I utgangspunktet ble denne Parosphromenus-arten beskrevet som kun forekommende på øyene Bangka og Bintan utenfor Sumatras kyst. Men senere funn av lignende arter på Borneo og Sumatra gjør at dette er noe uklart. Arten ble redefinert sammen med P. deissneri, slik at sammenblanding med deissneri ikke lenger skal forekomme.

P. bintan har blåhvite sømmer ytterst på de uparede finnene, med blå og svarte bånd innenfor. Halen har et sentralt diffust rødaktig område innenfor det blå. Den avrundete halen skiller arten tydelig fra P. deissneri. Arten er likevel vanskelig å skill fra enkelte andre varianter, som sp. "Blue Line" og sp. Sentang fra Sumatra.

Holdes som i den generelle beskrivelsen. Kurtisen foregår i hodet-ned posisjon. Arten finnes ofte i samme habitat som Betta burdigala, B. schalleri og B. chloropharynx.

Informasjon som gjelder alle arter i genus Parosphromenus

Parosphromenus-artene er en relativt homogen gruppe av labyrintfisker som lever i Malaysia, på Borneo og Sumatra. Alle er små, de største artene blir kun 4-5cm. Alle lever i tropisk regnskog, i små bekker og kulper med med stort sett lite strøm. Dette er typiske sortvannsbiotoper, vannet er filtrert gjennom lag av torv og det finnes som regel tykke lag av nedfalne blader, røtter og grener. Vannet er ofte tefarget av humusstoffer og råtnende plantemateriale, og relativt lite lys trenger ned i vannet. pH ligger gjerne på 3.5-6, GH og KH er nærmest 0 og TDS meget lav. Temperaturen er relativt konstant på 22-26 grader gjennom året. Det finnes i dag ca. 20 beskrevne arter, pluss et utall varianter som ikke er beskrevet og/eller vitenskapelig undersøkt. Variasjonene kan ofte være meget små og dreie seg om små farge- og/eller lokasjons-forskjeller. Dette er et kaos i akvariehandelen, da fisk ofte gis lokale navn og/eller selges med feil navn og uten at man vet hvor de er fanget. Korrekt identifikasjon kan derfor være meget vanskelig. Alle artene er mer eller mindre utryddelsestruet pga. habitat-ødeleggelse og forurensning. Det er derfor viktig at de blir ivaretatt av seriøse akvarister. I akvariet bør de holdes i artskar, i par eller grupper, med forhold som nevnt over. Særlig gjelder dette om man vil de skal yngle. Er ikke vannforholdene riktige, vil eggene ikke utvikles. Enkelte av artene forøker seg villig, andre er vanskelige å få til. I lekshumør får hannen sterke, vakre farger og lager et lite boblerede i taket inne i en hule eller et annet gjemmested han forvarer og ser på som sitt". Hos de fleste arter 'frir' hannen i en posisjon med hodet ned og finnene utspilt, men noen arter også i en horisontal eller hodet-opp stilling. Hunnen inviteres inn i hulen og eggene legges under vanlige labyrintfisk-omfavnelser. Hannen passer deretter eggene. Etter 2-3 dager ser man at eggene får "haler", og etter ytterligere 4 dager er de frittsvømmende. Er akvariet innredet med mose og lag av blader i bunnen, vil yngelen finne tilflukt der og kan vokse opp sammen med foreldrene. Nyklekket artemia og annet smått levendefor er helt nødvendig for at de skal vokse opp. Parosphromenus er rolige og relativt ømfintlige fisk, som tåler lite påvirkning utenfra i form av forurensning, medisiner og andre kjemikalier, og trives dårlig sammen med raske, mer hektiske arter. De kan være kresne og behøver masse levendefor, mange tar overhode ikke frossent eller tørrfor. Par kan holdes i akvarier på 25-30 liter, mens større grupper trenger mer plass. Renslighet, regelmessige vannbytter med riktig vann og ro og fred trengs hvis man vil lykkes med Parosphromenus.

Bangka