Informasjon som gjelder alle arter i genus Tropheus

Alle Tropheus-artene er endemisk til Tanganyikasjøen. Deres naturlige føde er alger som vokser på steiner i sjøen. I mellom algene er det også krepsdyr som Tropheus'ene spiser. Tropheus, og da spesielt viltfanget tropheus er følsom ovenfor endringer. Dette gjelder både vannverdier, innredning i akvariet men spesielt ovenfor endringer i fôret. Fiskene kan reagere med å utvikle en type bukvassot, omtales ofte som "blot" eller "sot". Det er ikke uvanlig at tropheuseiere kan miste hele gruppen med disse vakre og spesielle fiskene i denne sykdommen. Den den andre måten å miste en gruppe, at at "maktbalansen" endres og at en ny dominerendefisk "spiser" seg igjennom en gruppe og du finner stadige nye mobbeoffer som er stygt skadet eller død. Når denne fisken er fjernet forsetter mobbingen av en nye tropheus, og slik blir gruppen stadig mindre. Tropheus holdes enklest i grupper der tettheten er så stor at alfahannen ikke får dannet seg eget revir. I utgangspunktet har en tropheushann et revir med en radius på ca 1 m. Her vil han med stor iver jage bort alle rivaler, og eventuelt ta livet av dem. Dette betyr at du enten kan holde en liten gruppe med en hann og 2-4 hunner i et innredet akvarium på 2-300 liter, eller gå til den andre ytterligheten å plassere en gruppe på 15 og oppover i et akvarium på 325-500 liter eller større. Tanken bak å plassere ei så stor gruppe i et såpass begrenset volum er å fordele jagingen og mobbingen på flere individer. Hannene vil hele tidene vise sin hengivenhet til hunnene, og dette er en stor belastning for hunnene som spiser lite eller ingenting mens de går med egg eller yngle i munnen. Hunnen "tygger" i ca 5 uker. Du bør ikke forta noen endringer i en fungerende tropheus gruppe . Det kan være vanskelig å sette inn nye fisk i en gruppe, og tar du en fisk ut av gruppen er det ikke sikkert at det går bra å sette den inn igjen senere. På grunn av Tropehusen sine spesielle matvaner og aggressivitet bør tank kammerater velges med omhu. Disse bør ikke være carinvore eller kreve mye proteiner i kosten, tåle jaging av tropheusene og ikke se på tropheus som fôr. Når dette er sagt, må det også sies at det er et utrolig vakkert syn å se en fungerende gruppe med tropheus, som leker, spiser og der det skjer noe nytt hele tiden.

Tanganyikasjøen