TrudeHells vanntanker (side 6)

Nå måtte jeg jammen le litt. Tenk å gå løs på kona si på selveste kvinnedagen! Han måtte vel skjønne at han ville bli tatt på fersken, ettersom han lever i glasshus. Jeg vet ikke hva man gjør med slike. Selv har jeg en scalarehann som mishandler partneren hver fjortende dag, men her var det fredelig på kvinnedagen i alle fall. Han har i tillegg et mord på samvittigheten etter at han drepte en medbror/søster.

PS. Nå kjenner jeg deg igjen, etter at du byttet brukernavn. Jeg har pleid å lese tråden din, men aldri gitt meg til kjenne. Fin tråd.
Du skriver så bra ! En fryd og lese. Abonerer på denne tråden jeg
Black_Flys
Dette er en tråd å følge med på. Gøy lesing og flotte bilder. :) Espen


Tusen takk, Espen! Du får bare henge med i svingene her ja! ;o)


evoT
Nå måtte jeg jammen le litt. Tenk å gå løs på kona si på selveste kvinnedagen! Han måtte vel skjønne at han ville bli tatt på fersken, ettersom han lever i glasshus. Jeg vet ikke hva man gjør med slike. Selv har jeg en scalarehann som mishandler partneren hver fjortende dag, men her var det fredelig på kvinnedagen i alle fall. Han har i tillegg et mord på samvittigheten etter at han drepte en medbror/søster. PS. Nå kjenner jeg deg igjen, etter at du byttet brukernavn. Jeg har pleid å lese tråden din, men aldri gitt meg til kjenne. Fin tråd.


Takk Tove, det var hyggelig sagt! Nå var det coryene det gikk slemmest ut over fra herr Perleguramis side. Jeg skrev ut fengslingskjennelsen og klaska den i akvarieglasset (med lesesiden inn). Etter det har han klart å holde seg i fiskeskinnet. Jeg håper det rekker, så jeg ikke trenger å gjøre alvor av truslene - for så må jeg jo bygge fengsel også. ;o)

Scalarer kan nok være hakket råere med både egen art og andre arter, enn en skarve gurami - etter hva jeg har lest meg til. Jeg vet ikke om trusler om fengsling vil nytte på ham. Dersom han er stripete, har han jo allerede fengselsdrakten på seg, og er nok for herdet og hard til å la seg lede inn på den smale vannvei.

Viggo Gausvik
Du skriver så bra ! En fryd og lese. Abonerer på denne tråden jeg :-)


Tusen takk til deg også Viggo. Jeg skal forsøke å holde standarden! ;o)

[External Image]
(Gammelt guramibilde)
Tusen takk for pakke i dag, Trude
Bare hyggelig det, Solveig. Jeg håper det gjør jobben litt lettere.
Morsom tråd med fine bilder Har også en bølle av en perle, så både fruen hans og alle merker humøret hans nå om dagen, da han har laget seg et kjempe skumrede INGEN får nærme seg.. Kansje det var en ide og true med utkastelse eller fengsel for sin oppførsel?
Takk Lene, det var hyggelig sagt av deg!

Jo perleguramihannene, får vi være enige om, kan være ganske ubehøvlet. Dersom de har skumrede, så er det nesten litt lettere å forstå dem - men selv da er de fæle til å overdrive den "overhengende faren" en cory utgjør for rede, egg og yngel. Det er nok større fare med perlemor sjøl, for hun er nok mer troende til å ta seg en smakebit her og der. Jeg håper ikke det er for mye jaging og mas i karet ditt - det kan være litt leit å se på sånt, synes jeg.

Jeg satte meg til og så på napoensisene gjennom videokameraet i går - de hadde hjemme-alene-fest. Uff som de griset og rotet, ungdommen.

<embed src="http://www.youtube.com/v/prMrZF0r_Pg&hl=en_US&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="640" height="385"></embed>
Den første pakken kom i hus i dag. Den inneholdt lystopp og lysrør til corykaret, og et lite filter til 20-literen. - Og to smørbukk som jeg skal kose meg med til kaffen i morra.

Gjett om plantene ble glade for å få det tusen millioner ganger lysere enn de har hatt det til nå! Og gjett om coryene fikk paddesjokk og gjemte seg så godt de bare kunne – hvilket altså ikke er like bra som før. Stakkars fisk. - Liksom.

Da lyset kom på i Corykaret, så fikk jeg jo se hvordan det ser ut der inne også. Det er i alle fall en forbedring jeg kan like. Bortsett fra at jeg nå ser hvor skittent frontglasset har blitt. Jeg får bytte vann i kveldinga. Men, jeg og de andre grønngrodde jubler i det minste, for nå er vi ett steg nærmere bedre enn vi var før lystoppen kom.

[External Image]

Jeg har oppdatert akvarieprofilen med nytt bilde. Jeg tok like greit et av Sandsletta også mens jeg var i gang.

[External Image]

For der i storkaret ser ikke guramihannen ut til å ha forstått alvoret – ennå. Så jeg tok med en boks jeg har fått spesiallaget av Stabburet, for å vise ham ytterste konsekvens. «Vet du,» sa jeg med dyster røst mens boksen ble vist fram, «Vet du, de spiser guramier i Asia». Da kunne man se ham skjelve i buksene og felle en guramitåre. «Slutt å sippe, din gjøk!» sa jeg bistert, «Jeg vil ikke ha salt i akvarievannet!»

[External Image]
Transportkasse for fisk – det er noe jeg savner hver gang jeg har vært i dyrebutikken og sitter i bilen med posen i handa og lurer på hvor jeg skal gjøre av den mens jeg kjører. Fiskene er som regel litt for små til å sitte fastspent i passasjersetet. (Jeg har ikke engang barnesete å tilby yngelen.)

Da pakken med lystoppen kom i går, var lystoppen godt innpakket med isopor både opp og i mente. Og så hadde jeg en akkurat passe stor eske stående, som jeg altså nå har foret innevendig med isopor. Jeg har også laget noen (justerbare) avdelinger inni eska, slik at jeg kan plassere mellom en og tre-fire fiskeposer der. Det eneste som ikke er isolert er toppen – men det får så være. Noen langtransport har jeg jo egentlig ikke behov for. - Foreløpig. Utvendig har jeg lagt bred tape på alle sider, slik at pappen skal være beskyttet fra vannsøl og eska kan holdes ren lettere.

Bare denne jobben ikke nå får meg til å tro jeg må ut og handle fisk! ;o) Neida. Jeg skal nøye meg med planter til corykaret. Men først må de siste to pakkene komme i hus... (Hint-hint til Posten!)

Jeg har byttet litt vann i Knøtteliten – igjen. Jeg byttet vann på onsdag, men bunnen blir så full av brunt gørr i det karret, at jeg vil prøve å komme det til livs ved å slamsuge litt oftere. Jeg vet ikke noe annet som kan gjøre det enn den modererte fluvalpumpa. Når utvendig filter er oppe og kjører i Corykaret kan jeg jo flytte Tetratecen ned til Knøtteliten, så får jeg se. Noe lignende problem har jeg nemlig ikke i Grunna, som jo har samme røttene – og mer av dem, eller i Sandsletta. Så jeg heller nok mest til at det er blåfilteret i Fluvalpumpa som drysser filtergørr ned i bunnen av karet.

Siden jeg egentlig liker Fluvalen bedre enn Tetratecen, så tar jeg kanskje og designer ei morsom og funksjonell bånnpropp. - Eller så bytter jeg ut hele knøtteliten i et større kar. Jeg er jo ikke særlig glad i dette Resun-karet, egentlig. Det er bare at når jeg får et nytt kar i hus, ja så vil jeg ikke ha det i stedet for, men i tillegg til ... noen som kjenner seg igjen? ;o)

[External Image]
Jeg har et spørsmål til ciklideekspertene.

I dag fant jeg en nøkkelhullciklide i dyrebutikken. Den skal kunne gå i hundrelitersakvarier, står det i basen. Men da jeg kom hjem med fisken, så var nok akvariet i minste liten likevel. Hva har gått galt?

[External Image]

«Alle typer fersk eller frossen fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr får Nøkkelhullet». Betyr det at i bunn og sandgrunn er alle fisk nøkkelhullciklider?
Hahahahahahahahahaha! Råmorsomme innlegg fra deg nok en gang Trude!
Det gjorde godt å lese tråden din etter en stressende heis"katastrofe" på jobb!
Tror vi har ganske lik humor! Jeg ler meg i allefall "skakk" av "gurami i tomat" og nøkkelhullcikliden! hahahahahaha!
hehe.
Nøkkelhull ciklide. hehe
Gratulerer med nye fisk.

Øl, whisky og cognac nå.
Espen
Takk til Beate og Espen for god støtte i en vanskelig stund! Noen særlig hjelp til forståelse av den forvokste nøkkelhullcikliden har jeg altså ikke fått. Og da jeg ikke hadde noen nøkler som passet heller, stakk jeg hjem til akvariebutikkeieren privat i natt og leverte fisken tilbake. Hun kom sur og forvirret til døren etter jeg hadde banket og slått i fem-ti minutter, men - sikkert fordi hun ikke hadde våknet helt - hun tok imot posen før jeg løp min vei.;o)

Det er bytta vann i Corykaret. Og så har jeg fylt sand og grus i tjueliteren, sånn at det skal bli lettere å forberede operasjon forbedring i corykaret. Det antar jeg skal kunne skje i løpet av kommende uke. Napoensisene har fått to-tre eikeløv i karet nå, løv som kom i posten i går, og som har ligget til bløt over natta i ene akvabøtta (tynget ned av ei teskje).

Ellers leker jeg meg med Gimp. Der er mye å lære, så jeg måtte ta noen bilder jeg kunne leke med. (De sier øvelse gjør mester, men man blir, er min erfaring, litt flinkere ved å leke også. ;o)


[External Image]

[External Image]

[External Image]
Nå vil jeg ha et klart og tydelig svar her inne altså. For hvem - ja hvem (uthevet og i kursiv med store bokstaver) - er det som har sneket seg inn i huset mitt i nattens mulm og mørke - eller i alle fall mens jeg ikke så på - og sluppet en corydoras paleatus i Grunna?

Jeg har talt, og talt fisken igjen - og jeg har registrert bare seks paleatus i Grunna. Uff, jeg har visst mistet et par stykker, har jeg tenkt da. Så jeg kjøpte to til for noen uker siden, for å fylle på gruppa. Og fornøyd har jeg tenkt at tallet i oversikten over fisk her inne stemte fortsatt da med de åtte som sto der opprinnelig.

Men brått og uventet i går er altså ni stykker derinni, svømmende glade & fornøyde som om ingenting - ingen ting - har skjedd. Fyttikatta, sier bare jeg, det er urettferdig altså, at fisketelling skal være så vanskelig. Og du, hemmelige fiskeinnputter, du gjør det jo ikke noe lettere for meg, gjør du vel? Slutt med det der, - med en gang (uthevet og i kursiv med store bokstaver)!

Ellers har jeg planteplaner for Corykaret, plan(t)er jeg håper blir realisert i morgen. ("Gidameg hvor lekkert her skal bli!") Bare ikke det nå også dukker opp flere napoensiser ut av det blå, for da ... !

Pakke fra Teutonia kom det, og nå er jeg steget nærmere Corykaret slik jeg vil ha det. Nå manker bare siste pakken som, hvis det er som jeg tror, er like om hjørnet. Her skal bli mye styr i dagene fremover, tror jeg. (Og gleder meg litt til det.)

Og så er jeg litt stolt, for ene Corydoras axelrodien, husets eneste ene Corydoras gomezi, og også den skumle og sky Synodontis nigrita er alle tatt inn i varmen - det vil si, de har fått plass i bildebasen her inne. Det var så koselig å se dem der, i selskap med artsfrender på Internettet. Hvis nå bare de andre fiskene mine tar til vett og poserer skikkelig, ja så skal her vel knipses i vilden sky!

Jeg regner ikke med at napoensisene vil oppføre seg særlig fotogent. De har jo manisk-manisk personlighetsforstyrrelse hele bønsjen - en slags gruppepsykose. Jeg lot noen eikeløv dale ned over dem i går, og forventet den sedvanlige "ligge under roten og sture i to dager"-oppførselen. Men i stedet danset de vertikal line dance for eikeløvene; de forsøkte noen akrobatiske øvelser hvor de stablet seg selv oppå hverandre i høyden, slik at øverste fisk var nær ved å skalle pannebrasken i dekkglasset. Jeg har aldri sett på maken. Deretter lekte de sisten over, under og rundt eikeløvene. Om de tok den første øvelsen som en slags trusselanalyse av bladene, før de fant ut at bladene gikk det an å leke med, det vet vel ikke jeg. Uansett - jeg ble så paff av det hele at jeg fikk en stygg hakeslipp og nesten amnesi hva angår både fotoapparat og videokamera.

[External Image]
De har akkurat sluttet å stå oppå hverandre her, når jeg får fattet meg og tatt bilde. Eikebladet skimtes til venstre - bare følg coryenes skeptiske blikk så ser du det.
Det er morsomt å grave i gamle poser og esker.

Jeg var på leit etter noe helt annet, og så fant jeg det gamle - jeg mener det gamle - innvendige filteret mitt - mitt første sådan. Det er fra syttenhundre og gammalost, heter Eheim Typ 2007, serie 87113, har lovede 3 l/min (180 l/h) og er "Made in West Germany". LOL

Kanskje jeg skal sette det i 20-literen når prosjekt Corykar er til endes. Ja for det finnes vel ikke noe akvarieteknisk museum noe sted?

Der - i tjueliteren - bor det forresten nå masse fine planter jeg var ute og shoppet i kveld. Godt det finnes gode og hyggelige planteselgere i distriktet! (Hint-hint)

Jeg har gitt stakkarene litt plantenæring i vannet, og ei Kugeln med næring i sanda. Ja, for det er jo ikke noe annet enn ren rådasand og nytt vann derinni. Jeg hadde i gjødningen før jeg stakk handa oppi og plantet grønnsakene, men det skulle jeg kanskje ikke gjort, for det klødde da noe infernalsk etterpå oppover armen. Jeg vet ikke sikkert om det var plantegjødselen da, for jeg får av og til slike reaksjoner i akvarievann. Kanskje det ikke er vannet, kanskje det er meg.

Fiskeinnputteren har ikke vært her - jeg har kun meg selv å takke for tre Corydoras trilineatus til i Sandsletta - tre ganske små krabater, som så ganske forskrekket ut over å bli introdusert for store coryer. Corydoras gomezien var vennligheten selv og tok to av dem med på en liten sightseeing i deres nye omgivelser. Den tredje hadde rotet seg helt i andre enden av karet, men jeg antar de finner utav det hele til slutt. Det er jo lett å gå seg litt bort på nye steder, det vet vel alle.

[External Image]

En av de ikke fullt så små C. trilineatus.
Jeg skulle ta bilde av en av de små nye coryene i Sandsletta. Men det var ikke lett. Rakkeren hadde «makk i røven» og for rundt som en Pelle Propell. Jeg tok sikkert sjuhundre mislykka bilder. Det eneste som ble noe, var takket være C. gomezien – barnevakta – som stjal showet, kan man trygt si.

Fredag begynner, er planen, operasjon forbedret corykar. Jeg regner med å bruke en del av helgen på dette. Men litt annet skal jeg se om jeg ikke får presset inn også – en tur til hamsterhuset, for eksempel. Jeg løp forresten tulling på tredemølla i dag til Casiokids' Topp stemning på lokal bar. Ganske morsom musikk å løpe til, den slags musikk som utfordrer ørene og sinnet – for det er noe rart, noe feil, noe ... og så er det jo bra også!

[External Image]
Det ble sent før jeg kom hjem i dag, men til trøst hadde jeg med et nytt møbel til stua. Det er nok noe jobb som må gjøres før det er i stand, men nå har jeg da noe å henge fingrene i under påskefeiringen, skulle jeg mene.

[External Image]

Dette betyr ikke at corykaret ikke skal settes i stand. Karet som skal i stua er ment som et Scalarium. Scalariumet skal nok få litt annen fisk også, men det har ikke stor hast med å beslutte fiskesammensetningen. Dersom noen har gode tips, tas de forresten imot med takk! Napoensisene har jeg foreløpig lyst til å kjøre i et artskar, og så får jeg heller se etterhvert om karet de går i byttes med en 80-100-liter.

Coryene gleder seg forresten slik til å skulle få forbedret levekårene, de ligger pal i karet og rødmer. Se bare her.

[External Image]


Det er ikke umulig at plantene også gleder seg til å få litt bedre rom til rot og stengel.

[External Image]

I Sandsletta er det ganske mye støv i vannet, og dessuten mye trådalger. Jeg må nok bare innse at det ikke nytter å vente på at det skal bli bedre av seg selv sånn ved et trylleslag. (Akvariefeen finnes ikke, sa de på akvariebutikken til meg. Vet de da hva de snakker om?) Så jeg skal skaffe til veie noe ugga-bugga som kan ta rotta på algene, og så skal jeg intensivere rengjøringen i storkaret en periode.

Jeg må vel bare være litt forsiktig med disse nye småtassene av noen trilineatuser. De er så søte atte(-katte-noa):

[External Image]
Da er den på plass, slangen som passer til den nye pumpa jeg skal bruke ved vannbyttene. Jeg kjøpte også slangeklemmer i søkk og kav, for det trenger jeg da til vannslangen ute også. Dessuten har jeg lyst til å feste slangene til de utvendige pumpene ekstra godt, for å gjøre det jeg kan for å forhindre vannlekkasjer. Det er ikke så galt at jeg ligger våken om natta og grubler og lytter etter sildrelyder, men det er hakket før av og til – det går en kald skjelven nedover ryggen. Brrrrrrrrr! - Jeg tror det er en sideeffekt av litersjuka.

Jeg har laget handleliste for neste måned til scalariet; utvendig Eheimpumpe, bakgrunn og litt sånn «snop». I ettermiddag var jeg innom dyrebutikken på Braut, og der hadde de jo de søteste små scalarene du kan tenke deg.

Sukk!!

Den irrasjonelle siden av meg fikk veldig, veldig lyst til hastig og listig å stappe dem i en pose, råkjøre dem hjem og starte karet på (den våte) flekken. Den fornuftige – den akk så kjedelige og ikke minst late – siden av meg klarte å forhindre problemene som ville ha fulgt i kjølvannet av en slik hodeløs handel. Men likevel bar besøket i dyrebutikken andre frukter – i form av flere ting på handlelisten til scalariet – for eksempel vil jeg ha en egen slamsuger og en egen fiskehov, kanskje jeg skal prøve varmekabler i bunnen av karet og ikke satse på sandsnelger, og så kom jeg på at jeg bør nok skaffe nye lysrør – for de som er i toppen nå vet jeg nix om. Eller, de lyser vet jeg, forøvrig er kunnskapen begredelig.

Jeg byttet vann i Sandsletta. Det har jo pleid å være et langdrygt prosjekt, hvor det har gått fortere å slamsuge de 70 literne ut vinduet enn å fylle i vann fra dunken. Med den nye pumpa tok det rundt tre minutter å fylle i 70 liter vann. Tjohei! Tiden jeg sparte gikk til å fylle opp lagringsdunken med nytt vann, så skal der byttes 70 liter til i morgen kveld. Litt alger fikk jeg røsket ut også, og så fikk jeg «tørket støv av» plantene. Jau du, det skal gå litt framåt, trur eg.

[External Image]
I morges satte jeg opp en kommandoplan for operasjon forbedre Corykar:

1.Flytte plantene til mellomlager og tømme ut så mye vann som mulig fra 20-litern (20).
2.Flytte pumpa og varmekolben over fra Corykaret (Ck) til 20.
3.Fylle 20 med vann fra Ck.
4.Ta vare på 20 l vann til fra Ck.
5.Flytte fiskene til 20.
6.Gjerne mørklegg 20, slik at fiskene slipper stress - la det være en gjemmeplass.
7.Tømme Ck helt for planter, røtter, steiner og grus. Husk ting å ha dette i - alle bøtter må være med.
8.Rengjør karet så godt som mulig. Kanskje vi kan slippe segler.
9.Sett på utvendig bakgrunnsdekor.
10.Fyll opp med sand.
11.Putt i rot og stein.
12.Fyll opp med litt vann - temperert og det du har fra Ck.
13.Plant plantene. Husk gjødning.
14.Sett opp utvendig filter.
15.Sett inn varmekolben og innvendig filter.
16.Fyll opp med vann og sjekk lista.
17.Flytt fisken.
18.Spis frokost

Nå er jeg ferdig med lista. Jeg spiste likevel «frokost» sånn i halv tre-tiden, mellom punkt 14 og 15. Det var etter jeg oppdaget at jeg hadde glemt plantegjødningen og likevel måtte avvike fra planene litt – det du gjør gjør det helt, ikke stykkevis og delt.

Corykaret er forbedret. Jeg er fornøyd så langt. Fisken har hatt en stressa dag, stakkars, men nå har de bedre sand, de har ei stor rot å bo under, og de har fått sneglefrie og pene planter. Det siste vet jeg ikke om de bryr seg så mye om, men det gjør nå jeg ja!

[External Image]
Du kan så vidt skimte noen slitne napoensiser under rota, gitt. (Klikk for større bilde.)


Jeg hadde en særdeles lite hyggelig drøm på morrakvisten som handlet om at Sandsletta hadde hull i frontglasset. Når en våkner av slike drømmer og begynner tenke gjennom saken, er jo det meste i drømmen ganske ulogisk. Men uhyggelig var det likevel da vannet begynte å piple. Det var vel derfor jeg ikke orket å sove videre da jeg våknet av drømmen, men sto opp klokka åtte i morges, - noe som hører til sjeldenhetene på fridagene.

Jeg har uansett drømmen fulgt opp løftet om å bytte søtti liter vann i Sandsletta i dag også. Først røska jeg vekk en halvmeter, dvs. ca fem liter planter, og så puttet jeg inn to av de fra tjueliteren som jeg ikke syntes det var plass til i Corykaret.

Det går så lett å bytte vann nå at jeg angrer nesten på at jeg ikke kjøpte en sterkere pumpe for lenge siden. Men nå er det i alle fall gjort. I de små karene får den lille pumpa duge fortsatt, for det er for mye futt i den store til at jeg tør bruke den til dem. Da blåser jeg vel både fisk og planter opp av karet og ut over parketten. Neida, ikke så galt. - Men nesten.

Etter vannbyttet og planteplantinga kom babycistrus for å se på hva jeg hadde gjort. Den begynner å bli stor, babyen. Og fortsatt ingen barter. Men det er tidlig ennå, så jeg vil ikke ta gleden over at det er en hun på forskudd. Jeg nøyer meg med å ta bilde.

[External Image]
(Klikk for å se større bilde.)
Tilfeldig bekjentskap
© Johnny Jensen
Reklame for plussmedlemskap