He, he. Et par av de svarte damene mine gjør sånn

At enkelte fisker skal være så vanskelige å fange inn! Jeg bestemte meg nå for å flytte de to fiskene som jeg må flytte: den nye palettdamen og HM-damen. Begge to hadde andre ideer... Palettdamen må flyttes fordi hun nå har spist bort store deler av sløret på halen til Kong Magnus. Han som var så flott! Han ser ikke mye ut som en HM nå! Men palettdamen er en lur liten skapning, og hun hadde ingen planer om å la seg fange inn. I det karet hun går, er det mye hydrocothyle. Denne planten er veldig kjekk å ha, så sant man ikke skal fange inn fisker. Damen føk i skjul med en gang jeg forsøkte å snike håven nedi karet. Og hver gang jeg fant ut hvor hun gjemte seg, spratt hun over til et nytt sted. Etterhvert hadde jeg virvlet opp så mye grums (det er andemat i det karet, og det blir det endel grums av) at jeg ga opp. Vel, så fikk jeg forsøke meg på HM-damen. Men hun finner jeg overhodet ikke. Selv når jeg løfter ut hele klasen med hydrocothyle, finner jeg henne ikke. Og da jeg løftet ut klasen med hydrocothyle, frigjorde jeg store mengder andemat, som da havnet i vannmassene, og gjør vannet ganske vanskelig å se igjennom. Hmpf! Andemat er noe ordentlig dritt! Så måtte jeg gi opp det også. I hvert fall til andemat og grums har lagt seg litt.

Ha, ha. Sorry at jeg ler, men kjenner meg så godt igjen i hele situasjonen. Og den forbanna andematen; grrr...

Du aner ikke hvor full av andemat jeg er nå! Armene er helt dekket, og det lar seg ikke tørke av skikkelig heller! Og det smitter av på det meste: klærne mine, ansiktet, bikkja, og ikke minst tastaturet på PC-en nå. Jeg har endelig greid å fange inn HM-damen. Jeg måtte plukket alt ut av akvariet, og så forsøke å se igjennom strømmen av andemat. Hun hadde klemt seg opp i et hjørne, bak filterutblåset, og der lot hun seg heldigvis fange. Hun er bare utrolig vakker. Og hun ser mye bedre ut nå enn i butikken. Selv om hun har hatt et tøft liv i samme kar som Kong Sverre, har hun nok hatt det betydelig bedre i et stor kar, enn disse små pyttene som de blir holdt i i butikker.

Palettdamen, derimot, er ikke så villig. Eller, egentlig var hun jo det, selv om jeg ikke har greid å fange henne inn ennå. Hun gjemte seg nemlig inni håven tidligere (jeg hadde tatt en pause, men lot håven ligge i akvariet). Jeg så ikke det, og trodde det var rusk i håven, så jeg helte det ut. Typisk! Nå finner jeg ikke henne i det hele tatt. Jeg aner ikke hvor hun har gjemt seg, for det er da ikke så mange steder å gjemme seg når jeg har tatt ut klasen med hydrocothyle. Hun er helt klart en meget smart dame. Ikke bare intelligent, men altså smart også! Cichlider er gjerne det, har jeg på følelsen av. Å fange fisk er ikke gøy!

Juhu! Tre kvarter tok deg meg å få fanget inn begge fiskene. :-P Palettdamen skulle bare ha visst hva som venter henne. Eller, kanskje hun vet, og at det var derfor hun forsøkte å gjemme seg i håven tidligere? For nå skal hun få flytte fra 85 liter til 180 liter, og der er det i tillegg kjekke herremenn til henne også. Jeg har ikke sett noe til den gamle palettdamen etter ferien, så jeg regner med at hun nå er tapt. Hun ble forøvrig ganske gammel. Jeg kan med sikkerhet si at jeg har hatt henne over 7 år, noe som betyr at hun nok er 8 år +. Hun har hatt flere ungekull og slitt ut er det 5 forskjellige hanner nå? Men nå er hun nok død, og det er veldig trist. Det er noe spesielt med fisker som man har såpass lenge. Man får et spesielt forhold til dem. Hun var jo syk, så jeg visste jo at hun skulle forsvinne. Det er derfor jeg er såpass sikker på at hun er borte, siden jeg ikke har sett henne. Den dominante hannen i Pestkaret har nå oppdaget at det står en hunn til tilvenning, og han står pal utenfor og glor på henne. Han savner nok litt damebesøk, ja. Kjenner jeg han rett, blir det nok litt jaging i begynnelsen, før han finner ut at hun er riktig så søt, og så begynner å gjøre seg lekker. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg er så begeistret for paletter, da jeg jo ikke er noe cichlidemenneske. Det kan jo komme av at de er så utrolig vakre, og at de har mye personlighet. Jeg må jo innrømme at det er enkelte apistoer som frister, men de er jo sør-amerikanske. Paletter er vel afrikanske, tror jeg, og jeg liker jo i utgangspunktet ikke de afrikanske cichlidene. Det er ikke meg i det hele tatt. Men paletter er noe spesielt, uansett hvor vanlige de måtte være. Flotte fisker!

Jammen kom gamlemor fram fra buskaset i Pestkaret for å titte på nykommeren som står til akklimatisering. Så hun er i live likevel! Men det er ingen tvil om at hun har en svulst eller noe sånt i magen. Merkelig nok ser det ikke ut til å plage henne særlig, så hun skal få være i fred inntil videre.

Jeg må nok bare innse at HM-damen aldeles ikke er en dame. Hun står fortsatt til akklimatisering, og Eirik Raude står pal utenfor og flekker gjeller. Takk og pris for at jeg ikke hadde sluppet henne (eller burde jeg kanskje begynne å si han) ut. Det er jo utrolig at hun/han ikke har blitt myrdet under samboerskapet med Kong Sverre. Men han har jo vært flink til å gjemme seg unna. Ikke rart at han har vært så redd av seg, for han er betydelig mindre enn Kong Sverre, og langt mer beskjeden. Det må nok ha vært en ønsketenkning at vi så eggleggingsrøret, Sissimor. Så da må jeg begynne å gruble på hvor jeg faktisk skal gjøre av han, og hvilket navn han skal få. Det må bli et kongenavn, selvsagt, men en mer stilferdig konge må det være. Når det gjelder plassering, vet jeg sannelig ikke. Et alternativ er sammen med de grønne og loxoene. Men jeg hadde ingen planer om kampfisk der, da de jo leker av og til, og jeg vil ikke at egg og småttiser skal bli spist. Det samme problemet får jeg også hvis jeg plasserer han sammen med atroene. Der har jeg også nylig hatt sykdom, så jeg har ikke lyst til å slippe ut noen ny fisk der. Hos concolorene går det jo heller ikke nå, pga. småtassene - ellers hadde det vært perfekt. Jeg har to tomme akvarier, men de er ikke klare til å ta imot fisk. Det er vann der, og filterne går. Men, det krever en ganske grundig opprydding i planter, andemat og en real slamsuging. Dessverre står det ene akvariet nederst i reolen på soverommet, og så lavt at slamsuging er sånn passelig umulig. Det blir ikke sug nom i heverten. Jeg har egentlig tre tomme akvarier, når jeg tenker meg om, men det siste mangler lys, og det har ikke vært fisk der på evigheter. Jeg har ikke lyst til å starte opp der igjen, bare pga. en fisk. Pga. manglende lys har forresten alle plantene der tatt kvelden også. Pestkaret kan være en mulighet... Jeg hadde bare ikke tenkt meg kampfisk der. Der er det ingen mulighet for en kampfisk å leke, for der er det mange sultne munner, der. Det karet er mer reservert sugemaller og småhissige glupskinger (som f.eks. paletter). Jeg forestiller meg også at det kan bli trøbbel med de digre paletthannene der, for de er virkelig digre! Og sultne! Og kampfisken er liten og sjenert. Jeg har minst ett kar til der det i teorien kan gå en kampfisk, men i praksis har jeg vanskelig for å se at det lar seg gjøre. Gruble, gruble...

I grunnen blir det mye grubling angående plassering nå, da jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg ville ha en CT til også. Jeg skal til Moss på onsdag, og da hadde jeg tenkt å stikke innom Dahls. Men når jeg tenker over det, begynner jeg å lure på om avtalen jeg har i Moss egentlig er en time etter stengetid hos Dahls. Jeg gidder ikke å suse rundt i en time uten å ha noe å gjøre. Tenke, tenke. Jeg får se hva det blir til å onsdag.

Flekker "damen" tilbake til Eirik Raude da? Min Mathilde hadde like lange finner da jeg kjøpte henne, og er like knall i fargen. Følte så veldig feminine vibber fra denne, så blir faktisk ganske overrasket om det skulle vise seg å være en hann...

Tror dere ikke at "kampfiskhannen uten navn" har hoppet ut av akklimatiseringsboksen, og nedi til Eirik Raude, og i det karet kan jeg bare glemme å finne han igjen. Det er så overgrodd der, at man ikke kan finne fisker som virkelig vil gjemme seg. Fillern!

"Damen" flekker ikke noe som helst, men er en meget sky sak. Uansett kjønn ligger det ikke for denne fisken å være aggressiv.

Åi da... Lykke til i jakten, det tror jeg du trenger!!

-Kamilla-

Åi da... Lykke til i jakten, det tror jeg du trenger!!

Jeg gidder ikke å prøve engang. Kampfisken må bare bo der, fram til den en dag bestemmer seg for å titte fram igjen, slik at jeg kan få tak i den. Den er så flink til å gjemme seg at jeg bare kan glemme hele greia. Siden den da blir boende sammen med Eirik Raude, er det kanskje greit at den kan å gjemme seg, for ellers hadde den nok fått grundig med juling.

Jeg greide visst å kjøpe fisk igjen i dag. Jeg skulle innom en av de lokale dyrebutikkene for å se om de hadde noen spenstige kampfiskdamer. De hadde noen få, men ikke spenstige. Jeg kjøpte likevel en - en helt standard dame, også når det gjelder farge. I tillegg tok jeg med meg 6 små ottoer. Ottoer er nemlig noe jeg skal ha i Rio Iriri. Jeg kjøpte bare 6, rett og slett fordi jeg ikke er 100 % sikker på om det går i forhold til sjokolademalla. Det er en sulten og stor fisk, så alt som er smått lever i risiko sammen med den. Men jeg vil aldri vite 100 % før jeg faktisk har forsøkt, og jeg må forsøke før eller senere. Ottoer er kjappe, og hvis de ikke klarer seg, tror jeg ikke det går med andre mindre fisker i det hele tatt. Går det, skal jeg ha betydelig flere ottoer. Karet er en 325-liter, og 6 små otter på så stor plass, er jo stusselig. Jeg har også brutt et av mine fiskekjøpeprinsipper i dag: jeg har kjøpt en syk fisk. Det var en stakkars kampfisk som slet der, og jeg bestemte meg for å i det minste forsøke å pleie den tilbake til livet. Om det går, får de neste dagene vise. Det kan gå begge veier. I butikken ville den ikke ha hatt en sjanse, for jeg tviler på at de har de rette medisinene. Jeg har et langt bedre fiskeapotek. Kampfisken er en helt standard blå veiltail. Jeg hadde nok aldri gjort dette med noen annen type fisk (med unnak av kulefisk), men kampfisker har en spesiell plass i hjertet mitt, og de er såpass personligheter at jeg bare ikke kunne la den dø der, uten i det minste forsøke å redde den. Siden den var syk, fikk jeg den for en slikk og ingenting, og de pengene ofrer jeg gjerne for å forsøke å redde livet til den. Så får vi se hva som skjer i dagene som kommer. Stakkaren skal få flytte inn i 63-literen som står tom i dag. Der skal den få være i karantene til den evt. blir frisk.

Jeg blir alltid sur når uhell skjer, og nå er jeg ekstra sur: kjøkkenet mitt er søkk vått med phytoplankton. I og med at jeg nå starter opp 63-literen (med tanke på den syke kampfisken), ble jeg nødt til å endre på lysforholdene til phytoplanktonet. Slik det nå har vært, har det stått 4 flasker rundt et lysarmatur, og 3 i vinduskarmen. Nå på sommeren kan alle stå i vinduskarmen, så jeg bestemte meg for å fikse det, og bruke lysarmaturet i 63-literen. Det er et veldig kaos av luftslanger der, så man må holde tunga rett i munnen når man fikler der. Akkurat da jeg hadde fått flaskene over til vinduskarmen, greide en av flaskene å velte, og luftslangen sørget for at den trakk med seg to til. Og, siden de stod i vinduskarmen, var det ikke noe som tok imot dem. Alle tre flaskene datt på hodet ned, og da tømmes de jo fort. Siden man bare har to hender, får man ikke berget alle tre samtidig heller. I tillegg hadde jeg lysarmaturet holdt fast under den ene armen, så jeg hadde enda mindre sjanse til rask redning. Grrr! Det er vått på kjøkkenet nå! Og jeg er ikke helt tørr selv heller.

Jeg tror at Eirik Raude vet at han har fått selskap i jungelen. Det har vært mer futt i han etter at HM-hunnen (som jo trolig er en hann) selv sjøsatte seg selv der. Jeg tror ikke de har sett hverandre siden kampfisken hoppet ut av akklimatiseringsboksen, men Eirik Raude vet nok at noen er der. Jaja, er det mulig å ha to kampfiskherremenn i ett og samme kar, så måtte det være der. Der kan de gå i månedsvis uten å se hverandre, selv om karet bare er på 128 liter. Og siden "damen" er så sky, unngår jo han konkurrenten, så konfrontasjoner mellom de to unngås også, så lenge de ikke ser hverandre.

Æsj! Jeg synes det ser ut som om den ene scalaren min ser forventningsfult på akklimatiseringsboksen med ottoer. I utgangspunktet vil jeg tro at ottoene er for store til å bli spist av de scalarene, men jeg har forlengst lært meg at fisker kan greie å stappe det utroligste inn i kjeften. Hvis scalarene bestemmer seg for at det faktisk er plass til en otto i munnen, får jeg problemer. For en scalare er langt kjappere enn en sjokolademalle. Foreløpig er det ingen rød alarm, da ikke scalaren står og direkte stirrer på dem. Jeg håper det bare var ren nysgjerrighet, for for øyeblikket svømmer de i en annen del av karet. Scalarene har forresten vokst en god del etter at de flyttet hit. Jeg angrer ikke på at jeg valgte scalarer som hovedfisk. De er flotte! Men det begrenser også litt hva jeg kan ha av stimfisk, for scalarer lar seg ikke be to ganger om de får sjansen til å hogge innpå av små stimfisk. Så hvis det går med ottoene, må jeg kjøpe stimfisk snart, slik at de rekker å vokse seg store nok før scalarene blir store nok til å spise dem.

Jeg tror kulefiskene må være godt sultne igjen i kveld (de skal få mat litt senere). Tiger er normalt sky, og ligger og gjemmer seg under rota si. Han kommer bare ut når maten faktisk har landet i vannet. Men i kveld kommer han og og forsøker å bite fingeren min igjennom glasset. Jeg kan ikke huske at han noensinne har gjort det før. Kanskje han kan bli så sosial en gang, som Hufflepuff i sin tid var?

Det ser ikke ut til å gå så altfor bra med scalarene og ottoene. Nå skal det også sies at scalarene er veldig sultne i kveld, så jeg fôret dem nettopp for å roe ned situasjonen litt - og de foretrekker flakfôret langt over ottoene. De spiser som ville av fôret de fikk. Det er mulig at scalarene må venne seg til tanken å dele karet med fisk som er såpass mye mindre, for bevegelsen trigger dem helt klart. De er ikke sånn superinteresserte i ottoene, men har forsøkt å ta halen på de, når ottoene beveger seg foran dem. De går kun etter halen på ottoene, og det er det som gir meg håp. Jeg tror scalarene innser at ottoene er litt for store for dem, og dermed går etter den enden der fisken er minst. Men jeg kjenner jeg har litt vondt i magen pga. dette, for jeg liker ikke oppførselen til scalarene uansett. En ting er i hvert fall sikkert: i forhold til scalarene og hva som kan gå sammen med dem av stimfisk, så ser jeg nå at størrelsen på ottoene er grensen for hvor små stimfisk jeg kan ha.

Nei, dette går ikke lenger. Jeg blir nødt til å forsøke å fange inn ottoene på nytt. Det er bare et tidsspørsmål før scalarene greier å myrde en av dem. Å få fanget de inn blir ikke enkelt. Ottoer er raske småtasser, og de har nå 325 liter å rømme unna i. Himmel, så mye stress dette kommer til å bli for fiskene!

Beklager, scalarer, men levendefôret deres er blitt konfiskert! Det gikk faktisk helt smertefritt å fange inn ottoene igjen. Jeg tror det tok meg ca. 5 minutter! De var såpass forvirret over sitt nye hjem ennå, at de ikke hadde vett til å gjemme seg. Og når jeg da brukte den største håven jeg hadde, var det ikke så lett å sprette unna. Det er merkelig, det der, hvordan det ofte går helt annerledes å fange inn fisk enn man først forventer. Scalarene, stakkars, går nå rundt og leter etter maten sin, det er helt tydelig. Takk og pris for at jeg bestemte meg så kjapt for at dette ikke gikk. Jeg vurderte å se det an videre, da jeg flere ganger så at scalarene siktet seg inn på en otto, for så å ombestemme seg, trolig pga. størrelsen. Men jeg tror de før eller senere ville ha greid å ta livet av noen. Og hadde de ikke greid det, ville det uansett vært veldig stressende for ottoene å bli nesten spist hele tiden. Nå får de foreløpig flytte inn hos Kong Magnus og gjengen - karet som delvis brukes som karantenekar. Karet er for lite å ha ottoer i i lengden, men der kan de i det minste bo inntil jeg har bestemt meg for hva jeg vil gjøre. Muligheten er jo også der at ottoene vokser nok til å kunne flytte tilbake igjen til Rio Iriri, men muligheten er ikke den helt store. Jeg tror nok at scalarene vokser fortere enn ottoene, og da vil ottoene garantert bli spist hvis de flytter "hjem" igjen.

Jeg måtte le litt av ottoene også. De hadde visst et lite dødsønske. Det første den ene ottoen gjorde etter at jeg hadde sluppet dem ut, før den hadde nådd bunnen i karet, var å forsøke å suge seg fast på siden av den ene scalaren. Litt senere så jeg en annen otto forsøke det samme flere ganger. Ottoer er forresten noen skikkelig nusselige skapninger!

Skal si det har skjedd mye hos deg i dag; blir helt svett bare av å lese det jeg...

har hatt store VF scalarer og ottoer sammen uten noe problem.

Espen

Vel, her gikk det tydeligvis ikke.

Jeg må si jeg er imponert av ottoene. De er ikke skvetne av seg. De har hatt en meget stressende dag. Først ble de fanget inn i dyrebutikken, og så transportert i pose (ikke langt, riktignok). Så stod de til akklimatisering en lang, lang stund, mens skumle scalarer tittet inn på dem. Da de ble sluppet ut, ble de jaktet på, og nesten smakt på. Så ble de innfanget på nytt, og satt til akklimatisering på nytt. Nå har de sluppet ut i sitt nye hjem, og de tok ikke pustepause engang før de var igang med å gnage på usynlige alger. En av dem lå ikke i ro et eneste sekund etter at han landet på bunnen. Han begynte å spise tvert. DET er imponerende av en fisk som har hatt en meget stressende dag. Men for noen nusselige skapninger!

Det er i hvert fall ikke noe galt med appetitten til den syke kampfisken. Han kaster seg over flakfôret, med typisk betta-glupskhet. Jeg synes han ser bedre ut i dag, men det er egentlig for tidlig å si noe sikkert om tilstanden.