Åttetallskulefisk, Dichotomyctere ocellatus, er en liten kulefiskart som lever i elver i Sørøst-Asia. Den blir inntil 8 cm lang. Buken er hvit, rygg og flanker mørk brun med gule, snirklete linjer som på unge individer ofte ser ut som et åttetall. Mønsteret blir mer intrikat med alderen. Finnene er gjennomsiktige, og øynene gule. Arten kan, når de er små, ofte forveksles med [FISHLINK=3308]Dichotomyctere fluvatilis[/FISHLINK]. Et sikkert kjennetegn som identifiserer åttetallskulefisken, er øyeflekken på hver side foran halen, samt en tilsvarende på hver side bak på ryggen/siden.

Denne arten holdes i svakt brakkvann, med spesifikk gravitasjon (SG) 1.003-1.008. Brakkvann lages enkelt ved å blande inn salt beregnet på saltvannsakvarium i kranvannet før hvert vannbytte. Åttetallskulefisk blir ofte solgt som ferskvannsfisk (de blir ofte fanget i ferskvann), men de har bedre helse og lever lengre hvis de holdes i brakkvann. Derfor frarådes det også å holde disse fiskene i ferskvann, pga. deres helse.

Den bør holdes alene, eller i artskar hvor hvert enkelt individ har god plass. Det anbefales sand som bunnmateriale. Ideelt sett bør akvariet være tett beplantet, men dette er vanskelig å få til i brakkvann, ettersom de færreste planter tåler det aktuelle saltnivået. Makroalger fungerer heller ikke, pga. for lavt saltinnhold. Gjemmesteder av f.eks. steiner, røtter o.l. blir dermed desto viktigere. Åttetallskulefisk kan være litt skvetne og sky, og liker å kunne trekke seg tilbake under/inni ting. Ha derfor endel høye/overhengende dekorasjoner og huler. En litt mørk bakgrunn bidrar til trygghet. Akvariet må ha en del fritt svømmerom pga. at de er aktive jegere. De har en tendens til å "surfe glasset" dersom akvariet er for lite, og dersom de kjeder seg eller føler seg ukomfortable.

Åttetallskulefisk er relativt fredelige til kulefisk å være, men det er individuelle forskjeller. Noen individer kan fungere sammen med egen art og/eller andre arter, andre individer har det best alene. Velger man å holde flere individer og/eller arter sammen, må man være forberedt på å skille dem dersom det oppstår aggressivitet. Humlefisk (Brachygobius sp.) er en art som ofte rapporteres å gå godt sammen med åttetallskulefisk, men det er ikke alltid det går like bra.

Les også viktig info under.

Status på IUCNs rødliste: Mangelfullt datagrunnlag (DD).

Informasjon som gjelder alle arter i genus Dichotomyctere

Dichotomyctere er en slekt med små til mellomstore (5-20 cm lange) kulefiskarter som lever i Sør- og Sørøst-Asia. De er tilpasset et liv på vandring mellom ferskvann, brakkvann og saltvann. I akvariet har de enkelte artene ulike krav til saltinnhold i vannet. De er aktive og til dels aggressive. Som for de fleste andre arter av kulefisk, gjelder følgende: 1) De har "hud" i stedet for skjell, og er derfor spesielt sårbare overfor ammoniakk, nitritt og nitrat, samt kobber. God filtrering og store nok vannbytter ofte nok er viktig. Vær varsom mht. medisinering med kobberholdige medisiner. 2) De kan blåse seg opp med både vann og luft. Unngå å framprovosere at de blåser seg opp, og pass spesielt på at de ikke blåser seg opp over vann, som er potensielt farlig for fisken (ved flytting av kulefisk: fang og overfør i en kopp e.l. i stedet for håv, for sikkerhets skyld). 3) De er giftige. Sørg for at barn og husdyr ikke får tak i dem. 4) De har sterke tannplater, tilpasset et kosthold med mye skalldyr. De trenger hard kost for å slite ned tennene. Overgrodde tenner kan føre til at de ikke lenger klarer å ta til seg føde. 5) De har ofte innvollsorm, og det kan være lurt å behandle forbyggende mot dette.

	Borneo
	Indokina
	Indonesia
	Kambodsja
	Malaysia
	Sumatra
	Thailand
	Vietnam