Hei Viktor

Ja det er virkelig et syn å se cory leike. Har selv 2 grupper cory og en gruppe aspidoras. Panda og aeneus cory samt aspidoras C125. Coryene spiser fort egg om du ikke tar de ut med en gang, aspidorasene lar dem være... Hvilken type(r) cory er det du har? Som deg foretrekker jeg også fisk mindre enn 10 cm, og har foruten nevnte typer også dverg ciklide, apistogramma, kloreke samt litt forskjellige levendefødere. Men må si at pansermaller og apistoer er hva som fanger intressen mest akkurat nå.

Hei Loffa.
Jeg har C. Atropersonatus. 5 stk akkurat for øyeblikket. Har vært på utkikk etter flere, men det er nesten bare panda, trilineatus og aeneus i butikkene. Har forhørt meg om de kanskje kunne ta inn, men så langt ikke napp.
Tenkte jeg skulle kjøpe til et par stykker sånn at det likner en stim, men atro'ene viser seg som sagt litt kinkige å få tak i akkurat for øyeblikket. Synes dessuten det holder med en art av de i samme karet. For mange blir lett rotete. Ikke tilhenger av enorme mengder variert fisk i samme karet.
Når boligsituasjonen tillater det, blir det nok (bortimot) artskar på de fleste, regner jeg med.

Herlig humor på deg jeg komemr til å lese en del på denne framover

Jeg er innom akvaforum oftere enn oppdateringene på tråden her skulle tilsi, men for å være ærlig så skjer det fantastisk lite av nyhetsverdi i karet for tiden. Ting er som de pleier. Ingen katastrofer av Andrew-størrelse, ingen brokete intriger som truer med å forrykke den harmoniske tilværelsen eller plutselige, ungarske forgiftningstilstander.
Jeg skifter vann, gir de mat og peller andemat (hersens planta!) som snek seg med en batch med javabregner jeg fikk av en kompis.

Det forekommer meg at jeg nok ikke har verdens mest oppdaterte akvarieprofil heller, siden det nok er kommet/forlatt en del arter i forhold til det som står der. Blant annet er jeg rimelig sikker på at kirsebærrekene ennå ikke er listet.
Nå er ancistrusene de soleklart (potensielt) største fiskene i karet, og det har jeg intensjoner om at de skal fortsette å være.

Og apropos det; slekta mi kommer fra ei øy ute i enden av Trondheimsfjorden som heter Frøya, hvor livet i svunne tider har dreid seg om fiske og havbruk, og som dialekter flest i Norge, innehar også denne spesielle varianten av trøndersk en del ord til både ergrelse og munterhet.
(Så koblingen til ancistrus.)
Da min far var ung, fisket de ofte breiflabbunger fra kaikanten, og fattern mener bestemt at min ancistrus (en slørvariant) likner svært på slike, så han har døpt den "fessømpa" (trykk på første stavelse for dere som ikke er så stødige i trøndersk - altså FESS-ømpa).
Dermed har den blitt hetende det. Og det er tydelig at den nostalgien det ligger i denne skapningens utseende vekker ømme tanker hos min far, for han spør til stadighet om jeg: "Har sjittj fessømpa?"
Så den har liksom blitt pappa sin den.

Muttern derimot fremviser betraktelig mer arketypisk kvinnelighet og har hengt seg fullstendig opp i hvorvidt de søte, små platyyngelen lever ennå. De er ikke mange (tre stk. tror jeg), men de har blitt gjenstand for leteaksjoner som selv Røde Kors ville nikket annerkjennende til. Det er litt av et syn når en dame på over 50 ligger halveis opp-ned i sofaen for å finne en vinkel der hun kanskje kan få sett disse yndige vesnene.

Så artig du skriver, og ordet 'fessømpa' må jeg huske. Bor jo på Frøya...

hehe. Ser for meg din mor ligger å vrir seg for å finne yngel.
tror min samboer av og til stusser når jeg gjør det samme.

Black_Flys

hehe. Ser for meg din mor ligger å vrir seg for å finne yngel. tror min samboer av og til stusser når jeg gjør det samme.

Derfor jeg liker litt overgrodde kar, tror jeg. Kan det befinne seg noe inni mellom alle de bladene, liksom? Enn om...? Og så videre. Og ser man godt etter, så får man stort sett lønn for stirringa

fant denne tråden å begynte så smått å lese...tikk,takk,tikk,takk... Der var dagen borte:p oppvaska og middan er liksom ikke så viktig som å trimme lattermuskla dæven jeg kommer til å bli støl i mårra:p håper du fortsetter å skrive, så jeg får litt lesestoff i min husmorhverdag:p hvem trenger se og hør og allers når man har akvaforum;p

Tusen takk, milla.
Koslig at de løse skribleriene blir satt pris på.
Ja, jeg vil nok fortsette å skrive her ja, men hvor ofte tør jeg ikke svare på. Føler jeg liksom må ha noe på hjertet før jeg rabler ivei. At jeg har skifta vann er liksom ikke av så enorm nyhetsverdi føler jeg, og karet "rusler og går" sin vante gang, så det er ikke så himla mye å meddele.
Kan liksom ikke bare gjøre dette om til en slags personlig blogg heller, på en måda... Det er tross alt en side dedikert til akvaristikken.

noen nye rosenborg navn etter siste seriegull da?
Og gratulerer med SERIEMESTERSKAPET 2010.
Skal opp å se neste kamp i europaligaen samt 1 omg mot Ålesund.
Ingen fly som går seinere. arg..

Espen

Nei, ingen nye fisker eller andre kreaturer med Rosenborgnavn gitt.
Dog er det jo nå flere fisker uten navn i karet, enn med. Hmm, der sier du virkelig noe, Espen. De kan jo ikke alle sammen hete "Fisken" liksom? Dette må jeg gjøre noe med.

Og i den anledning lanseres navnekonkurransen del II:
Døp fiskene mine og vinn (ikke en dritt)!

Ja, du leste riktig, kjære leser.
Viktor Multinational Trans-Aquatic Marine Conglomerate of Really Wet Icthyomorphic Lifeforms Living in A Tub lanserer oppfølgeren til Navnekonkurransen I, nemlig II!
Send ditt bidrag på mail til i.dontreally.givearatsass@yourescrewed.com og vær med i trekningen av:

1: 50" plasmaskjerm fra Phillips.*
Opplev film og tv slik du aldri har gjort, i en skarphet og oppløsning selv Hubble vil slite med.

2: 20 000 blanke kroner!** Hva med litt ekstra penger til jul? Send ditt bidrag NÅ!

3: Fem Syden-turer til valgfritt sted!*** Nyt vinteren i 30 grader og gnistrende sol, langt unna snøfres og holkeføre.

Vi takker på forhånd for din deltagelse og ønsker deg lykke til!




*Premietilbudet gjelder kun så langt lageret rekker. Nåværende lagerbeholdning: 0.

**VMA-TAMCoRWILLiAT er for tiden satt under offentlig administrasjon og kan på inneværende tidspunkt ikke stille noen garanti for premien før saken eventuelt er avgjort i rettsystemet. Dato for rettsak er satt til 32. oktvember 1934.

***Du velger et sted og betaler for hele driten selv. VMA-TAMCorWILLiAT ønsker deg en behagelig reise. God tur.

kremt:p fristende konk du:p

Hehe Roar SUPERMANN Strand er vel selvskreven da!
Rade klag på supporterne er vel nr 2.
JR RAMBO nr 3.

Håper å vinne 1-2-3 premiene. SKÅL

Navnekonkurransen II er med dette avsluttet og vi i VMA-TAMCoRWILLiAT har den utsøkte glede av å gratulere Black_Flys (Espen, som kjerringa sikker ynker høylydt når han drar enda flere akvarier inn i heimen) som den stolte vinneren av Navnekonkurransen II.
Han vant, som eneste deltager, ALLE premiene og kan avhente disse ved den svenske ambassaden i Pyeongyang, Store Leder-gaten 11, Den Demokratiske Folkerepublikken Korea (bedre kjent som Nord-Korea)*.

* Alle utgifter forbundet med avhenting av nevnte premier, reiser, frakt, bestikkelser av nord-koreanske embetsmenn o.l. må dekkes av konkurransedeltageren selv.


Så, hva skjeeeer'a?
Vel, to be perfectly honest, ikke en dritt. Ting går sin vante gang, i all hovedsak. Plantene vokser (vilt og uhemmet), fiskene eter, driter, eter mer og rekene surrer rundt i samme ærend.

Nuvel...en liten sak har jo dukket opp da...ok, to.
Numero Ein:
Jeg hospiterte for en tid tilbake platyer for en kar i nabolaget hvis barn lekte viltert ved akvariet deres med harde gjenstander. Resultatet var 40 liter vann på gulvet og to unger i panikk for at fiskene ikke fikk "bade". Så de stakkarene som overlevde det grusomme møtet med oksygen i fri dressur bodde en liten uke hos meg og mine. Resultatet var at jeg nå sikkert har tyve platyyngel svirrende rundt oppi der...koselig med unger altså...men ikke akkurat planlagt. Håper jeg slipper å sitte igjen med bidragsplikten...

Number Deux:
Kirsebærekene mine, disse yndige og akk så søte skapningene, kommer fra tre forskjellige dyrebutikker. Jeg kjøpte initialt fire for å se om de hadde en snøballs sjanse oppi karet. Det var en liten risiko, mente jeg, for at svarttetraene kanskje ville freiste lykka, men de bryr seg ikke en gang om de. Så da kjøpte jeg fire til, i en annen butikk. Det gikk noen uker og jeg hadde ett frafall, hvorpå jeg kjøpte fire til fra en tredje butikk. Det er litt vanskelig å holde tellinga til tider, men jeg ser ikke at jeg mangler noen nå, så all quiet on the wetter front.

Anywho...de siste jeg kjøpte var unge reker (tydelig "egenoppdrett" i butikken) og kun en av de hadde nevneverdig fargeprakt, resten var til dels gjennomsiktige. Nå har det gått noen uker og de farger mer og mer ut. Man blir da litt overrasket når den ene tydeligvis ikke vil være kirsebærreke, men heller anlegger noen vakre HVITE tegninger på skallet. Altså en krystallreke.
Skal jeg følge plansjen på akvariereker.no blir den en slags mellomting av klasse B og C, for den har mer hvitt enn C-klassen, i tillegg til Tigertooth-tegninger, men ikke fullt så mye hvitt som B-klassereker.
En meget vakker reke, men jeg kan ikke med god samvittighet ha EN krystallreke gående alene i karet. Så når været tillater det, må jeg vel handle inn noen flere da, så den ikke blir så ensom.

Sammenliknet med rekenes hastige reproduksjonshandling, er jeg en GUD! Men jeg mistenker samtidig at de kanskje ikke gjør det så mye ut i fra et standpunkt om felles nytelse, og heller mer ut i fra ren biologisk forøkelse. Uten at det gjør meg noe mindre til en GUD i senga. Alle tre minuttene.

Jeg har personlig stiftet bekjenskap med tre rekearter, en langarmsart og to dvergrekearter. Og jeg har bevitnet to av dem henført i seksualakten.
Langarmsrekene, Macrobrachium dayanum, bedriver en form for sengekos som strengt tatt ser ut som alle former for tvang pakket inn i en. I følge det jeg så inneholdt den en 35 cm lang sprintøvelse etterfulgt av speedvarianten av gresk-romersk bryting, for så å bevege seg over i to sekunder med friksjonsskapende arbeid. Voila, dermed var alt over.

Kirsebærrekene, Neocaridina heteropoda 'red', har således en mer tiltalende form for kopulering. Hannen inntok en mer forførende holdning til algeplukkingen enn vanlig og jobbet seg sakte, men sikkert nærmere hunnen som var på samme bladet. De møttes i et elektrisk øyeblikk, følehornene gnistret i vannet og med ett flakset det elskende paret ut i vannet på en måte som får synkronsvømmere til å ønske seg AFP.
I en kjærlighetens spiral danset de ned mot bunnen og slapp ikke grepet om hverandre selv om en pansermalle med kikkertendenser ble litt nærgående. Først sju sekunder senere slapp de den magiske omfavnelsen og gled baklengs fra hverandre, hver til sitt.

Krystallrekene, Caridina cf. cantonensis, har tydeligvis en mer religiøs tilnærming til det hele. For jeg fikk i vanvare med én krystallreke da jeg kjøpte kirsebærene i sin tid. Ikke så rart da de som ungreker er nesten helt identiske. Denne har nå blitt til fire...
Den rasjonelle hjerne kan selvsagt se for seg alternativer til rekenes svar på "The Immaculate Conception", sånn som at rekene bedriver en form for mitose på avansert plan (celledeling) eller at jeg har fått med meg flere enn en krystallreke.

Ut i fra dette kan man altså konkludere (om enn lite vitenskapelig) at reker har varierte former for reproduksjon. Personlig må jeg tilstå at den mest tiltalende for min del var nok kirsebærenes, da den minnet mest om det jeg har pleid å bedrive. Man vandrer noen ganger ut i hendelser som også har toner av langarmssex, men med mer villige partnere.

Som et PS kan det nevnes at kirsebærenes ømme omfavnelser har resultert i en tallmessig fordobling av rekeinnbyggere i karet. Og uten de to stakkarslige svarttetraene som overlevde ormkuren for en tid tilbake, ville det vært tilnærmet indiske tilstander, er jeg redd. (var jeg borderline rasistisk nå?)

Hi, hi, jeg ler så jeg nesten pisser på meg ;D

Godt å ha deg tilbake...

Det virker som at de gangene jeg poster her, dreier det seg stort sett om fiskehumping...obsess much? Og det skal det jaggu handle om denne gangen også.

Backdrop:
Rett etter den komparative rekesexstudien kjøpte jeg en gruppe corydoras aeneus, ti i tallet. Disse var tydeligvis sykdomsbærere a la rotter på 1400-tallet og totalt utraderte seg selv og alle andre innvånere i karet. Jeg satt arg og frustrert igjen med fire otocinclus, en haug med kirsebærreker (reker tåler tydeligvis hva det enn var som tok livet av fiskene) og mine to ancistrus + en langarmsreke.
Årsaken til massedøden er uviss, da de eneste symptomene de utviste var nevrologiske (orienteringsproblemer, apati m.m.) Grunnet sykdomsforløpet har jeg heller ikke kunnet medisinere, men det er nå vel tre måneder siden utbruddet og alle de overlevende virker i god form.
Såpass at jeg nå har en stykk ancistrus liggende på egg.

Jeg fikk et støkk for et par dager siden da jeg plutselig oppdaget ancistrushunnen og hennes mystiske slankekur, og helt ærlig tenkte jeg overhodet ikke på at hun hadde vært eggstinn. Men det er nå to dager siden hannen forduftet og i dag morges så jeg en liten klase på 7-8 gule egg som duppet i strømmen. Disse er nå fisket opp og plassert i en make shift eggklekker, hengende på akvariumsglasset.

Etter intens leting er også far lokalisert, men ikke der jeg hadde forestilt meg.
Jeg har innredet karet med en del huler i form av steinformasjoner, kokosnøtthuler og pvc-rør skjult i vegetasjon o.l., nettopp i håp om å gi "huleboere" adekvat beskyttelse og gjemmesteder, men fiskene har valgt å legge eggene et helt annet sted, i mellom en relativt flat og skråstilt stein og glasset, oppunder en javabregne.
Så nå krysser jeg bare fingrene for at vi om litt kan få se ancistrusyngel! utrolig morsomt er det uansett...

Det er bortimot år og dag siden jeg sist postet her, og årsaken er like enkel som den er kjip: Cammalanus. Den jæ*** blodsugeren har tatt knekken på bortimot hele fiskestammen og nesten gleden over hobbyen også. Men nå, etter siste hestekur med Sera Nematol, ser d endelig ut til at slaget er vunnet.

Det som er igjen av fisk nå er Nannacara anomala-paret, fire ottoer, fire cherrybarber og en ancistrushann. Og at ancistrus/bunnfisk ikke får endetarmsorm er tøys. Kan hende de er mer motstandsdyktige, men jeg mistet hunnen til de heslige vesene. Borte er også alle sandsneglene og kirsebærrekene. Muligens også den siste kloreka, men jeg finner den ikke når jeg leter. Dog var dette forventede tap når jeg satte i gang Nematol-kuren. Hvor infeksjonen med parasitter kom fra, aner jeg ikke, men det har passert ymse ciklider/guppyer gjennom oppsettet, og det er vel ikke usannsynlig at det er disse som bragte ormene.

Uansett, nå virker de å være borte og gjenlevende fisker har gjenopptatt mer normale aktiviteter. At barbene atter leker, tolker jeg som et tegn på at energinivåene nærmer seg det normale.
Til andre som har problemet...Sera Nematol er vel verdt pengene.

Himmel! Det der kan ikke ha vært arti...

Godt å høre at det finnes en medisin som tar knekken på faenskapet...

Åh nei, enda en ting på "dette-vil-jeg-egentlig-ikke-vite-noe-om"-lista. Har akkurat tatt knekken på Hydra i et kar med yngel, og det hadde jeg faktisk lest om på forhånd, nå håper jeg det var et sammentreff. C-ettellerannet fælt som dreper fisk har jeg med andre ord fortsatt ikke lest noe som helst om. Kjipe greier, masse medfølelse herfra...