Så koselig med et innlegg her igjen, håper du har hatt en fin ferie på hytta.
Utifra bildene ser det ut som et idyllisk sted i hvertfall

Den store akvariedagen i dag, vi fortsetter nemlig med å kanskje dra til hytta i morgen, man får så mye unna da. Dessuten ble jeg revet ut av dynene i grålysningen av en fortvilet far som fant min mor i en haug på gulvet, det ble full rulle med 113 herfra fordi de ikke helt forstår telefonen når de blir stressa og jeg bor nokså langt unna. Mens man venter i syv timer på nyheter fordi det ikke egentlig er noen vits i å lete etter noen man ikke vet hvor har havnet i helsevesenets irrganger får man også unna en del. Tok til slutt sjansen på å ringe, og da satt de og spiste middag og hadde glemt hele episoden. Demens er moro - etterpå

Nå gjenstår bare kjellerkaret, så er alle kar så ship shapede de kan bli akkurat nå. Det ene terrasseakvariet står på nordsiden av huset, er ferdig innkjørt og tilnærmet algefritt. Der raser det inn en del sverddrageryngel, så ordner det seg. Akvariet i kjelleren var jo helt gjengrodd av trådalger, nå er det helt supert og de ynglene jeg flyttet ned er tre ganger så store som sine kullsøsken i 450-literen, så det blir bra. Med en gang det kommer fisk i blir alt mye renere enn med Salmi, Salmi beiter jo ikke alger...

Det andre terrassekaret får mer direkte sol, har ikke varmekolbe fordi jeg mangler utekontakter og er helt begredelig nedgrodd. Ny runde filtergrums i dag, men jeg har egentlig ikke noen stor tro på saken før jeg får opp temperaturen.

I de fire 12-literne er det liv og røre, i dag flyttet guppyjomfruene inn i det siste som fikk HMF-filter så caudimaculatusene får litt ro i krokene. Måtte bestille Hydor Pico Mini 200-pumper fra Tyskland, den minste de hadde hos Dahls var en 400 og den bare nektet å strupes ned til et så skralt nivå. Ble helt sprø av protestene. Nå er det fredelig, og frøknene har litt trådalger de kan kose seg med. De må nemlig redde Eleocharisen jeg tenkte kunne klare seg ute. Og de små trillrunde smykkene har vært nesten helt fremme ved glasset i dag, de sto pent i kø og håpet rekene snart var ferdige så de kunne få litt mat. Beskjedne skjønnheter, gleder meg til å gi dem enebolig!

I karet til guppyherrene er det bart og rart, en av stakkarene hang død i Utricularia gibbaen som det bare er helt fullstendig umulig å bli kvitt og som nesten fratar en stakkar akvarielysten. Var jo ikke klar over hvor fæl den var og har klart å spre den til et par andre kar, heldigvis ingen av de store så Sigmund er relativt trygg!

Ferkvannstangen har jeg reddet er jeg nesten sikker på, den har bodd på kjøkkenbenken i en mugge og det er lett å se fandenskapen, men i Najas og Cardamina lyrata er det bare å glemme. Cardaminaen stortrives og har heldigvis stukket av over i neste kar i friluft så kanskje det går bra (fingrene krysset, gibbaen skal være undervannsplante men blomstrer over vann, så hvem vet...), resten gikk nå rett og slett i komposten. Har bedt pent om å få den inn i basen så andre kan bli advart og kvitte seg med den ved aller første møte, for andemat er bare kos synes jeg plutselig...

Ellers er det fryd og gammen, fryktelig rotete og overfylt av planter, gjør ikke noe nå før vi har spart oss ferdig til reolen. Sløste bort alle pengene på leca og flaskejekker så det må fortsatt vente litt, hytta har ikke godt av å ramle ned fra fundamentet. Så da venter vi litt til. Igjen. En dag...

Godt det kommer en kvalitetsauksjon forøvrig, det var tre Aponogeton crispus 'red' i den potta jeg var helt sikker på var Cryptocoryne, og de har det visst helt fortreffelig her. Veldig vakker plante, fryktelig vanskelig å fotografere. Spesielt når den står i et kar med veeeldig håndtam fisk, så fort lyset kommer på iler de logrende til og er i veien. Hylte til slutt på Ove som brukte alt han hadde av triks for å påkalle oppmerksomheten men de lar seg ikke lure så lett, de vet utmerket godt hvem som vanligvis kommer med maten. Noen linselusbilder, bittebittesmå utsnitt så kvaliteten er deretter...



Denne har visst såvidt sluppet unna å bli festmåltid...






Og så dagens forsøk på å avfotografere monsteret, halve planten er holdt nede med strikk og sugekopper, bakgrunnen ble altfor rotete, nytt forsøk i morgen


Et par detaljbilder, skal slå av filteret ved neste forsøk, og huske på å slå av stabilisatoren og bruke selvutløser. Vakker da...

Må innrømme at jeg har veldig dårlig samvittighet for å ha påført den denne Utricularia'n... Det var virkelig ikke meningen...

Nå tenkte du vel ikke akkurat "Jeg sender henne dette forferdelige ugresset he he he", noen har sneket den inn til deg også. Det er derfor jeg vil ha den inn i basen så vi kan hyle litt om saken og gjøre folk oppmerksomme på at problemet har et navn og en løsning. Linker til tråden der vi fant løsningen på mysteriet, og til basen der bildene mine datt inn.



Vet man ikke bedre kan man jo tenke trådalger og sette inn en haug tiltak som bare gjør vondt værre egentlig! Har lest side opp og side ned og forsøkt all verden i kopper og kar, den tåler surt vann og hardt vann og næring og regnvann og alger og algemidler og mørke og solskinn og eSHa 2000. Koking tåler den ikke, men da dør jo alt annet også. For alt jeg vet klarer den seg fint i komposten så mye som det regner i sommer

Det er bare luking som duger, fryktelig forsiktig så stengelen ikke ryker, gjerne med hevert ved siden av eller ute av karet ettersom det ikke er rare fragmentet som skal til før den er tilbake. Min løsning har vært ut med planten, og så rense stiklinger og la dem stå i karantene til faren er over, og kaste resten.

Eller eplesnegler, Humunuku advarer mot den kombinasjonen her fordi han hadde så fin Utricularia graminifolia, den planten er det jo mulig for en snegle å finne...

Samlere av kjøttetende planter legger forøvrig litt myrguff med sand over i en boks med litt vann, dytter ned en kvase og venter på gøyale gule blomster.

Jeg redder det meste, Ecinodorus og Cryptocoryne er jo fort renset, dessuten liker den seg best på noe den kan vikle seg inn i. Den lille Hydrocotylen er muligens fortapt men det er nok mest fordi Cardaminaen har tatt alt lyset. Har plassert en overvannsdusk i en høy vase, den er veldig vakker i friluft også! Og så sniker den seg over til småkar og mugger og lager blondekant i vinduskarmen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, for det hadde jeg ikke funnet ut uten pesta

Siste kar rengjort, det er ikke mye som skal til i et sånt oppsamlingsakvarium som står der symaskinen skulle bodd...


Matekaos i 160-literen. Forsøkte meg med litt høy ISO og å redusere støy med salt-og -pepperfilteret for å få vekk litt av alt støvet, det ser jeg at jeg like gjerne kan slutte med med en gang, og heller ta frem stativet. Det tar tid å lære redigering! Den bleke tynne stjernedanioen midt i bildet bare er sånn har jeg funnet ut, det var den jeg var helt sikker på å miste under karantenen. De to stimene fortår ikke helt vitsen med det, så de surrer stort sett sammen sammen...

I dag flyttet en hel mengde Sverddragersmåtterister ut på terrassen sammen med 15 av Oles udødelige gule reker som ikke er gule. Varmekolben går på fullgir og klarer å holde temperaturen sånn nogenlunde der de er vant til, krysser fingrene for at det går bra. Glemte å luke ut den sorte jeg hadde glemt, men det får våge seg. De er ikke kjønnsmodne med det aller første.

Skiftet selvfølgelig en haug vann før de ble satt inn, og klarte å heverte ut en kvast Hydrocotyle sp. 'Japan'! Styrtet ned fra terrassen med hjertet i halsen og så til min skrekk at den var spylt ut i en diger åker med vassarve ingen har luket i sommer. Men den som gir seg har tapt, på med lesebrillene og forsiktig luking av en og en ugress-stengel - nå står den på plassen sin igjen. Man får ikke bedre kriser enn dem man lager selv, det finnes sikkert en passende diagnose...

De sorte ynglene vokser noe helt forferdelig fort, men jeg lurer på om det hadde vært lurt å skille dem fra Poecilia salvatorisen for der har det vært krig i natt! Alfahannen har fått skikkelig juling av sin jyplingsønn og detroniserte konger lever ikke lenge har jeg erfart. Og så jeg som hadde solgt ham! Heldigvis har jeg en herre til, av de små grå snikene som leker damer for ikke å synes, og som snikbefrukter haremet mens de rødfinnede gutta sloss. Levendefødere er ikke bare levendefødere kjenner jeg plutselig, disse har en helt annen oppførsel enn de overdomestiserte standardvariantene. Kanskje en liten gruppe skal få flytte opp igjen etterhvert. For jeg kan jo ikke sitte i kjelleren hele dagen skal noe bli gjort...

Så godt at du fant igjen den vakre hydrocotylen! Slike skjønneheter kan man bare ikke la gå til spille. Selv har jeg små avleggere av både denne og sibthorpioides i diverse kopper og kar, mens jeg desperat prøver å fri dem for utricularians lange armer...

Det er virkelig forskjell på levendefødere ja. Og jeg er fortsatt mektig sjarmert av de vakre milleri-damene. Endlers-herrene i samme kar gjør seg til alt de kan, for at jeg skal se hvor fargerike og flotte de er, men det hjelper ikke. DEt er millieridamene jeg ser på, og nå har jeg fem høydrektige...

Har forresten sett salvatoris i butikk for første gang, og de er vakre. Men med en pris på godt over hundre-lappen per snute, så slipper jeg å vurdere dem seriøst

Har fortsatt salvatoris her jeg Sissimor, de går som slavearbeidere i kjellerkaret. To herrer flytter ut tirsdag (grisebillig forstår jeg nå men de har sikkert etterlatt seg noe noe før de drar så det er ikke umulig å sende noen med Trønderekspressen med tid og stunder

Kanskje du skulle forsøke å lure Hydrocotylen til å gro ut av vannet og sette ned nye stiklinger? Det går med leucheophala i alle fall!. Ser at Utriculariaen fortsatt klynger seg til delene under vann, men så langt ser det ut til at i alle fall den og Cardaminaen bare fortsetter sin ferd under vann uten engang å trekke på skuldrene. Helt Utriculariafri.

Så flyttet salvatorisene til Drøbak, sammen med litt reker og flyteplanter. De kommer til et godt hjem for små herrer, et kjempekar der de får et stort harem og ikke spor av konkurranse. Minstesniken så litt blek og tynn ut stakkar, håper det går bra med ham, det har vært mye kjefting med tre hanner og fire damer i en 85-liter...

Plukket ut ti sorte småttiser også, men er stadig på farta så jeg setter dem i en breeding box til kjøper er klar. Bruker fiskefelle for å fange salvatoris, de blir helt superstressa av håv, og da var liksom alle sverddragerbarna fanget. For dumt å gjøre jobben om igjen om et par dager!

Reiseklare skjønnheter


Ellers har det vært usannsynlig deilig med solskinnshelg på fjellet, kom hjem med femtenhundre bilder og har litt å fordrive tiden med. Må gjøre noe alvorlig med karet til caudimaculatusen, det elendige filteret stopper plutselig helt uten grunn, og så akkurat i det karet med den mest ømfintlige fisken jeg har! Grrr. Kommoden er ikke dyp nok til ett av de nye karene, får tenke fort og se om det finnes en annen løsning. For innvendige filtre kan hete Eheim så mye de vil, jeg vil ikke ha dem! Punktum!

Uffda, hva slags Eheim-filter var det her? Aquaball...? Bare gjetter, hehe

Flotte salvatoriser! Så irriterende med pumpe som ikke vil! Høres ut som du har litt av en jobb med 1500 bilder, men kos er det jo også da :0)

Eheim Picup Anders, andre forsøk, dobbelt størrelse denne gangen, sikkert fine men jeg bare vil ikke ha dem. Punktum.

Bildet er av sorte Xiphophorus hellerii Kamilla, og ja, innvendige filtre er ganske snart historie her i huset. Det blir HMF, driftssikkert, går aldri tett, stopper ikke, når innkjøringen er over er alger også historie. Er nemlig bare sånn halvbegeistret for bøttefilter også egentlig. Juwelsystemet er jo et HMF-filter som ikke er Home Made, er glad i det også jeg...

I dag dro vi til Liseberg på impuls så det blir stille på meg til innvollene er i vater og skrubbsårene har grodd

Skrubbsår! På begge knærne! Etter et sikkert helt ustyrtelig komisk svalestup over en uventet hindring på en bensinstasjon! Det var også en ting å bli satt ut av spill av for en førtitolvåring. Særlig etter å ha kommet helt skadefri fra en dag på Liseberg med fort opp og fritt fall og 3G i en fryktelig fart hengende opp ned og skåler som sveivet og softis og bergogdalbane og vannplask og alt annet merkelig mennesker utsetter seg for frivillig...

Slapp å kjøre hjem da

Typisk det der, at en skader seg på de merkeligste og mest uventede steder. Selv har jeg vist fram noe mer blondetruse enn beregnet i dag, siden sekken var litt for begeistret for skjørtet mitt... :O

Linda W

Det blir HMF, driftssikkert, går aldri tett, stopper ikke, når innkjøringen er over er alger også historie.

Dårlig nyhet Linda, de går tette de også Når mattene er smekkfulle av filtergørr og annet grums slipper ikke vannet igjennom, vannstanden synker bak matta og hele greien suges inn mot bakveggen... men det tar tid heldigvis, og jo mindre futt det er i powerhead'en bak jo lengre tid tar det før det går tett Jeg har to slike kar gående nå, må klemme filtermatte minst en gang i døgnet ellers går det tørt bak der... prøver å manne meg opp til å tømme karet for fisk før jeg tar ut mattene for gjennomspyling

Får vi dette på youtube Linda?

Håper det var "bare" skrubbsår og ikke alvorligere kneskader. Ellers er det vel spesielt å gjenoppleve barndommens hyppigste skader?

Jeg er så glad for at jeg for ganske mange år siden hadde mot til å medgi at jeg har høydeskrekk. Har sluppet en masse ubehageligheter på tivoli etter det. Voksenlivet har sine fordeler og Tivoli i København er mye mer menneskevennlig enn både Liseberg og Tusenfryd. Når barnebarnet dessuten synes loopen og alt det andre forferdelige er såå morsomt og kan kjøres med venninner heller enn bestefar, er jeg særdeles glad. Skal imidlertid huske det med å være forsiktig med bensinstasjoner....

Det var heldigvis for mørkt til å filme Sigmund, og min høydeskrekk (som er lammende selv på korte og stødige stiger) går over når man kommer opp i helt latterlige høyder, så jeg gikk helt frivillig med på alt mulig gæ'li. Sist vi var på Liseberg var Jon Inge bare en liten kulemage og jeg gråt mine modige tårer fordi den vordende far ikke lot meg kjøre noen verdens ting, ikke den snille Flume-Riden engang, så jeg tok det igjen nå. Hadde heldigvis vett nok til å falle fornuftig og slipper varige mén

Latterlig høyde over bakken er det digre tårnet ved Pariserhjulet, uutholdelig lang kø, fantastisk utsikt i noen sekunder og så slippes man ned brått og uten hemninger. Rekker ikke å bli redd engang, men jeg lovet meg selv at jeg skulle få slippe opplevelsen på frihånd, aldri fallskjerm eller strikkhopp på denne jenta


Bildet er tatt i motlys med lommekamera, har ikke nerver til å gå fra speilrefleksen i sånne bokser ved utgangen...

Har allerede opplevd tett matte Rita, har jo tolvlitere med HMF, og nå forstår jeg hvorfor akkurat den matta var så vrang så raskt. Der gikk det en Hydor Pico Mini 600, det er jo altfor stort og nå byttet ut med en 200. Ble litt griseri, men blåmatteskive med myggnetting listet inn på forsiden og så svupp ut funket på et vis det, uten å flytte de arme pygmeene. Tror jeg skal øve på terrassekaret der det bare bor alger før jeg må til i større kar som har tykkere matter...

Sissimor

Typisk det der, at en skader seg på de merkeligste og mest uventede steder. Selv har jeg vist fram noe mer blondetruse enn beregnet i dag, siden sekken var litt for begeistret for skjørtet mitt... :O

Nå fikk jeg mange rare bilder i hodet merker jeg

Sissimor

Typisk det der, at en skader seg på de merkeligste og mest uventede steder. Selv har jeg vist fram noe mer blondetruse enn beregnet i dag, siden sekken var litt for begeistret for skjørtet mitt... :O

Hvor mye hadde du beregnet..

Må ærlig innrømme at jeg ikke var klar over sekkens begeistring for skjørt før ei hyggelig jente var så elskverdig å gjøre meg oppmerksom på det. Skal ta det til etterretning for seinere anledninger, og unngå å friste sekken med flagrende skjørt og kjoler igjen. Håper jeg ikke påførte uskyldige forbipasserende varige men...

Og nei, jeg hadde vel strengt tatt ikke tenkt å vise fram noe av trusa i det hele tatt, selv om den er pen...