Det er vel å bra at man har fokus på gjellemark probelemt, men når det tar overhånd som jeg opplever og har opplevd det siste året da er hobbyen i ferd med å dø ut for meg. Det er første gang i løpe av 45 år som akvarist at jeg føler at hobbyen er i ferd med å ta balltak på meg og bedre blir det ikke med den uabrutte støm av folk som har dette problemet. Dette er drepende for hverfall den som ønsker å se på discus som akvariefisk. Man kan sitte i vest, i øst eller nord og tro at man er discus nerder, men i realiteten er man et null. Man kan vie et helt liv som Heiko Bleher har gjort til denne fisken og få massevis av kjefte og av andre i bunnløs beundring over akvariehobbyens mest talentfulle person i den siste mannsalder.
Discus er ikke en fisk men en lidenskap en livsstil, det forsto Alf Julius Næss alt i 1956 og jeg 30 år senere. Og oppleve samt være nær den støste visjonær i Norge inne akvariehobbyen har satt dype spor i mitt sinn. Jeg husker i 1970 da Næss kom med mitt første store akvarium på 375 liter, det var det beste jeg hadde opplevd i mitt 16 årige liv. Å bli inviteret til hans oppdretteri gjorde det ennå større.Man snakker så mye om altum og andre arter som en opplevelse på dette nett sted.
Fremdeles minnes jeg da jeg som 16 åring gikk mellom akvarierekken på oppdretteriet hos Næss, kjente lukten og den fantastiske troprluften, jeg var den syvende himmel. Plutselg smalt det i en rute bak min rygg og da jeg snudd meg sto jeg å så på en illsint scalre hanne som var minst 35 cmJ, han sto på siden som en flyndre og kyttet til meg bak han var fru scalare med minst tusen unger.Ennå mere hakaslepp ble de da jeg så inn i nabokaret og fikk se et av hans discus par hvor ungene gikk å beitet på foreldrene, Næss skapte en syvende himmel for meg og selv over 40 år senere føler jeg så dypt hans ord. ”Et stykke natur i stua”, Det er også mine ord som akvarist og det det er ingen rom for akvarievarianter i mitt bilde som akvarist.
Nå er det nye tider og ikke rom lengere for oss som har drevet med hobbyen siden vi var bleiebarn. VEL! Nye bleiebarn kommer å går, men akvariehobbyen består ikke om noen tar ansvar. Noen av de flotteste menneskene jeg har truffet i mitt liv har vært akvarister og de flotteste var alle disse menneskne som jobbet hos Næss på oppdetteriet og forretningene. Min store favoritt var oppdretteriet på Moholt, Høgda, opplevelsene der tegnet mange planer og skisser for den akvariedrifte jeg hadde som akvarrist i snart 45 år. Takk Næss for det vidunderlivet du gav meg da du pusset akvarium og fisk på meg i 1966. Næss er mitt største ideol.
