Pao palembangensis er en kulefiskart som fins i ferskvannselver, -bekker og -innsjøer i Sørøst-Asia (Thailand, Laos, Malaysia, Indonesia). Den blir inntil ca. 20 cm lang.

P. palembangensis er en inaktiv art som for det meste ligger i skjul på bunnen og venter på at noe spiselig skal komme forbi, det være seg virvelløse dyr eller andre fisk. Den skal derfor helst holdes alene i akvariet, da alt annet står i fare for å bli angrepet. Dette er imidlertid en art som kan fungere i par eller gruppe med egne artsfrender, dersom akvariet er stort nok. Det er store forskjeller fra individ til individ, så man må se det enkelte individs temperament an, og alltid være forberedt på å måtte skille fiskene fra hverandre.

Arten kommer fra biotoper med saktestrømmende vann, ofte brunfarget av tanniner, med mye vegetasjon, røtter, løv og andre planterester på bunnen. Prøv ideelt sett å etterlikne et slikt variert miljø, med planter, stein, røtter, huler og også åpne områder. Den er avhengig av å ha gjemmeplasser for å føle seg trygg. Akvariet må ha sandbunn, for som kulefisk generelt og bunnlevende kulefisk spesielt, liker den å kunne grave seg ned i sanden. Unngå sterk strøm i akvariet.

P. palembangensis trenger ikke så stort akvarium i forhold til sin egen størrelse, da den for det meste ligger i ro. Sørg likevel for at akvariet er stort nok og filteret godt nok dimensjonert til å tåle belastningen fra dette "grisete" rovdyret. Ha lokk på akvariet for å unngå at fisken hopper ut.

Informasjon som gjelder alle arter i genus Pao

Pao er en slekt som offisielt består av 13 kulefiskarter fra Sørøst-Asia. Alle artene fins i ferskvann, i tillegg er det én art som også forekommer i brakkvann (P. leiurus). Artene i slekten er i hovedsak aggressive, inaktive, bunnlevende ambush-predatorer. De blir mellom ca. 10 og 20 cm lange. De fleste artene har markeringer som minner om en målskive på bakkroppen, derav den engelske fellesbetegnelsen "target puffers". Flere av artene er svært vanskelige å skille fra hverandre basert på utseendet. VIKTIG INFO: 1) De har "hud" i stedet for skjell, og er derfor spesielt sårbare overfor ammoniakk, nitritt og nitrat, samt kobber. God filtrering og store nok vannbytter ofte nok er viktig. Vær varsom mht. medisinering med kobberholdige medisiner. 2) De kan blåse seg opp. Unngå å framprovosere dette, og pass spesielt på at de ikke blåser seg opp i luft, som er potensielt farlig for fisken. Om den skal fanges: Led den inn i en kopp e.l. i stedet for håv. 3) De er giftige. Sørg for at barn og husdyr ikke får tak i dem. 4) De har sterke tannplater, og trenger noe tilskudd av hard kost for å slite ned tennene. Overgrodde tenner er imidlertid sjelden et problem innenfor akkurat denne slekten. 5) De har ofte innvollsorm, og det kan være lurt å behandle forbyggende mot dette.

	Indonesia
	Laos
	Malaysia
	Thailand