Joakim
Men litt tilbake til topic og en ting jeg også tenkte på før Bettina kommenterte det. "Lekspar" er bare tull m.a.o. når det kommer til Scalare? Eller kan man risikere å sitte med en hann og en hunn som ikke "finner hverandre"?
Sjansene for at de leker igjen er jo større om man kjøper et par som har fungert sammen og "funnet hverandre" før, enn om man kjøper en hunn og en hann fra to ulike steder. Det vil jeg påstå. Så bare tull er det ikke, det å kjøpe et leks-par. Men man bør vite at det ikke er noen garanti, og at sjansene for at paret "ødelegges" er der.
Flyttingen i seg selv
kan i noen tilfeller "riste dem ut av det", slik at de ikke helt finner tonen igjen i nye omgivelser.
Etter min mening bør et par ha noen kull bak seg, for å kunne selges til en økt pris som "lekspar". Kanskje også ført kullene videre enn bare lagt egg sammen et utall ganger, men aldri fått komme lenger enn det pga de går i selskapskar. Er redd mange par selges som "lekspar" bare fordi de legger egg sammen.
Men man har like gode sjanser til et lekspar, om ikke bedre, om man kjøper en gruppe på ca seks unge scalarer og lar dem vokse opp sammen. Det tar ikke så veldig mange måneder før de er kjønnsmodne og begynner å velge seg ut en partner. Innen et år er jeg sikker på at man har minst ett, om ikke flere, par utifra den gruppen på seks ungfisk.
Men det blir alltid "liv i leier'n" om man har et lekspar, og så setter inn flere nye scalarer i samme størrelse. En dame lar seg lett imponere av et nytt praktstykke mannfolk
eller kanskje hannen ser en annen eggstinn hunn han ikke kan motstå. Tingenes tilstand vil uansett ofte måtte etableres på nytt og rangordning settes. Er de nye scalarene mindre enn det eksisterende paret, har det lett for å bli utdelt en god del bank istedet :-/ Det virker ikke som det er fullt så fristende å bytte partner da. Så det bør man være forsiktig med (å sette inn små scalarer hos noen som er en del større).
