Vel, nå er det på tide å lage en akvarieblogg, tenker jeg. Jeg har kalt den Sandsletta, men jeg kommer vel til å skrive litt om det lille karet etterhvert også.

Forrige helg var jeg i Roma i fire dager. Jeg var litt nervøs for at fire dager uten vannbytte skulle gå ut over fisken, i og med at akvariet er ganske nyoppstartet, men det har gått kjempefint.

Nå på fredag kjøpte jeg to perlegurami. Det er nydelige fisk, og etter bare to dager, er de rundt i hele karet og leter mat, snakker med de andre fiskene og ser ut til å kose seg. De spiser malletabletter, alger og annet snacks de finner i karet. De er fremdeles litt vare for bevegelse utenfor karet, men svipper bare bak i karet en liten tur da, og er snart fremme igjen. Det er forresten ungfisk jeg har fått, de er ca 5 cm, og jeg håper jeg har klart å plukke en av hvert kjønn. Det får jeg vel se med tiden.

Eplesneglene ser også ut til å ha det toppers, i dag oppdaget jeg at en av luringene har lagt egg oppe ved lysarmaturet (bilde under). Som premie for denne bragden fikk de spinat, men den er det helst mollyene som napper i. Molly-hannen har forresten utropt seg selv til vaktbikkja i karet, og skal ta "alt" jeg putter oppi karet, eller som rører seg på utsiden. Han er en travel stakkar.

De tre corydorasene er fremdeles ganske sky. Jeg håper det bedrer seg når jeg får fatt på tre til. Skal tråle rundt etter corydoras trilineatus de neste dagene.

Cerrybarbene ser også ut til å ha det bra, og de lever opp til forventningen min om å være en rimelig rolig barbe-art. De har full respekt for de større fiskene, og har nok med å erte hverandre ser det ut til. Perleguramiene skyr de foreløpig, jeg tror guramienes "antenner" er ganske skumle. Jeg hadde i alle fall syntes det, var jeg ei cherrybarbe.

I dag fikk jeg tak i den siste corydoras trilineatus-en de hadde på Maxi Zoo på Forus. Sammen med en ny cardamine lyrata, som skal få prøve seg som flyteplante til perleguramiene, ble han – eller hun – plumpet i akvariet. Stakkaren var ganske skremt til å begynne med, og gjemte seg under en stein fremst i akvariet. Så da tenkte dette kloke hodet at litt algetablett foran steinen, så kom vel de andre coryene for å spise litt, og så oppdager de hverandre. Du store min tid. Rundt algetabletten krelte det snart tre eplesnegler, to perlegurami, to molly og en av de husvarme (rettere sagt akvarievarme) coryene, som uten videre satte både perleguramier, eplesnegler og mollyer på plass og banet seg vei til fremst i matfatet. Så tøff har jeg aldri sett coryen før, og jeg kan bare anta at han skulle vise seg for nykommeren, som lå der og trykket under steinen, sikkert stum av beundring. Taktikken var god den, for snart krøp nykomlingen frem fra under steinen og lekte hermegåsa vandrer bak den tøffeste coryen i hele verden. Så vimset de rundt da, den nye ganske forskremt, for han kunne jo ikke gjemme seg under steinen mens han skygget tøffingen. Like etter treffer de på cory nummer tre og nummer fire, og da ble nykommeren i fyr og flamme, «Hei, en hel bønsj, jo!» Nå tråler alle fire rundt i karet, mye tøffere i trynet enn de har vært siden de flytta inn. Jo flere vi er sammen, synger de nok - på fiskespråket.

Perleguramiene gjør mer og mer av seg for hver dag også, vakre fisken. Det er mulig det bare er innbilning, men jeg synes de har fått mer farge på bare de tre dagene de har vært i karet.

Hei virkelig koselig å lese om fiskene dine, du skriver virkelig levende. Ser for meg en flokk coryer som tar hodet i været og synger så bartene dirrer.

Galemor

Hei virkelig koselig å lese om fiskene dine, du skriver virkelig levende. Ser for meg en flokk coryer som tar hodet i været og synger så bartene dirrer.

Takk for godordene, Galemor! Jeg liker akvarier, og jeg liker å skrive, det er vel en symbiose av de to som øker skrivelysten, kanskje.

I dag har jeg kjøpt ny pumpe til det lille akvariet. Jeg har en Tetratec 600 der fra før, men den bråker fælt, tetter seg fort og virker ikke til å være særlig god. Så da kjøpte jeg en Fluval 3pluss og blåfilter. For jeg har lest den glimrende artikkelen her inne om modifisering av fluvalpumpene, så da gikk jeg for den løsningen, like greit.



Nå er 20 liter vann byttet i det lille karet, og to pumper synkronpumper i karet, til mollyenes store glede. (Hvis de skulle synge noe akkurat nå, måtte det være Beach Boys låt «Surfin' USA».)

Det lille karet er bebodd av ikke så rent få pestsnegler nå, og jeg skal se om jeg klarer å kvitte meg med dem ved selvplukk, eller om jeg skal satse på en eplesnegle oppi der etterhvert. Den minste mollyen (som også var minst da jeg kjøpte de aller første tre fiskene mine i februar i år) har hanglet og skrantet lenge, lenge, og da jeg kom hjem fra Roma var hun så forkommen at jeg avlivet henne. Etter det har jeg overvåket de andre fiskene, både mollyene og otocinclusene, for å se om det var noe smittsomt, eller om de ser ut til å gå klar av hva det nå var hun slet med. Før jeg føler meg helt sikker på at de andre beboerne i det lille karet er berga, introduserer jeg ikke noe nytt der.

Nå drikker jeg kaffe, og skal bla litt i Ulrich Schliewens bok Akvariefisker, før jeg går i gang med vannbytte i det store karet. Der ser det ut til at coryene har tatt seg en middagslur, sikkert ganske slitne etter tumultene i går.

For å drive med akvarier så må man nok være en smule hydrofil. Jeg mener da i betydningen «vannelskende». Etter å ha byttet vann i begge akvariene, føler jeg meg satt tilbake i barnehagealder, småblaut i klærne, med grønske på kinnet (alger, altså) og skrukkehud på fingertuppene. Det våkner nesten en forventning om at jeg skal få kjeft av en eller annen fornuftig voksen for å ha søla sånn og rota i vannet igjen. Men heldigvis, jeg slipper det, og må bare sørge for å tørke opp etter meg selv.

Jo mer jeg tenker på det, jo mer angrer jeg på at jeg kjøpte et akvarium på bare 60 liter da jeg impulshandlet i februar. Så kanskje jeg ikke skal tenke så mye på det, kan du si. Men jeg vurderer sterkt å skaffe meg et «lite» akvarium på heller 90-100 liter, og så kvitte meg med Resunen. Jeg angrer jo også på plasseringen av akvariet, oppå en reol. Det gjør det krøkkete og tungvint med både vannbytter og arbeid i akvariet, og det gjør også akvariet mindre severdig på nært hold, selv om det er fint sånn for stua ellers sin del, og sikkert også er en god plass for fiskene, fredelig og skjermet fra mye trafikk forbi. Jeg skal tenke på saken.

I går var jeg på akvariebutikken rett ved Ikea på Forus, Con Calore Zoo. De hadde veldig mye svært ung fisk, og de hadde også elefantfisk. Stakkaren gikk i et kar for seg selv, og så litt forkommen ut. Jeg kikket selvfølgelig etter corydoras trilineatus, men det hadde de ikke, bare flekket pansermalle og noen albino. Noen knøttsmå og veldig søte perlegurami var det også, men jeg klarte å motstå fristelsen til å ta de med meg hjem.

I morgen får jeg se om jeg ikke finner nok en akvariebutikk å stikke nesen inn i, på min jakt etter minst to trilineatuser til. Forresten, i Schliewens bok Akvariefisker er det trilineatus som står oppført som leopardpansermalle, og så heter det, «Til forveksling lik den sjeldnere C. julii, som også selges under navnet leopardpansermalle». For å være raus mot både trilineatus og julii - eller om en velger å tenke mer konspiratorisk, for å forvirre leseren totalt - har han et bilde av de to artene sammen.

I dag er det forøvrig en «bare se men ikke røre»-dag i akvariene, hvor jeg later som jeg er borte, og fiskene får verken vått eller tørt. Så da jobber jeg heller iherdig med å lage meg pausefisk av fiskene i mitt eget akvarium, og siden jeg ikke har videokamera, får det bli en liten gif-animasjon som denne. (Den snurrer nok litt i kjappeste laget, så den er for de korte pausene. ;o)

Surreal Dent

I morgen får jeg se om jeg ikke finner nok en akvariebutikk å stikke nesen inn i, på min jakt etter minst to trilineatuser til. Forresten, i Schliewens bok Akvariefisker er det trilineatus som står oppført som leopardpansermalle, og så heter det, «Til forveksling lik den sjeldnere C. julii, som også selges under navnet leopardpansermalle». For å være raus mot både trilineatus og julii - eller om en velger å tenke mer konspiratorisk, for å forvirre leseren totalt - har han et bilde av de to artene sammen.

Neida, det er to triller det der. Hvis du ser på flekkene så er det flere av dem som liksom flyter sammen. Du kan også se at den har en kraftig markert linje langs siden med antydning til linje både over og under. Trilineatus betyr forresten trestripet etter de tre linjene langs siden.

Dessverre så er det få bilder av julii å finne, men her har du et. Som du ser så har denne helt enkeltstående flekker og sidemarkeringen er mye kortere og i bare en stripe. Til og med sporden er prikket.

Tante Astrid

Neida, det er to triller det der. Hvis du ser på flekkene så er det flere av dem som liksom flyter sammen. Du kan også se at den har en kraftig markert linje langs siden med antydning til linje både over og under. Trilineatus betyr forresten trestripet etter de tre linjene langs siden. Dessverre så er det få bilder av julii å finne, men [URLBLOCK1] har du et. Som du ser så har denne helt enkeltstående flekker og sidemarkeringen er mye kortere og i bare en stripe. Til og med sporden er prikket.

Takker så mye for korrigeringen, Tante Astrid. Det er nettopp det som er fint med å være her inne, at en lærer stadig noe nytt. Enfoldighet har jeg nok av, så mer kunnskap, takk!

En kan gjøre mye dumt, av ren uvitenhet. I dag gjorde jeg en slik tabbe. For hvordan skulle vel jeg vite at mollyen som jeg i to måneder har trodd var gravid, men som aldri slapp noe yngel, og som jeg derfor bestemte meg for var misformet og bare veldig oppblåst og rar, skulle slippe yngel i dag. Også nettopp i dag da, da jeg handlet nye mollydamer. Så jeg kommer hjem med fiskeposen med to gule og to svarte mollyhoer, og der kræler det med små svarte makk i karet, minst 11 stykker, kanskje flere.

Jeg var jo ikke ferdig å skrive da, men innlegget postet "seg selv" - det vil si, jeg slurva.

To av hoene jeg kjøpte skulle i det store karet, for der går en mollyhan og en mollyho fra før av, og hun får bare ikke fred. Så da tenkte jeg at jeg skulle gjøre det samme i det lille karet også, putte inn to hoer til, for hoa som var der fra før, ja denne oppblåste som jeg trodde var innbilt gravid eller noe, ho er så stor at den lille pinglen av en han trodde jeg aldri skulle få noe kos i hele verden. Men så kan det vel være at hun synes at smått er godt, hvem vet...

Jeg har forresten også gjort alvor av å kjøpe meg et større "minstekar". Det er på 105 liter, og jeg skal vel bruke noen dager på å sette det opp, så foreløpig er det ikke mye nytt der. Jeg har satt det på en kommode - en solid kommode - på gangen, foreløpig, så får jeg se om det blir plassert der til slutt, eller om jeg finner en annen plass etterhvert. Sola står på der om ettermiddagen, inn fra kjøkkenet, så enten må jeg male siden av akvariet, eller jeg må kjøpe persienne til kjøkkenvinduet, eller begge deler, om jeg finner ut at det blir plassen. Nå er jo ikke sol noe vi har for mye av på disse traktene, men bedre føre var, tenker jeg. Den siste uka har det jo vært blå himmel hele veien, så da legger en jo faktisk merke med og tenker over slikt.

Sammen med mollyene var det forresten en ancistrus sp. i posen. Solgt som "Ancistrus algeeter". Den har fått bli med i det store karet, og jeg ser av og til snurten av den, der den runder ei rot i bakgrunnen. Den er ikke store karen, en 4-5 cm bare.

Nå skal jeg bytte vann i det store karet også, byttet vann i det lille da jeg fikk se yngelen. Så satser jeg på at jeg ikke finner noe liknende i det store. Nok sjokk for i dag, liksom.

Litt mer om det lille karet da:

Mollyyngelen holder seg pent i sidene av akvariet, inni C. lyrataen, oppå pumpa, og over plasten som egentlig skal holde det håpløse pumpe-systemet som er innebygd i Resun-karet. De fleste av yngelen ser ut til å ha klart seg unna sultne artsfrender til nå. Jeg planlegger ikke å engasjere meg i noen veldig yngelpleie, knuser flakfor fint til dem og lar dem svømme oppi der og klare seg som best de kan, tenker jeg.

Ottoene som er i lillekaret ser jeg nesten ikke om dagene nå. Men om morgenen, mens jeg drikker morrakaffen og før lyset er på, ser jeg de svermer rundt der inne. De skal være seks stykker, og jeg vet at de er i alle fall fem. Det får jeg vel se for sikkert, hvor mange de er, når jeg flytter dem over i nytt kar.

For, som nevnt i går, jeg har kjøpt meg et akvarium - brukt. Det er på 105 liter, med målene 75 x 40 x 35 (l x b x h). Det er altså bredere enn det er høyt, og det er jeg ganske fornøyd med, det gir stor bunnflate, og også stor overflate. Glasset var prikkfritt og skjøtene er nysilikonert. Alt ser helt solid ut, bortsett fra armaturen, som var heller sparsom med to 7 watts sparepærer på midten. Det har jeg tenkt å fikse, og har bestilt et 18 w T8-byggesett for armaturen, samt reflektor. Lysrør kjøper jeg lokalt, da jeg ikke stoler en flekk på Posten når det gjelder pakker av slik skjør art. At glasset var prikkfritt fikk jeg konstatert da jeg vasket akvariet med eddikvann i går kveld, etter å ha støvsuget opp de små restene av støv, insekter og grus som var der. Nå må jeg finne ut om jeg skal ordne meg noen slags innvendig bakgrunn, om jeg skal male baksiden av karet, eventuelt også sidene, eller om jeg skal velge en "folie" som bakgrunn. Siden jeg er lat, og også en utålmodig sjel, tror jeg ikke jeg orker å lage min egen bakgrunn. Eller gjør jeg det? Jeg har fremdeles ikke fått innredet det verkstedet i kjelleren jeg drømmer om (jeg har det for travelt med å drømme, kanskje), og ikke har jeg noen erfaring fra slikt tidligere, så jeg veier litt for og imot her. For, på den annen side hadde det vært gøy å forsøke et DIY-prosjekt på bakgrunn, gjerne i isopor, og siden jeg ikke har fisk jeg absolutt må flytte inn i karet straks, har jeg tid til å fikle litt med slikt som dette. De andre karene har blitt satt opp i hujen og hasten, og denne gangen vil jeg ikke la utålmodigheten ta innersvingen på meg. Dersom jeg lager bakgrunnen i isopor, vet jeg ikke om jeg "orker" å begynne med maling og epoxy-styr, eller om jeg baserer meg på å bruke akvariesilikon til å rett & slett lime på sand, stein og røtter. Tror det kunne blitt en litt morsom bakgrunn av det... (gruble, lure)

Ellers når det gjelder det nye karet: Pumpe har jeg, en Fluval 3plus som går i 60-literen nå. Varmekolben fra 60-literen er jeg mer usikker på om kan rekke til dette karet, men det skal jeg vel finne ut. Dekkglasset er der, og armaturen er altså på vei. I bunnen skal jeg ha biltemasand, det fungerer utmerket i Sandsletta, så hvorfor ikke. Det jeg håper at jeg ikke skal få med meg over i det nye karet, er pestsneglene. Jeg skal i alle fall få med meg så ytterst få som mulig, er målet. Etter å ha grunnet fælt på hvorfor det plutselig ble så mye pestsnegl, er eneste svaret overforing. Jeg var vel redd for at ottoene skulle sulte, og har gitt altfor mye algetabletter oppi der dagene før jeg reiste til Roma. Dum var jeg, selv om det er hardt å innrømme.

I Sandsletta går livet sin gang, og det rare er at den største mollyhoa der, da jeg studerte henne i dag, ser ut som en han, hun ser ut til å ha fått gonopodium. Hannen er jo etter henne som besatt, og hun er rund som ei hoe og har ellers ingen atferd som skulle tilsi at hun er en han, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette, annet enn at hun er en hyene, egentlig. Jeg må nok ta en nærmere titt, ja.

Ja høres ut som dgane dine blir fulle fremover, lykke til da

Takk for det, Galemor. Jo, og dagene er jo fulle nok som de er, så jeg får ta natta til hjelp. Men, erfaringen tilsier at jeg får tid til det jeg vil, så det skal vel gå på et vis. ;o)

I dag har jeg handlet etter liste, isopor, røtter, akvariesilikon, biltemasand og noe svart grus. Isoporen er tilskåret og varmebehandlet, røttene er grundig skylt i varmtvann en 4-5 ganger for å få vekk noe av brunheta, ligger nå på tørk, grusen ligger på tørk den også, og i morgen står steinplukking (flate steiner av forskjellig type, form og farge helst) på programmet. Får jo nyte noe av finværet i samme slengen, så to fluer i en smekk der.

Mollyyngelen ser ut til å vokse time for time. Men det er kanskje bare innbilning. I alle fall er de seks stykker der, kanskje langt flere. Øynene går i kryss når jeg forsøker telle, og de er ikke dårlige til å gjemme seg heller, småkrypa.

I store karet skrev jeg i går at ancistrusen jeg har kjøpt er 4-5 cm. Det var en kraftig overdrivelse, for ved nærmere ettersyn er han ikke mer enn 2 - 2,5 cm, stakkars lille klumpen.

Av de fire nye mollyene er det bare en igjen. Jeg har målt vannverdier og finner ikke noe galt i noen av karene, så jeg vet ikke jeg. Kanskje det var et dårlig kjøp, for den ene hanglet fra det øyeblikket hun kom i karet. Den eneste gjenlevende ser til gjengjeld svært så pigg ut. Ancistrusen også ser ut til å kose seg med algespisinga og er svært lite sky for både meg og fisk i karet. Yngelen svømmer fortsatt rundt, men jeg klarer ikke telle dem, for de er oppe og nede og foran og bak, men det er i alle fall 6 stykker igjen. En av dem ble med i bøtta da jeg slamsuget i dag, så jeg tenker han har litt av et eventyr å fortelle de andre fiskene nå.

I dag har jeg herjet på med bakgrunnsprosjektet. Røttene har blitt raspet og filt til på baksiden for å kunne festes på isoporen, steiner har blitt plukka, isoporen har blitt dekket med akvariesilikon og overstrødd med sand. Det var ikke så vellykket som jeg håpet, for silikonen var litt for «tørr» (eller jeg var for gjerrig med silikon). Men det ble da svart, med noe sand som festet seg, og det er jo bedre enn hvit isopor. Så ble røttene limt på, og steinen. Jeg satser på at «kreasjonen» skal få ligge i alle fall 24 timer, før jeg retter den opp til stående og ser om resultatet duger. Deretter monterer jeg isoporen i karet, og så får «herligheta» stå i et par uker, før jeg fyller på med sand og vann.

Har bytta vann i Sandsletta, og vasket filtersvampene med det samme. Det trengtes, gitt. Coryene ser ut til å være i lek, to av dem jager en tredje som besatt, slik at cherrybarbene stimer i ren forskrekkelse. Cherrybarbene er ellers overalt i karet og lite stimete av seg, men ikke i dag, i dag svømmer de sammen ute i ytterkanten av karet.

I det lille karet klarte jeg å telle sju yngel helt sikkert, samt tre ottoer. Ottoene trives veldig godt under rota, etter at jeg flyttet den opp av grusen, så jeg tror de tilbringer mesteparten av tiden der under.

Prosjektet med å sette opp det nye karet går sin gang. Seint i går kveld løftet jeg bakgrunnen opp i stående, og undre over alle undre, jeg har fått det til å sitte, alt sammen. Dermed festet jeg bakgrunnen i karet, og det fikk ligge til i ettermiddag. I mellomtiden puttet jeg på siste biten av sand og grus, i kantene, og nå står det hele til herding. På silikontuben står det herdetid fra 1 – 2 uker, og jeg går ut fra denne tiden avhenger av temperatur og luftfuktighet. Så jeg gir det i alle fall 1 ½ uke til herding, før jeg fortsetter prosjektet. I mellomtiden får yngelen vokset også. Er det noen som har noen tips på hvor gammel yngel bør være før de flyttes i nytt kar?

Når det gjelder selve flyttingen av fisk etc. fra det gamle (lille) karet til det nye, har jeg planlagt å ta med meg en del av vannet (ca 40 liter) fra det gamle karet, slik at fisken får så like vannforhold som mulig. Jeg vet ikke om dette er fornuftig tenkt ...

Jeg tror det karret ditt kommer til å bli fint, har lyst til å prøve meg på bakgrunn en gang, men det får bli når jeg har bedre tid og råd
Egentlig har jeg lyst til så utrolig mye og har hauger av ideer, var bare dette med tid og råd da

Galemor

Jeg tror det karret ditt kommer til å bli fint, har lyst til å prøve meg på bakgrunn en gang, men det får bli når jeg har bedre tid og råd :) Egentlig har jeg lyst til så utrolig mye og har hauger av ideer, var bare dette med tid og råd da :D

Takker Galemor!

Vet du, bakgrunnsprosjektet tok mye mindre tid enn jeg hadde drømt om, omlag 4-5 timers arbeid, med ventetid i mellom på at silikonen skulle tørke.

Prismessig var det heller ikke helt sykt, isopor kr 19, silikon kr 82, biltemasand (som jeg skal ha i bunnen) kr 6, røtter kr 180, stein (bilturen på) ca kr 6 (kort vei til stranda!), summa sumarum kr 293. Og det var altså røttene som kostet mest her. Det kunne jeg ha spart inn ved å bruke noe annet, feks kokosnøttskall, slik at jeg fikk "hengende huler" på bakgrunnen. (Kokosnøtthuler på bakgrunnen kunne vært ganske tøft når jeg tenker på det - og søren og, nå blir jeg sur fordi jeg ikke tenkte på det før! ;o)

He he sånn er det, derfor godt å ha lite tid og penger og da heller ikke mulighet til
annet enn å planlegge. Tenker på en slags skrå bakgrunn jeg da, som en elvebred som skrår ut i vannet, med lommer som jeg kan ha sand og planter i.
Ett annet prosjekt er bakgrunn med mose og røtter fra siden og ut.
Ett tredje er akvarie hvor det fortsetter videre med planter og sånn over vann.
Det fjerde er et sekskant akvarie med rot, mose og planter til rekene og kardinalene mine. Vanskelig å forklare, men så veldig imponerende ut på tegning.

Men alt dette må bli langt frem i tiden når eget hus er oppe og med akvarierom i kjelleren og vinterhage bygd som en regnskogsbiotop med vann såklart (litt påvirket av akvarierommet i skien ja)

Galemor

He he sånn er det, derfor godt å ha lite tid og penger og da heller ikke mulighet til annet enn å planlegge. Tenker på en slags skrå bakgrunn jeg da, som en elvebred som skrår ut i vannet, med lommer som jeg kan ha sand og planter i. Ett annet prosjekt er bakgrunn med mose og røtter fra siden og ut. Ett tredje er akvarie hvor det fortsetter videre med planter og sånn over vann. Det fjerde er et sekskant akvarie med rot, mose og planter til rekene og kardinalene mine. Vanskelig å forklare, men så veldig imponerende ut på tegning. Men alt dette må bli langt frem i tiden når eget hus er oppe og med akvarierom i kjelleren og vinterhage bygd som en regnskogsbiotop med vann såklart :D (litt påvirket av akvarierommet i skien ja)

Nei, en skal ikke se for skjevt på dette med planlegging. Jeg har det nok for travelt med å komme i gang og bli ferdig med prosjekter noen ganger. Men jeg er i grunnen fornøyd med bakgrunnen min, for det er jo nettopp det med en bakrunn, at den kommer ikke til å være det fremste og viktigste i akvariet, til syvende og sist.

Jeg likte alle fire ideene dine godt. Selv kommer jeg ikke til å satse på åpent plantekar noen gang, men de er fine å se til og jeg kan gjerne misunne og se opp til andres evner der. Åpent kar er i første rekke uaktuelt for meg på grunn av kattene, som klarer å ta seg til de mest usannsynlige steder. (Har ikke veldig lyst til å komme hjem til en katt i akvariet. ;o)

I går ettermiddag satt jeg og studerte fiskene i Sandsletta litt. Ikke tvil om at det var lek på gang der. Den ene cory-hoa så ut til å være gyteklar, og begge de to små hannene svermet rundt henne som besatt, danset «Shake rattle & roll» og var helt yre. Så yre at de i blant helt mistet oversikten på hvor hun var, og som et slags desperat substitutt forsøkte de å få perleguramier og en lettere irritert ancistrus med på dansen i stedet. Men, gjennom yrheta vokste raskt en visshet om at, nei der blir det ikke noe egg å melke. Dermed vrikke-vred de seg Elvis-aktig videre på jakt etter denne eggende og fluktuerende kvinnecoryen som var så søt at du kan ikke tro det. Begge hannene prøvde seg også på den andre hoa, men hun bare overså hele opptrinnet og svinset rundt på matjakt som vanlig.

I lillekaret er det fortsatt minst sju yngel. De er mer frempå i karet nå, og ser ut til å ha blitt for store til å regnes som fiskemat av de store fiskene. Ja jeg vet ikke med selve mora, for hun er vel stor nok til å ta seg en jafs kanskje, men de andre to mollyene er i alle fall ikke etter yngelen, men svømmer forbi dem med overlegen mine.

Jeg har lenge tenkt på hvordan jeg kan lage meg en «algefabrikk» for å skaffe litt godt med alger til ottoene i lillekaret. En glassbeholder som kan stå i vinduet, med noe som algene kan feste seg på oppi, som jeg kan ta ut og sette over i karet når det er nok alger, og så ta ut igjen og produsere flere alger på i «fabrikken». Dette som algene kan feste seg på har jeg tenkt må være noe med litt stor flate, slik at det blir litt alger, og så må det kunne puttes i akvariet, noe av glass eller plast gjerne... I går gikk lyspæra på i toppetasjen: en fluesmekke er jo ideell. Så nå står fluesmekken (ikke brukt, og likevel godt vasket og skrubbet) i en glasskaraffel i vinduskarmen med akvarievann oppi og plastposelokk over. Så får jeg se om noen dager, hvor jeg planlegger å bytte litt akvarievann (et par desiliter) hver dag, hvor god denne ideen var. (Håper bare ikke kattene velter karaffelen og ødelegger hele planen min. ;o)

Jeg fikk ikke tatt noen bilder av coryene i lek, det var for mye gjenskinn fra vinduene i karet, og dessuten kviet jeg meg for å forstyrre dem. I stedet legger jeg ved dette bildet av den antenneskogen jeg har i karet. Ikke rart jeg har så godt mottak på TV-en. (TV-en har jo forresten vært veldig lite på etter akvariene kom i hus. ;o)

Hei!
Ville bare komme med en liten advarsel når det gjelder den fluesmekkeren. Det er aldri lurt å putte ting som ikke er beregnet på akvariet oppi til fiskene. Det kan gå bra, men det kan også skje at disse lekker ut skadelige eller giftige stoffer til vannet.

Hvorfor ikke gå for det enkleste og beste og bruke småstein? Jeg har en skål med pyntestein som står med vann og det tar ikke lange stunden før de får alger på seg om jeg lar den stå litt i sola. Ørlite plantegjødsel kan sikkert sette fortgang på prosessen.

Takk for rådet, Tante Astrid. Jo, det kan vel være at enkelte plasttyper er giftige, særlig de som ikke er laget til næringsmidler - og det ikke en fluesmekker nei. Men, jeg har jo plast som er ment til akvariet, og som passer ypperlig, og det er «buret» til filteret i fluvalen, det jeg tok ut og erstattet med blåsvamp. Så da forsøker jeg med dette heller. Småstein er ikke noen dårlig ide det heller, bortsett fra at jeg ser for meg at jeg hadde sølt og griset slik med å ta dem inn og ut av «fabrikken» og akvariet.

I dag har jeg niglodd inn i lillekaret og forsøkt å telle yngelen sikkert. Jeg kom til åtte. Etterpå var jeg helt utslitt og måtte hvile en time.

To av eplesneglene jeg har puttet oppi der, de to brune, er noen røvere og spiser vilt på plantene i stedet for å ta for seg av pestsnegler og eggene deres. De har snart gjort helt kål på begge Cardamine lyrata-plantene. Men, jeg tar det ikke så hardt, planen er ikke å ta disse plantene med i det nye karet uansett. For jeg tar ikke sjansen på at jeg får bort alle pestsneglene av disse småblada greiene. Jeg har foret med litt kokt spinat i dag for å se om ikke sneglene og otoene tar litt sånn mat, heller enn plantene. Akkurat nå ser det ikke slik ut. De er vel mette, disse kriminelle sneglefantene.

I Sandsletta har ene permeguramien funnet det for godt å ta på seg en eiegod mine. Da jeg foret med algetablett i dag, la hun seg til å vokte over den, og jaget all fisk som kom nærmere enn 15 cm. Coryer, mollyer, cherrybarber og den andre perleguramien fór veggimellom av forskrekkelse. Jeg er sikker på at det er eplesneglene som har hyret henne inn som torpedo. Da de kom, fikk de spise så mye de lystet, hun bare hang rundt der og sørget for at ingen andre fikk noe. Snakker meg om mafiatendenser.

He he, ja mye som skjer hos deg skjønner jeg, kanskje sneglene får flytte da, så ting roer seg igjen.