Reker som kan drettes i ferskvannsakvarium
Svært mange av rekeartene er nesten umulige for amatører å drette i ferskvannsakvarium. Grunnen til dette er at hunnene av mange arter produserer et stort antall larver som lever et planktonisk liv i de åpne vannmassene i brakk eller saltvann. Å gi disse larvene passende føde og samtidig rent vann med riktig saltinnhold har vist seg å være vanskelig. Disse rekene som produserer et stort antall larver formerer seg etter den primitive modusen.
Artene som er lette å drette i vanlige ferskvannsakvarier formerer seg etter den spesialiserte modusen. Dette betyr at det produseres et lite antall helt ferdigutviklede reker som er en liten kopi av den voksne reken. Disse rekeynglene stiller ingen særskilte krav til føde og kan leve av det samme som den voksne reken.
For å drette disse virvelløse dyrene må man tilfredstille noen veldig få men avgjørende behov. Rekene trenger mat. Denne maten vil det være overflod av hvis man holder fisk i samme akvarium. Hvis rekene holdes uten fisk bør de fores deretter. Det er avgjørende at det ikke finnes åpne filterinnsug som rekeyngel kan forsvinne inn i. Alle filterinnsug må derfor dekkes med blåfiltersvamt eller tilsvarende. Det siste behovet til reker og rekeyngel er behovet for ikke å bli spist. Her kan man gjerne prøve seg frem litt. På tross av sin sårbare størrelse er reker flinke til å gjemme seg og forsvare seg med antenner og klør. Fisk som Dvergciclider, Tetra og Sverddragere vil som regel ikke greie å ta hverken reker eller rekeyngel i særlig grad. Noen blir spist, men dette er ikke noe problem.
Artene som formerer seg etter den spesialiserte modusen tilhører genusene: Caridina, Neocaridina og Macrobrachium. For alle praktiske formål er Caridina og Neocaridina det samme både i utseende, atferd, størrelse og behov. Macrobrachium artene er mye større og har lange klør. Nedenfor er det en liste over hvilke arter i de tre genusene som formerer seg etter den spesialiserte modusen. Listene er altså av arter som du kan drette i ditt akvarium uten spesielle vanskeligheter. Artene innenfor hver genus kan hybridisere seg og må derfor holdes atskilt.
Artene i listen er plukket ut fra den tyske siden www.wirbellose.de og er linket til denne siden.
Caridina
Caridina er en stor gruppe med sine 120 arter. Noen av disse artene er svært karakteristiske, mens andre er svært vanskelige for lekfolk å artsbestemme. Det finnes to moduser av formering hos Caridina. C. japonica og C. serratirostris formerer seg på den primitive måten med et enormt antall små larver som lever et planktonisk liv i havet de første ukene. Amatører har greid å drette C. japonica med store vanskeligheter og slett resultat i antall. C. serrata og endel andre små Caridina praktiserer den spesialiserte formeringsmodusen. Hunnene bærer 20-30 egg i 28-33 dager. De er da fullt utviklede reker uten spesielle behov for salt eller planktonisk føde.
Caridina cf. cantonensis "Crystal Red". Copyright: Håvard Støre Andresen
Akvariet for Caridina artene trenger ikke være større enn 10liter. Det er viktig at det ikke finnes filterinnsug som rekene kan forsvinne inn i. Bunnfilter eller diverse svampfilter er derfor ideellt. Caridina artene bør holdes i kolonier på flere individer. Da blir de mindre sky. I matveien er de svært enkle. De lever av alger og rester etter alle typer fiskemat. De spiser også det fiskene allerede har fordøyd og bidrar dermed til hygieniske forhold i akvariet. I et artsakvarium for reker bør det være kraftig belysning for økt algevekst. På grunn av sin lille størrelse kan Caridina lett bli offer for glupske fisk, men det er overraskende å se hvor flinke de er til å unnvike farer. De fleste dvergreker i underfamilien Caridina trives best i mykt og lett surt vann. Temperatur skal være 20-25 grader.
Caridina/Neocaridina Det er usikkert om disse rekene er Caridina eller Neocaridina
| Caridina/Neocaridina sp. "Blauschwanz" | Caridina/Neocaridina sp. "Mini-Japonica" |
| Caridina/Neocaridina sp. "Rotschwanz" | Caridina/Neocaridina sp. "Tüpfel" |
Neocaridina
Neocaridina artene er temmelig små og harmløse for fisk. Det finnes mange kultiverte og naturlige former og arter som selges i dyrebutikker. Desverre er det svært vanskelig å artsbestemme disse for lekfolk. Neocaridina artene praktiserer den spesialiserte formen for formering. Dette betyr at yngel er fullt utviklede reker og er derfor svært lette å drette i akvarium. Hunnene bærer på 20-30 egg i 28-33 dager. Rekene er kjønnsmodne i en alder av 3-6 måneder
Neocaridia denticulata sinensis var. red. Copyright: Tone Andreassen
Akvariet til Neocaridina bør være det samme som akvariet for Caridina. De kan også fores med det samme som Caridina. Neocaridina artene tåler høyere temperaturer og stort sprang i vannparametre. De egner seg derfor godt til nybegynnere.
Macrobrachium (langarmreker)
Macrobrachium (Lang-armede reker) hører til en tett beslektet gruppe genuser som inkluderer Leander, Palaemonetes og Palaemon som alle er velkjente dyr hos salvannsakvarister. Macrobrachium lever i elver og finnes over hele verden. Det er faktisk så mange arter at det er nærmest umulig å identifisere alle. Over 100 arter er beskrevet og mange arter er sannsynligvis fortsatt ikke oppdaget ennå. Mange av disse rekene ser svært like ut selv om de kommer fra forskjellige kontinent.
Macrobrachium assamensis. Copyright: Tone Andreassen
I tilleg til de små artene finnes det også temmelig store reker med en kroppslengde på 20-30cm. Dette er ettertraktede delikatesser for lokalbefolkningen i de aktuelle områdene. Disse rekene er ekte ferskvannsreker og må ikke holdes i hverken brakt, salt eller hardt vann. Noen av de store artene lever i mineralfattig vann i Brazil på samme steder som Discus og andre mykvannsarter av fisk. Macrobrachium formerer seg med både den primitive og den spesialiserte modusen. Den mest velkjente i akvariesammenheng er Macrobrachium assamensis som formerer seg spesialisert. I akvariet bør Macrobrachium artene ha godt med gjemmeplasser. Man skal være obs på at de kan ta fisk med de lange klørne sine. De kan også selv falle offer for store ciclider eller annen grådig fisk. De store artene bør ha 100-200liter til rådighet.
Endring i systemattikk 3/5 2007
Caridina sp. `bee` er nå Caridina cf. cantonensis ´bee´
Caridina sp. `Crystal Red` er nå Caridina cf. cantonensis `Crystal Red`
Caridina sp. ´Tiger Black´ er nå Caridina cf. cantonensis ´Tiger Black´
Caridina sp ´Tiger´ er nå Caridina cf. cantonensis ´Tiger´
Caridina sp. ´Blue Tiger´ er nå Caridina cf. cantonensis ´Blue Tiger´
Neocaridina denticulata sinensis er nå Neocaridina heteropoda
Cf. foran artsnavn betyr at arten ligner og kan være arten som er oppgitt.
