Guramien på bildet over (og her) er en dverggurami.


Den er nesten like vakker som perleguramien, men bare trekvart størrelse.

Perleguramien har alltid i utgangspunktet en litt kjedelig gråfarge. Men når hannen brisker seg, blir det mye rødt på den også.


Her er en hun som ikke har så mye rødt på seg, men de kan bli litt røde/orange de også, på brystet.

Perleguramiene - særlig hannen - er mer til å jage på andre fisk enn dvergguramiene, så skulle jeg anbefalt en av dem sammen med for eksempel corydoras, måtte det bli dvergguramien. Men dette er selvfølgelig også litt individuelle forskjeller, det er ikke alltid fiskenes atferd passer i forhold til "fasit".

Jeg synes forresten du har fått et råflott kar, Helle! Gratulerer, og så håper jeg det blir mye kos med det fremover!

Takk, så hyggelig Håper bare jeg klarer å holde plantene pene, er dessverre ikke født med grønne fingre hehe...


Ok, hva med båndgurami da? Hvilken er mer/mindre jagete av den og dverg? På bildet over her syns jeg dvergguramien var penest tror jeg, men liker igrun de fleste guramiene jeg har sett bilder av, har nylig fått sansen for dem.

Jeg er ikke mye til gurami-ekspert, og har ikke holdt båndgurami. Men jeg råder deg til å spørre MarenB, som i mine øyne er en dyktig "guramiker" ;o) Du kan jo spørre i hennes tråd, jeg tror ikke hun har noe i mot det. Tar jeg feil får du skylde på meg! ;o)

Perleguramien er virkelig vakker - og den blir jo større enn dvergguramien. Har du lagt merke til at det er en perlegurami i AkvaForums logo, øverst på sidene?

Hehe, tror ikke jeg skal kalle meg en dyktig "guramiker", men det er vel den type fisk jeg liker
Jeg har ikke selv hatt dverggurami eller båndgurami, men jeg mener båndguramien har rykte på seg for å være mer fredelig enn dverggurami, men det er bare noe jeg mener jeg har hørt!

Jeg har forøvrig et perleguramipar gående her og de rører ikke noen av de andre fiskene som er lakrisgurami, sjokoladegurami og en enslig otto og B. splendenshunne.
Dette er et par som holder sammen i tykt og tynt og er kun opptatt av seg selv De er forøvrig VF, så det kan virke som at det er forskjell på individene. Andre ting jeg tror kan ha påvirkning er hvilke andre fisker som er i samme kar, men det er ikke sikkert.

Jeg har mitt par gående i en 240liter og kunne ikke tenkt meg å hatt de i så mye mindre kar men det er en smakssak Jeg skjønner godt at du har fått sansen for guramier, he, for det er flotte fisker ofte med en del personlighet i Dette er ikke mye til hjelp desverre, men håper du finner den rette guramien etter hvert. Lisbeth er forøvrig en veldig dyktig guramieentusiast, så du kan høre med henne! Hun har også personlig tråd

Jeg beklager om jeg blandet meg inni tråden din nå, TrudeHell!

Blande deg i tråden? Nei, jeg tar imot all kunnskap som en sulten - ... æh ... - Red Tail. At du svarer på det Helle spør om her passer meg flott, for så lærer jeg noe nytt jeg også. Og så får du vri deg litt, men jeg kaller deg nå en dyktig guramiker, lell! ;o)

Både hannen og hoa mi av perlegurami er stygge til å jage den andre fisken - bortsett fra ancistrusene og synodontisen, som de er redde. Det har ført til at nesten hele bunnen i akvariet er dekket av anubias og steiner og røtter, slik at coryene skal ha flere fristeder. De forrige perleguramiene jeg hadde viste ikke den samme atferden, så jeg tror det nok spiller inn noen faktorer jeg ikke ser, eller så er det individuelle forskjeller.

Jeg var på jobb etter jobb, det var en sånn dag i dag. Dermed har jeg ikke gjort annet fiskegreier enn å snakke litt med dem, vise kattene hvor fine de er og sånn. Jeg tror ene napoensisen ble litt høy på pæra av at jeg skrøt sånn av ham, se bare her.

Jeg tror ene napoensisen ble litt høy på pæra av at jeg skrøt sånn av ham, se bare her.


Ham ???? MÅ være ei hoe

Mvh VT

Vet du Grøten, det er slett ikke sikkert kjønnsfordelingen av forfengelighet er lik hos fisk som den er hos mennesker. Se bare på påfuglhannen eller perleguramihannen som de fjonger seg. De er nesten litt homseparade, spør du meg. ;o)

Ellers har det jo ikke gått meg hus forbi at det i dag ble åpnet ny runde av photokompetitionen. Så jeg tørket akvarieglass både foran og bak og over og under, jaget som best jeg kunne på sneglene som hang på glasset og forsøkte fortvilet få fisken til å stille til audition og photoshoot og walk the corycat walk og jeg vet ikke jeg.

Men du skulle tro LO's Sommerpatrulje hadde vært her. Det ble hvisket i gangene om «lønnsforhøyelse» og om «å jobbe for peanøtter» og om «HMS-krav det ikke blir tatt hensyn til i bedriften». Jeg ble helt sjokkert. Jeg har da aldri foret dem med peanøtter, disse kravstore beista!

Så jeg satte opp kameraet og begynte å knipse. Men det var ganske fånyttes.


Fisken vred og krympet seg i ett, gjemte seg og laget til og med grimaser. Se bare perledama her.

De eneste som var samarbeidsvillige og rolig, var pestsneglene og penselalgene. Akkurat som jeg vil ha bilder av dem, liksom.


«Med på fotokonkurranse jeg? Aldri i verden!»


«Hvis jeg hadde hatt en langfinger kunne du få ta bilde av den, din mamarazzi.»


«Dette skulle vel ROTE med fokus?»

Til tross for denne oppviglerske og vrangvillige atferden fra fiskenes side, har jeg fylt noe sånt som 150 liter vann til mellomlagring i kveld, slik at jeg kan ta vannbytter i alle kar i løpet av morgendagen. Vel, det meste gjør jeg vel etter jobb i morgen kveld tenker jeg. Men mat har de ikke fått i dag, akvarieproletarene. De får spise noen penselalger hvis det røyner på. Hmf!

- Sånn går no dagan!

Hehe... kjenner igjen de der fotoseanseproblemene dine
Snedig hvordan ellers sosial fisk forsvinner bare de aner kameraet i rimelig nærhet

En god latter forlenger vist livet, så kommer dette på en langfredag, som tydligvis blir veldig lang. Datt av stolen i latter Takk )

Mvh VT

Takk Rita og Grøten!

Jeg har nå klart å overbevise fisken om å legge konfliktene på hylla frem til tarifforhandlingene kjøres i gang i mai. Jeg tror de planlegger en eller annen markering første mai, men den tid den sorg. Jeg mistenker cherrybarbene og platyen for å stå i spissen for revolten, de virker mistenkelig røde, gjør de! ;o)


The Red Scare

Jeg måtte ikke på jobb i dag, og det er jeg i grunnen glad for. Vi har feiret med agurk og salat til alle vannvesener som gidder tygge på sånt, whiskasbiter i saus – sausen er alfa og omega her – til kattene, og en frossen karbonade til hunden som er her på påskeferie. Så vasket jeg Scalarium ned – og ser at jeg må ta en ekstra rengjøring av lystoppen, gitt. Jeg fikk også gått en god tur med hunden. Det er nydelig påskevær her på Jæren i dag, litt sur vind, men det er jo nesten alltid det.

I går byttet jeg vann i alle de små karene, mens i dag får Sandsletta få sitt vannbytte. Klokka var blitt ti i går kveld før jeg hadde rotet meg til å ta de andre karene, så da utsatte jeg like greit Sandsletta til i dag. Jeg må jo uansett rundt i karene for å pelle ut rester av salat og agurk, så da så.

Planene for Scalarium sniker seg sagte fremover. Jeg har som før skrevet kjøpt en bakgrunn, Den lenken jeg la ut ble endret etterpå, sikkert fordi bakgrunnen var et «restesalg», og så kom jeg der og stakk av med siste rest. Men det er altså Amazon Tree 100 x 50 cm fra AquaTerra, den skal se noe sånt ut. Så mangler bare et par dvergscalarer som svømmer der, med C. axelrodi (eller er de egentlig to CW021?) på bunnen – og kanskje et knippe av store/mellomstore tetra i toppen.

Eller «mangler bare» - jeg har laget en handleliste til filter, varmekolbe, slamsuger, varmeelementer, termometer, testkoffert (testene mine begynner å bli gamle og uetterrettelige), pH-senkende middel, og sikkert noe annet småtteri jeg ikke husker i farta. Jeg får litt vondt i lommeboka av å se på lista, så den ligger lagret til nå over påske, så får jeg ta den frem da.

I tillegg må jeg kjøpe sand – jeg tenker det blir Biltemasand denne gangen, og så kan jeg blande i det lille jeg har igjen av Rådasand – sånn ca en tredjedel av 25 kilossekken jeg kjøpte til Corykaret. Jeg må nok ha nye lysrør i lystoppen også – men vet ikke om det er lurt å kjøpe på postordre. Det er uansett flere butikker i nabolaget som nok kan hjelpe meg med å se lyset.

Jeg har lyst til å bruke noe av trollhasselen i karet, og ellers tenker jeg det må kanskje noen røtter til på bunnen. Jeg har liggende noe mangroverot – ikke så store bitene men dog, og så kan jeg nok kjøpe noe mopanirot i tillegg. Jeg liker nok best den sistnevnte, synes den ser finere ut i akvariet.

Planter «renner det over av» i Knøtteliten, så jeg tenker jeg flytter mye over derfra. Jeg har også tenkt til å kjøpe noe grønt hurtigvoksende.

Fisken tenker jeg ikke for hardt på ennå – om jeg må lete en stund før jeg finner dvergscalarer, så får så være. Bakgrunnen får først komme i hus og monteres, og så får jeg ta det bit for bit derfra. Det skal uansett bli morsomt å få karet opp å gå! (Glis!)

I mellomtiden leser jeg mange sider på nettet om fisk. Det er utrolig mye informasjon på nettet for den som gidder lete, og enda mer informasjon for den som gidder lese engelsk. Dagens nettips får derfor bli denne skotske bloggen. Jeg leste for eksempel artikkelen om de ti beste begynnerfiskene med interesse.

TrudeHell

....whiskasbiter i saus – sausen er alfa og omega her – til kattene...

He he, den der kjenner jeg igjen. Kattene her i huset har blitt så kresne i vinter at det nesten ikke går an. De matstreiker hvis de ikke får Sheba, og det må være med saus. Vi har fire kattefrøkner, så det går jo med noen bokser også! Fiskemat er også en lekkerbisken, og de håper alltid at jeg skal "miste" litt på gulvet når jeg skal fore fiskene.

Kan jeg få stille et spørsmål eller to eller tre, i tråden din?

De sherrybarbene dine har så fin farge, og de er beskrevet som fredelige i basen. (Napper ikke finner?). Tror du jeg kan ha dem sammen med et scalarepar, eller er de så fredelige at de vil få problemer med de litt aggressive scalarene?

Hva slags vann har du i karene dine? Jeg tenker på hardhet og pH.

Jeg ser at du har platy. Det er også en fisk jeg kunne tenke meg å ha, men kranvannet hos meg er så bløtt, og jeg har liten lyst til å drive med etterjustering for platyens skyld. Derfor har jeg holdt meg unna denne.

Jeg liker den måten du skriver i tråden din på, og jeg liker den måten du svarer i andre tråder. Svarene dine er gjennomtenkte og grundige, og jeg ser på dem som pålitelige. (Du behøver ikke å rødme). Fortsatt god påske.

Takk så mye for hyggelig kritikk Tove, det satte jeg pris på!

Kattene er helt på tok etter fiskematen, ja. Hvis jeg er så slurvete at jeg glemmer å lukke skapet der fôret står, kommer jeg alltid tilbake til et sabla rot. For da har katteskinnene vært der og undersøkt om jeg har sølt en smule eller to rundt boksene, eller om de nå skal klare å (ups, så leit - ikke) søle litt selv.

Cherrybarbene jeg har er bare hanner - hoene blir ikke så røde. Men det er fine fisk lell. Jeg har aldri sett dem vise interesse for å nappe i annen fisk. De har evig nok med seg og sine, virker det som. Ingen fremmedfrykt eller sånt, bare tilnærmet total likegyldighet til verden utenfor Cherryland.

Jeg har nettopp lest om nettbarben at det er samme saken - null tendenser til finnenapping. Men jeg synes nå titteyabarbene er hakket penere og viser bedre igjen i akvariet. Ulempen med cherrybarbene er at de ikke stimer - om en er ute etter et sånt syn. De er mer rundt i hele karet og gjør ting i små grupper eller hver for seg. Denne atferden gjør det også vanskelig å telle dem. Jeg trodde lenge jeg hadde bare seks igjen, men så talte jeg sju. Nå har jeg ikke fått telle til sju på lenge igjen, og tror de er bare seks. Men jeg vet det ikke sikkert. De minner meg om vannverdimålinger, disse fiskene som ikke vil la seg telle skikkelig og alltid får meg til å lure på hva jeg tuller med.

Ja sånn apropos vannverdimålinger.

Jeg tok noen vannmålinger av springvannet i dag, og de viste da:

GH 1
KH 0,5-1 - hysterisk lav verdi som gir meg litt skjelven. Men jeg har aldri hatt problemer med det.
pH 7-7,5 - litt over der jeg gjerne vil ha den (vil gjerne bittelitt under 7, og i alle fall ikke over 7,5).

GH er jo trist lav for eplesnegler, perleguramier og platy. Jeg har to typer GH-salt jeg kjøpte inn i sin tid for å heve GH. Men selv med svært små doser GH-salt begynte fisken å klø som besatt, så jeg besluttet å forsøke uten GH-salt og heller satse på kalksteiner. Det øker nok ikke GH nok til å nå opp til de verdiene platy, perlegurami og eplesnegler egentlig skal ha, Det har blitt et slags kompromiss, som nok går ut over de GH-trengende. Platyene er der fordi – ja, jeg hadde to og så syntes jeg jo synd om dem som måtte gå «alene», så jeg kjøpte noen til nå i vinter. Ved neste korsvei kjøper jeg nok heller flere cherrybarber, ja.

På sikt - det vil si ved "naturlig" frafall - kutter jeg vel ut alle fisk som må ha GH høyt, og så forsøker jeg finne andre fisk som passer bedre med kranvannet. Jo mindre jeg må kokkelere for å få rett vann jo bedre, i grunnen.

pH forsøker jeg regulere litt ned med eikeblader - ikke mange.

Etter vannbyttet i Sandsletta målte jeg vannet der også, og fikk ganske like verdier som springvannet. Jeg skulle nok målt før jeg byttet vann, men det får bli neste gang, det vil si på mandag, tenker jeg.

Som jeg skrev i tråden for litt siden, har jeg gamle vanntester som jeg ikke synes jeg kan stole helt på. Derfor trikser jeg ikke så mye med vannet - jeg venter til jeg får kjøpt meg nytt testsett, om jeg skal forsøke meg på sånt.

Tilbake til cherrybarbene. De er de første til å trekke seg unna om de aner det minste av problemer. Jeg satte opp en fiskefelle for å forsøke fange tre cory for litt siden, og cherrybarbene holdt seg langt - langt - unna fellen, i sterk kontrast til platy og gurami som kun tenkte på mat og blåste i alle farer. Jeg tror nok cherrybarber vil vite å holde god avstand mellom seg og scalarene. Du må nok bare sørge for at de cherrybarbene du skaffer deg er store nok.

Jeg har jo ikke kommet så langt at jeg har eid scalarer selv ennå, så jeg søkte på nettet og fant denne tråden, der Karen, som svarer spørsmålet fra Elkim, skriver at hun har scalare og cherrybarber sammen, og at det går helt fint - så lenge barbene ikke er så små (eller scalarene så store) at Scalarene klarer lage Kirsebærsaft av barbene. (Fritt oversatt, - meget fritt. ;o)

I en annen tråd skriver TAF CAF (hvor henter folk kallenavnene sine fra?):
«#3. Torpedo shaped fish are the natural food of angels. If you end up with a 'hunter' angel fish, then your dianos and maybe even your cherry barbs could be at risk. However, it would take a pretty darn agressive hunter to take out a full grown diano or cherry barb. I have had neon-eaters in a tank with two cherry barbs and one big ole diano for years without loss.»

Det er ikke mange forsøkene på å spise hverandre hos meg, men her er andre problemstillinger - støtt og stadig.


Den største Lille Trille agerer politikonstabel og signaliserer «Full stopp» til eplesneglemadammen. Men hun lar seg ikke affisere og strener fram mot målet, - som en husmor på januarsalg. I bakgrunnen skimtes Babycistrus, himlende med øynene over ståheien.

I dag har Cherrybarbene bestemt seg for å presentere en Påskenøtt for Akvaforums lesere.

Nøtta er hvilken sang forsøker de å mime her:



Ikke spør meg hvordan de kom på en så flott premie disse rare fiskene, men premien for første riktige svar er altså en spasertur til Dokka.

Det gjenstår bare å ønske alle deltakere lykke til!

Er det lov å vente til noen andre har svart og fått premien? Hehehe. Var egentlig et skikkelig kult bilde, med de røde skyggene i bakgrunn og Cherrybarben i fokus foran

Jeg er imponert over at du klarer å få et bilde i fokus av cherrybarben!

@ Stine Sofie: Joda, du kan vente med å svare til noen andre har svart. Men du får ikke lov til å tyvtitte på svaret deres, da får du trekk i oppførsel! ;o)

@ SGS: Cherrybarbene mine, ja all fisken i Sandsletta, har lært seg at det er på kvelden det skjer ting. Så formiddag og tidlig ettermiddag er det ganske rolig i karet, og jeg kan klare noen skarpe bilder av de røde lyna. Det fordrer jo at det er ganske grått ute, slik at det ikke blir for mye gjenskinn i karet, men i dag var ganske grått, så da gikk det greit.


Noen ganger klarer du til og med å få med bartene deres!

Når jeg ser sånne bilder, får jeg mer og mer lyst til å skaffe cherrybarber (ser du, nå klarte jeg å skrive cherry med c !), men om jeg slipper dem oppi til scalarene er mer usikkert. De linkene du lagde i innlegg 152, takk skal du ha for dem, gjorde meg litt tvilende, for jeg vet ikke om jeg får tak i store nok cherrybarber. Da må jeg i tilfelle la dem gå i et annet akvarium en stund, og i mellomtiden har vel scalarene også vokst. Det skal ikke være lett.

Det GH-saltet du snakker om (innlegg 152) at du har prøvd er kanskje noe som inneholder klorid? Hvis man skal øke GH er det bedre å bruke GH/TH+. Det inneholder magnesiumsulfat og calsiumsulfat i riktig forhold til hverandre, og ingen klorforbindelser. Jeg brukte dette den gangen jeg hadde eplesnegler, men jeg syntes det var et styr å holde på med vannjustering og kontroller opp og i mente, så jeg foretrekker å bruke kranvannet som det er. Jeg har bare GH 2 i kranvannet her. Produktet jeg brukte var fra NORAQ og jeg kjøpte det hos Aquamanias.

Den påskenøtta var for vanskelig for meg.

Jeg har forsøkt med både GH+ fra Noraq og GH/TH+, men begge delene fikk fisken til å klø mer enn jeg likte. Men takk for tipset, Tove!

Jeg har nå gitt opp guppyhold, de siste jeg hadde fødte unger (som guramiene spiste opp) og så døde de en etter en. De er nok enda mindre i stand til å klare mine kompromisser i vannverdiveien enn platy og gurami. Men dvergguramiene mine, de har det ikke optimalt de heller ser det ut til. Nå er begge de to rubinene døde, og hoa av de to første jeg kjøpte ser ut som ho sliter fælt, ho også. Hannen derimot, svømmer rundt og ser bare helt ovenpå ut.



Så i Knøtteliten nå svømmer bare to Corydoras sp. CW021 (kjøpt som axelrodi), mens i Grunna er det de ni paleatusene, fire otto og to dverggurami. Dersom hoa der tar kvelden hun også, så skal jeg la hannen gå en stund for å se at han virkelig er frisk - jeg får heller gi på med litt GH og lukke øynene for eventuell kløing en stund, og så får jeg se om jeg får gitt ham bort til noen som har bedre hjem å gi ham.

Knøtteliten skal pensjoneres når Scalarium kommer i drift. Da flytter de to coryene der over i Scalarium med en større gjeng av samme slag.

Det har blitt ganske tomt for eplesnegler også. Bortsett fra tre gamle som gjemte seg da jeg var på eplesnegleslang i dag, og altfor mange (fortsatt) små, har en stor drøss flyttet inn i landet et stykke. Jeg håper den lykkelige nye eier forblir lykkelig og er fornøyd med handelen!

Fiskene virker i allefall fornøyd med litt mindre konkurranse i matfatet.


"Good riddance!" sier napoensisene

Etter jeg hadde skrevet innlegget mitt her over gikk jeg ned og satte meg og så på de to dvergguramiene i Grunna. Stakkars lille, kjedelige, grå, forskremte guramidama, tenkte jeg og så medfølende på he... ...eeh. Og så ble jeg peonrød og kjempeflau. Det er jo en hann, stakkars liten. Han er under halve størrelsen av hannen han har blitt plassert sammen med, og han har brukt veldig mye tid og krefter på å komme seg av veien for denne Brutusen, og så har jeg ikke sett ...

Jeg hentet hoven og dumpet ham over i Knøtteliten til de to Cory Axelrodi-wannabeene. Det tok tre minutter så fikk han mer farge og så sprekere ut – tøffere i alle fall, når han ikke trengte gjemme seg så veldig mer.

Nei det var nok ikke så mye Fisking i Valdres som det var «Værsnåsnill»

<embed src="http://www.youtube.com/v/XFG-8nZ4PFE&hl=en_US&fs=1&color1=0x234900&color2=0x4e9e00" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="480" height="385"></embed>

Nå får de gå der litt i hvert sitt kar, de to mannebeina, og så får jeg vurdere videre hva jeg gjør, annet enn å skamrødme over ikke å ha sett dette før.

Jeg gjør som ene katta mi, tror jeg:


«Vi gremmes»
--

Paleatusene i Grunna har jeg lyst til å prøve og få lek på. Det er ikke noe jeg har prøvd før – men jeg leser litt om dette med lek om dagen, og har etterhvert lyst til å forsøke få teori til å bli praksis. Da har jeg forstått at paleatus er noe av det enkleste å få til. Ulempen jeg har er at jeg tror brorparten av de som går i Grunna er nettopp det – brødre. De er slanke, har høy ryggfinne og ser ganske så like ut i kroppsform hele hurven. Fordelen er at de ser ut til å være i strålende form – det nesten gløder av dem der de svømmer rundt og ser flotte ut. Så jeg skal lese litt mer om corylek og sånn, og så får jeg se etterhvert hva slags «triggere» jeg prøver på. Jeg må uansett først ha en liten plan på hva jeg skal gjøre med eventuelle egg – og yngel. Det er jo ingen vits i å forsøke noe halvveis bare. Jeg regner med det blir noen knall og fall, men sånn er det jo i barneskirenn. ;o)


«Jeg også vil leke, jeg også!»

I går ble det famileforøkelse blant otocinclusene. Fra fire gikk de opp til sju. Det er ikke fordi jeg har klart å yngle på dem, nei de er alle hittebarn. Pene er de uansett, og glade ble de også, over å bli fler.



I samme slengen kjøpe jeg to nye corydoras til selskapskaret, en C. sodalis og en coryart jeg ikke vet hva er for noe. På tanken fisken kom fra sto det C. julii. Selgeren var mer enn villig til å innrømme at det burde stått C. sopihop i stedet. Men, og det måtte jeg være enig i, det selger nok ikke like bra det «navnet».

I alle fall, denne Nomen Nescio som kom sammen med C. sodalis, den fikk en litt røff start på livet sitt i Sandsletta. Den klarte nemlig, da jeg skulle ha den over fra posen til akvariet, å kjøre den lengste strålen på venstre sidefinna si inn i håvgarnet. Og der satt den vel så fast som superlim. Enden på visa var at jeg måtte klippe av en liten bit av hoven rundt fiskefinna. Men da jeg så skulle forsøke få den lille biten av, så mistet jeg selvfølgelig fisken, stakkars. Den forsvant nedi og bak i akvariet. Jeg tenkte med gru på at jeg måtte få fanget den igjen, for å få plukket av det siste av håv-biten. Men det klarte den jo selv, baki/nedi der en plass. Jeg tror Babycistrus påtok seg rollen som feltlege og fikset biffen - helt uten amputasjon også!

I dag har jeg nesten ikke sett snurten av de nye coryene. De ligger vel der baki sammen med de andre coryene og gnager på restene av fiskehåv. ;o)




C. sodalis


Foreløpig ukjent coryart