Det ville vært morsomt om du la ut noen av blinkskuddene til "Fuglefotografen". Søt liten fyr det der.
Vi har en liten gjeng slike i hagen vår her, som jeg forer og prøver å telle. Det er verre enn å telle stimfisk. Når jeg har talt til 4 eller 5, har hele gjengen flyttet på seg, og det er bare å begynne på nytt.

Morsomme bilder, Jon :o) Den blonde anda er vakker, men kjøttmeisen på kameraet var veldig morsomt bilde.

Da kommer det noen bilder av en gås fra dyreparken i Kristiansand i sommer. Hvis jeg skal greie å komme med noen opplysninger om gåsa, må dere fortelle meg hva slags gås det er . Så, hva slags gås er dette?

Jon

Da har jeg jukset og gått inn på sidene til Kristiansand Dyrepatk og fant den avbildete gåsa . Det er en Svanegås som er en forholdsvis stor gås som er lys med brunt hode og nakke og med en kraftig knøl.
Svanegåsa hekker i Mongolia og Sibir og overvintrer i Kina. Svanegåsa er et vanlig husdyr over store deler av verden, men er klassifisert som sterkt truet i vill tilstand grunnet ødeleggelse av leveområder og jakt.
Jeg legger med et bilde av en annen fugl fra dyreparken, som vi slipper å gjette på, nemlig strutsen, som er verdens største fugl og legger egg som veier opp til 1.5 kg. Den har jo sin opprinnelse i Afrika, hvor det er blitt svære strutsefarmer for kjøttets skyld. Litt uheldig kanskje, men det betyr jo at villfuglene for leve litt mer i fred.

Jon

Kanskje ikke det man vanligvis kaller en fugl, men det var da uansett et besøk på fuglebrettet!

I dag har jeg hatt besøk av spettmeisen igjen. Det var flere som kom på besøk til samme bjørka og de farta opp og ned stammen ganske så lenge.



Helt til vår ene pus fikk øye på de som løp opp og ned på stammen...hihi


Men pus var for treig og fikk ikke tak i noen da.. (like så bra)

Har også hatt besøk av en annen fugl, men aner ikke hva den heter. Noen som vet?? Fin var den ihvertfall.

Er det en Rødstrupe?

HvemErJeg?

Er det en [URLBLOCK1]?

Oi!! Den var veldig lik ja, men siterer wikipedia: I Noreg er fuglen vanleg i blandingsskog og barskog i Sør-Noreg og Trøndelag.

Da finnes den også på østlandet.

Den finnes så definitivt på østlandet. Det satt en og sang så fint i hagen min i går. Rødstruper synger så nydelig!

Inger Anne

Den finnes så definitivt på østlandet. Det satt en og sang så fint i hagen min i går. Rødstruper synger så nydelig!

Nice

Canadagåsa ble innført til Norge/Europa engang på 60 eller 70-tallet. Den har tatt fullstendig overhånd enkelt steder, i alle fall enkelte steder på østlandet, og ødelegger parker og strender med tonnevis av avføring. Det har etterhvert blitt en enighet om at det var en uheldig innføring, men det gjelder jo alle arter som blir inført over hele verden. Kanadagåsa er en stand- og streiffugl. mange trekker sørover om høsten.
Men Kanadagåsa er en flott høyreist fugl på rundt 1 meter og dermed større enn grågåsa. Kanadagåsa har en stor og brun kropp, lang svart hals og hvite skinn. Den er utredt fra Troms og sørover, mest tallrik i Trøndelag-Nordmøre, Sør-sørvestlandet og Østlandet. Canadagåsa trives best ved vann i skogsområder, nær dyrket mark eller grasmark og, som vi rundt Oslofjorden merker, ved kysten. Den er en innbitt vegetarianer og blir mer enn glad hvis bøndene søler med kornet sitt.

Jon

Jon Bruce

Canadagåsa ble innført til Norge/Europa engang på 60 eller 70-tallet. Den har tatt fullstendig overhånd enkelt steder, i alle fall enkelte steder på østlandet, og ødelegger parker og strender med tonnevis av avføring. Det har etterhvert blitt en enighet om at det var en uheldig innføring, men det gjelder jo alle arter som blir inført over hele verden. Kanadagåsa er en stand- og streiffugl. mange trekker sørover om høsten. Men Kanadagåsa er en flott høyreist fugl på rundt 1 meter og dermed større enn grågåsa. Kanadagåsa har en stor og brun kropp, lang svart hals og hvite skinn. Den er utredt fra Troms og sørover, mest tallrik i Trøndelag-Nordmøre, Sør-sørvestlandet og Østlandet. Canadagåsa trives best ved vann i skogsområder, nær dyrket mark eller grasmark og, som vi rundt Oslofjorden merker, ved kysten. Den er en innbitt vegetarianer og blir mer enn glad hvis bøndene søler med kornet sitt. Jon

Veldig veldig fin. Her rundt hos meg er det mye canadagås og grågås. Synes de er vakre, bare di holder seg unna strendene i området.

Ja, det er veldig beklagelig at Kanadagåsa ødelegger strendene. I Oslo er det blitt slik at det nesten ikke er tilrådelig å dra på de mest populære badeplassene, Sognsvann, Huk, Hovedøya og Langøyene pga. av avføringen til Kanadagåsa. og spesielt ikke for småbarnsfamilier. Hvem har lyst til å se at ungene krabber rundt i gåseavføring.
Bildene av Kanadagåsa tok jeg forøvrig på Østensjøvannet i Oslo forrige dagen, jeg var en tur i Oslo og fikk litt tid til overs. Jeg legger med bilder av et stokkandpar som er fullt opptatt med "familieplanlegging"

Jon

Hvitkinngåsa er også en art som er innført til Norge, den er ikke så utrbredt som Kanadagåse, men er tallrik i Bunnefjorden, innerst i Oslofjorden, hvor den fortrenger bl. a. makrellterna i hekkeperioden, og det er ganske mange par på Østensjøvannet. Disse hvitkinngåsene overvintrer i Nederland. Ellers kan Helgelendingene se tallrike flokker av Hvitkinngåsa når dem trekker til og fra Svalbard. Disse overvintrer i hovedsak i Skottland.
Hvitkinngåsa blir 60-70 cm. med et vingespenn på rundt 120-140 cm. Nesten umulig og skille kjønnene. Ansikter er hvitt eller gullhvitt, med en svart "tøyle mellom det svarte nebbet og øyne. Bakhodet, brystet og halsen er svart, i sterk kontrast til den lyse undersiden. Oversiden og vingene er askegrå med svarte og hvite tverrstriper. Som gjess generelt lever hvitkinngåsa av vegetabilsk føde, men blir det mangel på dette kan den faktisk ty til muslinger, snegler og tang. De spiser også poteter og rotfrukter som blir lagt ut av bønder.
Hvitkinngåsa var forøvrig på utryddelsens rand i 1940-åra. I 1948 var den totale bestanden i Svalbard på ca. 300 individer, i 2005 var bestanden vokst til 27.000 individer. Jaktforbud og fuglereservater, både sommer og vinterreervater, har gjort at bestanden er blitt bærekraftig igjen, men den er fortsatt på rødlista over truede arter. De er kategorisert som "lavere risiko" av IUCN.

Jon

Da prøver jeg forsiktig med en fugl til. Nakken skuldrene mine er slik at jeg får senebetennelse relativt fort og spesielt når jeg skriver på PC'en.
Men altså, sivhøna er en liten hønselignende vannfugl som ofte ses i parkdammer. Den er mindre en sothøna, (svar nr.119 i denne tråden) og er lett gjenkjennelig på den hvite stjertundersiden og det røde panneblisset/nebbet. Den er utbredt rudt Oslofjordområdet og er ganske tallrik på Jæren, og den trives best i innsjøer, elver og dammer med belte av siv, dunskjevle, vier o.l.
Den spiser i hovedsak planter, frø og forskjellige småkryp.

Jon

Fine bilder.
Hvordan finner du alle disse fuglene du tar bilde av? Har du så bredt utvalg av fugler i rakkestad??
Synes det bare stadig er di samme fuglene som går igjen her i området.

Etter 2 usedvanlige snørike og kalde vintre er det blitt veldig lite med fugl på foringsplassen i Rakkestad. Men jeg pleier å ha kamera med meg når jeg drar til andre plasser. Mange av fuglebildene mine her er tatt på Østensjøvannet eller ved Akerselva Oslo. Den avbildede svanen jeg legger ved nå ble tatt når jeg kjørte den yngste dattera i huset til tannlegen i Fredrikstad og fikk litt tid til overs. Det er forøvrig en ettårs gammel ungfugl som må vente en stund til med familieplanlegging.

Jon

Jeg oppdaget til min store forbauselse at jeg ikke har presentert linerla i denne tråden. Den avbildede linerlen er om ikke dagens, i alle fall årets fugl. Bildene ble tatt 6/4 på Østensjøvannet.
Linerla er en av de vanligste fuglene i by og bygd. Sommergjest fra april tiloktober. Den er på størrelse med en gråspurv, men betydelig mer langstjertet (18 cm). Den er farget i svart-hvitt-og grått. Et typisk kjennetegn er den alltid vippende stjerte, vippestjert er jo et annet navn på krabaten. En vanlig fugl over hele landet. linerlen overvintrer hovedsakelig i sørlige deler av Europa og Nord-Afrika.
Linerla spiser insekter og edderkopper den finner på bakken, men tar også flygende insekter.

Jon

Da har jeg vært en tur på Østensjøvannet igjen, og knipset noen nye arter til denne tråden. I dag er det altså toppanda. Toppanda trekker til Vest-Europa i september/oktober, men mange kan overvintre langs kysten. Den er mindre enn stokkanda. I praktdrakt er hannen svart med hvite kroppsider og lang nakketopp. I sommerdrakt er hannen lik hunnen som er jevnt mørkebrun og markert kort nakketopp. Toppanda er utbredt over hele landet, om vinteren mest vanlig på vestlandet. Den foretrekker innsjøer og dammer med strandvegetasjon. Den spiser mest smådyr, særlig bløtdyr, men også frø og plantedeler.
Og kom igjen folkens, løp ut og knips alle trekkfuglene som kommer for fullt nå .

Jon

Kvinanda virker lys og litt klumpete med stort hode. En del trekker til Vest-Europa om vinteren, men de fleste overvintrer langs kysten.
Mindre enn stokkanda (60-66cm). I praktdrakt er hannen lett kjennelig på grønnglinsende hode med hvit flekk ved nebbroten. i sommerdrakt ligner han på hunnen som har brunt hode og mørkstripet bryst og rygg. Begge kjønn ar en stor firkantet hvit vingeflekk.
Den er utbredt over hele landet, men sporadisk på Vestlandet.
Føden består i hovedsak av krepsdyr, muslinger snegler og insektlarver, men tar også frø.

Jon