En hel mengde informasjon datt nylig ut før jeg fikk lagt den inn. Slikt som skjer desverre...så er forumet spart for den:o)

Summen av det hele er hva som menes å være mest "humant" i forhold til aktive utbrudd,

Antibiotikabehandling av akvariet,
vente til siste fisk flyter i vannskorpa,
eller destruere hele ruklet, ???

litt forvirrende, tatt i betraktning at Mycobakterium piscium er en del av normalfloraen, og fiskens immunforsvar normalt takler denne påvirkningen..
Men dette gjelder jo flere sykdomsorganismer og parasitter også.Destruksjon,behandling eller å kjøpe nytt, uansett ser det ut til at en må ta bryet med å bygge hele floraen på nytt...

Introduserer alternativet å vurdere Homøopatiske hjelpemidler,som kansje kan fremskaffes og tilpasses av homøopat, som ekstrakter av
Tuberkulinum,Silika og Arsen. Citromed er prøvd her hjemme med gode resultater i forhold til dynking av for i forb.m.diarre oppsvulmet buk. er prøvd ut i både reke, yngel og storakvariene.

Informasjonslinker:

http://hjem.get2net.dk/flue-info/side 1/Sygdomme.html

http://www4qd.org/Aqua/disease/tb.html

http://www.umb.no/index.php?viewID=6344

http://www.umb.no/13460

mvh.Aina.

Selv er jeg av den mening at syke fisk fjernes så snart en ser at de lider av sykdommen. Dels for å unngå smitte, dels for å spare fisken for videre lidelser.

Jeg er ikke for å behandle hele karet med utingjengelige antibiotikaer. Jeg forbeholder meg retten til å kunne bli behandlet sjøl, om sykdommen skulle smitte, i stedet for å bidra til ressistensutvilking
Er så ego, at jeg prioriterer meg selv foran fiskene her.

Destruksjon er noe som anbefales svært mange steder, men heller ikke dette er etter min mening det mest smarte en gjør. Smitten er uansett såpass vanlig, at når jeg kjøper nye x antall fisk, er sjangsen for at bakterien reintroduseres akkurat like stor som den var før det hele tryna verre enn "Eddie the Eagle" gjorde på 80-tallet.

Gode forebyggende forhold med avpasset fiskemengde, god filtrering, riktig og variert kosthold, samt riktige vannverdier er ofte det som skal til for å unngå det suboptimale miljøet som ofte er den utløsende faktor for denne sykdommen.

En bør også tenke på at fisketub opptrer på ulike måter, i ulike stadier etc.
Kronisk tuberkulose, der fisken lever i mange år med problemet, er vanlig. Her vil en noen ganger oppleve at det går fra kronisk til akutt, dersom forholdene blir dårlige, eller at annen sykdom svekker fisken. Det meste som kan svekke en fisk, vil kunne gi utslag her.
Akutt tuberkulose er noe en ganske skjelden ser, men her snakker vi om kort inkubasjonstid, rask forverring, og stor grad av smitte til annen fisk.
Det er kun dersom jeg opplever at ett kar rammes av akutt tuberkulose at jeg ville valgt destruksjon av det meste i karet.
Planter, fisk, røtter ville jeg kastet på bålet, deretter filtermassen, slanger og bunnlaget.
Kun skikkelig hardplast, glass og kjeramiske ting ville blitt tatt vare på, etter å ha blitt desinfisert på en meget kratig måte.

For å runde av med litt homeopati, har jeg god tilgang på dette siden jeg har en homeopat boende vegg i vegg med meg.
Men sålenge det ikke foreligger noen grundige analyser for hvor store doser av de ulike midlene som vil tåles av akvariets innbyggere, ville jeg ikke brukt dette i det hele tatt.
Jeg er så "pinglete" av meg, at jeg velger å kjøre safe, jeg

Homeopatmedisin inneholder jo så ekstremt lite av disse stoffene, at man har nok større sjangs til å dø av springvannet enn å dø av medisinen ;P

Aggi

Homeopatmedisin inneholder jo så ekstremt lite av disse stoffene, at man har nok større sjangs til å dø av springvannet enn å dø av medisinen ;P

he he ;o,
sant nok hvis man skal dømme etter styret i Osloområdet for tiden. Stakkars folk...men at det skulle være nitrit i springvannet, den var ikke go..

ellers så er de homøopatiske virkestoffene som er nevnt i innlegget mitt brukt spesifikt i forhold til tub. Og tilpasset dosering er basert på en like nøyaktig beregning i homøopati som i skolemedisin.

Forskjellen er at trolig vil både fisken og microbene reagere på en litt annen måte enn Frank beskriver. Fordi virkestoffet etter all sansynlighet blir "identifisert" som ett naturlig emne og "overumpler" organismen som skal rammes. De kjemike "krigføringsmekanismene" som får en microbe til å mutere el.forandre seg og bli ressesiv, uteblir etter stor sansynlighet, altså kan man annta at det vil være effektivt....men alt handler om utprøving og eksperimentering når det kommer til stykket, derfor har f.eks.skolemedisinere en "tabbekvote" som til og med innbefatter menneskeliv, når sannheten skal settes på spissen...

jeg er ikke enig med Frank i att det er likegyldig om den døde fisken er av det eller det slaget...jeg tok det tungt når Diskus ungene mine måtte gi tapt og det er ikke fordi jeg er "pinglete"...

Dette har på en måte blitt dreid dithenn at jeg anngivelig snakker om utrydding av en sykdomsorganisme som i utgangspunktet er et naturlig innslag i naturen, det er feil, kort sagt.
Jeg tror imidlertid at prøving og feiling basert på en kombinasjon av kunnskap, stahet, kommunikasjon med medisinere på både den ene og andre fløyen (OFTE) svært interesserte i å hjelpe til....fører noe sted hen,

hva som før er prøvet og feilet er jeg bare interessert i så lenge det er konkret og tydelig og detaljert, for det er bare bare slik man klarer å finne puslebitene i alt dette....og de finnes, det kan du banne på :o)

mvh.Aina