Marisa cornuarietis tilhører genus Eplesneglfamilien, eller Ampullariidae, er utbredt i ferskvann i mange tropiske områder over hele verden. Flere arter har funnet veien til akvariehandelen, der de har blitt svært populære.

Suksessen skyldes i stor grad et attraktivt utseende og en betydelig størrelse (5 til 15 cm, avhengig av art). Tross populariteten hersker det fortsatt mange feiloppfatninger rundt disse sneglene; det er ikke uten grunn at de også kalles mysteriesnegler.

For eksempel refererer de fleste populære akvariebøkene til disse sneglene som Ampullaria gigas og Ampullaria cuprina, selv om disse navnene er direkte feil og har vært utdaterte i vitenskapelig litteratur i årevis.

Historisk sett er disse problemene forståelige, da de fleste verk fra 1700- og 1800-tallet som beskrev disse sneglene er ukjente i hobbylitteraturen.

Etter dagens aksepterte norm deler man eplesneglfamilien (Ampullariidae) i flere underfamilier:

Asolene, Felipponea, Marisa og Pomacea finnes i Sør-Amerika, Sentral-Amerika, Vest-India og de sørlige delene av USA, mens slektene Afropomus, Lanistes og Saulea holder til i Afrika. Slekten Pila hører hjemme både i Afrika og Asia.

De separate kjønnene hos eplesneglene er gjenstand for en annen vanlig misforståelse. I motsetning til hva folk flest tror, er ikke alle snegler hermafroditter, og eplesneglene er ett av mange eksempler på dette. Denne kunnskapen er temmelig viktig enten man ønsker å drette opp disse sneglene eller hindre dem i å formere seg. Dessverre er det vanskelig å kjønnsbestemme de fleste eplesnegler etter utseende, før man ser dem parre seg eller at hunnen legger egg.

MARISA cornuarietis (også kalt posthornsnegl eller Giant ramshorn snail). Har et flatt hus med eller uten mørke striper og er større enn 2,5 cm, Denne sneglen blir ikke alltid gjenkjent som en eplesnegl, på grunn av sitt avvikende utseende.

Eplesnegler er ikke sære i matveien.
De eter nesten alt som de klarer å rive i stykker og putte i munnen. Grønnsaker som agurk, spinat, gulrøtter og salat, fiskefôr(fortabletter), døde fisk, andre snegler og eggene deres, alger, artemia; alt går ned.
Man bør Ikke gi dem mer enn de kan ete før maten råtner i vannet.
Det er ikke nødvendig å være redd for overfôring, men det kan være en god ide å begrense mengden i små kar for å unngå overdreven produksjon av avfall.
Siden eplesnegler har store mengder mikroorganismer i innvollene for å hjelpe på fordøyelsen, kan vannet bli uklart når mikroorganismene avgis sammen med avføringen. Dette er ikke direkte skadelig, og kan til og med være fordelaktig som matkilde for fiskene dine. God filtrering og begrenset fôring kan redusere denne bivirkningen.

Temperatur:

Eplesneglenes aktivitetsnivå øker med temperaturen, og de er vanligvis nesten inaktive ved 18 °C, mens de grasiøse bevegelsene deres kun kan observeres ved 24 °C og høyere. Temperaturen påvirker ikke bare aktivitetsnivået, men hele hastigheten på sneglenes livssyklus (fødsel til død). Ved høyere temperaturer reduseres levetiden fra 4 år (ved lave temperaturer) til mindre enn ett år. Reproduksjonstakten øker med temperaturen.

Informasjon som gjelder alle arter i genus Marisa

Genus Applesnails(Eplesnigler) These snails eat almost everything they can get (omnivores): dead and rotting plants, many types of fresh plants, dead animals, eggs of other animals; voracious eaters. Not suited for planted aquaria. Behaviour: Lives in lakes, ponds, irrigation systems and swamps. These snails stays close to the surface and prefer shallow waters with a lot of vegetation. They are known to tolerate relatively high salt concentrations and they are occasionally found in light brackish-waters. They are able to survive in these brackish waters, but they do not reproduce under these conditions. In literature (Hunt, 1961; Robin, 1971; Santos et al., 1987), it's reported that Marisa cornuarietis can withstand a salinity up to about 30% salt water. In general, the temperature may not drop below 12°C for prolonged periods for these snails to survive. Distribution: Brazil, Columbia, Venezuela, Panama, Costa Rica and Honduras; due to the aquarium trade and also it's use for controlling aquatic vegetation, the snail has spread to other tropical regions as well. Marisa cornuarietis appeared in Cuba in the late 1940' and in Puerto Rico in 1952. In the 1970's the snail invaded Florida (USA) and later on (1990's) the state of Texas (USA).