Er en svært livlig, men fredelig stimfisk jeg ble kjent med i sommeren 2011. Den godt med svømmeplass i store åpne områder i akvariet med beplantning langs sidene. Arten kan hoppe og dekkglass eller heldekkende armatur er nødvendig for å holde den i akvariet.
Danio er en gruppe fisker i karpefamilien. De har to par lange skjeggtråder, og har vanligvis vannrette striper. Artene blir mellom 4 og 15 cm lange. De lever vanligvis ikke lenger enn ca. fem år.
Denne kalle Glødelysdanio og på bildet er det hanner som imponere hverandre og den sterkeste fikk gleden av å leke med en hunn som var i nærheten. Dette er meget kvikke og raske svømmere som de fleste danio artene og det er en stor utfordring å fotografere disse fiskene.

Her er de to VF Namuinda blue idag etter vannskifte om torsdagen har de fått mer farger. Det er hunnen som står fremst i bildet.

Vakker fisk!

530

Vakker fisk!

Takk for det. Discus er min favoritt så frem det ikke er akvarievarianter, men VF Discus.

så mye spennende å lese og flotte bilder =) kjempe fin tråd

Regal Angel

så mye spennende å lese og flotte bilder =) kjempe fin tråd

Takk for det! Det er hyggelig om mine skribelerier og foto er til glede for andre enn meg selv siden 1966.

Faktisk er Heckel Discusene blitt mine husdyr. De kommer å spiser fra mine fingre og har blitt så tamme. Villedyr er så lett å temme om du gir dem gode betingelser, men de liker ikke å bli klappet på så noe av avstanden er der fremdeles.
Jeg er så utrolig glad jeg dro til Oslo for å hentet disse 8 yndlingene. Med sin atferd og utseende beriker de livet til en fossilakvarist. Etter snart 46 år som akvarist er det utrolig godt å se naturen i disse flotte fiskene, jeg er så glad jeg valgte denne rettningen. Dyr fra naturen er det flotteste livet man kan oppleve og takk for det!

Dine VF diskus er jo i tillegg fantastisk flotte i fargene, mye flottere enn hva jeg har sett av oppdrettsvarianter!
Jeg kan lite om diskues, men har hørt at VF skal være vanskelig og få til, stemmer det?
Pål

Pål sine fisker

Dine VF diskus er jo i tillegg fantastisk flotte i fargene, mye flottere enn hva jeg har sett av oppdrettsvarianter! Jeg kan lite om diskues, men har hørt at VF skal være vanskelig og få til, stemmer det? Pål

Takk for at du synes fargene er bedre på VF Discus.

Jo, VF Discus er ikke så lett å få i lek. Det kreves mye tålmodighet og at de får gå i ro og fred i et akvarium over lengere tid. Da kan man ha håp om lek og unger.
Det er stor forskjellig i vansklighetsgrad mellom de tre Discus artene Heiko Bleher har definert og S. discus heckel discus er aldri oppdrettet i Norge og en vanskelig nøtt å knekke pga de ekstrme vannverdier den krever ved formering. De andre VF Discusene jeg har er S. Haraldi blå varianter og skal være lettere å oppdrette med de vannverdier vi har i Norge. Likevel krever det også en god del flaks for VF Discus trnger for det første lang tilvenning til livet i et akvarium. Det er også stor forskjell på de fiskene man får fatt i, noen er sky hele sitt liv mens andre dominerer akvariet med sitt ego.

Som nevnt tidligere var jeg på handle tur i 1973 hos Jan Holt i Oslo. Den gang var jeg vant til bare kittet akvarier og veldig skeptisk til de limte akvariene jeg så hos Jan. Likevel klarte han å overtale meg til å prøve å lime opp et akvarium. Jeg sa at jeg ville prøve å lime et kar med mål 100x45x45. Han anbefalte da 8 mm glass. Det hadde ikke jeg rå til så det ble 6 mm også i bunnruta.
Jeg fikk masser av råd til hvordan jeg skulle gjøre dette og pusset ned alle kanter på rutene med slipestein. Avfettet alle limflater med aceton og stilte opp allt glass med fystikker som avstandspinner og kraftig tape til å holde sammen kassa. Så punkt limet jet alle ruter i hjørnene ned mot bunn ruta og midt på rutene og i topp hjørnene. Dette sto å herdet i to døgn så plukket jeg av fystikker og tape. Så vasket jeg alle åpne skjøter på nytt med aceton og fylte igjen alle skjøter med lim. Jeg førte en finner over limet i alle skjøter slik at det ble pan U - fuge. Det hele sto å herdet i tre dager før den store vanntesten.
Jeg satte akvariet på et bord i kjelleren, la en slage opp i å skrudde på vannet. Jeg var så sikker på at akvatiet ville sprekke at jeg sprang ut å la med ned for å se inn gjennom kjellervinduet. Akvariet ble nesten fult uten at det skjedde noe så jeg måtte springe inn for å skru av vannet. Langrutene buet ca 1 cm på midten og jeg forsto at akvariet måtte forsterkes med langsgående glassstaver. Jeg bygget en skjerm i træ til akvariet og det var i bruk i mange år. Omkring 1978 ble solgt og da jeg snakket med kjøper i 1990 årene var det fremdeles i bruk.
Dette akvariet ble starten på bygging av akvarier med silicon og hvor mange hundrede jeg har bygget gjennom årene vet jeg ikke, for øyeblikket har jeg et 20 talls selvbygget akvarier.

Han skriver;
”Det som blir importert i dag av denne fisken kommer hovedsakelig fra Asia, fordi de ligger gunstigst an i pris. Dessverre kan de vise seg å ha visse mangler. For det første arbeider asiatene med foret, som framskynder en voldsom vekst i størrelsen, noe som kan ha en uheldig virkning på de indre organer hos fisken. For det andre blir det manipulert med fargene hos fisken. For å oppnå størst mulig fargeprakt blir foret tilsatt bestemte hormoner. Etter noen uker blekner fargen, og en sitter igjen med bare brune diskusfisk i sitt akvarium. (Dette opplevde selv i 1978) Hertil kommer også en feilaktig behandling, anbefalt av ”spesialister”, med preparater som gjør mer skade enn gang, ved det minste tegn til ugreie hos fisken. Alle disse negative påvirkninger har gjort at diskusfiskene under disse forhold lett blir syke, og som oftest dør i akvariet.”

Dette er skrevet for 30 år siden. Alt da var mye av oppdrettsdiskusen som kom fra Asia svekket av inavl og hvordan er det med den fisken i dag 30 år senere hvor du med stor sansynlighet får med gjellemarkparasitter og et ennå mer dårlig DNA spekter på fiske som svekker bl.a deres almen helse.
Det er utrolig interesant å lese i gamle tidskrifter, der er det mye informasjon som er gull verdi, selv i dag.

I innlegg 124 skrev jeg om at jeg prøvde med jonebytte vann i dusjen i min lillehybelleilighet i 1983. Jeg fant et bilde som viser oppsett. Jonebytting er det samme som tørrdestilering og ble den gang også benyttet for vann til bilbatteri.
Silicatet som benyttes i patronen må regenereres eller skiftes ofte.

Står det vann i patronen under lagring er den ødelagt etter kort tid. Resultatet av dette ble en fiasko. Neste gang jeg prøver blir det med et osmosefilter, men det er ikke nødvendig på de S. haraldi parene jeg nå har som jeg håper å få lek og unger av.

Om jeg skulle en gang i fremtiden prøve S. discus, de heckel discusene jeg har må jeg få ledningsevne ned til 20 mikrosimens og da trengs et osmose apperat. pH 4 kravet blir et annet kapittel som må løses, jeg klarte det ved oppdrett av Sjokoladeguramien i 2009

Jeg kultiverer daphnia artene Daphnia magna (5-6 mm), Daphnia plux (2-4 mm) og Moina macrocopa (2 mm) i 15 – 60 liters akvarium og i en 200 liters tønne. Jeg har nå et akvarium på 60 liter med Daphnia magna så går så godt at jeg kan begynne å gi de til de voksne VF Discus jeg har. Så store som disse er vekket det sto begeistring hos fiskene alle de Blå og Heckel Discusene svømte frenetisk rundt for å spise disse store daphninene. Jeg skal sette opp en 80 og 2x100 liters akvarier for å kultivere mer av denne daphninen når jeg ser hvor Discusene setter prise på dette foret. Disse kjøpte jeg fra Springhalen i høst og disse er større en den Daphnia magna vi finner i norsk natur. Så dette var tydelig nam, nam. Ved kultivering har man jo levendefor året rundt.
På bilde ser vi 50,60 og 80 liters akvariene i en annen hylle forrige vinter. Daphnia plux har jeg kultivert sidenmars 2010 med stort hell. Høsten 2009 prøvde jeg å kultivere norske daphniner, men de la egg og døde ut oktober/november 2009. Disse Daphnine typene jeg har nå er alle kommet fra [URL=http://springhalen.dk/ ]Springhalen[/URL]. Nå er de utsolgt for artene.

Jeg kjøpte 5 stk. VF Trichogaster trichopterus i begynnelsen av dette året. De har spist og utviklet seg godt og jeg håper jeg snart får flyttet et 420 kar med VF Discus så jeg her kan sette opp et fotoakvarium for fotografering av disse flotte Blå Guramiene. Jeg har interesse av og ta en serie med lekbilder av arten. Hannene har et tydeligere og bredere rosa til rødt bånd langs hele gattfinnen, men hunnen har også dette båndet det er bare svakere i fargen. Det er tre hanner og to hunner. Bilde 1 viser en Hann og det andre en Hunn.

Det er Dr Schmidt-Focke som var den første til å kryss en høyfinnet brun Discus med rød grunnfarge fra Alenquer området med Discus med mye turkis mønster over hele kroppen. Ved inavl rendyrket han sin stamme som ble til den tyske Rød-Turkis Discus. På de to bildene er dette utviklet ennå mer i Asia til Brilliant Rød-Turkis Discus. Hvor mange generasjoner det er inavlet på for å få til stammer med disse akvarievarianter av Discus er det umulig å få noen opplysninger om. Jeg kjøpt disse Discus i 2006 og ble straks klar over at de hadde avvik i atferd jeg ikke kjente til fra tidligere som Discus akvarist. Den gang forsto jeg ikke dette, men har i ettertid funnet så mye informasjon om utstrakt inavl i flere generasjoner hvor fisken har fått et genetisk smalere DNA spekter som forverres ytterligere i generasjoner selv om det avles på å krysse stammer av akvarievarianter med samme dårlig egenskaper. Det eneste som hjelper er å krysse inn VF Discus i linjene, men da er det mye arbeid å igjen inavl som må til for å få det ønskede utseende på akvarievarianten. At Dr Schmidt-Focke har uttalt at han har inavlet kampfisk i opptil 80 generasjoner for å få helt knall rød kampfisk må jo etter min mening føre til endringer i gener og DNA spekter hos dyrene. Målet er jo et ønsket utseende på dyret og da gjøres det alt for å nå målet. Dette rammer bare flere å flere arter av akvariefisk og hva er hensikten. Jo å få et navn i historien som den som avlet frem akvarievarianten som selges til høy pris og de fleste forstår ikke at de kjøper inavlet svake individer.
VF Discus er normalt en meget robust fisk som tåler en støyt, men ved fremavling av akvarievarianter er det brukt fortløpende for for ekstrem tilvekst og medisiner som holder fisken i liv til den er i akvariet hos slutt bruker (akvaristen).
Kjøper man VF Discus vet man at man for individer med utseende og atferd slik naturen har skapt dem. Det eneste som har gitt meg problem er den resistente gjellemarken som opprinnelig kom med Asia Discus men som nå har spred seg til nesten all Discus på markede uansett om det er VF elle akvarievarianter. Det har vært en dyr kjøpt erfaring hos meg fra 200872009 helt til høsten 2010. Først trodde jeg hadde mistet 14, men det er godt over 20 VF Discus jeg mistet pga. denne parasitten. Nå er alle mine akvariesystemer og VF Discus fri for parasitten pga. Gjellemarkkuren. Det er helt fantastisk og oppleve frisk og fin Discus med livskvaliteter og atferd som imponerer meg hver dag. Detso mer jeg studere mine VF Discus desto mindre forstår jeg hvorfor alle akvarievarianter med dårlig almen helse må produseres.

Rio Uatuma paret står for det meste av tiden under en rot og er uten enkelte ganger for å spise. De virker rolig å harmoniske og er flott i farger og tegninger, men de liker ikke at jeg ser inn i akvariet på sideruta eller går rundt akvariet. Frontruta er blendet av med et blått laken, men uansett føler de mitt nærvær og det er tydelig Royal Blue hannen som ikke liker dette. I helga er det full måne og dette har invirkning på dem. Har sett at de blir kvikkere når det er høytrykk ut og i den tiden de siste høstormene herjet var de merkbart rolig under lavtrykkene, men kom frem da jeg satt å så på dem. Nå ser det ut til at mitt nærvær forstyrrer dem og de ønsker ikke å se meg. De spiser også merkbart mindre, men kommer frem ved foring. Jeg dristet meg til å ta disse bildene for noen uker siden og nå synes jeg de er blitt ennå mer intense i fargene.

[QUOTE=bjornik]Jeg kultiverer daphnia artene Daphnia magna (5-6 mm), Daphnia plux (2-4 mm) og Moina macrocopa (2 mm) i 15 – 60 liters akvarium og i en 200 liters tønne. Jeg har nå et akvarium på 60 liter med Daphnia magna så går så godt at jeg kan

Hvordan holder du liv i kulturen? Forer du med gjær? Prøvde det, men det stinka i meste laget på akvarierommet....
Pål

Pål sine fisker

Hvordan holder du liv i kulturen? Forer du med gjær? Prøvde det, men det stinka i meste laget på akvarierommet.... Pål

Jeg bruker tørrgjær. Tømmer noe av det i en tom forboks og tilsetter vann, rister og tilsetter gjær vannet i karene hvor daphninene går. Det blir melkehvitt noen dager. Det lukter svært lite av mine kulturer. Jeg kjører med lys døgnet rundt.
Mine VF Discus fikk en ny runde med Daphnia magna i dag og se den farten de har når de jager rundt etter daphninene betyr at dette setter de stor pris på. Jeg satte i dag opp en 80 liter med podning av Daphnia magna og hadde i litt gjærvann slik at vannet i karet ble melkehvitt. Det tar normalt ca tre uker før man kan begynne å høste av en slik kultur. Vannet i dette 80 liters karet har stått i minst 2 måneder.

Jeg benytter nå 9 akvarier på 10 - 80 liter, men flere kommer til å bli satt opp. Jeg sjekket i går min 200 liter tønne og der er det eventryrlig produksjon med Daphnia pluex. Jeg sjekket også 80 literen med Daphnia magna og det ser bra ut.
Grunnen til at jeg bruker akvarier til dette er at jeg har så mange ledige for formålet, men større bøtter, tønner og murbaljer egner seg også godt. De må ha lys over døgnet rundt og stå i foreksempel kjeller rom med temp over 10 grader. Under det legger de egg og dør ut. Ved ca 20 grader får kulturen gode forhold og produksjonen blir større.

Daphnia er i norsk fauna den viktigste forkilde for de fleste fiskeslg vi har. For ørreten og røra larver er den et must med det høye næringsnivået den har. Dette forsto akvarister og oppdrettere som Alf J. Ness lenge før jeg ble født og takket være han forsto også jeg dette da jeg begynte med akvarium. I 1960 og 1970 årene fikk vi kjøpe om sommeren poser med dapniner på Tropica. Å se fiskene sluke dette foret enegisk var en opplevelse første gangen, men det er en like så stor opplevelse å se mine VF Discus gjøre det samme i dag. Næss hadde to dammer med daphniner utenfor sitt oppdretteri og det var nok uten tvil en av faktorene hvor han lykkes i 1950 årene med å være Europas ledende Discus oppdretter.
Jeg så det selv på hans oppdretteri og denne kopi effekten har fulgt meg i over 40 år som akvarist. Jeg søkte ut i naturen å fant mine egene fordammer, men det hele er takket være inspirasjonen fra Alf J. Næss som alltid har vært min ledetråd som akvarist.