Måtte inn i tråden min og friske på hukommelsen, rart hvor fort man glemmer fæle ting. Hadde tre hvitprikk/Childonella-angrep på to måneder, ett av utbruddene startet med en Platy det ikke endte så godt med. Tredje gangen var det en sverddragerhanne som startet balletten, den ble også bare langsomt stille...
Nå har vi flere Platy gående som ble født midt i første runde i februar i fjor, og som så ut som om de var dyppet i salt alle sammen mens det sto på som værst, så det kan gå bra. Men disse syke nyinnflytterne er vel ikke akkurat fit for fight om mat og damer eller fødsler etter alt innflyttingsstresset. Ikke all fisk overlever faste før/under fangst og transport og import og utpakking og fangst og transport og tilvenning og nytt selskap heller, har de gått lenge nok uten mat kan rett og slett fordøyelsessytemet være ødelagt!
Har forsøkt overføring til "sykeboks" og nødhjelp med salt, det eneste bra med det er at man lettere finner fisken når den dør. Her blir all butikkfisk satt i egen boks der jeg ser at de spiser og har det bra og kan medisinere hvis de viser det minste lille tegn til noe mystisk, for levendeføderne med tilførsel av litt salt i vannet. En butikkansatt målte nemlig for moro skyld saltinnholdet i vannet de kom i, og fant ut at det kanskje var greit med langsom tilvenning til ferskvann ;o)
Så med mindre det er veldig sjelden og rødlistet fisk tenker jeg: "Hadde denne overlevd der den en gang kom fra?" og prøver å forestille meg kampen for tilværelsen. Vi må jo leke Mor natur, hun er ingen spesielt nådig dame...
Grusomt dilemma, syk fisk er absolutt det tyngste med denne hobbyen, man føler seg passe hjelpeløs. Trøsten her har vært etterkommerne, det er friskere og mer hardfør fisk enn disse som er masseprodusert og tilført gudene vet hva av hormoner og ting. Lykke til Kamilla!
