Rødbukpiraya er den eneste pirayaen som er vanlig i norske dyrebutikker. Disse er ofte importert fra Asia, hvor det drives oppdrett i stor skala. Rødbukpiraya er i motsetning til hva de fleste tror ikke en typisk stimfisk. I naturen går de ofte sammen i løse grupper, spesielt under jakt, men dette er en territoriell fisk. Det er derfor viktig å ikke overfylle akvariet, det kan lede til unødvendig krangling og skader. På grunn av den territorielle atferden byr det ofte på problemer å holde to av disse fiskene i et akvarie. tre eller flere er derfor å anbefale.

Rødbukpirayaen lever i naturen ofte i grumsete vann, og søker tilflukt blant mangroverøtter og planter. Det kan derfor være lurt å sørge for rikelig med gjemmesteder for fiskene. Større røtter er populære, og sørger også for en vannkvalitet som ligger tettere opp mot det som er naturlig. En del fisk kan være skeptisk til sterkt lys. Flyteplanter kan da være et godt virkemiddel for å bøte på dette.

I naturen ryktes det om rødbukpiraya opp mot 40cm, men individer over 30cm er svært sjeldne. I akvarier blir de regnet for å ha nådd sin maksimale lengde på 25cm. Som en tommelfingerregel kreves det rundt 75 liter vann per voksen rødbukpiraya, men mist 200 liter. Det kan imidlertid være store individuelle forskjeller. Stor bunnflate er også viktigere enn akvariets høyde.

Mange velger å fôre med levende fisk, dette er verken lov, nødvendig eller anbefalt. Variert kosthold bør etterstreves. Mager fisk, reker og pellets er populære valg. Mygglarver er et godt tilskudd til små piraya. Animalsk kjøtt som oksehjerte og kylling utgjør utgjør en svært liten del av det naturlige kostholdet, og kan med fordel holdes på et minimum eller unngåes helt.

I få tilfeller meldes det om at rødbukpiraya blir holdt med annen akvariefisk over tid, dette er imidlertid høyrisikosport. En må regne med at alt en slipper ned i et slikt akvarie blir spist. Før eller siden. Enkelte fisk har imidlertid større overlevelsessjanse enn andre. Vanlig pleco kan ofte fungere, så lenge det fôres tilstrekkelig.

Yngel bør mates minst tre ganger daglig, men etter hvert som fiskene vokser kan dette reduseres. Voksen rødbukpiraya kan mates så sjelden som to-tre ganger per uke, uten at fiskene lider av dette. For lite fôring kan føre til kannibalisme. Disse fiskene søpler veldig, og kraftig filtrering er nødvendig. Gode vannbytterutiner og slamsuging er også essensielt.

Disse fiskene har et ufortjent dårlig rykte, og er ikke drapsmaskiner slik media og Hollywood liker å fremstille dem. De har mange naturlige fiender, og er derfor skvetne av natur. Den instinktive reaksjonen vil derfor oftest være å gjemme seg, ikke angripe, når noen stikker en arm i akvariet.

Det er imidlertid viktig å huske på at de har meget skarpe tenner og kraftig kjeveparti. Dersom de skulle finne på å angripe biter de lett ut en halvkuleformet munnfull. Ikke bare med hud, men også med muskler, nerver og bein. Ett bitt kan ødelegge en finger for livet. All oppmerksomhet bør derfor være på fisken under arbeid i akvariet, og fiskene bør være mette. Det tryggeste er å benytte seg av skillevegg. De fleste angrep skjer likevel over vann, spesielt ved flytting av fisk. Husk at de lett biter seg ut av en hov, det er tryggere å fange dem i ei bøtte.

Pygocentrus ternetzi er en variant av Pygocentrus nattereri med gult bryst. Disse er meget sjeldne her i landet.

	Amazonas basin
	Rio Essequibo
	Rio Paraguay
	Rio Paraná
	Brasil - nordøst