Hei! Jeg har to storpudler, mann og barn, er hundeinstruktør og trener mye hund. I tillegg er jeg veldig glad i akvariefiskene mine.  Har alltid hatt puddel, og alle mine hunder liker å betrakte fiskene. Særlig de litt større, aktive typene med røde og orange farger kan de følge med på lenge. Sønnen min på 4 er også ivrig opptatt av fiskene - noe vel hjelpsom iblant, men jeg skal nok få en god akvarist ut av ham!

Jeg startet med to gullfisk med enkel hale i en 4 liters Ikea-bolle på 80-tallet, og etter å ha drept de to første fordi bollen ble vasket med klor for at den skulle bli "helt ren" - megatabbe, overlevde de to neste i mange år. De fikk etter hvert et 20 liters plast-akvarium, og etter noen år til fikk de til og med filter og lampe. To av dem levde i 8 og 10 år og var med meg under studietiden, og reiste flere ganger med fly, tog og buss sammen med meg til studiested og praksissteder mellom Tromsø og Oslo.

Artige fisker! De kjente igjen meg og de som ga dem mat når andre passet dem: når vi nærmet oss, logret de til oss og tigget om mat, sprutet vann og bobbet i overflaten med masse lyd. De lærte å svømme gjennom ringer og rundt akvariedekorasjoner, stupe kråke og gjøre andre triks for å få mat. Kjekk studieaktivitet å trene fisk! Når foringstiden nærmet seg, kastet de steiner på akvarieveggen, så det var umulig å glemme å gi dem mat! En gang forstyrret de min far fra å holde forretningsmøte da han var feriepasser. Han hadde glemt maten deres, og det var bare å avbryte møtet og fore fisker - de ga seg ikke! Hvis en ble syk, ville den andre ligge tett inntil den syke. De reagerte på fisker på TV og stimlet sammen nærmest TVen og fulgte ivrig med, men gjemte seg om det kom en hai på skjermen.  Jeg mener også at de likte klassisk musikk - da svømte de rolig nær radioen, mens mer bråkete moderne musikk gjorde dem urolige og skvetne.

Det var mye arbeid med å holde vannet ok og holde dem opptatt med spennende og varierte omgivelser å utforske på så liten plass, men jeg fikk det til. Med ukentlig vannskift og litt variasjon i dekorasjonene hver uke trivdes de. De vokste imidlertid lite med så liten plass. Lykken kom da jeg arvet et 70 liters akvarium, da stortrivdes både de og jeg ekstra godt helt til en hetesommer da jeg var på ferie. Alt ble overopphetet og de døde.

Siden prøvde jeg mange forskjellige arter, og da jeg begynte med guppy og platy, tetraer, paradisfisk, sommerfuglchicklider og gurami som alle sammen formerte seg, hadde jeg etter hvert akvarier, kar og boller overalt på hybelen for å unngå innavl, artemiaoppdrett i de rareste beholdere, og leverte flittig ungfisker til velvillige akvariebutikker i området. Siamesiske algespisere white stripe har blitt ganske gamle hos meg, men da blir de mer territoriale. Er glad i pansermallene - de svinser alltid rundt og rydder opp på bunnen, eller har "møte" i hjørnet sitt.

De siste6 årene har det blitt mer fokus på familieliv for meg - og nå har jeg bare ett Juwel-akvarium på 70 liter pluss ett oppdretts-/karanteneakvarium på 25 liter. I det store har jeg nå to Praktbotiaer, noen guppyer, pansermaller, et par dvergguramier og en ancistrus. Den eldste Praktbotiaen er nå 10 år gammel og den yngste er 8 år, men de er fortsatt ca. 15 cm lange. Det virker som om de trives godt i en stor hul keramikk-rot. Morsomme typer som er ganske aktive og finner på mye rart. De trives så lenge jeg holder akvariet fullt av røtter og dekorasjoner å utforske, og liker at jeg bygger om litt av og til. De vil helst ha noen andre livlige fisker å følge med på også - bare ikke for små, da blir de middag. De spiser opp nesten alle guppybabyer (de smarteste klarer seg når det er mange nok gjemmesteder) og åtsler hvis noen andre fisker skulle do, ødelegger enhver plante unntatt plast, med å lage hull i bladene og bite over stenglene - særlig hvis det er for stille og kjedelig i akvariet en periode. De to botiaene er gode venner og koser seg sammen, men jager hverandre litt ved foring. De viser tydelig med fargen om de trives, eller om noe er endret i akvariet - temperatur, vannkvalitet e.l. Kjekt! Trenger nesten ingen vanntest! De ble grå her om dagen - da hadde varmekolben fått fnatt og vannet var 35 grader! Straks alt var normalt igjen kom den flotte fargen tilbake. Heldigvis tålte alle fiskene varmesjokket! 

Guppyene er søte fisker - det er spennende å studere hvor mye kommunikasjon det er mellom dem - fra hannene som brisker seg og flørter, til livslange vennskap og pleie når en er syk. Når jeg vil sikre meg påfyll av unge guppyer lar jeg hunnene føde i oppdrettsakvariet og beholder yngelen der til de er minst 1,5-2 cm lange. Jeg har også små snegler i det lille akvariet (samler ivrig fra butikkene om jeg ser noen), som jeg serverer som delikatesser til botiaene av og til. Det går litt sakte med "snegleoppdrettet" - tror de får for lite mat, men de holder faktisk akvariet rent for alger og nitrittfritt! 

Jeg skifter vann og renser filter ca. hver 4. uke, men har fisker som nesten aldri blir syke og som lever lenge, og alle arter jeg har hatt som kan forplante seg i vanlige akvarier får barn, så det er vel ok. Har mye dekorasjoner som lager huler, gjemmesteder og steder å utforske, og det reduserer stress for alle fiskene - planter, røtter, steiner, kokosnøtter og en stor hul keramikk-stamme og små krukker og tette plastplanter til yngelgjemmesteder. 

Sykdom har jeg som oftest bare hatt hvis jeg har kjøpt nye fisker og ikke hatt dem i karantene, eller ved litt for ivrige feriehjelpere. Ferieproblemet forsvant forresten da jeg investerte i forautomat - en genial oppfinnelse! Jeg forer mest med en blanding av flak- og granulatfor, med bunntabletter til bunnspiserne av og til. Kjøper små bokser og bytter en av typene hver gang en boks nærmer seg å bli tom, og så skifter jeg gradvis.

Savner faktisk gullfiskene litt, de tok mer kontakt med meg og var lette å trene til å gjøre små triks. Blir nok det igjen!