lurer bare på om det er noen som har noen kule fiskehistorier?

enten om det har skjedd med dere eller om dere har hørt om noen andre..


jeg kan starte med en...

det var en gang en akvarist som ikke skjønte hvorfor han ikke fikk akvarieplantene sine til og vokse...
han kokte faktisk plantene sine før han puttet de i akvariet.

Er ca 1 år siden dette da..
Skulle fikse litt i ene akvariet mitt, så tok ut de største røttene og satte igang.. Etter litt syntes jeg det var noe som ikke stemte helt oppi akvariet. Jeg manglet en ancistrus.
Lette rundt i plantene og hulene, men fant den ikke. Regnet med at den var tapt, så fortsatte med rengjøringen.. Tok vel rundt 1,5 time totalt pga tepause midt oppi det hele..
Da jeg skulle sette på plass røtter og noen planter, hørte jeg noen sure plaskelyder fra gulvet. DER var ancistrusen min!

Den hadde holdt seg rimelig godt fast i rota da jeg tok den ut, og hadde da lagt ca 1,5 time på stuegulvet.. Stakkar lille.
Vel, fikk tak i han og lempet han oppi karet igjen. Holdt øye med han å var siker på at han var tapt. men neida, sta som han var overlevde han. Er idag samboer med en flott ancistrusdame og er far til rundt 100 små snart

jøss det hadde jeg ikke trodd...

Mener å ha lest i en tråd at en på forumet hadde hatt en malle ut av karet i over 12timer før han oppdaget at den satt på rota han hadde tatt ut av karet dagen før! Den var helt fin etterpå.

stakkars malle da! og jeg syntes min hadde lidd... huff, ikke så lett å holde styr på disse viltre husdyra våre iblandt

DEt samme skjedde meg meg og ene praktbotiaen min hehe.
Hadde ute ei rot pg.a opprydding i karet, og under denne rota er det et lite hull, nesten som ei hule/tunnel, der praktbotian lå og koste seg. Oppdaget det heldigvis rimelig fort, så han fikk fort vann rundt seg igjen

Har en historie om slamkryperen min som nå er gitt bort. Jeg hadde lenge vært fasinert av dette krypet, og da 54 literen min ble ledig etter kjøp av 350 literen var det ingen tvil om hvilken fisk som skulle gå i dette karet. Av en eller annen grunn hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke ville ha det lokket med lys i, som hørte til akvariet på. I stedet ble det satt en kontorlampe over akvariet, og da glassmesteren hadde stengt for dagen, bestemte jeg meg for at fisken fint kunne leve i akvariet en dag uten dekkglass så lenge jeg holdt høy temperatur i rommet. Med slamkryperen "trygt" plassert i akvariet gikk jeg å la meg uten bekymringer. Da jeg voknet neste morgen kunne jeg ikke lengre finne den, etter å ha endevendt akvariet, vekket jeg min kjære for å fortsette arbeidet fordi jeg måtte dra på jobb. Meldinger ble utvekslet hele dagen i håp om at han skulle finne den, men etter å ha silt gjennom all sanden i akvariet og flyttet kommoden akvariet stod på, så det hele ganske mørkt ut. Sent på kvelden, lenge etter at jeg hadde kommet hjem fra jobb, oppdaget jeg plutselig en mystiskt støvdott i gangen. Til min store overaskelse var det slamkryperen. Den hadde altså hoppet ut av akvariet, ned fra komoden og tatt seg gjennom hele leiligheten vår! Med tanke på at jeg ikke så noen slamkryper på gulvet når jeg våknet den dagen, og fordi den hadde så mye støv på seg, må den ha gjemt seg under en hylle i gangen og etter all sannsynelighet vært ute av akvariet i minimum 12 timer. Det så dårlig ut for den lille stakkaren da vi fant den, men dagen etter var den helt fin igjen. Min samboer var helt sikker på at jeg måtte ha gått i søvne den natten å bært fisken fra akvariet til gangen, ettersom det virket helt usansynelig at den skulle ha kommet dit av seg selv :p Etter dette har den blitt ansett som udødelig :p

Har også hatt en sånn en som absolutt måtte ut på vift, for mange år siden. Gravid til tusen-guppy.. Vet ikke hvor lenge den hadde ligget på golvet, men den kom seg nå, og yngelen kom den også.

Så noe litt spesielt; En av gullfiskene jeg hadde fikk plutselig "raptus" og fòr som en virvelvind rundt og rundt i et hjørne, så sanda virvlet opp. Når sanda begynte å legge seg og den kom til syne igjen sto den med hodet nedi sanda! Måtte til slutt dra den opp selv. Skal sies at den hadde problemer med å svømme på dette tidspunktet, og ble avlivet ikke så lenge etter.

Wargtass

DEt samme skjedde meg meg og ene praktbotiaen min hehe. Hadde ute ei rot pg.a opprydding i karet, og under denne rota er det et lite hull, nesten som ei hule/tunnel, der praktbotian lå og koste seg. Oppdaget det heldigvis rimelig fort, så han fikk fort vann rundt seg igjen :)

sjede med min ku botia og okel sin ansistrius :P

Kan fortelle et par.. :P
For et par år siden, en stund før jeg ble akvarist, hadde jeg en salatbolle med en ørekyt oppi.. xD Vel, jeg klarte å venne den til å spise fiskemat og slikt. Jeg ble utrolig glad i den! Men en dag jeg kom hjem fra skolen, gikk jeg som vanlig bort til bollen til "Babel", det jeg kalte fisken.. den var ingen steder. Så overalt i bollen, men den var ikke der. Jeg skjønte da hva som hadde skjedd.. så jeg kikka på hylla der jeg hadde bollen, og på gulvet.. der lå den, stein død.. et par dager etter, ble det full begravelse.. :P Når jeg fant den på gulvet, da ble jeg lei meg, da!

Også en annen ting, ikke akkurat en historie, men..
Onkelen min, tanta mi og kusina mi hadde akvarium før. Før de fikk det, hadde de fiskebolle med noen slørhaler i. Den ene slørhalen var meget vilter. Under bollen var det en slags glassplate, og bollen stod på kjøkkenet, forresten.. så når de satt i stua, hørte de at det stadig var småstein som datt ned på denne plata.. dette var altså denne fisken som gjorde... de hadde også en slørhale som hoppa ut, tror det var den, men er ikke sikker xD

Det er en del år siden, men ancistrusen min satt fast på en rot som jeg la i vasken, det var ikke vann oppi vasken, men krana drøpte litt. Den lå der vel i nesten i døgn uten at jeg viste det, slapp den så fort jeg kunne oppi akvariet igjen.
Den overlevde, og levde i flere år.

Når jeg var lita jente hadde vi slørhale som kjæledyr pga allergi, så det var nok der interessen startet!
Ei helg etter vi hadde vært på helgabesøk hos mine besteforeldre, fant vi både Plipp og Plopp uttørka og døde på kjøkkenbenken...Da ble det tårer!
Så bars det til å ta en og en i den lille hånda mi, gå inn på toalettet for meg selv, si FaderVår og noen siste hilsner fra meg, og deretter "begrave" dem i do. Det var jo det naturlige ble jeg fortalt, for da kom de til havet, og til fiskehimmelen.. Å da var det greit =)

Det skal sies at jeg syntes mamma ga dem aaaltfor lite mat, så jeg brukte som regel å snike meg til å gi dem ei spiseskje HVER etter hun hadde gått...

Mon tro hvorfor de døde stakkars Plipp og Plopp...