Jeg har 2 barn, hvorav den eldste lenge har bedt om kjæledyr. Vi bor i en forholdsvis liten leilighet så hund var utelukket. Katt er ikke dyret å ha her heller da vi bor i 2. etg og en katt kan aldri komme seg til inngangsdøren - eller terassedøren. Innekatt er utelukket. Hamster og andre gnagerdyr er utelukket, og også fugl - av ulike grunner. En dag jeg satt ved middagsbordet falt blikket mitt på en reklamefolder i posthaugen. Det var en dyrebutikk som skulle ha salg på diverse akvarium. Jeg bladde gjennom og tenkte kanskje jeg skulle investere i et miniatyr akvarium. Lite, søtt, lite arbeid tenkte jeg. Gikk og funderte over dette noen dager. Etter litt fundering begynte jeg å søke litt på nett. Leste litt her og litt der. Fant etter hvert ut at de minste akvariumene var ikke det jeg ville likevel.

Nå står en 70 liters akvarium på rommet til mine barn. Min søster hadde fortsatt ikke solgt sitt som de tømte for halvannet år siden. Det å starte opp et akvarium var mye mer jobb enn hva jeg tenkte!!! I morgen skal tanken fylles med vann og planter skal plantes. Om mange uker skal de første fiskene flytte inn. Det blir i ciklide familien.

Jeg aner ikke om jeg er en akvariumsperson. Men håper jo at jeg kan klare å ivareta noen fisker over noen år, hvor mine barn kan få litt innblikk i det å ha ansvar for dyr; mating, ta hensyn til, stelle osv. Selvfølgelig er det oss voksne som skal ha hovedansvaret! Men de skal få være med å delta - og matingen kan de klart ta, under oppsyn fra voksne i og med at de begge er små (3 og 7 år) enda og noe overmating vil vi ikke ha noe av.

Liker jeg hobbyen skal en ikke se bort i fra at jeg med tid og stunder investerer i et større akvarium. Hvis jeg ikke faller helt for dette prosjektet, blir det med det ene akvariet og prøve så godt jeg kan å få fiskene til å trives. Heldigvis har jeg en samboer som har sagt ja til å ta seg av renholdet (vet han hva han har sagt ja til?).