Ny art inn: Apistogramma diplotaenia!!

Det er små svingninger på vannkvalitet/pH i Apistogramma diplotaenia's naturlige habitat. Arten er derfor ikke godt rustet til store forandringer, så jeg må bruke lang tid for at denne arten skal tilvende seg og takle sitt nye habitat. Det betyr også mange små vannbytter de første ukene, for å ikke rote det til. Jeg tar ingen sjanser nå som jeg endelig har fått tak i arten. Jeg kan vel si at jeg har siklet på profilbildet til Tom C på AF i gode 5 år. Nå skal jeg altså få sjansen til å få oppleve den selv. HERLIG ))

Det hender iblant at man føler seg eldre enn alderen skulle tilsi. Med både 10 og 20 år. Men en gang i blant, går det jaggu 30 år vekk også. En enorm takk til TomC som holder meg ung. Dette setter jeg umåtelig pris på!!!!!!!!! JADDA!!

Bilde 1; godteriposer går i'!


Bilde 2: Etter ca 2. timer i tilvenningen...


Bilde 3: 3t og 50minutter senere er det liv i alle!! Mens de store og tøffe leker tittei blant løvet, er den minste ute og nyter nyklekt artemia.

Fantastisk! Meget imponerende! Veldig interessant å følge tråden din

Ingen av dem ser ut til å ha lagt seg over og spilt død heller (som denne arten kan gjøre ved ubehagelige endringer), så da har nok akklimatiseringen foregått helt i henhold til deres behov.
Og når forholdene attpåtil er tilrettelagt enda bedre enn der de kom fra, kan dette vanskelig gjøres bedre.

Godt jobba, Simen! Da er det gøy å gi bort noe...

Takk André og Tom!!! Det skulle gå 3,5 time før noen av Apistogramma diplotaenia skulle få mulighet til å svømme ut av posen, og inn i sitt nye habitat. I stedet for å helle posen uti, gav jeg dem muligheten til å finne veien ut selv. Målet var å gi dem en mest mulig stressfri overgang fra posen til tanken. Det er fast prosedyre her. Alle svømte fritt ut i løpet av 20min. Når det gjelder unwanted stiffness, var det én som stivnet litt til etter ca 60min da den kom rett i "tilvendingsstrålen". Et par minutter etter, ble den faktisk angrepet i siden av en artsfrende!! Da skal jeg si han våknet til liv hehehe

Bilde 1:
Det nye Apistogramma diplotaenia-habitatet (100l x 40d x 25h)


Bilde 2:
Posen satt på vidt gap etter tilvending, velkommen til tanken.


Bilde 3:
Hverdagsbilde fra dag 1. Sky som tusan!! Kommer jeg med mobilen, så går de inn i skyggen. Ikke rart med nye omgivelser. Nå skal de få matro!!

Apistogramma viejita-hannen har travle dager!!! Å ha kontroll på 250×40 cm i bunnmål er ingen enkel affære. Når huene i tillegg har plassert seg på hver sin side av tanken, må alt kontroleres. Hele tiden... pluss om og om igjen, og deretter på nytt av!! Om han ikke møter veggen, så kjører han titt og ofte inn i ei rot eller to. For når konkurrentene stadig dukker opp igjen etter å ha blitt kjeppjaga for kort tid siden, må du jo gjøres skikkelig neste gang. Øverst i bilde; Alfahannen Desperado i aksjon!!




Det er forøvrig 2 dager siden jeg fikk planter til A viejita-tanken. Det har hjulpet betraktelig med synsbrudd, slik at de underdanige hannene kommer oftere fram fra 'løvbunnen'. Det fører også til hyppigere treff med alfahannen, så liv & røre er det så det holder hahaha. Men artig å se at de fortsatt velger å gjemme seg blant løvet i bunnen. Akkurat som i naturen...




Apistogramma viejita-hua holder seg desverre alltid i trygg avstand til mobilkameraet... kom igjen'a!!

Så brøt krigen ut i Apistogramma atahualpa-tanken!!! En liten gruppe 3-4 Axelrodia riesei var i full kamp, med et par artsfrender som kastet seg inn i slaget i ny og ne. Ikke lett å se hvem som tilhørte hjemme- eller bortelaget hahahaha. Villeste jeg har sett av tetraer ever!! Kampen(e) varte i over 2 minutter, til jeg fikk en glimrende idé. Dette må jeg ta bilde av...

Sheriffen av akvarierommet brakte selvfølgelig umiddelbart lov og orden i Keiser Atahualpa's rike. Kun bevepnet med en mobil mot glasset. Jepp.

Axelrodia riesei... uskyldig til det motsatte er bevist!




Apistogramma atahualpa... ikke vårt problem!

Apistogramma viejita-hua kom ikke fram som hun pleier i dag. Jeg fikk en dårlig følelse... som gikk over. Mor var ute med sine frittsvømmende yngel. En herlig syn

Det gikk jo fort! Et herlig syn, takk for at du deler, Simen.

Så får vi håpe ho greier å holde yngelen beskyttet lenge nok til at de klarer seg selv!

Ja det blir spennende å se om det går hele veien Tom! Ikke store kullet, med ca 20 stk små Apistogramma viejita-nurk...

Apistogramma diplotaenia er langt mindre sky etter noen dager i sitt nye habitat. Nå er de endelig mer opptatt av hverandre, enn den slitsomme mobilfotografen!! Det betyr også at atferderiet er i fullt gang. Blir spennende å lære litt mer om kroppsspråket og hvordan de bruker jotuns fargekart i kommunikasjonen. Ser jo at drakta endrer seg eller er annerledes på dem, uten at jeg nødvendigvis vet så mye om hvorfor. Er det humør, vannkvalitet, rangstigetegn, aldersmarkeringer, eller i suppe av alt osv!?!! Kan jo være at jeg blir litt klokere etterhvert...

Grattis med ny apisto Simen. En art jeg har jaktet på i nær 10 år. Endring i farger er mye i forbindelse med humør. Den arten en ser det lettest på er etter min erfaring barlowi. Som regel er de gråe (lyse), men har sett dem omtrent hel kull svarte. Vet ikke om vann kvalitet, temp, pH etc har noen innvirkning, men humør er garantert det

Kjempefin tråd du har, Simen Apistogramma er virkelig noen fascinerende små skapninger. Har hatt noen selv, men hos meg var det Corydorasene som vant kampen om territoriene
Fortsett å legge ut bilder og beskrivelser, det er så artig å lese.

Takk Leif og Mona!! Alltid hyggelig å høre fra dere ! Jeg holder det i gang, dog pittelittegrann sjeldnere. Det må jo være litt liv og røre rundt Apistogramma og AF generelt. Og når det gjelder liv på AF synes jeg det er spesielt morro at bl a dere er innom forumet 8)

Apistogramma diplotaenia er absolutt et transfermål jeg er fornøyd med Leif!! Nå som jeg har halvert drifta, har jeg jo mått prioritere både hardt og tålmodig. Ikke lett å bygge ned fra 13 til 6 tanker, samtidig som artshungeren river. Derfor har jeg hatt en lengre rolig periode med nedbygging, planlegging, ombygging og tenkebokstilværelse. Samtidig som drømmene har sirkulert rundt Apistogramma rositae, Apistogramma viejita/macmasteri, Apistogramma diplotaenia, Apistogramma iniridae, Apistogramma velifera, Apistogramma ortegai, Apistogramma piaroa og iallefall sekstiørten arter til... jeg har'så mye uoppgjort hahaha!! Alltid noe å drømme om. Alltid noe å strekke seg etter eller rive seg i håret for. Det er slikt som holder sånna entusiaster som oss i gang!! Hvordan står det til med Apistoeriet og kaviarfabrikken din om dagen? Etter du pensjonerte tråden din, er det ikke lett å ha oversikt lengre... Iallefall/uansett: På tide med en catch-up over en kaffe på LAK igjen!!!

Siste sladreoversiktsbilder;

Nei det er ikke ofte jeg er in om AF lengere, men følger tråpen her =) Har også trappet ned kraftig fra 34 kar til kun 20 nå. Det ble for mye for meg etterhvert som ryggen ble dårligere. Når det går fra gøy og morsomt til et ork, ja da måtte noe gjøres. Det titter da frem noen yngler som vokser opp her. Noen få A viejita, en del baenschi og litt annet. Nå har også noen yngler av cacatuoides dukket frem.
Hadde tenkt meg en tur på klubben i morgen torsdag. Lenge siden jeg har vært der nå.
Blir også en tur til Sverige, sannsynligvis lørdag. Ikke noe apisto i butikken sist jeg var der.... men har et håp denne gangen at de har noe. Bitaeniata er noe jeg SKAL ha igjen samt andre ønsker som er på den laaaange lista =)

Krysser fingra for en god tur, og takk for i går på Larvik akvarieklubb Leif. Et flott sted, med flotte folk!!! Smæsjing 8)

Det er nå fem dager siden det vakre øyeblikket der jeg så Apistogramma viejita-mor kom ut med sine frittsvømmende yngler. Jeg kunne telle cirka 20 små nurk, som per fredag virker til å være samme antall. Det er fortsatt svært tidlig å spå utfallet av dette kullet, da naturen kan være både brå og brutal.

Apistogramma viejita-mor skjønner at det er artemia i luft... vannet!



En skremt mor kan finne på å spise ynglene, for å utnytte næringen før "trusselen spiser dem". Hver matbit i naturen, kan utgjøre den store forskjellen. Så da lurer det også farer i form av annen fisk, artsfrender (eller storesøsken for den saks skyld), som ser sitt snitt til et livsnødvendig måltid. Det betyr også at en beskyttende mor fort kan bli det motsatte, hvis hun blir leksklar igjen. Da er det nye egg&yngler som må voktes!! Forhåpentligvis tar eller får (!) ynglene som snart kan bli storesøsken (sultne storesøsken!!) hintet om at det er på tide å dra videre. Hvis ikke kan ukevis med innsats være forgjeves, nettopp pga morsinnstinktet, som gav dem livets rett i første omgang. Dvs hvis de rekker å bli så store... De må jo ha mat underveis ævv!

Apistogramma viejita-mor og yngler på artemia-jakt



Ja og så var det far da. En pliktoppfyllende Apistogramma-far kan på sin side finne ut at han vil parre mer, og gjerne med en gang. Og da blir det jo fortgang i sakene, hvis ynglene ryddes av veien. Så dissa yngelgreiene får Apistogramma'ane fikse sjæl hahaha!!

Apistogramma viejita-far i fullt beskyttelsesmodus! Han har nettopp oppdaget en annen hanne i nærheten av mor & yngler. Sånt blir'e bråk av!!!




Så. Jeg får holde meg til det jeg kan gjøre på utsiden av tanken!! Jeg roter ikke oppi karet, ominnreder og styrer oppi tankene når huene er i sin nydelige gule leksdrakt. Det betyr at jeg heller ikke slamsuger tanken. Det maset kan man styre med senere. Slik'leis blir det rolig og fredelig rundt mor og barn, med mikrober og annen Apisto-snacks i behold på bunnen - når stor og liten skal rundt å beite. Å så blir det å fore yngelen (og resten) 2 ganger daglig med nyklekt artemia. Artemia er smått nok for de pittesmå munnene, og faktisk spennende nok til å stimulere dem til å spise ævv. Så får de store i tanken også konsentrert seg om litt annet en jakt eller bli jaktet på - av hverandre. Ja, så er det jo greit å ha noen flere store samme mor og far i tanken. Dette er med på å trigge beskyttelsesinstinktet til mor og far en stund lengre. Akkurat, kanskje nok, til at de får den starten de trenger.

Go' hælj!!

Herlig rapport, Simen! Dette ser jo veldig lovende ut

God hælj til deg også.

Apistogramma viejita

Lyset slår seg på søndag ved 14.30-tiden, slik det gjør hver dag. Jeg får rota meg ned en time senere, for å se etter tankene og fóre fiskene med nyklekt artemia. I Apistogramma viejita-tanken er det ingen mor å se, ingen yngel å telle... Jeg ser ved oppvekst-roten, men ikke noe liv. Akkurat som i går kveld. Jeg setter meg i stolen og kikker litt rundt, men ingenting annet å se enn hannene som barsker seg ovenfor hverandre. Egentlig nok underholdning i seg selv!! Det skulle ta hele 15 min med haukeøyne før jeg endelig oppdaget mor!! Og på den andre siden av tanken!?!! 250 cm meter bortover, gjennom løv-havet på midten, der farene lurer under hvert eneste løvblad. Ere mulig!!!

Bilde: Blå pil på oppvekst-roten. Rød pil er der jeg oppdaget Apistogramma viejita-mor, en uke etter jeg først så henne med den frittsvømmende yngelen. Pkt 1: Hæææ!?!! Pkt 2: Øi!!!


Jeg hiver meg i gang med yngel-telling. Og teller på nytt av og på nytt av og igjen. Fra og bare kunne se 2 yngler i starten, kom det flere til etterhvert. Tellingen stoppet på 9 nurk. Håper det er noen flere der. Dette blir spennende, så alt for spennende!!

Bilde: Mor er busted!!


Mor er på langtur, men fortsatt på vakt. Hun har i løpet av 25 minutter jaga bort en underdanig hanne, og gitt beskjed til den dominante hannen at han ikke lengre er ønsket ved yngelen!! Dette har hun i stor grad akseptert fram til nå.

Bilde 3: Far får nøye seg med jobben han er satt til: å vokte sitt revir og holde farene unna mor og barn... innimellom matsøkene!!


På tide å telle litt igjen!!!

Så morsomt å følge med på, og veldig fine bilder!

Takk Kuledrøm!! Ser det er flere spennende nyheter fra andre hold om dagen også. Herlig