På tirsdag som var, måtte vi innse at tiden var over for vår 11 år gamle Flat Coated retreiver. Chico hadde fått forkalkninger i ryggen som gjorde at han fikk nærver i klem. Dette skapte så intense smerter at han ikke kunne stå på beina og han peste i smerter.
11 år for en "valp" er en hederlig alder!

Dette hadde vart en drøy ukes tid og det var ingen ting å gjøre...

Det bar ut på vår siste tur sammen... denne gang til dyrlegen..
Jeg tror det er den tyngste stunden jeg har hatt. Enda værre enn å miste besteforeldre!

Han var aldri sur eller grinete, alltid loggrende og i godt humør, selv når han hadde vondt. Han skal minnes som en fantastisk glad og sprudlende hund. Selv om han var veldig intens så var så utrolig snill.
Nå har vi kun bilder og minner igjen.

Dyrlegen var kjapp også. I dag kom telefonen om at han var kremert. Han skal begraves i hagen på landet der han likte seg så godt.

Der kunne han bade, hoppe fra brygga, hente brenmaneter, pinner samt blåsene til ålerusene, se på at jeg renset fisk, vi kjørte båt ++++

Huset har blitt så stille uten han. Enkle ting som middagsrester blir det nå uvandt å håndtere. Det var en selvfølge at han alltid var der. Ikke mer turgåing kl 0630 om morningen, eller etter jobb. Ingen vi MÅ hjem til etter jobb eller fest, vi får god plass i bilen, osv sov..

Savnet blir stort!! Vi som er igjen kan takke deg for at vi fik disse årene sammen!

Bildet er fra aller siste skikkelige turenmed han. En liten sopptur der smertestillende var med i lomma i tilfelle noe skulle skje..

Mikkel

Menneskets beste venn har alltid vært og kommer alltid til å være hunden!
Det er godt å høre at du valgte å tenke på hundens ve og vel, fremfor at du som eier er for glad i hunden til å la den slippe.
Vi fikk en like trist beskjed tidligere i dag. Svigerforeldrene mine hadde ei Samojed-tispe som ble 11 år. Døde i natt, uten sykdomsforløp på hytta hvor hun stortrivdes. Blir også begravet der.

R.I.P.

Å stakkars Det må være ille å miste en hund, men han hadde jo et langt liv, og det høres ut som om han har hatt det fint også.

kondolerer..

veldig trist å lese. Men kjmefint at du som eier klarte å la han slippe. Gruer meg til jeg må ta en slik avgjørelse med min hund, men det blir vel mange år til (håper jeg så inderlig)

Nå sitter jeg her med tårer i øynene, etter at jeg leste det du hadde skrevet..

Vet hvordan det er å miste dyr man er glad i.. :-/

Utrolig nydelig hund da

Det er trist å miste et dyr man har hatt som venn i mange år. Det er i ditt tilfelle også en trøst at du kunne hjelpe hunden din vekk fra de smertene den hadde. Nå kommer en tid da du er trist og føler savnet etter den veldig sterkt, men etterhvert er det de gode minnene du har etter hunden som vil dominere. De vil du aldri miste.

Malin.P

Nå sitter jeg her med tårer i øynene, etter at jeg leste det du hadde skrevet..

Huff, ja jeg og... Synd at sånt må skje.

Takk for omtanken!

Det er usbeskrivelig brutalt å bestemme at din beste venn nå skal dø.

En god trøst er faktisk det å vite at han er heldigere enn oss mennesker. Hadde det vært meg som stod i hans sko, måtte jeg tåle behandlinger av ymse slag, medisiner, opperasjoner........... Det er faktisk godt å vite at han slapp alt det. Aktiv dødshjelp er kansje ikke så dumt like vel....

Mikkel