noe - det skal jeg da ha, mener jeg), og også Wormer Plus, faktisk. For det finnes parasitter som ligner, som jeg har sett på coryer før, og som ble tatt av Flubenol i sin tid. Jeg er sikker på at dette er vanlig prikksyke, men sånn for sikkerhets skyld, siden jeg skal reise bort... Det som bekymrer meg i tillegg, er at jeg så yngel der nettopp. Det var faktisk det som fikk meg til å oppdage elendigheten. Jeg ville se nærmere på småttisen, og oppdaget dermed en stusselig duplicareus sånn nesten i skjul. Jeg håper småtassene i karet tåler en hard medisinkur.

Når jeg grubler litt på det, tror jeg at jeg kanskje vet hvem som er synderen. Det rimer fortsatt ikke med hvordan dette har blitt overført, da dette karet er karet som det konsekvent byttes vann på etter karet som har blitt sykt. Jeg har nesten ikke hatt nyinnkjøp i det siste (når det gjelder ferskvann). Det har vært kampfiskene, og det har vært de to scalarene, og selvsagt den helt nyinnkjøpte palettdamen - men den er for nyinnflyttet til å spre sykdom ennå. That's it, hvis jeg husker riktig. Ingen av fiskene har vist noen tegn til parasitter, men Kong Magnus var ganske slapp like etter at han flyttet hit. Jeg lurte på om han kanskje var blitt syk, da han helst likte å ligge oppå et blad i overflaten, og gjerne ligge sideveis. Men så forandret det seg, og han ble sprek og fyrrig - så fyrrig at det altså ble lek. Kan det være derfra det kommer? Men hvordan? Det tar da minst en uke før utstyret brukt i det karet kommer i kontakt med det karet der jeg nå har sykdom. Dette er virkelig en nøtt, og jeg tror ikke jeg kommer til å finne noen løsning. Denne saken beviser i hvert fall at man kan aldri være helt sikker på å unngå sykdom, selv om man ikke innfører ny fisk. At jeg skulle oppleve prikksyke, av alle ting! Sukk! Atroene så heldigvis ganske friske ut ennå, mens duplicareusen tydeligvis var litt slapp. Men, sukk, ferien... Det er flaks at jeg nettopp bestemte meg å utsette avreisen med en dag. Dermed rekker jeg altså en kur før reisen. Og så får jeg be fiskepasseren min se litt ekstra over fiskene mine. Jeg får kopiere opp et bilde av en fisk med prikksyke, slik at hun vet hvordan det ser ut. Hun er nemlig ikke akvarist, så det kan være vanskelig for henne å vite hva man skal se etter.

Neimen uff; så frustrerende...

Uff, dette var da skikkelig kjipt!! Go bedring til fiskene, krysser fingrene og håper at det går bra!!

Superne mine mangler totalt bakkekontakt i kveld. De virrer opp og ned langs glasset, og har visst fullstendig glemt at de liksom skal være bunnfisk. De bruker alltid å få et slikt raid om kvelden, men i kveld er det voldsomt. Hadde jeg ikke kjent dem så godt som jeg gjør, hadde jeg nesten ventet en kommende lek. Jeg skulle egentlig bytte vann hos dem i kveld, men har ikke lyst til å forstyrre dem der de holder på. Supere er noen merkelige coryer igrunnen. De er normalt ganske bedagelige, men så får de altså dette raidet om kvelden. Da oppfører de seg som om de er nyinnflyttede. De farter opp og ned langs glasset, og rundt omkring ganske nær overflaten. Jeg lurer på om det er dagens regnskyll, og de siste dagenes lavtrykk som gjør dem så opphisset i kveld. Det er nesten så man venter å se hannene begynne å egle seg inn på damene. Men det gjør de ikke. De har forlengst funnet ut at disse damene er det ingen vits å forsøke seg på.

I dag har jeg fått tilbake PC-en som var på reparasjon. Å, så deilig! Selv om den gamle faktisk har greid å overleve uka som den måtte steppe inn som vikar.

Nå slukket lyset for kvelden hos superne, og da ble det slutt på dansen. Da får jeg ta et raskt vannbytte på dem før jeg køyer likevel.

Jeg må bare skryte av hvor flink jeg har vært så langt i dag: vannbytter på 20 akvarier! Puh! Jeg er glad jeg har løsninger som gjør at jeg slipper å bære noe som helst vann. Fiskene er fornøyde nå, og det er alltid godt å se.

Wow, det var litt av en innsats!

Jeg har vært på Tam på Lade sammen med Sissimor. De hadde nettopp fått inn en sending med kampfisker, og der var det mye lekkert! Men jeg synes synd i dem, for det er ikke mange dråpene vann de blir transportert i. Jeg ble temmelig sjokkert. Av kampfiskene som allerede var der, var det også noen som fanget mitt blikk. De hadde en HM-dame som passer perfekt til Kong Sverre. De hadde også noen griselekre Dumbo Ear kampfisker, og av dem falt jeg for en helt hvit en. Det endte med at jeg fikk satt av HM-damen og den hvite hannen. Jeg reiser tilbake igjen til østlandet i slutten av neste uke, og inntil da skal de få gå i butikken. Når jeg reiser, får disse fiskene oppleve noe som svært få, om noen i det hele tatt, fisker får oppleve: de får bli med på telttur! Jeg skal nemlig telte en natt på veien tilbake. Jeg hadde aldri turdet gjøre dette med noen annen fisk enn kampfisk. Det kan bli litt vel kjølig, da jeg telter på fjellet. Heldigvis er det varmere inni et telt enn utenfor. Snakker om å være gal akvaholiker! Den nye kampfiskdamen skal altså få flytte inn til Kong Sverre. Damen som allerede bor der, skal midlertidig få flytte sammen med Kong Valemon, som den nye hvite allerede har fått som navn. Jeg må senere se etter en dame som bedre kler hans hvite farge. Kong Valemon skal få flytte inn til concolorene mine, tror jeg. Egentlig er det karet tenkt som lekskar, men concolorene har nå gått der i noen år uten å finne på noe spennende.

Da jeg var i Namsos forrige uke, var jeg innom en ny dyrebutikk der. Utvalget på fisk var temmelig kjedelig - bare standardarter. Utvalget på planter var heller ikke det helt store, men kvaliteten på dem! Så friske planter tror jeg knapt jeg har sett før, og det var mange planter i hver potte. Jeg likte forresten planteutvalget på Tam på Lade også.

Jeg er nå på vei tilbake til østlandet, med tre kampfisker som skal få bli med på telttur i natt. I tillegg til de to jeg hadde fått satt av, tok jeg også med en CT hann. Han er helt rød, så noen spenstig fargekombinasjon er det ikke på han. Men han er vakker likevel. Jeg kjenner jeg har lyst på en CT til... Muligheten er der, da jeg skal til Moss om 1 1/2 uke. Jeg håper de har noe fint på Dahls. De fiskene som jeg nå har med meg blir fordelt slik: HM-hunnen skal få flytte inn hos Kong Sverre. De er veldig like i fargene, så de får pene barn hvis de leker. Kong Valemon (den hvite Dumbo Ear-hannen) skal få flytte sammen med concolorene mine. CT-hannen har ikke fått noe navn ennå (selv om det frister å kalle han Erling Skakke - erkebiskopen som Kong Sverre slåss mot, og slo på Kalvskinnet i Trondheim). Jeg tror jeg har bestemt meg for å la han flytte inn sammen med septentrionalisene og haraldschultziene.

Tror du har fått helt kampfiskdilla nå Inger Anne

Sånn går det når en vaser rundt på TAM LAde sammen med meg