Slide show mine malawi som viser noen av mine malawiciklider perioden 1973-1976.

Slide showviser noen av mine Tanganyika ciklider perioden 1975 - 1979

Jeg kjøpte fra Jan Holt i Oslo tidlig i 1981 en S. haraldi Alenquer variant som ble benevnet “Blue face”.Disse fiskene var oppdrettet i Sverige fra vilt fanget foreldre. Jeg ønsket å prøve oppdrett av Discus og ble på det varmeste anbefalt disse nydelige fiskene av Jan.
Pga. missforståelser ble fiskene stående i 3 dager på fly terminal som den gang lå i Fjord gata i Trondheim. Jan hadde pakket og sendt fiskene fredag morgen og de var kommet til ternimal 4 timer senere hvor han trodde at jeg hentet dem før kontoret stengte. Dette hadde jeg missforstått og trodde at fiskene ikke kom før mandag. Jeg fikk virkelig panikk da jeg om mandag ringte Jan og spurte når han skulle sende fiskene og han fortalte at han sendte dem på fredag. I taxi dro jeg ned til terminalen fikk ut fiskene og kjørte med samme taxi hjem for å få fiskene over i akvarium. Det var to par Jan hadde sendt og en av hannene døde under den lange transporten. De tre andre så heller ikke så bra ut den første dag, men rettet seg ganske snart. Jan brukte bestandig å fylle posene med oksygen og det var nok det som beget dem. Forsendelsen var i en isoporkasse og skjedde i juni 1981 da det var varmt og godt i været.,

Da Jan hørte at tre levde og bare en død ble han forbauset, han var sikker på at alt var dødt i kassa etter så lang tid.
På første bilde har det dannet seg et par som alt etter et par uker hadde funnet seg så godt til rette at jeg flyttet dem til et 150 liter BB kar (uten bunnlag). Her så det ut til at de trivedes. De spiste godt og var fredlig og harmonisk seg i mellom.
Så noen uker senere lekte de første gang og det hele så bra ut, men eggene begynte muglet alt etter første dag.

På den tid hadde jeg lest mye om tyske Discus oppdrett og betydningen av jonebytte av vann for vellykkede oppdrett. Jonebytte filter benyttes primer for å ta bort jern og magan samt kalk som gjør vannet hard. Her bommet jeg stygt på å ha forlest meg på tyske forhold. På den tid hadde jeg lite kunnskap om vannbehandling for de lokale forhold i Trondheim, og jeg fikk lære dyr kjøpt at jonebytting er unødvendig i Trondheim.

Senere lærte jeg gjennom Ivar Arstad den vannbehandling Alf Julius Næss bedrev. Det var å torvfiltere vannvann til pH 6,5 – 6. Det var nesten ingen jern eller metaller i vårt drikkevann, men gjennomsnitt pH 8,2 må senkes, mens dH mindre enn 3 og hH mindre enn 1 gir ideelle vannverdier for Discus med ledningsevne ca 100 mS/m. Dette er vel å merke for S. haraldi variantene. Ved forsøk på oppdrett av de to andre Discus artene må det benyttes osmose for å redusere ledningsevne ned til 20 – 40 mS/m

Vannverdiene hos meg i 1981 var omtrent det samme, men pH var den gang 6,8 - 7. I dag øker vannverket pH for blant annet å minske korrosjonen på ledningsnettet.
Det som jeg tror skjedde hos meg i 1981 var at det osmotiske trykket i mellom egg og vann ble stort pga ionebyttingen at eggene imploderte og muglet som vist på bilde. Det ble aldri noen unger og jeg forsto ikke hva galt jeg gjore.

Discusen lekte gang på gang og det samme skjedde. Jeg var vel heller ikke så flink til å skifte vann, men fiskene trivdes og spiste godt. . Foreldrene spiste godt mellom eggleggingene og spesielt hannen strålte i fargeprakt.

Jeg begynte å bli meget fustrert over ikke få til vellykket lek. Så en sen høst dag i 1981 ringte Ivar Arstad på døra hos meg og ba meg om å bli med å se hans oppdrett og discus unger. Jeg ble sjokkert og forundret fordi jeg hadde i lengere periode prøvd på det samme uten å lykkes. For første gang fikk jeg se befruktet Discus egg under normal utvikling. Det er et syn som har preget seg inn i mitt sinn i alle disse årene og vært til stor inspirasjon i jakten på å lykkes selv. Jeg var så heldig å få fotografere dette noe senere samme år en rognkake på ei rot i hans stueakvarium.

Å se foreldrene passe eggene for første gang var en rørende og fantastisk opplevelse. Der å da skjedde det noe med meg. Jeg satt faktisk å så på de første oppdrett av Discus i Trondheim etter de jeg så på Solhøgda oppdretteriet til Tropica i 1971, Der så jeg for første gang i mitt liv store Discus par med unger som gikk å beitet på foreldrene. Dette er den mest fascinerende opplevelse jeg hadde som ung akvarist. Alf Julius Næss (Tropica) oppdrettet denne brune Discus, S. haraldi fra Tocantins regionene i Amazonas i stor skala på sitt oppdretteri.

Full av ny inspirasjon skulle jeg prøve den samme vannkvalitet på mitt Discus par. Da sviktet varmekolben og kokte nesten paret i akvariet. Jeg var for sent ute og hannen døde og jeg satt igjen med to hunner. Dermed sluttet oppdretts førsøkene og jeg flyttet i 1983 til en liten hybelleilighet hvor det ble mindre muligheter til å forsøke oppdrett av Discus.

Først i 1993 lykkes jeg med mange oppdrett til 1997.

Her er mitt stue akvarium i 1983 på 520 liter, da jeg hadde flyttet inn i min hybelleilighet på Byåsen. Dette bilde er tatt på tid så fisken er som noen skygger. Den gang var et pent planteakvarium det store. Jeg hadde en del tetra og noen få Discus. På stua var det også en hylle med 6x60 liter og på kjøkkenet var en 200 liter for videre lekforsøk med Discus som ikke lykkes pga. dårlige muligheter for vannskifte. Med disse akvarier var leiligheten overfylt. Jeg prøvd å ha en dunk for beredning av vann i hybeldusjen, men det varte i bare noen dager, jeg måtte jo også dusje.
Det eneste jeg fikk til var litt oppdrett av småfisk, så ganske snart meldte behovet seg for å finne et annet sted med muligheter for mye akvarier. Den mulighet dukket opp i 1985 og er omtalt i innlegg 98 i tråden.
I denne perioden var jeg nabo med Ivar og fikk ofte se hans oppdrett av Discus og tetra arter.

De to VF Blå Discus jeg kjøpte i høst i Oslo har jeg funnet må være Namunda Blue S.haraldi Discus. På bilde 1 ser vi den jeg tror er en hanne og på bilde to er typisk hunn. Det ser defor ut til at jeg har tre VF Blå par. men å få de til å leke er en annen sak. Disse og Rio Ararie paret skal flyttes så snart som mulig til 540 kar i akvariebua. Jeg har kjøpt røtter til det siste 540 karet, men de flyter ennå i tønna de ligger i så det tar litt tid før de har trukket til seg vann og synker. Jeg skifte 25% vann hos disse fire Discus som går i et 420 kar i går og i dag var fiskene kvikke og raske til å spise.

Dette er fra fortur juli 1973 i Estenstadmarka i Trondheim. Dette er en dam vi besøkte ofte i 1970 årene. Dammen var full av daphniner og når dammen begynte å bli så liten vann som dette hvor jeg kunne stå midt i den med støvler var vannet som et daphnine suppe. Normalt gikk vannspeilet i samme høyde som stien i bakkant av bildet. Det var stort sett smeltevann fra terenget som hadde sitt utløp i dammen fra to små bekker som gikk stor i vårflommen. Det var ett utløp som senket vannstanden til vist nivå på bilde om det ikke kom vann fra de to bekkene. 1-2 uker senere hadde som oftest juli varmen tørket ut resten av vannet. Jeg har mange ganger bommet på dette og kommet til tørr damm grop.
Her holder jeg opp håven etter å ha ført den gjennom vannet en gang. Denne turen ga meg ca 1,5 kg daphniner i tørrvekt. Min venn som tok bilde klarte 2,5 kg tørrvekt daphniner året etter.
Dette er den reneste og mest rike daphnine dam jeg har opplevd som akvarist så langt.

Du inspirerer meg til å forsøke discus.....

STIEdge

Du inspirerer meg til å forsøke discus.....

Det var hyggelig å høre. Det sparer deg for mye trøbbel om du får takk i gjellemark fri Discus eller er i stand til å kjøre kuren selv, På LINK er en forkortet utgave av mitt foredrag om gjellemarkkuren. Det er mye arbeid med kuren, men du og du hvor godt det er å se livslysten hos gjellemark fri Discus.
Kjartan Folgerø, Kvinsherad (finner han på gulesider) har oppdrett gjellemark fri topp grønn VF Lago Tefe Discus. Om du får fatt i noen av hans Discus barn som er fra 15 - 17 cm gjør du kanskje ditt livs største kupp som akvarist. Dette er en av de flotteste Discus varianter som finnes.

Takk for tips

STIEdge

Takk for tips :)

Bare hyggelig!

I min malawi periode i 1970 årene hadde behov for store menger nyklekket artemia da jeg fikk mange kull malawi unger samtidig i 1974. Det ble for mye styr og rot med mange flasker samtidig. På oppdretteriet til Tropica hadde jeg sett at de hadde flere 4-5 liter kolber hvor de klekket artemia. Jeg fikk ikke tak i slike kolber, i sted limte jeg sammen glass til en pyramide. I toppen satt jeg inn en luftestein og lukket hullet med silicon. Så snudde jeg pyramiden og skart til en fot av ei plastblomsterpotte. Klekkeren ble på nesten 3 liter. Jeg brukte en 6 watt varmekolde i klekkeren som ga det volum på artemia nauplier jeg trengte. Klekkeren forsvant for mange å siden, men jeg skal lage nye når behovet melder seg. For øyeblikket dekker klekking på flasker mitt behov.
I klekkeren var alle flater skrå og virvlet opp eggene i luftstrømmen noe som ga meget god klekking og ikke noe egg ble liggende på bunnen slik det kan skje i flasker.

Jeg holder på å gå igjennom TETRAINFORMASJON – NORDEN årganger fra 1974 tom 1986. Dette er flotteste tidsskrift som er utgitt i nordisk språkdrakt. Disse årgangene er oversatt fra det tyske moderbladet TETRAINFORMASJON og redaksjonen var Alf Julius og Halfrid Næss på Tropica i Trondheim takket være det nære vennskapet til utgiver av bladet DR.rer.nat Ulrich Baensch eier av Tetra verket i Tyskland. Prof. Dr. Werner Ladiges var redaktør for den tyske moder bladet og den som var ansvarlig for all av innhold som skulle trykkes i alle utgaver av bladet også den nordiske.
Bladet inneholder artikler og informasjon på høyeste nivå innen akvariestikk som er like gyldig i dag. Det er fantastisk å se at nivået var så høyt for 25 – 35 år siden.
I nr. 2 1978 skriver blant annet avdøde Dr Schmidt-Focke som er en legende innen oppdrett og utvikling av ny akvarievarianter av Discus en meget interessant artikkel som heter; «Er den røde fargen på kroppen hos Discusfisken arvelig?» Dr Schmidt-Focke er den som utviklet den tyske Rød-Turkise Discus formen. Til dette arbeidet hadde han så begrenset plass at kan kunne ikke utvikle varianten med omfattende avl og kryssing av Discus så han benyttet kampfisk i innavl i 80 generasjoner for å få frem hel rød kampfisk som referanse til avl og kryssing av Discus for å få frem den tyske Rød – Turkise Discus. Han begynte med å krysse en brun Discus med kraftig rødkroppsfarge med en blå Discus med mye turkis mønster. Fiskene var VF men så innavlet han i flere generasjoner og klarte til slutt etter 7 år og komme frem til den tyske Rød-Turkis Discus. Han påstår i artikkel at han har ikke registert noe form for problem på kampfisk etter innavl i 80 generasjoner. Det han videre snakker om er at Discus som art har store mengder svart pigment i fiskeskinnet og dette reguleres etter fiskens helse og humør situasjon. Fra svart til en fisk med mange farger. Denne morfologiske endring har jeg selv sett i dødsøyeblikket hos Discus som skiftet til knallgul grunnfarge med mange røde flekker for i det øyeblikk livet forlot fisken å gå over til hel grå – brun til svart hel dekkende kroppsfarge på den døde fisken. Dr Schmidt-Focke skriver videre at om mengden sort pigment hadde vært mindre hos vanlig Brun Discus hadde den i stede vært rød. Dette er noe vi ser på flere brune stammer i naturen i Alenquer området blant annet Macia Red variant som kanvære kraftig rød over hele kroppen.
Det er virkelig artig å lete frem gamle artikler av de store mestere innen akvariestikk det gir mening med hobbyen.

På bildet ser vi et par av en variant som kommer fra Alenquer området som under innledning til lek hilser på hverandre. Det som er så fantastisk er å se det farge spillet som kommer fram hos hunnen. Det virker som mengden svart pigment i fiske skinnet styres etter humøret fisken befinner seg i. Det er nesten som å dra en parallel til en LED TV skjerm hvor fargede lammeler snur kort siden til så bare en bestemt farge synes. Dette er fasinerende å studere.

bjornik

Han påstår i artikkel at han har ikke registert noe form for problem på kampfisk etter innavl i 80 generasjoner.

Som jeg trodde
Det er ikke lenge siden jeg var involvert i en diskusjon her, der noen trodde at det var problemer med å avle på et kull søsken hos fisk. Jeg sa nei, en annen sa ja. Uten at noen av oss egentlig hadde noen dokumentasjon på det.

Jeg spurte om det samme på Corydorasworld, og det var ingen der heller som var særlig bekymret over noen få generasjoners innavl på fisk. Som f.eks. kjøpe en gruppe som er søsken og avle på dem.

Her snakker vi altså 80 generasjoner systematisk avl, og ingen problemer hos fisken er oppdaget. Dette må jeg prøve og huske og refere til. Var dr Schmidt-Focke en tysker? Var han utdannet innen ichtyologi eller noe? (siden han har dr foran navnet sitt)

mona o

[QUOTE=bjornik]Han påstår i artikkel at han har ikke registert noe form for problem på kampfisk etter innavl i 80 generasjoner.

Som jeg trodde


Dr Schmidt-Focke var gynekolog av yrke og en av verden fremste Discus akvarister gjennom tidene.
Jeg har forstått det slik at de fleste akvarievarianter av Discus er innavlet til sitt utseende. Stammen friskes opp med innkyssning av nye gener blir det sagt om dette er tilfelle vet jeg ikke.
Om man innavler avkom av VF Discus i noen generasjoner tolker jeg Dr Schmidt-Focke at dette har ingen negativ effekt.
Det er likevel gjort analyser på akvarieformer av Discus som viser at deres DNA spekter er svakere enn hos VF Discus så utstrakt innavl har nok sin effekt.

Det største problemet med en slik grad av innavl, er nok at immunforsvaret i populasjonen blir veldig homogent. Altså, hvis én blir syk så blir alle det. Immunforsvaret blir altså ikke dårligere når man ser på ett enkeltindivid, men immunforsvaret i populasjonen blir merkbart dårligere. I kontrollerte og isolerte forhold som akvarium kan man nok dra det langt før det kræsjer, og hvis man kjører "selskaps-discus-akvarium" hvor man har discus fra forskjellige avlslinjer - som altså mellom seg har mangfold i immunsystemene - vil det trolig heller ikke være noe større problem.

Kampfisk

og hvis man kjører "selskaps-discus-akvarium" hvor man har discus fra forskjellige avlslinjer - som altså mellom seg har mangfold i immunsystemene - vil det trolig heller ikke være noe større problem.

Så sterk innavl har som nevnt svekket DNA spektret hos alle Discus akvarievarianter etter innavl. Jeg tror ikke DNA spekteret stykes om man
krysser to indvider med forskjellige svake DNA spektere. Det er kun mot VF eller avkom av VF foreldre dette er mulig.

Mikrogeophagus ramirezi, Sommerfugelcikliden er en av klassikerne fra min tid som ung akvarist omkring 1970 hvor jeg oppdrettet den. Jeg har prøvd noen ganger å kjøpe inn både avlet og VF eksemplarer av arten. Det har godt bra en tid som med disse VF eksemplarene, men så mister jeg fiskene. Ser ut som jeg har mistet den touchen jeg hadde for over 40 år siden. Jeg har ikke gitt opp denne juvelen, for dette er virkelig en juvel for en akvariefotograf. Det blir nok flere forsøk for dette er en virkelig fotogen og fargesterk art med personlighet som rør når man får oppleve den på nært hold.
På bilde er hannen fremst og hunnen i bakgrunnen.

Som tidligere nevnt fikk min venn Ivar Arstad lek og oppdrett av Discus i sin 720 liter på stua i 1983. Han hadde alt fått sin første lek å oppdrett i 1981, så nå lot han Discus paret få styre livet i karet. Det var fasinerende å se befruktet Discus egg som på bilde 2 for første gang. Jeg besøkte ofte Ivar i 1980 årene å fikk se utvikling fra egg til larver som så beitet på foreldrene og til slutt hadde han flere kull i ulike størrelser av unger i karet. Han lot det hele skje med lite innblanding, men ungene utviklet seg og var i flere størrelser. Hans kar ble tilslutt et discus familie kar med unger i flere størrelser. Ungene fikk nok ikke den tilvekst de skulle ha, men dette er et av de mest fasinerende Discus kar jeg har sett. De viste bildene er tatt i 1982 - 1983.

Cleithracara maronii, Nøkkelhullscikliden oppdrettet jeg første gang i 1969 og i 1970 fotograferte jeg en bildeserie av artens egglegging. Jeg hadde fiskene alene i et eget akvarium på 60 liter så jeg fikk oppleve den mye sammen med annen fisk. Likevel husker jeg arten som en rolig og fin ciklide som det var artig å studere.
Arten finnes i Venezuela, Suriname, Guyana og Fransk Guyane er grå med sorte tegninger. Den kan bli 15 cm men min ble aldri større enn 8-9 cm. Kjønnene er noe vanskelig å skille uten om lek perioden, men hannen er noe større med utdratte finne spisser på rygg og gatt finner. På bilde 1 sees et par som er i ferd med å legge eggene sine på en flat stein. På bilde 2 acsetter hunnen egg. På bilde 3 er et nærbilde av hannen som befrukter eggene og vi ser her at hans genitalpapille er konformet.
Dette var de første bildene jeg fotograferte med forsattslinser for å komme nærmere fiskene. Så dette er et godt over 40 år foto minne. I den tiden fotograferte jeg mye i sort/hvit fordi jeg gikk på ungdomsskole og hadde ikke råd til å fotografere så mye i farger. Jeg fremkalte også filmen selv for å minske kostnadene mest mulig.

Fra 1992 - 1997 bodde jeg i en blokkleilighet på Saupstad utenfor Trondheim sentrum. Jeg var å hentet en del av mine akvarier som sto lagret hos min far i 1992 og begynte å sette opp et rom for oppdrett av Discus med en 560 liter, 270 liter og 4x 70-80 litere samt en hylle med små akvarier på vaskerommet. Etter et havarert ekteskap var det godt å få utfolde seg som ungkar igjen med Discus på hjernen.

Det var kort vei til skiløypenettverket i Granåsen hvor jeg vist at det var mange dammer med levendefor, så nærområdet kunne ikke bli bedre for en akvarist som likte å gå på tur hver dag.

Den første leken fikk jeg av Brun Discus i 1993 og senere av Royal Blue par jeg hadde. Det viste seg at jeg hadde i kranen den vannkvalitet Alf J. Næss benyttet til sine Discus oppdrett fra 1957. Hvor mange leker jeg hadde og hvor mye Discus jeg oppdrettet husker jeg ikke lengere, men det gikk i ett helt til begynnelsen av 1997 hvor min far døde.

Da kjøpte jeg en halvpart i en ny tomannsbolig og gikk inn i en pause fra hobbyen som varte til mars 2006.